Rusutløst psykose kjennetegnes av psykotiske symptomer i nær tidsmessig sammenheng med rusmiddelbruk, og symptomene går vanligvis tilbake etter noen dager uten rus. I diagnosesystemet ICD-10 er tilstanden klassifisert som en ruslidelse, ikke som en psykoselidelse, noe som får store konsekvenser for pasientene. Mens en psykosediagnose gir rett til psykosebehandling og tidlig intervensjon, får pasienter med rusutløst psykose som regel et kortere behandlingsforløp i akuttpsykiatri, og noen får videre tiltak rettet mot rusmiddelbruken. Langtidsoppfølging av tilstanden er i liten grad omtalt i de nasjonale retningslinjene for psykoselidelser eller rusmiddellidelser.
Samtidig vet vi at rundt én av fire som får en rusutløst psykose senere får en schizofrenispektrumdiagnose, og at andelen er høyest ved cannabisutløst psykose. I Norge er det om lag 500 nye tilfeller av rusutløst psykose hvert år, og mange av disse pasientene legges inn i akuttavdeling gjentatte ganger. Likevel blir gruppen systematisk holdt utenfor store internasjonale forskningssatsinger på psykoseutvikling.
STEP-SIP skal bidra til å tette dette kunnskapshullet gjennom tre delstudier:
Behandlingsforløp
Hvor mange innleggelser har pasientene, hvor lange er de, og varierer dette mellom ulike typer rusutløst psykose? Vi ser også på geografiske og tidsmessige forskjeller i diagnostisk praksis.
Diagnostiske forløp inn i schizofreni
Hvor stor andel av nye schizofrenitilfeller har tidligere hatt en rusutløst psykose eller andre rusrelaterte diagnoser, samt andre ikke-rusrelaterte diagnoser, og hvor lang tid går det før diagnosen endres?
Kliniske kjennetegn
Hvordan skiller pasienter med rusutløst psykose seg fra pasienter med primær psykoselidelse – med og uten samtidig ruslidelse – i akuttfasen, når det gjelder psykosesymptomer, voldsrisiko, medikamentbruk og bruk av tvang?
Målet er å framskaffe kunnskap som kan endre hvordan rusutløst psykose forstås og behandles, og gi denne pasientgruppen bedre tilgang til behandling for psykoseproblemene sine.
