Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker
Spisevansker som gir helsemessige konsekvenser er relativt sjelden hos barn som ellers er friske, men ved noen tilstander og diagnoser er spisevansker vanlig. Her finner du informasjon om spisevansker hos barn, årsaksfaktorer og ulike former for spisevansker.
Spisevansker kan vise seg gjennom at barnet ikke følger det typiske utviklingsforløpet og oppnår de milepælene som forutsettes for at de skal spise selvstendig og ha normal variasjon av matvarer i kostholdet. Hos barn som har spisevansker vil ofte kostholdet og vekstutviklingen avvike fra det som er forventet ut fra barnets alder. Et kjennetegn er at vanskene ofte vedvarer over tid.
Det er mange faktorer som kan disponere for spisevansker. Det kan være forhold som har med en medisinsk grunntilstand å gjøre, psykososiale faktorer eller at barnet har erfaringer som gjør at det ikke opplever mat og måltider som trygge og positive. Avansert medisinsk behandling gjør at flere barn er avhengige av sondeernæring og andre prosedyrer som kan forstyrre barnets spiseutvikling. Dette medfører et behov for kompetanse på hvordan man kan fremme spiseutvikling hos barn som har vært eller er alvorlig syke.
Figuren er inspirert av artikkelen Feeding Disorder - Consensus Definition and Conseptual Framework (Goday, 2019)
Spisevansker vil nesten alltid være sammensatt i karakter, slik at det er flere forhold som påvirker spising og måltider. Spisevanskene må derfor vurderes og behandles ut fra et helhetsperspektiv, der en ser på både biologiske/medisinske, psykiske og sosiale forhold hos barnet og familien.
Det kan være risiko for spisevansker hos barn som
Det finnes ulike måter å kategorisere spisevansker på, f.eks. ut fra diagnoser, ferdigheter/funksjon eller hvordan vanskene kommer til uttrykk. Kerzner og medarbeidere har foreslått en modell som både fokuserer på barnets vansker og utfordringer i relasjonen til omsorgspersoner/foreldre. Denne modellen deler spisevansker inn i fire hovedkategorier (kombinasjoner av de ulike kategoriene er vanlig):
Forekomsten av spisevansker hos barn varierer i ulike studier. Dette skyldes blant annet at det har vært brukt ulike definisjoner på hva spisevansker er. Mange studier har dessuten beskrevet forekomst i en utvalgt gruppe, for eksempel hos barn med en bestemt diagnose
De fleste barn med alvorlige spisevansker, har også andre diagnoser eller utviklingsavvik. Ofte kan det være en diagnose eller medisinsk tilstand som forårsaker og forklarer spisevanskene.
Vi regner med at ca. 1–5 % av alle barn har mer alvorlige og behandlingskrevende spisevansker. I noen diagnosegrupper er det imidlertid vanlig med spisevansker, og hos noen pasientgrupper kan spisevanskene sees på som et kjennetegn ved diagnosen. Hos barn med nevromuskulær sykdom eller utviklingsforstyrrelser, kan så mange som 80 % ha en form for spisevansker.
Å kunne spise er noe som må læres, det er ikke en medfødt egenskap. Noen barn trenger ekstra hjelp og tilrettelegging i denne læringsprosessen. De fleste barn har mange av måltidene i barnehagen eller på skolen. For barn som har spesielle utfordringer, er det viktig med tilrettelegging ut fra individuelle behov.
Utredningen av spisevansker inkluderer en kartlegging av medisinske, ernæringsmessige og psykososiale forhold. Det er mange forhold som kan påvirke spising og matinntak hos barn. Derfor er tverrfaglig samarbeid er som regel viktig både i utredning og behandling.
Det er vanlig at barn har perioder der de er småspiste eller spiser bare noen få matvarer. Stort sett varer ikke disse periodene så lenge, og derfor påvirker de ikke barnets ernæring og vekst over tid.