IPS gir flere timer i jobb for personer i behandling for rusmiddellidelser

Mange personer med rusmiddellidelser ønsker å komme i arbeid, og opplever at jobb kan gi mening, struktur og tilhørighet. Likevel står mange utenfor arbeidslivet. I forskningsprosjektet Hekta på jobb har forskere ved RusForsk undersøkt om metoden Individuell jobbstøtte (IPS), som er godt dokumentert for personer med alvorlige psykiske lidelser, også kan være effektiv for personer med ruslidelser. 

Studien ble gjennomført som en randomisert kontrollert studie ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) på Oslo universitetssykehus. 200 pasienter deltok og ble tilfeldig fordelt til enten å få IPS i inntil 13 måneder eller en kontrollintervensjon bestående av kurs og selvhjelpsmateriell. Begge intervensjonene ble gitt integrert med behandling. Arbeidsdeltakelsen ble målt ved hjelp av registerdata fra Statistisk sentralbyrå over en periode på 18 måneder.  

Nå er resultatene publisert i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Addiction. Les forskningsartikkelen her. 

Hovedfunnene viste at andelen som hadde vært i jobb minst én dag var 40 prosent i IPS-gruppen og 34 prosent i kontrollgruppen, en forskjell som ikke var statistisk signifikant. Forskerne fant imidlertid at de som mottok IPS jobbet betydelig mer og tjente mer. 

– De som fikk IPS jobbet nesten dobbelt så mange timer (i snitt 601 timer mot 344 timer) og tjente nesten dobbelt så mye (i snitt 141 000 kroner mot 71 000 kroner). Disse forskjellene var statistisk signifikante. De hadde nok både høyere stillingsprosent og sto lengre i jobb, sier forsker og seksjonsleder hos RusForsk, Eline Borger Rognli, som leder Hekta på jobb-prosjektet. 

Gir grunnlag for videre utvikling av jobbstøtte 

Rognli mener resultatene viser at IPS er en nyttig tilnærming for å hjelpe personer med rusmiddellidelser ut i jobb. 

- Ved å legge jobbstøtten sammen med behandlingen, kan vi gi jobbstøtte til folk som man nok ellers ikke ville nådd, og på et tidligere tidspunkt. Mange av deltagerne var på uføretrygd, eller mottok ikke ytelser i det hele tatt. Og mange brukte fortsatt rusmidler da de ble med i prosjektet, forteller hun. 

Sammen med andre artikler fra Hekta på jobb-prosjektet, som vil belyse faktorer forbundet med å komme i jobb, hvordan tjenesten er utformet og hva deltakere og behandlere opplever som viktig, vil funnene gi et solid grunnlag for en videre kunnskapsbasert utvikling av jobbstøtte til denne gruppen. 

– Resultatene i seg selv er viktige for fagfeltet. Vi trenger flere kunnskapsbaserte intervensjoner på rus- og avhengighetsfeltet. TSB er et ungt fagfelt i spesialisthelsetjenesten, og det er nasjonalt gjennomført få RCT-er av denne størrelsen, sier Rognli. 

Hun understreker at arbeid kan spille en viktig rolle i bedringsprosessen. 

– Arbeid svarer på mange grunnleggende, eksistensielle behov. Det bidrar med mening, tilhørighet, verdighet, selvrespekt, struktur i hverdagen og en mer stabil økonomi. Når rusen skal gå ut, må vi fylle på med noe – og dette noe kan blant annet være arbeid. 

En viktig milepæl 
Hekta på jobb-prosjektet har pågått siden 2019, og Rognli fremhever at resultatene markerer en viktig milepæl.  

– Det har vært avgjørende med det gode samarbeidet med ARA, med tilrettelegging fra ledere og samarbeid med behandlerne. Ledergruppa i ARA var modige og satset på prosjektet fra starten av. Dette gjorde at vi kunne være ambisiøse med forskningen. Dette har vi fått til sammen. 

At studien er publisert i Addiction, det mest velrenommerte tidsskriftet i rus- og avhengighetsfeltet, er ifølge Rognli en viktig anerkjennelse:  

– At resultatene publiseres der reflekterer det solide arbeidet vi har gjort i prosjektet, og at funnene anses som internasjonalt viktige. Det er skikkelig gøy, avslutter hun. 

Les også: Arbeid forsterker selvfølelse og fellesskap for personer med ruslidelser