Spørreskjemaer brukt i OUS smerteregister

Vanlige demografiske variabler: Fødselsnummer, Kjønn, Fødselsdato, Dødsdato, Kommune, Fylke, Helseforetak, Vekt, Høyde, BMI, Røyk, Snus, Sivilstand, Barn under 18 år, Utdanningsnivå, Arbeidssituasjon, Antall år ute av arbeid, Sosiale ytelser, Egenvurdering av privatøkonomi, Pågående erstatningssøknad. 

Tidsperiode for innsamling 

Desember 2020 – p.t. 

Oswestry Disability Index (ODI) er et spørreskjema som kartlegger funksjonsbegrensninger hos personer med smerte. Opprinnelig var skjemaet rettet mot ryggsmerter, men i skjemaversjonen som benyttes i OUS smerteregister retter skjemaet seg mot personer med langvarig smerte.  

Skjemaet inneholder 10 spørsmål som omhandler smerter og daglige aktiviteter (personlig hygiene, løfte, gå, sitte, stå, søvn, seksualliv og reising). Spørsmålene besvares med svaralternativer som rangeres fra 0 til 5 der høyere skår indikerer større funksjonsbegrensning. Poengene multipliseres med 2, og man får en prosentskår (0-100). Prosentskåren kan kateegoriseres (se Cut-off brukt i registeret), eller benyttes som en kontinuerlig variabel.

ODI ble først utviklet på engelsk av Fairbank og kollegaer i 1980. Skjemaet ble oversatt til norsk av Grotle og kollegaer i 2001. Psykometriske egenskaper for orginalskjemaet er testet, og ODI viser seg å ha god valid og reliabelt i både original engelsk (Fairbank, 1980) og norsk versjon (Grotle, 2003). Modifisert OSR versjon er under psykometrisk testing. 

Tidsperiode for innsamling i OSR

Oktober 2015 – p.t. 

Cut-off brukt i registeret

Minst 8 spørsmål må besvares for at totalskår skal beregnes. Kategoriseres som følger:

• <20 % normal/minimal funksjonssvikt
• 21-40 % moderat funksjonssvikt
• 41-60 % betydelig funksjonssvikt
• 61-80 % alvorlig funksjonssvikt
• >80 % svært alvorlig funksjonssvikt

Minimal Clinically Important Difference (MCID) av prosentskår: 10 (Ostelo et. al. 2008 - konsensusuttalelse). Merk: det det finnes også andre syn på dette, f.eks  11% reduksjon (Yoshida, et al 2019)

Referanser: 

Fairbank JC, Couper J, Davies JB, O’Brien JP. The Oswestry low back pain disability questionnaire. Physiotherapy 1980;66:271–3. 

Grotle, M., Brox, J. I., & Vøllestad, N. K. (2003). Cross-cultural adaptation of the Norwegian versions of the Roland-Morris Disability Questionnaire and the Oswestry Disability Index. Journal of rehabilitation medicine, 35(5), 241–247. https://doi.org/10.1080/16501970306094

Ostelo, R. W., Deyo, R. A., Stratford, P., Waddell, G., Croft, P., Von Korff, M., Bouter, L. M., & de Vet, H. C. (2008). Interpreting change scores for pain and functional status in low back pain: towards international consensus regarding minimal important change. Spine, 33(1), 90–94. https://doi.org/10.1097/BRS.0b013e31815e3a10 

Yoshida, G., Hasegawa, T., Yamato, Y., Kobayashi, S., Shin, O., Banno, T., Mihara, Y., Arima, H., Ushirozako, H., Yasuda, T., Togawa, D., & Matsuyama, Y. (2019). Minimum Clinically Important Differences in Oswestry Disability Index Domains and Their Impact on Adult Spinal Deformity Surgery. Asian spine journal, 13(1), 35–44. https://doi.org/10.31616/asj.2018.0077

Kort beskrivelse: 

Pasienten bes om å velge lokalisering av smertene som hen henvises til avdelingen for, og om smertene er generaliserte eller ikke. De som svarer nei markerer områder der de har smerter, f.eks «Rygg, øvre» eller Rygg, nedre».  

Antall spørsmål og svaralternativ. 

Vi har delt kroppen inn i 22 regioner. 

Tisdperiode for innsamling 
Desember 2020 – p.t. 

Kort beskrivelse: Smerteintensitet måles med NRS 0-10 (Numeric Rating Scale) 

Antall spørsmål og svaralternativ. 

Fem ulike spørsmål om smerteintensitet.  

Innledningen er: Smerteintensitet: På en skala fra null til ti, der 0 = «Ingen smerte» og 10 = «sterkest tenkelige smerte»: 

1. Hvor sterk har smerten vanligvis vært? 
2. Høyeste smerteintensitet siste uke 
3. Gjennomsnittlig smerteintensitet siste uke 
4. Laveste smerteintensitet siste uke 
5. Smerteintensitet nå 

Svaralternativ

0= Ingen smerte, 10 = Verst tenkelige smerte 
Det er også et svaralternativ til: Ikke aktuelt 

Ett spørsmål om smertens plagsomhet: 
Plagsomhet: På en skala fra null til ti, der 0 = «ikke plagsomt» og 10 = «verst tenkelige plage»: Hvor plagsom har smerten vanligvis vært? 

Svaralternativ: 

0= Ikke plagsomt, 10 = Verst tenkelige plagsomhet 
Det er også et svaralternativ til: Ikke aktuelt 

Minimal Clinically Important Difference (MCID)
MCID vil kunne variere fra kontekst, baseline og pasientpopulasjon, men generelt så velger man enten "absolutt endring" på 2 poeng, eller "relativ endring" på 30%.
(Farrar et. al 2001)

Tisdperiode for innsamling 

Desember 2020 – p.t. 

Referanser: 

Farrar, J. T., Young Jr, J. P., LaMoreaux, L., Werth, J. L., & Poole, R. M. (2001). Clinical importance of changes in chronic pain intensity measured on an 11-point numerical pain rating scale. Pain, 94(2), 149-158.

Hjermstad, M. J., Fayers, P. M., Haugen, D. F., Caraceni, A., Hanks, G. W., Loge, J. H., Fainsinger, R., Aass, N., Kaasa, S., & European Palliative Care Research Collaborative (EPCRC) (2011). Studies comparing Numerical Rating Scales, Verbal Rating Scales, and Visual Analogue Scales for assessment of pain intensity in adults: a systematic literature review. Journal of pain and symptom management, 41(6), 1073–1093. https://doi.org/10.1016/j.jpainsymman.2010.08.016 

Breivik, H., Borchgrevink, P. C., Allen, S. M., Rosseland, L. A., Romundstad, L., Hals, E. K., Kvarstein, G., & Stubhaug, A. (2008). Assessment of pain. British journal of anaesthesia, 101(1), 17–24. https://doi.org/10.1093/bja/aen103 

Vi har spørsmål om smertevariasjon, smerteanfall, og berøring/trykk

Smertevariasjon

1. Er smerten som du oppsøker Avdeling for smertebehandling for kontinuerlig?
2. Er smerten av varierende intensitet?
3. Hvor ofte har du vanligvis disse smertene?
   

1. Er du plaget av smerteanfall som varer alt fra sekunder til noen timer? 
2. Hvor lenge varer smerteanfallene vanligvis? 
3. Smerteanfallenes smerteintensitet (NRS 0-10) 
4. Hvor mange slike smerteanfall har du hatt siste 24 timer?

Spørsmål om smerte i forhold til berøring og trykk (NRS 0-10)

1. Hva er maksimal smerteintensitet ved lett berøring til vanlig (F.eks klær, dusj, dyne, når du stryker fingre over smerteområdet m.m.)?  
2. Hva er maksimal smerteintensitet ved lett trykk med en finger mot smertefullt område? 

EuroQoL 5D 5L (EQ-5F-5L) kartlegger helsestatus og livskvalitet hos både friske og syke personer. I  OUS smerteregister brukes skjemaet hos personer med langvarig smerte. Normdata for den norske generelle populasjonen (Garrat, 2022).  

Skjemaet er todelt. EQ-5D-5L index og EQ VAS.  

EQ index inneholder 5 spørsmål om mobilitet, personlig stell, daglige aktiviteter, smerte/ubehag og angst/depresjon. Det er 5 svaralternativer som indikerer fra ingen (1 poeng) til svært store problemer eller symptomer (5 poeng). Norske normdata for indeksen finnes (Garratt et al, 2021), og registeret benytter seg av et "value set" for å skåre EQ-5D-5L-indeksen. Det er enda ikke utviklet et value set for norske forhold, og OSR indekserer derfor som Garratt, et al (2021) anbefaler, ved å bruke det for UK/England. Slike value set finnes for kun få land, og mange benytter det som er utviklet i U.K/England. På EuroQol sin nettside finnes value-set. Merk at noen value-sett er er konvertert fra EQ-5D-3L, merket "crosswalk". 

EQ VAS eller «helsebarometeret» inneholder ett spørsmål om pasientens opplevelse av helse i dag. Svaralternativene rangerer på en vertikal 100 mm visuell analog skala, der pasienten indikerer helsestatusen sin fra 0 til 100 (dårligste til beste helsen man kan tenke seg).  

Tidsperiode for innsamling 

Desember 2020 – p.t. 

Cut-off brukt i registeret
Value-set fra U.K./England benyttes i registeret (se over).
Hva som er normalskår varierer ift alder og kjønn, se Garratt 2021 for norske normtall.

Minimamlly Clinical Important Difference (MCID)
Hva MCID er, er vanskelig å fastslå ettersom forsøk på å sammensttille dette viser stor variasjon (Coretti, et al, 2014), slik at noen anbefaler å ikke benytte EQ-5D alene for å fastslå klinisk effekt (Payakachat et al, 2015).

Referanser 
Coretti, S., Ruggeri, M., & McNamee, P. (2014). The minimum clinically important difference for EQ-5D index: a critical review. Expert Review of Pharmacoeconomics & Outcomes Research, 14(2), 221–233. https://doi.org/10.1586/14737167.2014.894462

Devlin, N. J., Shah, K. K., Feng, Y., Mulhern, B., & van Hout, B. (2018). Valuing health-related quality of life: An EQ-5D-5L value set for England. Health economics, 27(1), 7–22. https://doi.org/10.1002/hec.3564

Euroqol (2025). Value sets. Date: 17/2-2025. https://euroqol.org/information-and-support/resources/value-sets/Qol

Garratt, A.M., Hansen, T.M., Augestad, L.A. et al. Norwegian population norms for the EQ-5D-5L: results from a general population survey. Qual Life Res 31, 517–526 (2022). https://doi.org/10.1007/s11136-021-02938-7

Payakachat, N., Ali, M.M. & Tilford, J.M. Can The EQ-5D Detect Meaningful Change? A Systematic Review. PharmacoEconomics 33, 1137–1154 (2015). https://doi.org/10.1007/s40273-015-0295-6

Det stilles ett spørsmål om "Hvordan vil du karakterisere din egen helse for tiden?" med følgende svaralternativer.

• Svært god
• God
• Ikke helt god
• Dårlig

BDS-skjemaet er et screeningverktøy og et instrument som kan brukes som et mål på symptombyrde og alvorlighetsgrad av funksjonelle lidelser. En funksjonell lidelse gir plager og fysiske symptomer som hindrer daglig funksjon. Symptomene ikke kan forklares av en annen kjent og veldefinert diagnose. Skjemaet består av 25 spørsmål. 

Merk: Det finnes forskjellige måter å bruke skåren på, enten som kategoriske eller som kontinuerlige variabler. Prosjekter som bruker disse dataene må vurdere hvilken tilnærming som er mest hensiktsmessig.

Klinisk på Avdeling for smertebehandling på OUS grupperes symptomene i fire kategorier. I orginalartikkelen er det også en ekstra kategori "Symptoms from any of above symptom groups" (Budtz-Lilly et al. 2015b).

• Hjerte- og lungesymptomer

• Mage- og tarmsymptomer 

• Muskel- og skjelettsymptomer

• Generelle symptomer (f.eks. utmattelse, svimmelhet)

• (Symptoms from any of above symptom groups)

Cut-off-verdier for alvorlighetsgrad er basert på hvor mange symptomer pasienten rapporterer innenfor de ulike kategoriene, samt om symptomene medfører betydelig funksjonstap.OSR har som Budtz-Lilly et el. (2015b) angir, kategorisert BDS i:

• Ingen BDS

• Moderat BDS

• Alvorlig BDS

BDS er også validert for å bruke BDS totalskår som en kontinuerlig variabel, slik som vist av Petersen et al. (2020).

Referanser:

• Budtz-Lilly, A., Schröder, A., Rask, M. T., Fink, P., Vestergaard, M., & Rosendal, M. (2015a). Bodily distress syndrome: A new diagnosis for functional disorders in primary care?. BMC family practice, 16, 180. https://doi.org/10.1186/s12875-015-0393-8

• Budtz-Lilly, A., Fink, P., Ørnbøl, E., Vestergaard, M., Moth, G., Christensen, K. S., & Rosendal, M. (2015b). A new questionnaire to identify bodily distress in primary care: The 'BDS checklist'. Journal of psychosomatic research, 78(6), 536–545. https://doi.org/10.1016/j.jpsychores.2015.03.006

• Petersen, M. W., Rosendal, M., Ørnbøl, E., Fink, P., Jørgensen, T., Dantoft, T. M., & Schröder, A. (2020). The BDS checklist as measure of illness severity: a cross-sectional cohort study in the Danish general population, primary care and specialised setting. BMJ open, 10(12), e042880. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2020-042880

IEQ – Opplevd urettferdighet

Injustice experience Questionnaire (IEQ) kartlegger opplevelse av urettferdighet hos pasienter etter arbeidsrelaterte skader. Opprinnelig var skjemaet rettet mot smerter etter skade, men i versjonen som benyttes i OUS smerteregister retter skjemaet seg mot personer med langvarig smerte.

Skjemaet inneholder 12 spørsmål om hvor ofte pasienter opplever tanker relatert til urettferdighet. Spørsmålene besvares på en 5-punkts likert skala, og svaralternativer rangeres fra 0 til 4 (aldri, sjelden, noen ganger, ofte, hele tiden). Totalskåren utregnes ved å summere alle svarene, og går fra 0 til 48. Høyere skår indikerer hyppigere tanker om urettferdighet. Skår kan også utregnes for to subskalaer: Tap og skyld.

IEQ ble først utviklet på engelsk av Sullvan og kollegaer i 2008. Skjemaet ble oversatt til Norsk av Ljoså og kollegaer i 2021. Den norske versjonen av IEQ ble etter avtale med originalforfatter endret til å rettes mot smertetilstander og ikke skade (endringen innebar at ett ord i innledningen ble byttet ut) (Ljosaa 2021). Psykometriske egenskaper er testet, og IEQ viser seg å ha god valid og reliabelt i både original engelsk (Sullivan, 2008)(Scott, 2013) og norsk versjon (Ljosaa, 2021).

Tidsperiode for innsamling i OSR

I OUS smerteregister har vi samlet data med IEQ fra 2020 og frem til i dag.

Cut off brukt i registeret

En cut-off skår på 30 er en klinisk signifikant skår (Sullivan, 2008), mens en skår på 19 eller høyere predikerer vansker med å komme tilbake i jobb, opioid bruk og høyere smerteintensitet (Scott, 2013).

Referanser

Ljosaa, T., Berg, H., Jacobsen, H., Granan, L. & Reme, S. (2022). Translation and validation of the Norwegian version of the Injustice Experience Questionnaire. Scandinavian Journal of Pain, 22(1), 77-87. https://doi.org/10.1515/sjpain-2021-0177

Scott, W., Trost, Z., Milioto, M., Sullivan, M.J.L. (2013). Further validation of a measure of injury-related injustice perceptions to identify risks of occupational disability – a prospective study of individuals with whiplash injury. J Occup Rehabil, 23, 557–65. https://doi.org/10.1007/s10926-013-9417-1.

Sullivan, M. J., Adams, H., Horan, S., Maher, D., Boland, D., Gross, R (2008). The role of perceived injustice in the experience of chronic pain and disability: scale development and validation. J Occup Rehabil, 18, 249–61. https://doi.org/10.1007/s10926-008-9140-5.  

Insomnia Severity Index (ISI) er et relativt kort, selvutfyllt spørreskjema som brukes til å vurdere søvnvansker (insomni) hos voksne. Skjemaet er validert for både klinisk bruk (Bastien et al, 2001; Morinet al., 2011) og for forskning (Morin et al., 2011) for å måle:

• Alvorlighetsgrad av insomni‐symptomer

• Påvirkning på daglig funksjon

• Grad av bekymring relatert til søvnproblemene

ISI består av 7 spørsmål som pasienten besvarer fem svaralternativer. Svaralternativene er ulike for hvert spørsmål, men går fra 0 til 4 (0 = ingen problemer, 4 = svært alvorlige problemer).

Tidsperiode for innsamling 

Oktober 2015 – p.t. 

Cut-off brukt i registeret

I registeret benyttes totalskår, summering av poengene.

• 0-7 poeng: normal/ingen insomni
• 8-14 poeng: subklinisk insomni
• 15-28 poeng: sannsynlig insomni

Merk: Hvilke cuttoff som skal brukes kan variere om ISI benyttes til epidemiologiske studier eller til klinisk virksomhet (Morin et al., 2011).
Noen stuier har en ektra inndeling, 22–28 "Klinisk insomni (alvorlig)" (Strandheim et al, 2020).

Minimamlly Clinical Important Difference (MCID)
Individuell MCID er angitt i en hyppig sitert artikkel (Yang et al., 2011). til å være 6 for pasienter med primær insomi. For kroniske smertepasienter er det gjort en studie (Keith et al., 2016) som bruker endring på 4, og denne anbefaler vi å lese ettersom de redegjør for dette valget på en god måte.

Referanser 

Bastien, C. H., Vallières, A., & Morin, C. M. (2001). Validation of the Insomnia Severity Index as an outcome measure for insomnia research. Sleep medicine, 2(4), 297–307. https://doi.org/10.1016/s1389-9457(00)00065-4

Wilson, K. G., Kowal, J., & Ferguson, E. J. (2016). Clinically Important Change in Insomnia Severity After Chronic Pain Rehabilitation. The Clinical journal of pain, 32(9), 784–791. https://doi.org/10.1097/AJP.0000000000000325

Morin, C.M., Belleville, G., Bélanger, L., & Ivers, H. (2011). The insomnia severity index: Psychometric indicators to detect insomnia cases and evaluate treatment response. Sleep, 34(5), 601 - 608. https://doi.org/10.1093/sleep/34.5.601

Strandheim, I., Aasen, P. A., Sivertsen, B., Bang Nes, R., Backer Mortensen, T., Mathiassen, S. & Føyen With, E. (2020). Stå opp. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 57(8), 574-587. www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2020as07ae-Sta-opp

Yang, M., Morin, C. M., Schaefer, K., & Wallenstein, G. V. (2009). Interpreting score differences in the Insomnia Severity Index: using health-related outcomes to define the minimally important difference. Current Medical Research and Opinion, 25(10), 2487–2494. https://doi.org/10.1185/03007990903167415

Informasjon kommer

Kort beskrivelse 

PHQ-4 er screeningverktøy for angst og depresjon, som er vurdert som nyttig i Helsedirektoratets rapport om måling av Livskvalitet (Nes, 2018).

Verktøyet består av to skjemaer, PHQ-2 + GAD-2, som måler henholdsvis depresjon og angst, artikkel om utviklingen av PHQ-4 er Kroenke et al., 2009.

Angis med summert delskår for angst (0-6 poeng) og depresjon (0-6 poeng). ≥3 poeng på delskår: indikerer angst/depresjon.

PHQ-4 er reliabelt og validert for å screene for angst- og depresjonssymtpomer , og er godt undersøkt i generell befolkning (Caro-Fuentes, 2024).

 Hvor ofte har du vært plaget av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene? 

1. Følt deg nervøs, engstelig eller på tuppa
2. Ikke klart å stoppe eller kontrollere bekymringene dine
3. Liten interesse for eller glede av å gjøre ting  
4. Følt deg nedfor, deprimert eller fylt av håpløshet 

Skåring fra 0 (Ikke i det tatt) til 3 (Nesten hver dag) 

Cut-off

Angis med summert delskår for angst (0-6 poeng) og depresjon (0-6 poeng). ≥3 poeng på delskår: indikerer henholdsvis angst og/ eller depresjon  .

Referanser 

Caro-Fuentes, S., & Sanabria-Mazo, J. P. (2024). A Systematic Review of the Psychometric Properties of the Patient Health Questionnaire-4 in Clinical and Nonclinical Populations. Journal of the Academy of Consultation-Liaison Psychiatry, 65(2), 178–194. https://doi.org/10.1016/j.jaclp.2023.11.685 

Kroenke, K., Spitzer, R. L., Williams, J. B., & Löwe, B. (2009). An ultra-brief screening scale for anxiety and depression: the PHQ-4. Psychosomatics, 50(6), 613–621. https://doi.org/10.1176/

Nes R. B., Hansen T. & Barstad, A. (2018). Livskavlitet - Anbefalinger for et bedre målesystem. Rapport Helsedirektoratet, nr: IS-2727.

Informasjon kommer

Mer informasjon kommer om de to spørreskjemaene om personlighet som er blitt benyttet.
Spørreskjemaene som er benyttet er Big Five Inventory (BFI-20) fra des. 2020 til juni 2023, og Level of Personality Functioning Scale (LPFS) benyttet fra juni 2023 til p.t.

Kort beskrivelse  

For hver henvisningsperiode registreres diagnoser av lege. Alle pasientene får ICD10, og ICD11-diagnoser, og hoveddiagnose markeres. ICD11 er enda ikke oversatt til norsk, og det er egne diagnoser for smerte. ICD11 har to til tre nivåer, f.eks: 
Nivå 1: MG30.5 Chronic neuropathic pain. 
Nivå 2: MG3051 Chronic peripheral neuropathic pain 

Referanse  

ICD10: søkeverktøy (norsk) 
ICD11: søkeverktøy, faktaark (engelsk) 

Pasientene har vanligvis én til to diagnoser (både ICD10 og ICD11) per henvisning. Diagnosesettingen er koblet til egen dato. 

Tidsperiode for innsamling 

Desember 2020 – p.t. 

Referanser 

Referanser kommer

Informasjon kommer