Fysioterapi ved kjeveleddsplager hos pasienter med juvenil idiopatisk artritt

Innledning

Temporomandibulære plager kan forekomme hos barn og ungdom med juvenil idiopatisk artritt (JIA) og påvirke kjevefunksjonen i varierende grad. Plagene kan omfatte smerte, stivhet og redusert bevegelighet, og kan ha betydning for funksjoner som tygging, gaping og tale.

Kjeveleddsaffeksjon ved JIA kan utvikle seg uten tydelige symptomer, særlig i tidlige faser. Systematisk undersøkelse og oppfølging av kjevefunksjon er derfor viktig.

Fysioterapi kan inngå som en del av oppfølgingen, med mål om å redusere symptomer samt bedre eller opprettholde funksjon.

Denne anbefalingen beskriver fysioterapeutisk undersøkelse og tiltak ved kjeveplager hos pasienter med JIA. Kjeveleddsplager kan også forekomme uten aktiv artritt i kjeveleddene.

Bakgrunn

Temporomandibulære plager ved JIA

JIA er en kronisk inflammatorisk sykdom som kan affisere temporomandibulærleddet (TMJ). Temporomandibulær affeksjon er vanlig ved JIA, men forekomsten varierer betydelig mellom studier. Avhengig av diagnostiske metoder og pasientutvalg er forekomsten rapportert fra om lag 17 % til over 50 % (1-3). Variasjonen reflekterer blant annet at affeksjon ofte kan være asymptomatisk og vanskelig å påvise klinisk.

Affeksjon av kjeveleddet kan oppstå tidlig i sykdomsforløpet og kan i mange tilfeller være asymptomatisk. Fravær av symptomer utelukker derfor ikke affeksjon, og kliniske funn kan være subtile. Kjeveleddet kan også være det eneste leddet som er affisert (1). Redusert mandibulær bevegelighet, inkludert gapeevne og sidebevegelser, synes å være en viktig indikator på TMJ-affeksjon (3).

Temporomandibulær affeksjon ved JIA kan påvirke mandibulær vekst og utvikling og føre til dentofaciale deformiteter, som asymmetri og nedsatt vekst av underkjeven. Tidlig og målrettet behandling med bittskinne kan bidra til å påvirke vekst og utvikling (4).

Internasjonale anbefalinger

Internasjonale konsensusbaserte anbefalinger fremhever behovet for en tverrfaglig tilnærming (1). Behandlingen bør ha som mål å redusere inflammasjon, begrense smerte og funksjonstap samt sikre normal vekst og utvikling.

Konservative tiltak som pasientveiledning, øvelser, bittskinne og fysioterapi anbefales, men evidensgrunnlaget er begrenset (1, 5).

Fysioterapi ved kjeveplager hos JIA

Det foreligger begrenset forskning som spesifikt undersøker effekt av fysioterapi ved kjeveplager hos pasienter med JIA. En prospektiv intervensjonsstudie har vist at fysioterapi kombinert med hjemmetrening kan redusere smerte og forbedre kjevefunksjon, inkludert gapeevne og bevegelsesutslag (6). Studien har imidlertid metodologiske begrensninger, blant annet liten utvalgsstørrelse og manglende kontrollgruppe.

Evidens fra temporomandibulære plager (TMD)

Systematiske oversikter viser at øvelsesterapi kan redusere smerte og bedre gapeevne, men evidensen er gjennomgående lav til svært lav. Effekten er moderat, og det er ikke vist at én type øvelse er klart mer effektiv enn andre.(7, 8). Fysioterapitiltak som øvelser, avspenning og manuelle teknikker benyttes hyppig i klinisk praksis, men dokumentasjonen er heterogen og metodologisk begrenset (9). Pasientveiledning (counselling) anses som en sentral del av behandlingen og kan bidra til symptomreduksjon, særlig når det kombineres med øvelser (10). Det foreligger også konsensusbaserte anbefalinger som støtter bruk av øvelser og individuell tilpasning av behandling, selv om evidensen er begrenset (11).

Evidens hos barn og unge med TMD

For barn og ungdom med temporomandibulære plager foreligger det også begrenset forskningsgrunnlag for behandling. Studier på denne aldersgruppen er få, og preges av små utvalg, metodologisk variasjon og manglende standardisering av intervensjoner og utfallsmål (12, 13).

Samlet vurdering

Det foreligger begrenset evidens for spesifikke fysioterapitiltak ved kjeveplager hos pasienter med JIA.

Tilgjengelig forskning og klinisk erfaring tilsier likevel at:

• konservative tiltak er hensiktsmessige
• øvelser og pasientveiledning er sentrale komponenter
• tiltak bør tilpasses individuelt
• behandling bør inngå i en tverrfaglig tilnærming

Kunnskap fra studier på TMD generelt vurderes å ha overføringsverdi til pasienter med JIA, men anbefalinger må tolkes med forsiktighet.

Mål for fysioterapi

Overordnet mål

Pasienter med JIA og kjeveplager skal ha best mulig kjevefunksjon i dagliglivet.

Delmål

• Redusere smerte
• Bedre og/eller opprettholde kjevefunksjon

Undersøkelse

Valg av undersøkelse tilpasses pasientens alder, funksjonsnivå og tilgjengelige ressurser.

Anamnese

• Smerter i kjeveledd og/eller muskulatur
• Stivhet, særlig om morgenen
• Vansker med gaping eller tygging
• Tretthet i kjeve
• Låsning, klikkelyder og/eller krepitasjon fra ledd
• Parafunksjon (omfatter ubevisste eller unødvendige aktiviteter i kjeven, som tanngnissing, tannpressing og annen belastning som ikke er knyttet til normal funksjon som spising og tale)

Inspeksjon

• Ansiktssymmetri
• Kjevestilling
• Deviasjon ved munnåpning

Funksjon og bevegelighet

• Maksimal gapeevne (tilsvarende 3 fingerbredder)
• Sidebevegelser
• Protrusjon
• Smerte ved bevegelse og palpasjon
• Ved behov kan vurdering av nakke og skulderregion inngå i undersøkelsen, inkludert bevegelighet, muskelspenning og holdning

Tiltak og behandling

Øvelser

• Gapeøvelser
• Sidebevegelser og protrusjon
• Koordinasjonsøvelser
• Avspenningsøvelser

Ved redusert bevegelighet

• Aktiv bevegelighetstrening
• Veiledet mobilisering
• Avspenning

Ved smerte

• Avspenningsøvelser
• Reduksjon av belastning (eks. mykere mat, mindre biter)
• Bevisstgjøring av muskelspenning
• Eventuelt bløtvevsbehandling

Ved parafunksjon

• Redusere tanngnissing og biting
• Unngå tyggegummi
• Veiledning om hvileposisjon for kjeven

Nakke og holdning

Ved samtidige plager fra nakke og skulderregion kan det være aktuelt å inkludere:

• Øvelser for nakke og skuldre
• Holdningsveiledning

Dette kan bidra til redusert muskulær spenning og samlet belastning i kjeve- og ansiktsregionen

Informasjon og veiledning

Pasient og foresatte får informasjon om tilstanden og gjennomføring av øvelser. Vær oppmerksom på at langvarige kjeveleddsplager kan ha sammensatte årsaker som da må tas med i vurderingen.

Oppfølging

Tiltak evalueres og justeres ved behov basert på smerte, funksjon og utvikling. Ved behov samarbeider fysioterapeuten med revmatolog eller tannhelsepersonell.

Referanser

1. Stoustrup P, Resnick CM, Abramowicz S, Pedersen TK, Michelotti A, Küseler A, et al. Management of Orofacial Manifestations of Juvenile Idiopathic Arthritis: Interdisciplinary Consensus-Based Recommendations. Arthritis & rheumatology (Hoboken, NJ). 2023;75(1):4–14.
2. Halbig JM, Stoustrup P, Kristensen KD, Frid P, Rypdal V, Songstad NT, et al. Temporomandibular disorder in children with juvenile idiopathic arthritis with and without temporomandibular joint involvement compared to controls - a two-year prospective multicenter cohort study. BMC Oral Health. 2026;26(1):334.
3. Pawlaczyk-Kamieńska T. Mandibular Mobility as a Marker for Temporomandibular Joint Arthritis in Juvenile Idiopathic Arthritis-A Cross-Sectional Observational Study. J Clin Med. 2025;14(20).
4. Vassis S, Sabljic S, Noeldeke B, Sefidroodi M, Küseler A, Klit Pedersen T, et al. Effects of orthopedic treatment (distraction splint) on dentofacial deformities in patients with juvenile idiopathic arthritis. Eur J Orthod. 2024;46(2).
5. Rongo R, Michelotti A, Pedersen TK, Resnick CM, Stoustrup P. Management of temporomandibular joint arthritis in children and adolescents: An introduction for orthodontists. Orthod Craniofac Res. 2023;26 Suppl 1:151–63.
6. Vassis S, Resnick CM, Nørgaard M, Strawn KM, Grove H, Noeldeke B, et al. Impact of physiotherapy on orofacial manifestations of juvenile idiopathic arthritis. Pediatr Rheumatol Online J. 2023;21(1):116.
7. Idáñez-Robles AM, Obrero-Gaitán E, Lomas-Vega R, Osuna-Pérez MC, Cortés-Pérez I, Zagalaz-Anula N. Exercise therapy improves pain and mouth opening in temporomandibular disorders: A systematic review with meta-analysis. Clin Rehabil. 2023;37(4):443–61.
8. Scrase S, Forbes R, Lindop A, Parcher A, Rainbird L, Dinsdale A. Therapeutic Exercise Effects on Activity, Participation and Quality of Life in Individuals With Temporomandibular Disorders: A Systematic Review. J Oral Rehabil. 2025;52(10):1839–64.
9. Ballesteros-Frutos J, Fernandez-Matias R, Gallardo-Zamora P, Pecos-Martín D. Critical Appraisal of Clinical Trials Evaluating Physical Therapy Treatments for Temporomandibular Disorders: A Scoping Review. J Oral Rehabil. 2024;51(12):2683–95.
10. van der Meer HA, van der Wal AC, van Hinte G, Speksnijder CM. Counselling for patients with a temporomandibular disorder: A scoping review and concept analysis. J Oral Rehabil. 2024;51(11):2484–97.
11. Lindfors E, Arima T, Baad-Hansen L, Bakke M, De Laat A, Giannakopoulos NN, et al. Jaw Exercises in the Treatment of Temporomandibular Disorders-An International Modified Delphi Study. J Oral Facial Pain Headache. 2019;33(4):389–98.
12. Christidis N, Lindström Ndanshau E, Sandberg A, Tsilingaridis G. Prevalence and treatment strategies regarding temporomandibular disorders in children and adolescents-A systematic review. J Oral Rehabil. 2019;46(3):291–301.
13. Zheng T, Zhang T, Wu X, Zhang T, Yang S, Zhou J. Association between temporomandibular disorders, sleep disturbance, and psychological distress in children and adolescents: a systematic review. BMC Oral Health. 2026.