Suksess når psykisk helsevern og somatikken spiller på lag
Når en skal gi helsehjelp til personer med utviklingshemming eller autisme er det enda viktigere enn ellers å tilrettelegge slik at pasienten føler seg trygg.
Det kan være ekstra utfordrende for denne pasientgruppen å gjennomføre en somatisk utredning, særlig om de samtidig har psykiske vansker.
– Da kan det handle om at pasienten ikke greier å motta hjelp slik den vanligvis gis og at vi alle må tilpasse oss, sier psykiater Inger Breistein Haugen ved Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme (PUA).
Ved Oslo universitetssykehus har det nylig vært et tett samarbeid mellom PUA og Ortopedisk avdeling Rikshospitalet for å gi nødvendig behandling, for både psykisk og fysisk sykdom.
– Vi må ofte bruke god tid på trygging for å få gjort nødvendig utredning og i dette tilfelle gjorde miljøpersonalet en solid innsats for at pasienten skulle bli trygg nok til å la seg undersøke somatisk, sier Breistein Haugen.
Viktig med planlegging og forutsigbarhet
Teamet ved PUA fikk raskt mistanke om at det var nødvendig med omfattende behandling. Etter en tid fikk psykiateren sammen med pasientansvarlig sykepleier gjort såpass undersøkelse at hun så at det var nødvendig med en henvisning videre til Ortopedisk avdeling.
Breistein Haugen legger vekt på at det er normalt å være engstelig hvis en skal få omfattende behandling. Og for pasienter som har kommunikasjons- og forståelsesvansker, kan det være ekstra lett å bli engstelig. Det er da nødvendig å planlegge det første møtet og forklare litt om pasientens vansker slik at det er lettere å møte ham på en trygg måte.
– Vi som jobber ved PUA erfarer at det er ekstra viktig for pasientene med forståelse og forutsigbarhet. Vi var derfor glade for å se at de som skulle møte pasienten på Rikshospitalet raskt forsto hvordan en kunne tilpasse utredningen og planlegge en behandling pasienten greide å gjennomføre, sier Breistein Haugen.
Jon Dahl er overlege ved Ortopedisk avdeling som fikk pasienten henvist. Dahl forstod raskt at denne situasjonen krevde mer fleksibilitet og tilrettelegging enn normalt. Han la derfor opp et løp hvor det var mulig å bruke tid på å få pasienten trygg og å bygge tillit.
– Vi har plikt til å sikre likeverdige tjenester til alle og i dette tilfellet måtte vi strekke oss ekstra for at pasienten skulle greie å motta nødvendig helsehjelp, sier han.
Trygge rammer gjennom fleksibilitet
De hadde tverrfaglige møter med alle involverte avdelinger: røntgen, operasjon, anestesi, PUA og ikke minst sengeposten og fysioterapeutene. Hovedfokuset var å skape trygge rammer og forutsigbarhet og at pasienten skulle møte det samme personalet så mye som mulig.
– Alle involverte tok utfordringen på strak arm og tok eierskap til prosjektet. Oppskriften på suksess i dette tilfellet var godt samarbeid og planlegging, sier Dahl.
Legene fra de to avdelingene er enige om at dette er et godt eksempel på hvor bra det kan gå. Det ble en god opplevelse for pasienten.
– Her har veien blitt til mens vi har gått. Med stor gjensidig interesse for å forstå hva som skal til for å få til å hjelpe og behandle samt en god porsjon nysgjerrighet og fleksibilitet, ble det vanskelige mulig, avslutter Breistein Haugen.