Årsrapport fra OUS Smerteregister 2025
Hva kjennetegner pasientene som henvises til Avdeling for smertebehandling på Oslo Universitetssykehus? Hvor lenge følges de opp, og hvilke endringer rapporterer de etter behandling? Registerets årsrapport gir verdifull innsikt til disse spørsmålene.
OUS smerteregister samler inn data om alle pasienter som utredes og behandles for langvarige smerter ved Avdeling for smertebehandling på Oslo Universitetssykehus. Pasientene henvises vanligvis til oss etter at vanlige tiltak er prøvd andre steder, som for eksempel medikamenter, fysioterapi og kirurgi. I denne oppsummeringen presenterer vi noen av de viktigste resultatene fra året som gikk, både kvalitetsindikatorer og pasientrapporterte data før og etter behandling.
Høy aktivitet og omfattende oppfølging
I 2025 ble 2483 pasienter henvist til Avdeling for smertebehandling og 1062 (43%) av dem fikk behandlingsrett.
Hver nye pasient mottok i gjennomsnitt 10 konsultasjoner. Nesten halvparten av konsultasjonene ble gjennomført som en poliklinisk konsultasjon, og disse var ofte lange (over 30 min). Totalt 34 % av pasientene mottok tverrfaglig utredning og behandling. Dette tyder på at behandling av langvarige smerter både er ressurskrevende og krever tett oppfølging.
Samtidig var halvparten av behandlingsforløpene avsluttet innen 4 måneder, og 89 % var avsluttet innen ett år. Den vanligste årsaken til avslutning var at pasienten skulle få videre oppfølgning hos fastlegen. Til sammen indikerer dette at avdelingen i stor grad fungerer som en spesialisert utrednings- og behandlingsressurs, men også at det for at pasientene må følges opp videre i primærhelsetjenesten.
Tydelig sykdomsbyrde ved oppstart
Mange pasienter hadde allerede prøvd medikamentell behandling før de kom til spesialisthelsetjenesten. Blant pasientene med registrert analgetikabruk brukte 57 % opioider ved oppstart av behandling ved Avdeling for smertebehandling, mens paracetamol var det hyppigst rapporterte smertestillende medikamentet.
Prosentandel pasienter med forekomst av ulike medikamenter før behandlingsstart ved avdelingen. Prosentandelene summerer ikke til 100 % fordi pasienter kan ha registrert flere medikamenter. Uklassifisert henviser til annen relevant medikamentell behandling.
Ved oppstart av utredning og behandling rapporterte pasientene omfattende helseutfordringer. Totalt 93 % rapporterte dårlig helse, 78 % opplevde dårlig livskvalitet, 52 % hadde høy smerteintensitet og 41% hadde betydelig eller alvorlig nedsatt fysisk funksjon. Pasientgruppen opplever dermed betydelige konsekvenser av langvarige smerter i hverdagen.
Baselinebesvarelser for 2025: Prosentandel av skårer for egenrapportert helse, livskvalitet, nedsatt fysisk funksjon og smerteintensitet. I kategorien >=41 under nedsatt fysisk funksjon inngår skårer for betydelig, alvorlig og svært alvorlig nedsatt fysisk funksjon.
Mange opplevde bedring etter behandling
Over halvparten av pasientene opplevde bedringer etter avsluttet behandling, både når det gjaldt helse, livskvalitet og fysisk funksjon. Rett under halvparten rapporterte også redusert smerteintensitet.
Når pasientene ble bedt om å vurdere endringen samlet sett, svarte 39 % at de opplevde forbedring, 30% at de ikke hadde endring, og 29 % at de hadde forverring.
Oppsummering
Årsrapporten for 2025 viser at pasientene som behandles ved Avdeling for smertebehandling ved OUS har betydelige helseutfordringer og et omfattende behandlingsbehov. Samtidig rapporterer mange bedring i helse, livskvalitet og fysisk funksjon etter behandling.
Data fra OUS Smerteregister gir et unikt grunnlag for å følge utviklingen i pasientsammensetning, behandlingsforløp og behandlingsresultater over tid. Vi takker pasienter og ansatte som bidrar til registeret. Det gjør det mulig å bruke kunnskapen i det videre arbeidet med å styrke kvaliteten på tilbudet til personer med langvarige smerter.
Les hele årsrapporten fra OUS Smerteregister 2025 her.