Er du klar for endring? Veien tilbake til jobb etter langvarige ryggsmerter
I en ny norsk studie undersøker Maria Frøseth Rosenblom og medarbeidere om pasienters endringsmotivasjon hang sammen med smerte, funksjonsnivå og tilbakeføring til arbeid etter behandling med kognitiv atferdsterapi for langvarige ryggsmerter.
Langvarige ryggsmerter står for omtrent en tredjedel av alle sykemeldinger i Norge, og er den mest kostbare årsaken til arbeidsrelatert funksjonssvikt i dag (NAV, 2025). I mange tilfeller finnes det ingen tydelig strukturell forklaring på smertene, og det kan være vanskelig å finne en behandling som gir tilstrekkelig bedring (Hartviksen et al., 2018). Kognitiv atferdsterapi er vist å kunne hjelpe pasienter med å håndtere smerter og gjenoppta daglige aktiviteter (Xu et al., 2024; Yang et al., 2022), men ikke alle har like stort utbytte av behandlingen. Vi tror det kan skyldes at det varierer hvor klare pasienter er for å ta en aktiv rolle i egen smertehåndtering.
Betydningen av å være klar for endring
Studien bygger på data fra 414 personer som var sykemeldte på grunn av langvarige ryggsmerter. Deltakerne ble tilfeldig fordelt i fire ulike behandlingsgrupper. Alle fikk en legekonsultasjon basert på prinsippene for «Brief Intervention» (Indahl, 2023). Behandlingen omfattet medisinsk undersøkelse, gjennomgang av prøvesvar, en tydelig forklaring om at ryggen ikke var skadet samt at normal aktivitet og tilbakevending til arbeid var trygt og anbefalt. I tillegg fikk to av gruppene kosttilskudd, og den siste gruppen fikk kognitiv atferdsterapi.
Figur 1. De fire behandlingsgruppene
Vi kartla deltakernes endringsmotivasjon ved hjelp av et spørreskjema, og med utgangspunkt i den «transteoretiske modellen for endring» (Prochaska et al., 1982). I korte trekk beskriver modellen i smertesammenheng fire ulike stadier i en endringsprosess (Kerns et al., 1997):
- Har liten tro på at egne atferdsendringer kan hjelpe. Søker medisinsk løsning på smerteproblemene
- Gjennomgår ambivalens og overveielse
- Aksepterer at en medisinsk løsning ikke nødvendigvis finnes. Begynner å ta en aktiv rolle i egen smertehåndtering
- Integrerer de nye mestringsstrategiene som en fast del av hverdagen
Vi ønsket å finne ut om stadiet i endringsprosessen har en sammenheng med smerteintensitet og funksjonsnivå før behandling. I tillegg undersøkte vi om stadiet man er i endringsprosessen (ved oppstart av behandling) kan forutsi om man kommer tilbake i arbeid 12 måneder etter behandling.
Figur 2. Endringsmotivasjon hos personer med langvarig smerte.
Figuren er fritt gjengitt etter Pain Stages of Change-modellen beskrevet av Kerns og kolleger (1997), som bygger på den transteoretiske modellen for endring utviklet av Prochaska og DiClemente.
Lavere sannsynlighet for å komme tilbake i jobb
Resultatene fra studien viste at flere personer med mer intense smerter og større funksjonsvansker var i de første stadiene i endringsprosessen. De var mindre klare for å selv ta en aktiv rolle i å skape endring.
Det mest sentrale funnet i denne studien var blant dem som fikk kognitiv atferdsterapi. Her så vi at det var en sammenheng mellom endringsmotivasjon (hvor klar pasientene var for endring) og tilbake i arbeid. Personer som var i det første stadiet av endringsprosessen, hadde betydelig lavere odds for å være tilbake i full jobb 12 måneder etter behandlingen. Denne sammenhengen ble ikke påvirket av alder, kjønn, smerteintensitet eller funksjonsvansker.
Det ble ikke funnet tilsvarende sammenhenger mellom endringsstadier og tilbakeføring til arbeid i de andre behandlingsgruppene.
Personer som fikk kognitiv atferdsterapi og var i første stadiet av endringsprosessen (lav endringsmotivasjon), hadde betydelig lavere odds for å være tilbake i full jobb 12 måneder etter behandlingen
Hva betyr dette for behandling?
Funnene tyder på at det er nyttig å undersøke hvilket stadium av endringsprosessen som pasienter befinner seg i når man planlegger behandling for langvarige ryggsmerter. Slik kan man bedre velge ut hvilken behandling pasienten har størst nytte av, og lettere tilpasse tiltaket til den enkelte. Det er samtidig viktig å huske at endringsprosessen ikke nødvendigvis er lineær. Man kan bevege seg frem og tilbake mellom ulike stadier, og kjenne seg igjen i flere stadier samtidig (Glenn et al., 2003).
Kognitiv atferdsterapi forutsetter at pasienten deltar aktivt i behandlingen, og prøver ut nye strategier i hverdagen. For personer som ennå ikke er klare for å ta en slik aktiv rolle, kan det derfor være relevant å arbeide med endringsmotivasjon som en del av behandlingsforløpet før man tilbyr kognitiv atferdsterapi. Målet blir da å støtte pasienten i å utvikle større tro på egen mulighet til å påvirke hvordan smertene håndteres, og til å delta aktivt i rehabiliteringen.
Det trengs imidlertid mer forskning for å kunne slå fast om behandling som tilpasses etter kartlegging av endringsstadier, faktisk øker sjansen for å komme tilbake i arbeid.
Riktig behandling til riktig tid
Studien peker på at pasientens endringsmotivasjon kan være viktig når man skal forstå hvem som kommer tilbake i jobb etter behandling for langvarige ryggsmerter. Det betyr ikke nødvendigvis at kognitiv atferdsterapi er feil behandling for personer som ikke er klare for endring, men at vi må ta hensyn til hvor de befinner seg i endringsprosessen. Kanskje handler det derfor ikke bare om å tilby riktig behandling, men også om å tilby den til riktig tid.
Det handler ikke bare om å tilby riktig behandling, men også om å tilby behandlingen til riktig tid!
Referanser:
Glenn, B., & Burns, J. W. (2003). Pain self-management in the process and outcome of multidisciplinary treatment of chronic pain: Evaluation of a stage of change model. *Journal of Behavioral Medicine, 26*(5), 417–433. https://doi.org/10.1023/A:1025720017595
Hartvigsen, J., Hancock, M. J., Kongsted, A., Louw, Q., Ferreira, M. L., Genevay, S., Hoy, D., Karppinen, J., Pransky, G., Sieper, J., Smeets, R. J., & Underwood, M. (2018). What low back pain is and why we need to pay attention. The Lancet, 391(10137), 2356–2367. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)30480-X
Indahl, A. (2023, September 14). *Brief intervention*. I *Fysikalsk medisin og rehabilitering – veileder*. Helsebiblioteket. https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/veileder-i-fysikalsk-medisin-og-rehabilitering/plager-i-nakke-og-rygg/brief-intervention
Kerns, R. D., Rosenberg, R., Jamison, R. N., Caudill, M. A., & Haythornthwaite, J. (1997). Readiness to adopt a self-management approach to chronic pain: The Pain Stages of Change Questionnaire (PSOCQ). *Pain, 72*(1–2), 227–234. https://doi.org/10.1016/S0304-3959(97)00038-9
NAV. (2025). Sickness absence statistics, first quarter 2010–2025. NAV. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/sykefravar-statistikk/relatert-informasjon/arkiv-sykefravaersstatistikk-per-1.kvartal-2010-2025
Prochaska, J. O., & DiClemente, C. C. (1982). Transtheoretical therapy: Toward a more integrative model of change. *Psychotherapy: Theory, Research & Practice, 19*(3), 276–288. https://doi.org/10.1037/h0088437
Xu, H., Cai, J., Sawhney, R., Jiang, S., Buys, N., & Sun, J. (2024). The effectiveness of cognitive-behavioral therapy in helping people on sick leave to return to work: A systematic review and meta-analysis. *Journal of Occupational Rehabilitation, 34*(1), 4–36. https://doi.org/10.1007/s10926-023-10116-4
Yang, J., Lo, W. L. A., Zheng, F., Cheng, X., Yu, Q., & Wang, C. (2022). Evaluation of cognitive behavioral therapy on improving pain, fear avoidance, and self-efficacy in patients with chronic low back pain: A systematic review and meta-analysis. *Pain Research and Management, 2022*, Article 4276175. https://doi.org/10.1155/2022/4276175