Når oversettelse ikke er nok: Erfaringer med- og barrierer for smertekartlegging

Forskning viser at langvarige smerter er mer utbredt, og kan være mer alvorlige blant innvandrere sammenlignet med majoritetsbefolkningen (Tsetseri et al., 2024). Samtidig opplever helsepersonell at det er mer utfordrende å kartlegge smerter hos pasienter som har en annen kulturell og språklig bakgrunn enn deres egen (Betancourt et al., 2024; Givler et al., 2025). Dette øker risikoen for utilstrekkelig behandling.  

Denne studien ble gjennomført ved Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus, der flere ulike spørreskjemaer (PROMs) blir brukt til å kartlegge pasientene. Helsepersonellet erfarte at kartleggingsarbeidet var utfordrende når pasientene ikke hadde tilstrekkelige norskkunnskaper, også når det ble brukt tolk.

Hensikt med studien

Vi ønsket å undersøke hvordan pasienter med innvandrerbakgrunn erfarer å fylle ut spørreskjemaer som er oversatt til morsmålet deres. I tillegg utforsket vi både den språklige og kulturelle validitenen av spørrskjemaene.

Oversettelse av spørreskjema og intervju av pasienter

Vi oversatte seks PROMs, som smerteavdelingen brukte, til polsk, urdu, somali og arabisk. Disse skjemaene kartlegger funksjonsevne, smertelokalisasjon, smertens tidsmønster, generell helsestatus, angst og depresjon, samt funksjonelle somatiske lidelser (se tabell 1).

I en tidligere delstudie undersøkte vi utfordringer ved å oversette spørreskjemaer (Alpers & Hanssen, 2022; 2023). I denne nye delstudien (Alpers & Hanssen, 2025) deltok 12 pasienter, tre fra hver språkbakgrunn (polsk, urdu, somali og arabisk). Pasientene fylte ut skjemaene, og ble dybdeintervjuet etterpå. Deretter gjennomførte vi tematisk innholdsanalyse av intervjuene i tråd med Braun og Clarkes (2022) metode.  

Manglende forståelse for enkelte begrep

Flere av begrepene som ble brukt i spørreskjemaene ble misforstått av pasientene. For eksempel trodde en pasient at «kilometer» (km) betydde tid da hun skulle svare på hvor langt hun kunne gå. Mange misforsto begrepet hyperventilasjon, og oppfattet det kun som en fysisk reaksjon. For noen var spørsmål om angst utfordrende, og det var uklart hva forskjellen på angst og depresjon er. Noen mente ut fra sin religion at både gode og vanskelige livssituasjoner ligger i Guds hender, og at spørsmål om psykisk helse derfor er lite relevante (Alpers & Hanssen, 2025). 

Spørsmål og svaralternativer som ikke passer 

Flere opplevde at spørsmålene og svaralternativene ikke passet til deres situasjon. Spørsmål om hvordan helsetilstanden er «i dag» ble vanskelige fordi smerter og symptomer kan variere mye i løpet av dagen. Pasienter med flere typer smerter eller tilleggsplager strevde også med å velge et passende svaralternativ, for eksempel ved lyssensitivitet i tillegg til annen smerte. Enkelte svaralternativer ble oppfattet som uklare fordi symptomer kunne skyldes bivirkninger av medisiner og ikke selve diagnosen, blant annet når det gjaldt seksualliv, energi eller konsentrasjon. Flere ble frustrerte over spørsmål de mente var irrelevante for tilstanden deres, slik som spørsmål om depresjon og angst når hovedproblemet var sterke smerter (Alpers & Hanssen, 2025).

Tabubelagte temaer

Spørsmål om hvordan smertene påvirker psykisk helse, seksualliv og suicidale tanker ble av flere opplevd som tabu. Noen deltakere lot disse spørsmålene stå ubesvart. Holdningene var imidlertid varierte. Enkelte var takknemlige for at temaene ble tatt opp, mens andre mente de var for personlige eller kulturelt og/eller religiøst upassende. Andre fryktet at helsepersonellet ikke ville overholde taushetsplikten. Noen opplevde at disse temaene var vanskelige å snakke om dersom helsepersonellet eller tolken ikke var av samme kjønn som dem selv (Alpers & Hanssen, 2025).  

Utmattende og overveldende å besvare mange PROMs

Mange syntes det var utmattende å fylle ut mange og lange spørreskjemaer, særlig når flere spørsmål ble gjentatt eller var nesten identiske på tvers av skjemaene. Flere foreslo at spørsmål burde slås sammen, og mange uttrykte frustrasjon over å måtte fylle ut de samme skjemaene ved ulike møter med helsevesenet (Alpers & Hanssen, 2025). En av pasientene uttrykte det slik: «De samme spørsmålene igjen og igjen … akkurat de samme spørsmålene. Jeg har hatt ryggsmerter i tre år … og de samme spørsmålene hver gang».

Konklusjon
Studien vår av validiteten av profesjonelt oversatte PROMs, viser at slike oversettelser kan by på store språklige, kulturelle og til en viss grad også religiøse utfordringer. For å sikre mer pålitelige svar, er det viktig at helsepersonell har kunnskap om hvilke temaer som ofte skaper problemer, og setter av tid til å forklare hensikten med spørsmålene og skjemaene. Helsepersonell må også oppklare eventuelle misforståelser.

Referanser

Alpers, L-M. & Hanssen, I. (2025). Ethnic minority patients’ experiences of filling in translated patient-reported outcome measures. Journal of Public Health Research, (14), 4.https://doi.org/10.1177/22799036251390945

Alpers, L-M. & Hanssen, I. (2023). Translation of patient-related outcome measures. N. Bakrim (Red.), Translatology, Translation and Interpretation- Toward a New Scientific Endeavor. IntechOpen. 10.5772/intechopen.1001955

Alpers, L-M. & Hanssen, I. (2022). Culturally congruent and linguistically correct translations of PROMs as a basis for communication in healthcare, Journal of Intercultural Communication, 22(4), 14-21, https://doi.org/10.36923/jicc.v22i3.83

Braun, V. & Clarke, V. (2022). Thematic analysis. A practical guide. Sage Publications.

Betancourt, J. R., Green, A. R., Carillo, J. E. (2024). The patient’s culture and effective communication. UpToDate. https://www.uptodate.com/contents/the-patients-culture-and-effective-communication

Givler, A., Bhatt, H., Maani-Fogelman, P. A. (2025). The importance of cultural competence in pain and palliative care. StatPearls Publishing. https://europepmc.org/article/MED/29630206 

Tsetseri M-N, Keene DJ, Silman AJ, et al. (2024). Exploring the burden, prevalence and associated factors of chronic musculoskeletal pain in migrants from North Africa and Middle East living in Europe: a scoping review. BMC Public Health, 24, 769.