Smertefokus i sykehus – SIS fagdag 2026
I denne artikkelen kan du lese oppsummeringer og høydepunkter fra forelesningene ved SIS fagdag 28. oktober, 2026: Opioidbehandling, polyfarmasi, overgang fra barn- til voksenhelsetjenesten, nyere smerteforståelse, helhetlige smerteforløp mellom avdelinger og smerteforklaringsmodell.

Foto: Tone Marte Ljoså, OUS.
For tredje gang ble SIS fagdag holdt på Rikshospitalet i oktober. Arrangørene bak fagdagen er smertesykepleierne Unni Halvorsen og Linda Marie Nordsveen, som jobber i - og drifter smerteteamene ved Avdeling for smertebehandling, Oslo Universitetssykehus. SIS opplever økende interesse og popularitet, og i år var totalt 140 påmeldte fra Oslo og omegn. Deltakerne var leger og sykepleiere i sykehus, samt fastleger og tannleger.
Nye anbefalinger for opioidbruk etter kirurgi
«Skal vi slutte å bruke langtidsvirkende opioider perioperativt?»
Nyere faglige anbefalinger og forskning viser at depotopioider ved akutte postoperative smerter gir utfordringer knyttet til dosetitrering, bivirkninger og risiko for langvarig opioidbruk. Internasjonale anbefalinger går derfor i retning av multimodal smertebehandling, der paracetamol, NSAIDs eller COX-2-hemmere, regionalanestesi og korttidsvirkende opioider brukes målrettet etter behov. Holmberg understreket betydningen av å vurdere pasientens funksjon, mobilisering og kliniske forløp, ikke bare smerteintensitet, når smertebehandlingen planlegges.
Foredragsholder: Anne Holmberg, PhD og overlege ved Anestesiavdelingen ved Ullevål, Oslo Universitetssykehus.
Polyfarmasi krever individuelt tilpasset smertebehandling
«Ved planlegging av smertebehandling må helsepersonell ta høyde for interaksjoner, og at legemidler kan påvirke hverandre på uventede måter.»
Gjennom kliniske eksempler ble det vist hvordan både NSAIDs og opioider kan gi redusert effekt eller økt risiko for bivirkninger når de kombineres med andre legemidler. Blant annet ble det fremhevet hvordan rifampicin (antibiotika) kan svekke effekten av oksykodon, mens vorikonazol (soppdrepende legemiddel) kan øke effekten av oksykodon betydelig. Budskapet var at smertebehandling alltid må vurderes i lys av pasientens samlede legemiddelbruk, risikofaktorer og kliniske situasjon. Systematiske interaksjonsvurderinger (for eksempel www.interaksjoner.no) er viktig for å sikre trygg og effektiv behandling.
Foredragsholder: Asbjørn Lunnan, klinisk farmasøyt ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
Overgangen fra barn til voksen med langvarige smerter
«Hvordan kan helsepersonell legge til rette for en trygg overgang fra barne- til voksenhelsetjenesten for ungdom med langvarige smerter?»
Transisjon er en gradvis prosess som krever planlegging og koordinering - og aktiv involvering av ungdommen selv. Ungdom med langvarige smerter står ofte overfor både helsemessige og sosiale utfordringer. Ved overgangen fra barn til voksen skal de samtidig ta større ansvar for egen helse. Mangelfull oppfølging kan føre til behandlingsbrudd og redusert deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Presentasjonen understreket betydningen av helsekompetanse, mestring og brukermedvirkning for å støtte ungdom i overgangen til voksenhelsetjenesten. Målet er økt funksjon, selvstendighet og livskvalitet.
Foredragsholder: Kari Sørensen, smertesykepleier, forsker ved Oslo universitetssykehus og førsteamanuensis ved Lovisenberg Diakonale Høgskole.
Nyere forståelse av hvordan smerte oppstår og oppleves
Smerte ikke er et direkte mål på skade, men en opplevelse som skapes av hjernen på bakgrunn av informasjon fra kroppen, tidligere erfaringer, forventninger og situasjonen personen befinner seg i. Mange langvarige symptomer forekommer uten tydelige funn i vev eller sykdom, noe som er vanlig både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Hjernen mottar enorme mengder sensorisk informasjon, og må kontinuerlig tolke hva som er viktig for overlevelse og sikkerhet.
Gjennom eksempler og optiske illusjoner, ble det vist hvordan hjernen kan påvirkes til å oppleve symptomer på måter som ikke nødvendigvis gjenspeiler kroppens faktiske tilstand. Dette illustrerer hvor formbart nervesystemet og symptomopplevelsen kan være. Dermed kan noen personer ha omfattende vevsskader med lite smerte, mens andre kan ha sterke smerter uten synlig eller påvisbar skade.
Et viktig budskap til helsepersonell var at trygghet, kommunikasjon og relasjon har stor betydning for pasientens symptomer. Smerte er en opplevelse produsert av hjernen, og helsepersonell kan gjøre en viktig forskjell i hvordan denne oppleves.
Foredragsholder: Maria Pedersen, PhD og overlege ved avdeling for smertebehandling, Oslo Universitetssykehus.
Smertebehandling i overgangen fra intensiv til sengepost
Overflytting fra intensivavdeling til sengepost innebærer mer enn et skifte av behandlingssted. Denne overgangen kan påvirke smertebehandlingen hos sårbare pasienter. Gjennom en pasienthistorie ble det belyst hvordan smerter, delirium, abstinens og legemiddelbivirkninger kan være vanskelig å skille fra hverandre. Både for lite og for mye smertelindring kan få alvorlige konsekvenser, blant annet redusert mobilisering, respirasjonsproblemer og forsinket rehabilitering. Et sentralt budskap var betydningen av strukturert overlevering, individuelle behandlingsplaner og tett samarbeid mellom intensivpersonell, sengepost og smerteteam. Målet er å støtte pasientens funksjon og rehabilitering med minst mulig bivirkninger.
Foredragsholder: Lill-Kristin Krohn Kjærvik, overlege ved Avdeling for anestesi og intensivmedisin, Oslo universitetssykehus.
En helhetlig forklaringsmodell for smerte
«Smerte oppstår i samspill mellom biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer.»
Dette var hovedbudskapet da Laukholm presenterte en helhetlig forklaringsmodell for smerte. Hun viste hvordan tanker, følelser, nervesignaler, sosiale faktorer (relasjoner) og kultur påvirker smerteopplevelsen. Samtidig påvirker også smerte hvordan vi tenker, føler, handler og interagerer med personer rundt oss. Ved hjelp av pasienteksempler illustrerte hun hvordan faktorer som blant annet frykt, belastninger i arbeid og privatliv, samt tidligere erfaringer kan bidra til vedvarende smerter. Presentasjonen understreket betydningen av å forstå hele pasientens situasjon og ikke bare de kroppslige symptomene. En slik tilnærming kan bidra til økt trygghet, mestring og funksjon hos personer med langvarige smerter.
Foredragsholder: Liv Forberg Laukholm, psykomotorisk fysioterapeut ved Avdeling for smertebehandling, Oslo universitetssykehus.