Evalueringsrapport om heroinassistert behandling lagt frem
Evalueringsrapporten om Heroinassistert behandling (HAB) ble lagt frem mandag. Det anbefales at tilbudet opprettholdes ved de etablerte klinikkene i Oslo og Bergen.
Foto: Erlend M. Aas
Evalueringsrapporten om det norske forsøksprosjektet med HAB viser at behandlingen gir positive resultater for en pasientgruppe med omfattende og sammensatte utfordringer. Samtidig beskrives tilbudet som ressurskrevende, med høye kostnader per pasient. Rapporten anbefaler derfor at HAB videreføres ved de etablerte klinikkene i Oslo og Bergen, samtidig som drift, kostnader og organisering bør gjennomgås.
Professor Thomas Clausen, leder for følgeforskningsprosjektet og senterleder ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo, sier evalueringen viser at tilbudet har hatt betydning for pasientgruppen.
– Vi har sett gjennom evalueringen at behandlingstilbudet som helhet gir en forbedret helse- og livssituasjon for pasientgruppen. For noen i betydelig grad, men vi ser også positive resultater for gruppen som helhet, sier Clausen.
Rapporten anbefaler videreføring ved de to eksisterende klinikkene i Oslo og Bergen. Ifølge Clausen handler dette blant annet om at tilbudet allerede er etablert der, og at det finnes et tilstrekkelig pasientgrunnlag.
– Vi mener det er verdt å satse på, men vi begrenser anbefalingen til de to byene hvor tilbudet allerede finnes, og hvor vi ser et tilstrekkelig pasientgrunnlag, sier Clausen.
Positive resultater, men ressurskrevende behandling
Rapporten viste gradvise forbedringer i helse, rusmiddelbruk og selvrapportert kriminalitet for mange av pasientene som mottok HAB. Pasienter og pårørende beskrev fordeler ved mer pålitelig tilgang til legemidler, økt stabilitet i hverdagen og sterkere relasjoner til behandlere. Flere beskrev også betydningen av å bli møtt med respekt og behandlet som likeverdige borgere.
Samtidig beskrev rapporten HAB som et ressurskrevende tilbud. Trygg dosering og observasjon krevde et stort antall kvalifiserte ansatte, og rapporten pekte på behovet for å vurdere hvordan driften kan optimaliseres uten at det går på bekostning av behandlingens innhold og kvalitet.
– Balanse er et nøkkelord. Denne pasientgruppen er 3-4 prosent av de med mest alvorlig ruslidelse av behandlingspopulasjonen i LAR, og har behov på en rekke områder. Behandlingsmodellen må kunne møte disse behovene, slik at dette ikke blir en ren medisinutdelingsmodell, men et sammensatt tilbud med psykososial oppfølging, tid til å se individet og mulighet for individuell tilrettelegging, sier han.
Nådde pasienter som tidligere ikke ble nådd
Camilla Birkevold, enhetsleder for Heroinassistert behandling ved Oslo Universitetssykehus, mener rapporten gir et gjenkjennelig bilde av kompleksiteten i tilbudet.
– Jeg opplever at rapporten klarer å ta inn kompleksiteten i det å starte opp og drifte et slikt behandlingstilbud, alvorlighetsgraden rundt pasientene, og hvordan det har vært nødvendig å bygge tilbudet rundt disse behovene, sier Birkevold.
Hun trekker særlig frem at behandlingen har nådd en pasientgruppe som det tidligere har vært vanskelig å gi et godt nok tilbud.
– Det viktigste er at vi har klart å nå målgruppen vi skulle nå. Dette er pasienter som har rett til helsehjelp, men som vi ikke i tilstrekkelig grad har klart å nå gjennom de behandlingstilbudene vi har hatt til nå. Rapporten viser at man ser en tydelig forbedring hos disse pasientene i forhold til hva man kan forvente med en så kompleks pasientgruppe, sier Birkevold.
Omfattende følgeforskning
Heroinassistert behandling ble introdusert i Oslo og Bergen i 2022 som et nytt behandlingstilbud for personer med alvorlig, langvarig opioidavhengighet, der eksisterende tiltak ikke hadde gitt tilstrekkelig effekt. HAB innebærer overvåket inntak av farmasøytisk heroin (diacetylmorfin) innenfor et strukturert, tverrfaglig program, med dosering to ganger daglig og tilgang til medisinsk og psykososial oppfølging.
Evalueringen var bestilt av Helsedirektoratet og gjennomført av Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med Seksjon for klinisk rus- og avhengighetsforskning (RusForsk) ved Oslo universitetssykehus, Rus- og avhengighetsklinikken ved Haukeland universitetssjukehus, Center for Rusmiddelforskning ved Aarhus Universitet og brukerorganisasjonen ProLAR Nett. Evalueringen fulgte pasienter, tjenester og utfall over de fire første driftsårene.
Linda Couëssurel Wüsthoff, forsker ved RusForsk, har ledet RusForsk og OUS sin del av følgeforskningen. Hun beskriver arbeidet som omfattende, og takker alle som har bidratt.
– Det har vært et veldig omfattende arbeid, både for forskerne, men også for pasienter som har fylt ut skjemaer, svart på intervjuer, deltatt i workshops og delt av sine erfaringer. Pasienter, pårørende, ansatte og ledere har hatt veldig viktige bidrag, sier Wüsthoff.
Hun sier det har vært viktig å få frem erfaringene fra dem som har vært tett på behandlingen.
– Jeg er veldig glad for at de som har vært involvert i klinikken kjenner seg igjen i rapporten. Det støtter at vi har klart å fange opp erfaringene de har hatt, sier hun.
Clausen mener følgeforskningen har gitt et bedre grunnlag for videre beslutninger om HAB.
– Vi er veldig glade for at det har blitt satset på forskning og evaluering. Vi har et mye bedre kunnskapsgrunnlag for fremtidige beslutninger i dag enn vi hadde for fire år siden, sier han.
Fem hovedanbefalinger
Rapporten presenterte i alt fem hovedanbefalinger for den videre utviklingen av HAB. Disse skal inngå i den videre politiske behandlingen av tilbudet:
- De to etablerte HAB-klinikkene bør videreføres. Gitt de høye behandlingskostnadene bør bemannings- og driftsmodeller gjennomgås og optimaliseres.
- Kostnadsbesparende tiltak bør utforskes uten at det går på bekostning av klinisk kvalitet og pasientsikkerhet.
- HAB bør fortsatt tilby helhetlige, kunnskapsbaserte tjenester av høy kvalitet.
- HAB bør, der dette lar seg gjøre, samorganiseres og integreres med eksisterende tjenester for legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
- Det bør vurderes å utvikle forsterkede rusbehandlingstjenester som et bredere og mer dynamisk alternativ for pasientgrupper med store og sammensatte behov.
Se flere bilder fra HAB-rapport-lanseringen
