Smerte og psyke i samspill: Hva påvirker funksjonsevnen?
Live Landmark er doktorgradskandidat ved NTNU og tilknyttet Mind Body Lab ved Universitetet i Oslo. I en ny fagfellevurdert artikkel publisert i Nature Scientific Reports undersøker hun hvordan psykologiske og sosiale faktorer henger sammen med funksjonsevnen hos personer med langvarige smerter.
Skrevet av: Live Landmark
Redaktør: Tone Marte Ljoså
Langvarig smerte rammer en stor del av befolkningen. Ifølge nyere undersøkelser opplever rundt én av tre voksne i Norge langvarige smerter (Stubhaug et al., 2024). Smertene henger ikke bare sammen med fysiologiske mekanismer, men også med psykologiske og sosiale forhold (Hadjistavropolous & Craig, 2004; International Association for the Study of Pain, 2020). Biomedisinske tilnærminger alene er derfor ofte utilstrekkelige. For å forstå og behandle langvarig smerte på en bedre måte, må man ta høyde for hvordan slike forhold henger sammen med både smerteopplevelse og funksjon i hverdagen.
Stor norsk smerteregisterstudie
Studien bygger på data fra 4285 personer i Oslo Universitetssykehus sitt Smerteregister (OSR), ett av Norges største systematiske pasientregistre for langvarig smerte. Deltakerne er personer med langvarige smerter, og som har vært til utredning og/eller behandling ved Avdeling for smertebehandling ved OUS.
I doktorgradsarbeidet har Landmark analysert sammenhengen mellom smerteintensitet, psykososiale faktorer og smerterelatert funksjon i hverdagen. Artikkelen er fritt tilgjengelig og kan leses i sin helhet i Nature Scientific Reports.
Høyt symptomtrykk og svekket funksjon
Personene i smerteregisteret rapporterer i gjennomsnitt et høyt symptomtrykk: sterke smerter, store søvnproblemer, gjennomgripende utmattelse og betydelig psykisk belastning. Mange står i en krevende livssituasjon hvor det å fungere i hverdagen er blitt en stor utfordring.
Figuren er hentet fra artikkelen til Landmark et al. I gjennomsnitt rapporterte personene alvorlig smerteintensitet (NRS 7,1 på en skala fra 0 til 10), og høy grad av smerteplagsomhet (NRS 7,7). Søvnproblemene lå på et nivå som tilsier behov for behandling, og over halvparten oppfylte kriterier for klinisk relevant insomni. Utmattelse var også utbredt – de fleste rapporterte alvorlig grad av fatigue. I tillegg rapporterte mange katastrofetanker, opplevelse av urettferdighet og psykisk stress i så stor grad at det typisk gir indikasjon for behandling. Når det gjelder funksjon, var gjennomsnittlig skår på et nivå som tilsvarer alvorlig funksjonsnedsettelse.
Sammenheng mellom smerte, psykososiale faktorer og funksjon
Studien viser at det ikke er én enkelt faktor som alene forklarer hvordan personer med langvarig smerte fungerer i hverdagen. Søvnproblemer, sterke smerter, psykisk stress og utmattelse har alle tydelig sammenheng med funksjonsnivå – der søvn fremstår som den sterkeste enkeltfaktoren.
Med andre ord: Det er ikke bare smerten i seg selv, men summen av samtidige belastninger som avgjør hvordan man har det - og hva man orker.
«Det er ikke bare smerte, men summen av belastninger, som avgjør hva man orker»
Hva betyr funnene for behandling av langvarig smerte?
Funnene peker på at det ikke holder å behandle smerten isolert. Mange trenger også hjelp med søvnvansker, psykiske plager, og støtte til mestring i hverdagen. Derfor er det avgjørende med helhetlige behandlingstilnærminger som ser hele mennesket, og ikke bare smertene.
Denne kunnskapen bør få konsekvenser for hvordan pasientgruppen møtes i helsevesenet, både med tanke på faglig kompetanse og hvordan behandlingen organiseres. For pasienter og pårørende kan det også være en støtte å vite at de ikke er alene, og at det faktisk finnes hjelp å få.
Lenke til studien i Nature Scientific Reports: https://www.nature.com/articles/s41598-024-64059-8
Referanser
Hadjistavropoulos, T., & Craig, K. D. (2004). An introduction to pain: Psychological perspectives. In Pain (pp. 1-12). Psychology Press.
International Association for the Study of Pain (2020). Terminology. Retreived October 10. 2023 from: https://doi.org/10.4324/9781410609861
Landmark, L., Sunde, H. F., Fors, E. A., Kennair, L. E. O., Sayadian, A., Backelin, C., & Reme, S. E. (2024). Associations between pain intensity, psychosocial factors, and pain-related disability in 4285 patients with chronic pain. Scientific Reports, 14(1), 13477.
Stubhaug, A., Hansen, J. L., Hallberg, S., Gustavsson, A., Eggen, A. E., & Nielsen, C. S. (2024). The costs of chronic pain—Long‐term estimates. European Journal of Pain, 28(6), 960-977.