Kvalitet på psykometriske kartleggingsverktøy og forsvarlighet

Psykometriske verktøy har svakheter og styrker. Som kliniker må du kjenne egenskapene til testen du skal bruke slik at den kan inngå i forsvarlig behandling iht helsepersonellloven. Du må være i stand til å vurdere om det enkelte testresultat er valid. Og du må kunne fortolke testresultatet i lys av annen kunnskap du har om pasienten. Her kan du lære mer om psykometriske kartleggingsverktøy (lenke video). 

Mange av kartleggingsverktøyene innenfor psykisk helse og rus er psykometriske verktøy. Det vil si at de ikke er fysiske, objektive mål, men måler abstrakte fenomener som angst, depresjon, intelligens med mer.  

For å bruke et kartleggingsverktøy bør du vite: 

• Hva er hensikten den var laget for? I hvilken grad treffer måleinstrumentet hensikten? 

• Hvilke pasientgrupper har den blitt normert for? 

• Har oversettelsen vært gjort etter gjeldende standarder? 

• Er testen normert med norske forsøkspersoner? 

• Hva er testens psykometriske egenskaper: 

• Validitet (ulike former for validitet avhengig av type test) 

• Reliabilitet (indre konsistens, test-retest og Interrater reliabilitet) 

• Cut-off, spesifisitet og sensitivitet 

• Faktorstruktur 

• Endringssensitivet (hvis testen skal brukes til måle endring) 

• Er testen ervervet på lovlig vis fra vedkommende som har rettighetene til den norske (eventuelt andre) utgaven av testen 

• Hvilke krav stiller testen til fagbakgrunn, sertifisering og opplærling i bruk av testen? 

Tester bør også komme med en klar manual som angir informasjon som er beskrevet over, samt forfattere, rettighetshavere, versjon, utgivelsesår, hvordan testen skal administreres og skåring, temaer rundt fortolkning av testresultat.   

I Norge brukes mange tester som er opprinnelig laget på engelske eller et annet språk. Mange kartleggingsverktøy har mangler i tilpasning til norsk versjon, deriblant manglende normgrunnlag med norske forsøkspersoner. Tester kan brukes selv når det foreligger ulike mangler, men bør da brukes med større forsiktighet.  

Forsvarlig testbruk vil i stor grad forutsette at klinikeren har god nok kunnskap om kartleggingsverktøyet og den psykiske lidelsen som utredes. Videre bør klinikere fortolke testresultater i lys av det generelle kliniske bildet og konferere erfarne kollegaer ved usikkerhet.  

Internasjonale standarder for psykometriske verktøy 

For psykometriske tester finnes det internasjonale standarder for kvalitet (ITC, EUROPSY). ITC standarder er oversatt til norsk av Norsk psykologforening (lenke). Det finnes også spesifikke standarder for multikulturelle bruk av tester AACE-Leke 

Testpolitisk utvalg i Norsk psykologforening har undersøkt utfordringer ved psykometriske tester som brukes i psykisk helsevern i Norge og identifisert kartleggingsverktøy med utfordringer (lenke til artikler i TNPF). 

Ulike typer psykometriske kartleggingsverktøy 

Den vanligste formen for kartleggingsverktøy er et skjema som en pasient skal fylle ut. Men det finnes mange former for psykometriske verktøy: 

• Selvutfyllingstester 

• Kliniske intervju 

• Evnetester / kognitive tester 

• Systematisk atferdsobservasjon 

• Projektive tester 

Noen kvalitetskriterier for kartleggingsverktøy (kanskje jobbe litt mer med dette etter hvert)d: 

Prediktiv validitet: I hvilken grad et kartleggingsverktøy kan forutsi noe, f.eks i hvilken grad et voldsrisikoinstrument faktisk skiller mellom de som kommer til og de som ikke kommer til å begå vold i fremtiden