Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgisk behandling av skader på plexus brachialis

Vi ved Rikshospitalet på Oslo universitetssykehus har den nasjonale behandlingstjenesten for kirurgisk behandling av skader på plexus brachialis. Det betyr at alle med plexusskader som har spørsmål om kirurgiske inngrep skal bli henvist til oss.

Den nasjonale behandlingstjenesten omfatter utredning og kirurgisk behandling av skader på plexus brachialis. Plexus brachialis er et nettverk av nerverøtter som kommer ut fra ryggmargen i nakken, og som styrer bevegelse og følelse i armene. Den kirurgiske behandling omfatter nervekirurgi og funksjonsforbedrende kirurgi. For å sikre spesialisert kompetanse og høy kvalitet, er behandlingen sentralisert som en nasjonal behandlingstjeneste.

På bakgrunn av ulik skademekanisme skiller man gjerne mellom fødselsrelaterte og traumatiske plexusskader. Les om behandlingen og henvisningskriterier under.

  • Leder: Lars-Eldar Myrseth, overlege
  • Tjenesten omfatter ikke initial vurdering eller ikke-operativ behandling
  • ICD-10: P 14.0, P 14.1, P 14.2, P14.3, S 14.3.

(Fullstendig behandlingstekst kommer.)

En fødselsrelatert plexusskade oppstår typisk ved at barnets skulder blir sittende fast etter at hodet er forløst. Dette fører til varierende grad av lammelser og ofte også nedsatt følelse i deler av armen. Prognose og tiltak avhenger av hvor omfattende skaden på nervene er, hvor mange nerver som er skadet, og i hvilket nivå skaden sitter.

Det er de ulike lokale behandlingsinstansene (fastlege, lokalsykehus og primærhelsetjeneste) som har ansvaret for å henvise pasientene til Rikshospitalet.

Henvisningskriterier

  • Dersom det er store lammelser i hele armen inkl. hånden uten tegn til spontan bedring ila. dager til få uker bør barnet henvises straks.
  • Dersom barnet ikke har sikker bicepsfunksjon (aktiv albuebøy mot tyngdekraften) senest ved 3 måneders alder.
  • Dersom barnet har manglende aktiv utadrotasjon forbi nøytralstilling i skulderleddet innen 3 års alder.
  • Dersom det oppstår andre sekundære plager (kontrakturer, smerter e.l.) kan barnet uavhengig tidligere behandling og historikk henvises for en vurdering.

Behandling

Ved store fødselsskader kan operasjon med rekonstruksjon av nervene være nødvendig. Dette foregår vanligvis ved 4–6 måneders alder.

I tilfeller hvor skulderleddet ikke utvikler seg tilfredsstillende til tross for ikke-operative tiltak kan ulike operasjoner bli aktuelle: Rotasjonsosteotomi av overarmsbenet , forlengelse og/eller flytting av sener, og flytting av nerver. Alle operasjoner skjer ved Rikshospitalet. Det er få komplikasjoner forbundet med inngrepene.

Alle barn som henvises til behandlingstjenesten på Rikshospitalet vil bli fulgt opp av et plexusteam frem til de er ferdig utvokst, uavhengig av om de er operert eller ikke. Plexusteamet utgjøres av leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter.

(Fullstendig behandlingstekst kommer)

Traumatiske plexusskader oppstår oftest i forbindelse med høyenergiskader, som motorsykkelulykker eller fall fra store høyder, hvor armen og hodet blir dratt i hver sin retning. De kan også oppstå som følge av mindre alvorlige traumer, f.eks. i forbindelse med skader hvor skulderen går ut av ledd.

Det er de ulike lokale behandlingsinstansene (fastlege, lokalsykehus og primærhelsetjeneste) som har ansvaret for å henvise pasientene til Rikshospitalet.

Henvisningskriterier

  • Ved høyenergitraumer (f.eks. trafikkulykker, skudd-/eksplosjonsskader, fall fra høyde) bør det konfereres med OUS, Rikshospitalet snarest råd. Disse pasientene bør opereres tidlig.
  • Ved lavenergitraumer (f.eks. skulderluksasjon, fall fra egen høyde) kan man tillate seg å avvente noen få uker og gjerne ta en nevrofysiologisk undersøkelse lokalt (helst 3–4 uker etter skade) før man konfererer med Rikshospitalet. Ofte kan noe gjøres selv lang tid etter skaden.

Behandling

En traumatisk plexusskade som har oppstått i forbindelse med et høyenergitraume bør opereres så snart andre skader og pasientens almenntilstand tillater dette. Avhengig av skadeomfang kan følgende behandlingsalternativer være aktuelle: Direkte sutur av nerve (sjelden mulig), nervetransplantasjon eller transposisjon, muskel-/senetransposisjoner, artodese(r) eller amputasjon.

Fysioterapi og ergoterapi spiller en viktig rolle i behandlingen av denne pasientgruppen uavhengig av om det utføres kirurgi eller ikke. Pasientene bør så snart som mulig instrueres i egentreningsøvelser.

Pasienter som er operert på Rikshospitalet vil følges opp i minst tre år etter inngrepet.

Telefon

  • Sentralbord Rikshospitalet: 23 07 00 00. Spør etter vakthavende håndkirurg.   ​​

E-post

  • plexusteam@ous-hf.no 
  • NB: Kun generelle spørsmål – vi kan ikke ta i mot henvisninger eller personsensitive opplysninger på denne e-postadressen.

Brukerrepresentanter:

Henvisninger til OUS

NB! Må merkes med "Ortopedisk avdeling, seksjon for hånd og mikrokirurgi". Det bør fremgå tydelig av henvisningen at det dreier seg om en plexusskade slik at vi får prioritert søknaden riktig.

Kiru​rger

  • Rasmus Dehli Thorkildsen
  • Lars-Eldar Myrseth (leder)
  • Frode Thu
  • Ida Neergård Sletten
  • Trygve Holm Glad​

Kirurger i plexusteamet 

Foto: Ine Eriksen_UiO

Fysioterapeuter

  • Åsa Cristina Axelsson
  • Hanna Flatås Wibe
  • Helle Sundnes Reiten (koordinator)
  • Jorunn Føllesdal 
  • Kirsti Elisabeth Krosby
  • Marianne  Fernholt Nordahl
  • Sigrun Solnørdal
  • Anders Valeur

Ergoterapeute​​r, voksen

  • Linn Melum 
  • Lise Maurstad Madsen
  • Camilla Kindgren

Ergotera​peuter, barn

  • Anne Birgit Stavenes
  • Inger Helen Bolstad
  • Kjersti Aabel Tvedte
  • Lene Bobakk
  • Erlend Rolvsjord
Terapeuter i plexusteamet

Terapeuter i plexusteamet. Foto: Linn Melum, OUS

Sist oppdatert 14.06.2023