Individuell jobbstøtte til ruspasienter kan gi samfunnsøkonomisk gevinst allerede første år

IPS er en evidensbasert metode som skal hjelpe personer med alvorlige psykiske lidelser ut i ordinært lønnet arbeid. Deltakerne får tett oppfølging av en jobbspesialist som er integrert i behandlingsteamet.

I Hekta på jobb-prosjektet ved RusForsk, Oslo universitetssykehus, ble metoden for prøvd ut i en randomisert kontrollert studie (RCT) blant personer i behandling for rus- og avhengighetslidelser. Halvparten av deltakerne fikk oppfølging etter IPS-metoden, mens den andre halvparten i kontrollgruppen fikk en selvhjelpspakke og et tredagers jobbsøkerskurs.

Ved å bruke data fra denne studien har forskerne gjennomført en analyse av den samfunnsøkonomiske konsekvensen IPS kan ha, sammenlignet med kontrollintervensjonen. Resultatene er nå publisert i International Journal of Public Health.

LES ARTIKKELEN HER

– Vi gjorde dette for å få en bredere forståelse for den mulige samfunnsgevinsten det er å tilby IPS til pasienter i rus- og avhengighetsbehandling. Til tross for at IPS ved første øyekast kan virke som en stor økonomisk post i et budsjett, vil det fra et samfunnsperspektiv være mulig å se flere nyanser i denne likningen, sier førsteforfatter og stipendiat hos RusForsk, Kristoffer Aamodt Andersen.

Tallene fra den RCTen viste at det statistisk sett ikke var noen forskjell mellom IPS og kontrollgruppen i hvor mange som kom i arbeid. Blant dem som kom i arbeid, hadde imidlertid IPS-deltakerne flere arbeidstimer og høyere lønn enn deltakerne i kontrollgruppen. IPS-deltakerne oppnådde også høyere stillingsprosenter og brukte betydelig færre tjenester fra NAV.

Det var disse forskjellene forskerne ønsket å undersøke betydningen av fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Analysen viser at selv om IPS er mer kostbart å drifte enn kontrollintervensjonen, kan investeringen tjenes raskt inn.

– Resultatene fra analysen vår viser at dette tjener seg inn i løpet av det første året. Den samfunnsøkonomiske gevinsten kommer som et resultat av reduserte utgifter til stønader, økte lønnsinntekter og dermed økte skatteinntekter og verdiskaping, fortsetter han, sier Andersen.

Studien er en såkalt tidlig metodevurdering (eHAT), der forskerne modellerte både kostnadene ved å drifte IPS og kontrollintervensjonen i sykehuset, og de samfunnsøkonomiske gevinstene ved at flere personer går fra stønadsordninger som uføretrygd til ordinært arbeid.

Analysen bygger på en antakelse om at deltakere som oppnådde minst tre måneders arbeid i løpet av Hekta på jobb-studien, også opprettholdt sin stilling, stillingsprosent og lønn over tid. Dette gjorde det mulig å beregne hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser IPS kan få på lengre sikt, selv om forskerne ennå ikke har langtidsdata. Med utgangspunkt i denne antakelsen modellerte de ulike utviklingsscenarioer over en tiårsperiode.

Andersen forteller at de planlegger å følge deltakerne videre og oppdatere analysene når langtidsdata blir tilgjengelige.

– Om få år vil vi igjen få muligheten til å gjennomføre nye analyser, hvor vi faktisk kan hente inn informasjonen angående faktisk langtidseffekt. Dette vil bidra til å redusere usikkerheten vi har i denne analysen, avslutter han.

Andersen KAA, Støme LN, Aas EM, Arnevik EA, Stavseth MR and Rognli EB (2026) Individual placement and support (IPS) integrated with specialized substance use disorder treatment: a socioeconomic analysis based on a randomized controlled trial. Int. J. Public Health 71:1609386. doi: 10.3389/ijph.2026.1609386 

Rognli, E. B., Andersen, K. A. A., Aas, E. M., Reme, S. E., Lystad, J. U., Stavseth, M. R., & Arnevik, E. A. (2025). The effectiveness of Individual Placement and Support on vocational outcomes for patients with substance use disorders: A pragmatic superiority randomized controlled trial of Individual Placement and Support versus enhanced self‐help. Addiction, 120(12), 2547-2558. https://doi.org/10.1111/add.70155