Personlighetsforstyrrelse og autismespekterforstyrrelse

Noen ganger er det vanskelig å skille mellom personlighetsforstyrrelse (PF) og autismespekterforstyrrelse (ASF). Symptomene kan likne hverandre. Begge har gjerne utfordringer med å etablere og opprettholde relasjoner. Mange strever også med følelsesregulering.  

Utfordringer knyttet til selvet kan dreie seg om identitet, toleranse for følelser eller evne til å opprettholde en stabil kurs i livet. Mellommenneskelig fungering handler om det å kunne forstå andres perspektiver og opprettholde nære relasjoner.   

Diagnosene bygger på ulik psykologi. Det har betydning for hvordan vi forstår den enkeltes problemer og hvilken behandling som passer best. 

Sårbarhet for psykiske vansker ved autismespekterforstyrrelse  

Personer med ASF har ofte sensorisk overfølsomhet for lyd, lys, lukt, tekstur, temperatur og stemninger. I tillegg strever mange med å forstå visse former for sosialt samspill, som nonverbale signaler, ironi og metaforer. For å mestre hverdagen bruker mange med ASF mye energi på å tolke sosiale koder og tilpasse seg. 

Mange med ASF vokser opp under tilsynelatende normale oppvekstsvilkår. Likevel kan ASF gjøre mennesker mer sårbare for problemer vi ofte forbinder med PF.

Sensorisk overfølsomhet og opplevelser av å være annerledes, for eksempel gjentatte misforståelser, mobbing, utnyttelse eller sosial eksklusjon, kan føre til psykiske vansker som angst, depresjon eller selvskading. Den ekstra belastningen ved å hele tiden måtte kompensere sosialt kan også bidra til mental utmattelse og økt sårbarhet. 

Ulik psykologi ved personlighetsforstyrrelse og autismespekterforstyrrelse 

Mennesker med PF har oftere en oppveksthistorie preget av neglekt, som manglende følelsesmessig respons og svekkede betingelser for en normal tilknytning og/eller traumer.  

ASF vurderes som en mer biologisk eller nevropsykiatrisk forankret lidelse, mens PF forstås mer som en relasjonell lidelse. Personer med PF kan ha mindre toleranse for følelser og frykt for å bli avvist, forlatt eller krenket i relasjoner til andre. I tillegg er identitetsproblemer ofte mer fremtredende og gjennomgripende enn ved ASF.  

Mange med PF strever med å opprettholde en stabil selvforståelse. De kan lett bli påvirket av andre og de har ofte et varierende selvbilde eller verdier. Det kan i tillegg dreie seg om et ønske om å passe inn, unngå konflikt eller at selvopplevelsen varierer med følelsesmessige svingninger. Hos noen viser dette seg også som en mer grunnleggende usikkerhet rundt hvem de er eller hvor de vil i livet.  

Personer med ASF er derimot oftere mer konsistent ved at de holder fast på sine meninger og verdier. De med ASF kan være kompromissløst ærlig, selv når det er ufordelaktig for dem.

Vansker med å forstå ironi og sarkasme er dessuten mer typisk for ASF enn ved PF. Ved PF handler utfordringer med dette ofte om at følelsesmessige reaksjoner overskygger tolkingen.  

Det kan være vanskeligere å skille ASF fra både tvangspreget PF og de med høy grad av perfeksjonisme. Perfeksjonisme hos ASF kan ofte være forankret i et verdisyn, mens ved PF er det oftere knyttet til lav selvfølelse og frykt for å dumme seg ut.  

Emosjonelt ustabil og unnvikende personlighetsforstyrrelse er diagnosene vi oftest møter. Selv om det er flere atferdsmessige overlapp mellom disse diagnosene og ASF, ligger det altså ulik psykologi til grunn for atferden. 

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og autismespekterforstyrrelse 

Utfordringer med intuitiv innlevelse og forståelse av andre menneskers tanker og følelser er vanlige symptomer for de med ASF og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF). 

Ved EUPF er vanskene som regel forbigående og ofte utløst av hendelser i nære relasjoner.  

Unnvikende personlighetsforstyrrelse og autismespekterforstyrrelse 

Også ved unnvikende personlighetsforstyrrelse (UvPF) kan atferden likne på ASF, spesielt i voksen alder.  

Et kjennetegn ved UvPF er økt sårbarhet for psykisk smerte, blant annet skam eller opplevelser av mindreverdighet i sosiale situasjoner. Unnvikelsen er en måte å beskytte seg mot den psykiske smerten. Sensitiviteten ved UvPF og ASF synes derfor å berøre ulike områder av ens erfaringsverden.  

Ved ASF handler utfordringene oftere om å tolke eller forstå uskrevne sosiale kjøreregler og indirekte kommunikasjon. Dette kan føre til misforståelser, vansker med å tilpasse seg og fungere sosialt. Dette kan være svært krevende og det er vanlig å trekke seg unna. Noen gir kanskje også opp. 

Et annet skille er alder. Symptomer på ASF er som regel forbundet med mer påfallende vansker allerede i barndommen. Ved UvPF vil enkelte barn virke sjenerte, hemmede eller tilbaketrukne, men det er oftest først i ungdomsårene at symptomene blir tydeligere og mer gjennomgripende. 

Grundig utredning gir retning for behandling 

Ved Oslo universitetssykehus er det utarbeidet en regional retningslinje for utredning og diagnostisering av ASF. Den understreker behovet for en grundig utredning, hvor flere forhold tas i betraktning. Tilsvarende gjelder for PF.  

Dersom det er uklart om en person har ASF eller en PF, er det viktig at det gjøres en grundig vurdering for å kartlegge aktuelle diagnoser, også kjent som en differensialdiagnostisk vurdering. Dette er viktig fordi forskjellige diagnoser vil eller bør utløse ulik tilnærming og behandling. Derfor har det stor betydning for pasienten om en vurderer problemene som uttrykk for ASF eller PF.   

Ulik psykologi, ulike behandlingstilnærminger 

ASF og PF er dimensjonale vansker. Man kan ha mer eller mindre utfordringer fra begge områder.  

Det er mulig ha å en PF-diagnose og samtidig noen ASF-relaterte problemer, og motsatt. Dersom kriteriene for ASF er oppfylt, vil denne diagnosen som regel “trumfe” en PF-diagnose.  

I noen tilfeller kan det være nyttig å supplere med en PF-diagnose, dersom dette gir grunnlag for å kunne tilby bedre behandling. Hvordan vanskene forstås, enten det er ASF eller PF, har stor betydning for valg av behandling. En PF-diagnose gir en annen forståelse og tilnærming til behandling enn en ASF-diagnose.  

For EUPF finnes det flere kunnskapsbaserte behandlingsformer med godt dokumentert effekt. Målet med behandlingen er varige endringer i hvordan man forstår seg selv og andre. Det er også etablert flere behandlingstilbud for UvPF, uten at vi per i dag kan si sikkert hva slags behandling som har best effekt.

Ved ASF handler behandling oftest om tilrettelegging, psykoedukasjon og støttetiltak.