Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Kartlegging av smerte ved underlivssmerte

Tampongtesten kan brukes til å kartlegge innføringssmerte ved vestibulodyni. En ny norsk studie viser at gjentatte tester gir et mer presist mål på smerte enn én enkelt måling. Samtidig kan tampongtesten ikke erstatte pasientens egen rapportering av smerte ved samleie.

Forfatter: Mette Bøymo Kaarbø. Redaktør: Tone Marte Ljoså.
Publisert 16.09.2026
Sist oppdatert 17.09.2026
En kvinne som sitter i en sofa med underlivssmerter

Illustrasjon: Copilot

Illustrasjon av en kvinne med underlivssmerter

Underlivssmerter som provosert vestibulodyni (PVD) er en vanlig årsak til smerter ved samleie hos unge kvinner (Bergeron et al, 2020). Tilstanden kjennetegnes av smerter ved berøring eller trykk mot skjedeinngangen og kan ha betydelige konsekvenser for seksualitet, psykisk helse og livskvalitet (Pukall et al, 2016). 

Smerte ved samleie kan være vanskelig å bruke som et standardisert mål i klinikk og forskning. Ikke alle kvinner er seksuelt aktive, og hyppigheten og situasjonen rundt samleie varierer. Tampongtesten kan derfor brukes som et standardisert mål på innføringssmerte. Ved testen setter kvinnen selv inn og tar ut en tampong og vurderer deretter smerten på en skala fra 0 til 10 (NRS) (Foster et al, 2009). 

En ny norsk studie undersøkte hvor stabil og presis tampongtesten er hos kvinner med PVD (Wojniusz et al, 2026). Til sammen deltok 86 kvinner mellom 18 og 35 år. Omtrent 40 % hadde primær PVD, det vil si smerter fra de første forsøkene på vaginal penetrasjon. Ved studiestart hadde deltakerne betydelige smerter, med redusert seksuell funksjon, økt psykisk belastning og redusert helserelatert livskvalitet. Smerten ved tampongtesten lå i gjennomsnitt rundt 5 på NRS. 

Stor variasjon i målt smerte 

Deltakerne gjennomførte tre standardiserte tampongtester i løpet av én uke. Det var betydelig individuell variasjon i smerteskårene. Omtrent 30 % av deltakerne hadde en forskjell på minst to NRS-poeng mellom målingene.  

Funnene viser dermed at smerte målt med tampongtesten kan variere betydelig fra én måling til den neste, selv over en kort periode. Variasjonen ser ut til å gjenspeile at smerteopplevelsen er ulik fra dag til dag, snarere enn at kvinnene gradvis blir vant til selve testen. Dette samsvarer med det kliniske bildet man ofte ser hos pasienter med langvarige smerter, der smerteintensiteten naturlig varierer over tid (Klinke et al, 2026).  

Flere målinger gir bedre presisjon 

Et viktig funn i studien var at målingen ble mer pålitelig når flere tester ble gjennomført. Måleusikkerheten ble redusert fra 3,8 NRS-poeng ved én enkelt test til 2,7 poeng når gjennomsnittet av to tester ble brukt - og til 2,2 poeng når gjennomsnittet av tre tester ble brukt.  

Hvor mange målinger som er hensiktsmessig, avhenger av hva tampongtesten skal brukes til. Dersom formålet er å følge endring i smerte hos en enkelt pasient, kan det være nyttig å gjennomføre flere tester for å få et mer presist bilde av pasientens smerteopplevelse over tid. Dersom formålet derimot er å undersøke gjennomsnittlig smertenivå i en gruppe pasienter, vil én måling ofte være tilstrekkelig.  

Tampongtesten erstatter ikke rapportert smerte ved samleie 

Forskerne fant en moderat sammenheng mellom smerte ved tampongtesten og smerte rapportert ved siste samleie. Sammenhengen var imidlertid ikke sterk nok til at de to målene kan betraktes som likeverdige. 

Tampongtesten og smerte ved samleie måler smerte i ulike situasjoner. Tampongtesten er en standardisert, ikke-seksuell provokasjonstest. Ved samleie kan smerteopplevelsen påvirkes av blant annet opphisselse, lubrikasjon, bevegelse, friksjon og samspillet med partneren. Tampongtesten bør derfor ses som et supplement til, og ikke en erstatning for, pasientens egen rapportering av smerte ved samleie. 

Hva betyr funnene? 

Studien viser at smerteopplevelsen ved tampongtesten kan variere betydelig fra dag til dag.  Et gjennomsnitt av flere tester kan derfor gi et mer presist bilde enn én enkelt måling. Klinikeren bør dermed gjennomføre flere målinger med tampongtest for å følge utvikling av smerte eller evaluere effekt av behandling hos enkeltpasienter. Samtidig kan én måling være tilstrekkelig dersom formålet er å beskrive gjennomsnittlig smertenivå i en pasientgruppe. Uansett bør pasientens egen opplevelse av smerte, symptomer og funksjon inngå i den kliniske vurderingen. 

Referanser 

Bergeron, S., Reed, B. D., Wesselmann, U., & Bohm-Starke, N. (2020). Vulvodynia. Nature reviews. Disease primers6(1), 36. https://doi.org/10.1038/s41572-020-0164-2

Foster, D. C., Beth Kotok, M., Huang, L. S., Watts, A., Oakes, D., Howard, F. M., Stodgell, C. J., & Dworkin, R. H. (2009). The tampon test for vulvodynia treatment outcomes research: reliability, construct validity, and responsiveness. Obstetrics and gynecology113(4), 825–832. https://doi.org/10.1097/AOG.0b013e31819bda7c

Klinke, J., Molinari, V., Jensen, K. (2026). Intraindividual pain variability in chronic pain: A systematic review. Molecular Pain, 22. doi: https://doi.org/10.1177/17448069261439609 

Pukall, C. F., Goldstein, A. T., Bergeron, S., Foster, D., Stein, A., Kellogg-Spadt, S., & Bachmann, G. (2016). Vulvodynia: Definition, Prevalence, Impact, and Pathophysiological Factors. The journal of sexual medicine13(3), 291–304. https://doi.org/10.1016/j.jsxm.2015.12.021

Wojniusz, S., Danielsen, K. G., Kaarbø, M. B., Helgesen, A. L. O. (2026). Tampon test measurement properties in women with provoked vestibulodynia: baseline data from a pragmatic randomized clinical trial, Sexual Medicine, 14(4). https://doi.org/10.1093/sexmed/qfag051