Hvorfor mennesker med autisme ofte blir misforstått

Ansiktsuttrykkene eller måten vi oppfører oss på kan være viktige ledetråder til hva vi føler eller tenker. I lang tid har forskning vist at personer med autisme kan ha problemer med å finne ut hva andre tenker og føler, noe som kan gjøre det vanskelig for dem å få venner eller å passe inn. Men nylig har studier vist at problemet går begge veier: folk som ikke har autisme har også problemer med å finne ut hva personer med autisme tenker og føler. Det er dette som kalles det dobbelte empatiproblem. I en artikkel publisert i Frontiers forklarer fem forskere dette fenomenet.

Empati er definert som evnen til å forstå eller være bevisst andres følelser, tanker og opplevelser. I følge det dobbelte empatiproblem er empati en toveis prosess som avhenger mye av hvordan vi gjør ting og det vi har lært av tidligere sosiale erfaringer. Dette kan være svært forskjellig for personer med og uten autisme. Disse forskjellene kan føre til et brudd i kommunikasjonen, som kan være plagsomt for begge parter. 

For personer med autisme kan det være både slitsomt og forvirrende ikke å forstå andres måter å kommunisere på. På samme måte kan personer uten autisme i slike sammenhenger føle seg ukomfortable fordi deres vanlige måte å kommunisere på ikke fungerer like godt. 

Så langt har studier av det dobbelte empatiproblem hovedsakelig rettet søkelyset mot tenåringer og voksne. Det vil være viktig å se om resultatene er annerledes for barn. For eksempel, hvis det viser seg at barn uten autisme er mer positive til barn med autisme enn det voksne er, vil dette fortelle oss at negative holdninger til personer med autisme ikke er noe vi er født med, men læres over tid. Fordi barn med autisme i større grad nå enn tidligere blir integrert i vanlige klasser, er det nå flere muligheter for barn med og uten autisme til å samhandle og lære om hverandre. Disse økte mulighetene for interaksjon kan hjelpe de to gruppene til å forstå hverandre og redusere det dobbelte empatiproblem over tid.

I tillegg er det til nå forsket for lite på hvordan dette er for personer med autisme som har utviklingshemming. I følge teorien vil det dobbelte empatiproblem være enda større for denne gruppen, men det er behov for ytterligere forskning for å se om dette er tilfelle. 

Et annet tema som trenger mer forskning er hvor stor betydning det har at en kjenner hverandre godt. Hvordan skiller det dobbelte empatiproblem seg når en kommuniserer med en fremmed versus et familiemedlem? Familiemedlemmer deler bakgrunn, erfaringer og miljø, noe som kan føre til at det dobbelte empatiproblem reduseres. Forskning har imidlertid vist at fortrolighet noen ganger kan skape ytterligere barrierer. For eksempel kan det å tro at vi kjenner noen godt hindre oss i å lytte og forstå hva som virkelig blir kommunisert.

Til slutt, selv om ny forskning tyder på at personer med autisme kommuniserer mer effektivt med andre med autisme, vet vi ennå ikke nøyaktig hvordan eller hvorfor det er slik. Teorien om det dobbelte empatiproblem antyder at det å ha lignende måter å forstå verden på hjelper folk å forstå hverandre. Å forstå om det er spesifikke måter å kommunisere på som ligger til grunn for denne forbindelsen, kan hjelpe oss å identifisere måter å bygge bro over gapet i kommunikasjonen. 

Sosiale interaksjoner er en inngangsport til mye i livet – fra å kjøpe en bussbillett til å bli intervjuet for en jobb. Fordi de fleste ikke har autisme, passer de fleste sosiale interaksjoner til den ikke-autistiske kommunikasjonsstilen, men fungerer kanskje ikke like godt for dem med autisme. 

Ved å lære mer om det dobbelte empatiproblem kan vi hjelpe de to gruppene til å forstå hverandre bedre og hjelpe dem til å «møtes i midten». For både mennesker med og uten autisme kan forståelse av hvordan andre kommuniserer hjelpe oss å bygge forståelse og gjøre verden mer inkluderende.