Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Medikamentoppfølging ved Avdeling for smertebehandling, OUS

Ved smertepoliklinikken har vi siden 2015 tilbudt pasienter medikamentoppfølging (MEDOPP) med sykepleier. Behandlingstilbudet ble evaluert i 2023 (Halvorsen & Ljoså). Erfaringene fra MEDOPP danner grunnlaget for utviklingen av postoperativ medikamentoppfølging (POPOPP).

Tekst: Unni Halvorsen og Tone Marte Ljoså

Siden 2024 har vi tilbudt pasienter som skrives ut fra sykehus en trygg sykepleieroppfølging av smertestillende medikamenter.

Begge tilbudene bygger på sykepleieroppfølging med veiledning og støtte i opp- eller nedtrapping av smertestillende medikamenter. Behandlingsmål og lengden for oppfølgingen i MEDOPP og POPOPP kan være ulik.

MEDOPP og POPOPP

MEDOPP:
Medikamentoppfølging for pasienter med langvarige smerter, og som er pasienter ved smertepoliklinikken.


POPOPP:
Postoperativ medikamentoppfølging for pasienter som nylig er utskrevet fra sykehus.

Biopsykososial tilnærming

Medikamenter er bare ett element i et helhetlig og tverrfaglig behandlingstilbud for smerter.  Like viktig er fokus på mestringsstrategier, aktivitet, søvn, psykososiale faktorer og livskvalitet. Disse elementene er integrert i MEDOPP og POPOPP.

Hvorfor medikamentoppfølging?

Å bruke smertestillende medisiner på riktig måte kan være utfordrende. Å finne den rette dosen eller trappe ned et medikament, kan være vanskelig på grunn av bivirkninger og abstinenser. Det er heller ikke alltid lett å forstå og håndtere de ulike symptomene på egen hånd.

Hva er medikamentoppfølging?

Medikamentoppfølging innebærer at en fast sykepleier gir deg veiledning om medikamentbruken.

Sykepleierne i MEDOPP og POPOPP har solid kompetanse i smertebehandling. De kartlegger smerte og effekt av medikamenter, symptomer på bivirkninger eller abstinenser – og kan dermed gi veiledning og råd som er tilpasset deg. Det er avgjørende at du som pasient blir hørt og forstått. I samtalene kan sykepleieren lære deg å forstå smerten og bruk av medikamenter. Tema som individuelle behov, forventninger, behandlingsmål og risikofaktorer blir også tatt opp.

Konsultasjonen

Før konsultasjonen får du et innkallingsbrev på HelseNorge.no. Her får du informasjonen du trenger om dato og tidspunkt. I innkallingsbrevet er det også en QR-kode med lenke til et spørreskjema som du fyller ut.  Svarene dine hjelper oss å forstå hvordan du har det.

Som pasient kan du kan selv velge å ha konsultasjonen via telefon, over video eller med oppmøte på smertepoliklinikken. Samtalene varer vanligvis 30 – 60 minutter.

Etter siste samtale får du også brev i HelseNorge.no med lenke til nytt spørreskjema. Svarene dine gir oss informasjon om hvordan du har opplevd oppfølgingen.

Det tas egenandel for konsultasjonene i MEDOPP og POPOPP, som ved andre polikliniske timer på sykehuset.

Hva gjør vi, og hva snakker vi om?

I samtalene vil sykepleieren snakke med deg om smerten og bruken av medikamenter. Sammen setter vi mål, og utvikler en konkret plan for trygg bruk eller nedtrapping av smertestillende medisiner. Underveis samarbeider vi med smertelegen. Vi vet at mange ting i hverdagen kan virke inn på hvordan du har det. Derfor vil samtalene i tillegg til smerte også handle om søvn, aktivitet, bekymringer eller andre forhold som påvirker deg og hvordan du har det.

Kartlegging: For å kunne gi deg veiledning og råd vil sykepleieren kartlegge:

  • Hvor sterk smerten din er
  • Kvaliteten på søvnen din
  • Hvor plagsom smerten din er
  • Hvor belastende alle symptomene dine er
  • Om du opplever bivirkninger av medikamentene, symptomer under nedtrapping (abstinenser), og hvor intense eller plagsomme disse symptomene er for deg
  • Andre faktorer som påvirker hvordan du har det

Det er veldig forskjellig hvordan vi opplever smerte eller utfordringer vi står i. Hva du trenger å snakke om og jobbe med sammen med sykepleier, tilpasser vi behovene dine.  I samtalene med smertesykepleier, bruker vi derfor ulike tilnærminger:

  • Undervisning/opplæring om smerte og medikamenter
  • Mestringsorientert samtale
  • Atferdstiltak/kognitive metoder for å endre vaner
  • Motiverende samtaleteknikk

Samarbeid

Medikamentoppfølging er et tverrfaglig behandlingstilbud. Sykepleieren samarbeider tett med smertelegen og fastlegen, og eventuelt andre behandlere ved smertepoliklinikken eller i helsetjenesten der du bor – slik som farmasøyt ved apotek, fysioterapeut, psykolog eller hjemmesykepleien.

Smertelegen og fastlegen er medisinsk ansvarlige for medikamentbehandlingen din. Ansvar for reseptforeskriving avklarer vi alltid ved oppstart av medikamentoppfølgingen.  Sykepleieren samarbeider tett med legene underveis ved å dele notater fra konsultasjonen, samt via skriftlig og muntlig dialog. Sykepleieren kan også innhente informasjon fra kjernejournalen din ved behov.

Støtte fra – og samarbeid med pårørende

Pårørende kan være en god støtte for deg under opptrapping eller nedtrapping av smertestillende medikamenter. De kan også ha spørsmål og behov for å forstå behandlingen. Pårørende er derfor velkommen til å være med på konsultasjonene med sykepleier under medikamentoppfølgingen.

Henvisning

Leger ved OUS (smerteleger, sykehusleger) kan henvise pasienter til MEDOPP og POPOPP.

MEDOPP

MEDOPP er medikamentoppfølging for pasienter med langvarige smerter, og som behandles ved smertepoliklinikken. Det er smertelegen som vurderer behovet for- og setter opp pasienten til medikamentoppfølging. Smerteklinikken ved OUS har en egen prosedyre for organisering av MEDOPP.

Fastlegen kan ikke henvise pasienten direkte til medikamentoppfølging med sykepleier, men kan synliggjøre behovet for medikamentoppfølging ved henvisning til smerteklinikken. Henvisningen blir vurdert i henhold til Helsedirektoratets prioriteringsveileder (for smertetilstander).

POPOPP

POPOPP er postoperativ medikamentoppfølging for pasienter som nylig er utskrevet fra sykehus og har behov for veiledning og støtte i opp- eller nedtrapping av smertestillende. Disse pasientene har blitt henvist til smerteteamet under innleggelsen på sykehuset, og er tilsett og vurdert for medikamentoppfølging før utskrivelse.

Sykehuslege kan henvise pasienten for medikamentoppfølging til smerteteamet via sekundærhenvisning i Dips (journalsystemet ved OUS). Smerteteamet  utfører tilsyn, og gjør en vurdering av behovet for POPOPP.  I samtale med pasienten blir man enige om en plan, behandlingsmål og rammer for medikamentoppfølgingen mens pasienten fremdeles er på sykehuset. 

Organisering av medikamentoppfølgingen

På smerteklinikken OUS har vi laget en prosedyre for organiseringen av MEDOPP og POPOPP. Prosedyren er tilpasset lokale forhold, og kan benyttes av- og tilpasses til andre avdelinger som ønsker å tilby medikamentoppfølging. 

Konsultasjoner

Primært følges pasienten opp via telefonkonsultasjoner, men man kan også ha dialog via video eller ved oppmøte på smertepoliklinikken ved OUS.

Mal for journalnotat

Alle konsultasjoner journalføres. I MEDOPP og POPOPP kvalitetssikrer vi dokumentasjonen ved bruk av mal for journalnotat, og tabeller for opp/nedtrapping. I tillegg henter vi inn pasientrapportert informasjon for å evaluere medikamentoppfølgingen.

Mal for journalnotat  sikrer at all nødvendig informasjon blir dokumentert, inkludert opp/nedtrappingsplaner, avtaler for medikamentbehandling, forskrivingsansvar og kartlegging av symptomer (smerte, søvn, bivirkninger og abstinenser).

Opp- og nedtrappingstabeller

Tabeller for opp/nedtrapping av medikamenter gir en konkret plan for utprøving eller nedtrapping av smertestillende medikamenter, og inkluderer informasjon om dato, medikamentnavn, doser (mengde), doseringsintervall (antall pr døgn), og total døgndose. Tabellene ligger fritt tilgjengelig i Metodebok for smerte.

Pasientrapportert informasjon

Nettskjemaer for pasientrapporterte opplevelser fylles ut ved inklusjon (baseline) og ved avslutning av medikamentoppfølging (follow-up). Disse skjemaene måler pasientens opplevelse knyttet til helse, sykdom og behandlingseffekt. 

Oversikt over pasientrapportert informasjon

Skjema

Baseline

Follow-up

Demografi

X

 

Oswestry Disability Index (ODI) (sosial funksjon)

X

X

Smertens varighet, intensitet, variasjon og plagsomhet

X

X

EQ-5D (livskvalitet)

X

X

Insomnia Severity Index (ISI)(søvnvansker)

X

X

Pain Catastrophizing Scale (PCS) (katastrofetanker)

X

X

Patient Global Impression of Change (PGIC) (opplevelse av endring)

 

X

Samarbeid under medikamentoppfølging

Sykepleier samarbeider med ansvarlig smertelege ved smerteavdelingen underveis i medikamentoppfølgingen. Dialogen går via digitalt beskjedsystem i elektronisk journal, telefon og behandlingsmøter.


Sykepleier sender alltid ut et sammendrag og kopi av journalnotat til fastlegen etter hver konsultasjon med pasienten. Dialog skjer via dialogmelding i journalsystem, og under felleskonsultasjoner på telefon eller video. 


Sykepleier kan ved behov også samarbeid med farmasøyt ved apotek, samt fysioterapeut, hjemmesykepleie eller psykolog i primærhelsetjenesten. Dialog skjer via telefon, utsending av brev, og felleskonsultasjoner på telefon eller video. PLO melding kan ikke anvendes til kommunikasjon, da pasienten i MEDOPP og POPOPP ikke er innlagt på sykehuset.

Ansvarsfordeling mellom smerteklinikk og fastlege

Reseptforeskriving

MEDOPP: 
Det er fastlegen som har ansvar for å skrive ut resepter på smertestillende medikamenter. Smertelegen kan også initialt skrive resept dersom medikamentbehandlingen er startet opp ved smerteklinikken, eller dersom det en periode er behov for at smerteklinikken tar over foreskrivingen.

POPOPP:
Sykehuslegen som skriver ut pasienten, skriver ofte ut første resept på smertestillende medikament. Fastlegen mottar informasjon, og tar over reseptforeskrivingen deretter.

Register registrering av medikamentoppfølging

Alle konsultasjoner registreres i Oslo smerteregister (OSR), som er et lokalt kvalitetsregister ved Avdeling for smertebehandling, OUS. Formålet med registeret er å samle data for evaluering, som kan fremme kvaliteten på smertebehandlingen vi tilbyr.

Smertesykepleier registrerer en rekke viktige opplysninger om symptomer og tiltak under medikamentoppfølgingen. Informasjonen brukes aktivt under pasientbehandlingen, og til kvalitetsutvikling.

  • Pasientens symptomer:
    • Smerteintensitet i ro og aktivitet
    • Plagsomhet av smerten
    • Fornøydhet med søvn
    • Total symptombelastning
    • Forekomst og intensitet på bivirkninger/interaksjoner/abstinenser
  • Tiltak/teknikker som benyttes under samtalen med pasienten:
    • Utarbeiding av planer for opptrapping eller nedtrapping
    • Edukasjon (for eksempel smerte, medikamenter)
    • Mestringssamtale
    • Kognitiv atferdsterapi/ACT/atferdstiltak (atferdsterapi, atferdsendring)
    • Motiverende intervju
  • Informasjon som sendes ut til pasient, eksternt helsepersonell eller internt helsepersonell:
    • Brev
    • Opp/nedtrappingsplaner
    • Journalnotater
    • Dialogmeldinger
  • Hvem man retter samarbeidstiltak mot i forbindelser med konsultasjonen:
    • Fastlegen
    • Farmasøyt/apotek
    • Fysioterapeut, psykolog, hjemmesykepleier etc.
    • Interne behandlere
    • Andre
Sist oppdatert 02.12.2025