BAR-REG2

Prosjektet er en observasjonsstudie som kombinerer tre ulike datakilder, i tre arbeidspakker som bygger på hverandre med stadig mer detaljert informasjon om den enkelte pasient: 

Arbeidspakke 1 – registerstudie

Data fra Norsk pasientregister brukes til å beregne forekomsten av alkoholrelaterte diagnoser etter fedmekirurgi, hvordan forekomsten utvikler seg over tid, og hvordan den varierer mellom helseregioner og behandlingssteder. 

Arbeidspakke 2 – kvalitetsregisterstudie

Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi (SOReg-N) inneholder data fra rundt 5000 pasienter, blant annet alkoholkartlegging med AUDIT-C før operasjonen og ved oppfølging i inntil ti år etterpå. Her ser vi på individuelle risikofaktorer som tidligere alkoholbruk, type inngrep, psykisk helse og sosiodemografiske forhold. 

Arbeidspakke 3 – klinisk studie og spørreundersøkelse

Ved noen overvektspoliklinikker følges pasienter fra før operasjonen og i tolv måneder etterpå, med spørreskjema, kliniske mål og blodprøver. Vi sil sammenligne med personer som sliter ned fedme, men som ikke blir operert, for å skille ut hva som faktisk skyldes kirurgien. 

Arbeidet resulterer i tre vitenskapelige artikler som til sammen utgjør en doktorgradsavhandling. Sensitive data håndteres i i sikker server ved OUS, i tråd med norsk regelverk og GDPR. Studiene godkjennes av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og av personvernombud ved de aktuelle institusjonene. 

I Norge gjennomføres det mellom 2000 og 3000 fedmeoperasjoner i året. De to vanligste inngrepene er sleeve og bypass. Begge gir god og varig vektreduksjon og bedre helse for mange, men de har også en bivirkning som er mindre kjent: en økt risiko for å utvikle alkoholproblemer i årene etter operasjonen. 

At alkoholbrukslidelse er en langtidskomplikasjon etter fedmekirurgi, er godt dokumentert internasjonalt. Risikoen er høyest etter gastrisk bypass, altså inngrepet som gir de største anatomiske endringene. Det har vært vanlig å forklare dette psykologisk, som at én avhengighet erstattes av en annen. Mye taler likevel for at forklaringen kan være fysiologisk: En del av alkoholen vi drikker brytes normalt ned allerede i magesekken. Når magesekken gjøres mindre eller kobles delvis ut, forsvinner mye av denne nedbrytingen samtidig som alkoholen passerer raskere videre i tarmen. Resultatet er at promillen stiger raskere og høyere enn før operasjonen. At andre former for avhengighet, som opioider og spill, ikke er vist å øke på samme måre etter fedmekirurgi, støtter en slik forklaring. 

Samtidig er det flere ting vi ikke forstår. Mange pasienter forteller at de må drikke mer enn før operasjonen for å kjenne virkningen av alkohol, og at de bakrusen er mildere strider mot det endringene i alkoholomsetningen skulle tilsi. 

Alkoholproblemer er underdiagnostisert i helsetjenesten generelt; trolig blir bare én av ti fanget opp. For denne pasientgruppen kommer flere forhold i tillegg: fedmeklinikker har ikke nødvendigvis rusmedisinsk kompetanse, skam gjør at pasienter holder tilbake informasjon, og fordi alkoholproblemer er en kontraindikasjon for kirurgi, har pasientene også en tendens til å underrapportere eget alkoholbruk før operasjonen. 

BAR-REG2 skal kartlegge omfanget i Norge og finne ut hvem som er særlig utsatt. Målet er at kirurger og annet helsepersonell skal kunne identifisere pasienter med høy risiko på forhånd, og at forebygging og oppfølging kan rettes inn der behovet er størst. Prosjektet vil også undersøke geografiske forskjeller, som kan si noe om hvilken praksis som fungerer best.