Ernæringsstrategien i Oslo universitetssykehus.
Vår strategi mot 2032
Bakgrunn
De norske kostrådene beskriver hva man bør spise for å holde seg sunn og frisk og anbefales til de fleste pasienter ved OUS. Undersøkelser viser at omtrent én av tre pasienter ikke får i seg nok næring under behandling. For disse pasientene er det ikke alltid mulig eller riktig å følge de norske kostrådene.
Formålet med Ernæringsstrategien er å sikre et bærekraftig og tverrfaglig samarbeid som ivaretar pasientenes ernæringsbehov gjennom hele behandlingsforløpet.
Ernæringsstrategien er viktig i et bærekraftperspektiv. Individualisert ernæringsbehandling er kostnadseffektivt, forkorter liggetid, og reduserer reinnleggelser og komplikasjoner. Effektive systemer og god kommunikasjon rundt matbestilling bidrar til å redusere matsvinn. Tydelig ansvarsdeling og riktig bruk av kompetanse sikrer ressurseffektivitet og samtidig høy faglig kvalitet på ernæringsbehandlingen.
Som det største sykehuset i Norge vil OUS lede ernæringsarbeidet ved eksempel og videreføre vår kompetanse til kommunene.
Oppdrag og gjennomføring
Helse- og Omsorgsdepartementet har gitt alle regionale helseforetak et tilleggsoppdrag i 2025 om å sørge for å ha en ernæringsstrategi. Strategien følges opp gjennom klinikkvise handlingsplaner med konkrete tiltak, indikatorer for måloppnåelse, ansvar og tidsfrister. Klinikkvise handlingsplaner gjelder i første omgang for perioden 2026-2028. OUS evaluerer måloppnåelse for handlingsplanene før nye handlingsplaner utarbeides for 2029-2032.
Strategiske hovedmål for ernæring i Oslo universitetssykehus
1: Nødvendig og riktig ernæringskompetanse.
Et bærekraftig, tverrfaglig samarbeid om ernæring krever ansatte med oppdatert og kunnskapsbasert ernæringskompetanse samt tydeliggjøring av roller og ansvar i ernæringsarbeidet. Det er også viktig at pasientene får kunnskap om hvorfor og hvordan de kan ta ansvar for eget næringsinntak med hjelp og støtte fra pårørende.
Delmål
- Ansatte har tilstrekkelig kompetanse om ernæring i sitt pasientarbeid
- Pasienter og pårørende styrkes i sin ernæringskompetanse
- Ernæring inkluderes i relevante prosedyrer og pasientforløp
- Kliniske ernæringsfysiologers kompetanse er tilgjengelig og brukes på riktig måte
- Formalkompetansen til matverter økes
2: Identifisere og behandle sykdomsrelatert underernæring
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring ble først utgitt i 2009 og revidert i 2023. Studier, kartlegginger og revisjoner på OUS viser at retningslinjen fremdeles ikke er implementert og at dokumentasjonen av ernæringsarbeid er mangelfull. Det er et mål at retningslinjen skal være fullstendig implementert i alle kliniske avdelinger innen 2032.
Delmål
- Pasienter i risiko for underernæring identifiseres
- Grad av underernæring identifiseres med medisinske diagnosekoder
- Underernæring behandles med målrettet ernæringsbehandling som dekker pasientens behov for energi, protein og væske
- Ernæringsrelevant informasjon følger pasienten gjennom behandlingsforløpet og mellom behandlingsnivåer
3: Dekke pasientens ernæringsbehov
Det er et mål at alle pasienter som behandles på OUS skal ha tilgang til variert og appetittvekkende mat som tilfredsstiller pasientens ernæringsmessige behov, de norske kostrådene og myndighetenes krav til mattrygghet. Et tverrfaglig samarbeid mellom kliniske avdelinger og et tilgjengelig og fleksibelt kjøkken er essensielt for å få dette til.
Delmål
- Det er enkelt å få oversikt over, bestille og få tilgang til mat ved OUS
- Pasienter får riktig kost tilpasset diagnose, behandlingssituasjon og andre individuelle hensyn
- Retningslinjer og faglige råd i revidert Kosthåndbok følges
- Medisinske ernæringsprodukter benyttes om man ikke kommer i mål med mat og drikke