POPOPP - Postoperativ medikamentoppfølging av pasienter som skrives ut fra sykehus

Skrevet av Unni Halvorsen og Tone Marte Ljoså.  

Å finne riktig dose eller trappe ned et smertestillende medikament, kan være vanskelig. Det er utfordrende å justere doser på grunn av bivirkninger og abstinenser som kan oppstå. Det er heller ikke lett for pasienten å forstå og håndtere ulike symptomer når man trapper opp eller ned et medikament.

Mange blir utskrevet fra sykehus med nye smertestillende medisiner eller økte doser. En del av disse pasientene trenger mer veiledning og støtte i denne fasen, enn det som til nå har vært tilbudt dem.

Behov for mer støtte etter utskrivelse

I flere land finnes det ulike behandlingstilbud for å ivareta pasienter som trenger oppfølging for sine smertestillende medisiner etter utskrivelse fra sykehus. Disse tilbudene har også mål om å forebygge utvikling av langvarig smerte etter kirurgi (1-4). Organiseringen av slike tilbud varierer, og er ofte avhengig av struktur i organisasjonen og tilgjengelige ressurser (2, 5). Felles erfaring er at noen pasienter er mer sårbare ved utskrivelse fra sykehus, og kan oppleve usikkerhet og manglende kontroll i denne fasen (6, 7).

Ved Oslo Universitetssykehus (OUS) får smerteteamene daglig henvist inneliggende pasienter med utfordrende smerteproblematikk. Vi ser at flere av disse pasienten trenger medikamentoppfølging - ikke bare mens de er på sykehuset, men også etter utskrivelse. På bakgrunn av denne erfaringen etablerte vi behandlingstilbudet POPOPP (postoperativ medikamentoppfølging).

Organisering av POPOPP

Ved avdeling for smertebehandling har vi over 10 års erfaring med sykepleierveiledet medikamentoppfølging av polikliniske pasienter (MEDOPP) som trenger oppfølging under utprøving eller nedtrapping av smertestillende medikamenter (8). Denne erfaringen har vi nå overført til pasientgruppen som har vært innlagt på sykehus og skrives ut. POPOPP er dermed et godt fundamentert behandlingstilbud.

Pasienter må bli henvist til smerteteamet for å få tilbud om POPOPP. Smertesykepleier og smertelege gjør da en skjønnsmessig vurdering av henvisningen. De fleste pasienter som mottar POPOPP får støtte under nedtrapping av opioider, men noen justerer også andre smertestillende medisiner (for eksempel antiepileptika) til riktig dose.

Smertesykepleierne i POPOPP

Ved avdeling for smertebehandling OUS, er 5 smertesykepleiere involvert i POPOPP. Sykepleierne   har solid kompetanse i smertebehandling. De kartlegger smerte og effekt av medikamenter, symptomer på bivirkninger eller abstinenser - og gir pasientene konkrete råd om medikamentbruken. Det er avgjørende at pasienten blir hørt og forstått, og mottar individuelt tilpasset veiledning og råd (9-12).  Sykepleieren lærer pasientene å forstå smerten og bruk av medikamenter. I samtalene diskuterer de temaer som individuelle behov, forventninger, behandlingsmål og risikofaktorer sammen med pasientene. Forskning viser at pasientene opplever tilfredshet ved kontinuitet i tilbudet når de forholder seg til samme sykepleier, og ved at sykepleieren er lett tilgjengelig. Dette er sentrale suksessfaktorer ved oppgaveglidning i helsevesenet (13).

Et tverrfaglig tilbud

Selv om sykepleieren har en sentral rolle, er POPOPP et tverrfaglig behandlingstilbud. Det er tett samarbeid med smertelege og eventuelt det tverrfaglige teamet på egen smerteklinikk. Det legges også stor vekt på god dokumentasjon av konsultasjoner og behandlingsplaner, og kommunikasjon med andre sentrale behandlere i primær- og spesialisthelsetjenesten. Sykepleieren samarbeider tett med pasientens fastlege, men kan også samhandle med hjemmesykepleie, apotek/farmasøyt, lokal fysioterapeut og psykolog.

Individuell tilnærming

Noen klinikker velger faste intervaller for oppfølgingssamtaler med pasientene (14). Ved avdeling for smertebehandling OUS ønsker vi en individuell tilnærming, og avtaler oppfølging etter pasientens behov. Pasientene i POPOPP kan selv velge om oppfølgingen skal tas over telefon, video eller ved fysisk oppmøte på smertepoliklinikken, og hvor ofte de trenger oppfølging.

Behandlingsplaner og opp/nedtrappingsplaner i POPOPP følger faste maler, men disse redskapene er veiledende. Sykepleier og pasient legger planer sammen for dosering og justering av medikamentene, og det tas hensyn til endringer som skjer i pasientens hverdag og liv.

Veien videre

POPOPP er et nyutviklet og nyoppstartet behandlingstilbud ved OUS, der smertesykepleiere følger opp den medikamentelle smertebehandlingen hos pasienter som skrives ut fra sykehus. Medikamentoppfølgingen er individuelt tilpasset og tverrfaglig forankret på tvers av ulike nivåer i helsetjenesten. Andre smerteklinikker i Norge er også interessert i denne tilnærmingen, og er i oppstartsfasen med å utvikle sine egne POPOPP tilbud.

I POPOPP bruker vi spørreskjema før, underveis og etter medikamentoppfølgingen. Skjemaene kartlegger symptomer, effekt, søvn, sosial funksjon, katastrofetanker og livskvalitet. Den informasjonen vi samler inn, skal vi i framtiden bruke til å finne ut av hvordan pasienten opplever POPOPP tilbudet.

REFERANSER

1. Katz J, Weinrib A, Fashler SR, Katznelzon R, Shah BR, Ladak SS, et al. The Toronto General Hospital Transitional Pain Service: development and implementation of a multidisciplinary program to prevent chronic postsurgical pain. J Pain Res. 2015;8:695-702.
2. Featherall J, Anderson JT, Anderson LA, Bayless K, Anderson Z, Brooke BS, et al. A Multidisciplinary Transitional Pain Management Program Is Associated With Reduced Opioid Dependence After Primary Total Joint Arthroplasty. The Journal of Arthroplasty. 2022;37(6):1048-53.
3. Moka E, Aguirre JA, Sauter AR, Lavand'homme P. Chronic postsurgical pain and transitional pain services: a narrative review highlighting European perspectives. Reg Anesth Pain Med. 2025;50(2):205-12.
4. Tiippana E, Hamunen K, Heiskanen T, Nieminen T, Kalso E, Kontinen VK. New approach for treatment of prolonged postoperative pain: APS Out-Patient Clinic. Scand J Pain. 2016;12:19-24.
5. Mikhaeil J, Ayoo K, Clarke H, Wąsowicz M, Huang A. Review of the Transitional Pain Service as a method of postoperative opioid weaning and a service aimed at minimizing the risk of chronic post-surgical pain. Anaesthesiology Intensive Therapy. 2020;52(2):148-53.
6. Clarke H, Azargive S, Montbriand J, Nicholls J, Sutherland A, Valeeva L, et al. Opioid weaning and pain management in postsurgical patients at the Toronto General Hospital Transitional Pain Service. Canadian Journal of Pain. 2018;2(1):236-47.
7. Katz J, Weinrib AZ, Clarke H. Chronic postsurgical pain: From risk factor identification to multidisciplinary management at the Toronto General Hospital Transitional Pain Service. Can J Pain. 2019;3(2):49-58.
8. Halvorsen U, Bjørnnes AK, Ljosaa TM. Nurse-Led Telephone Follow-Up Intervention for Titrating and Tapering Opioids in Chronic Pain Patients - A Feasibility Study. J Pain Res. 2023;16:1285-300.
9. Leahy M, Krishnasamy M, Herschtal A, Bressel M, Dryden T, Tai KH, et al. Satisfaction with nurse-led telephone follow up for low to intermediate risk prostate cancer patients treated with radical radiotherapy. A comparative study. Eur J Oncol Nurs. 2013;17(2):162-9.
10. Hah JM, Trafton JA, Narasimhan B, Krishnamurthy P, Hilmoe H, Sharifzadeh Y, et al. Efficacy of motivational-interviewing and guided opioid tapering support for patients undergoing orthopedic surgery (MI-Opioid Taper): A prospective, assessor-blind, randomized controlled pilot trial. EClinicalMedicine. 2020;28:100596.
11. Uhrbrand PG, Rasmussen MM, Haroutounian S, Nikolajsen L. An individualised tapering protocol reduces opioid use 1 year after spine surgery: A randomised controlled trial of patients with preoperative opioid use. Acta Anaesthesiol Scand. 2023;67(8):1085-90.
12. Brooke BS, Bayless K, Anderson Z, Holeman TA, Zhang C, Hales J, et al. Opioid tapering after surgery and its association with patient-reported outcomes and behavioral changes: a mixed-methods analysis. Reg Anesth Pain Med. 2024;49(10):699-707.
13. Karimi‐Shahanjarini A, Shakibazadeh E, Rashidian A, Hajimiri K, Glenton C, Noyes J, et al. Barriers and facilitators to the implementation of doctor‐nurse substitution strategies in primary care: a qualitative evidence synthesis. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2019(4).
14. Admiraal M, Hermanides J, Meinsma SL, Wartenberg HCH, Rutten MVH, Heine Y, et al. The effectiveness of a transitional pain service in patients undergoing surgery with an increased risk of developing chronic postsurgical pain (TRUSt study). A randomized clinical trial. J Clin Anesth. 2023;91:111262.