– Når pasient og behandler snakker om fluefiske og konserter, får pasienten utspille ikke-stigmatiserte sider ved seg selv

Heroinassistert behandling (HAB) er en substitusjonsbehandling for personer med en langvarig heroinavhengighet som ikke har dratt nytte av ordinær LAR-behandling. I HAB møter pasientene opp to ganger daglig på en klinikk, hvor de får utdelt og inntar medisinsk heroin (diacetylmorfin) under tilsyn av helsepersonell. Pasientene må deretter bli værende under observasjon i 20 minutter før de kan forlate klinikken.  

Tilbudet ble åpnet i 2022 som et femårig prøveprosjekt i Oslo og Bergen. Som en del av evalueringsprosjektet, ledet av SERAF ved UiO, har RusForsk ved OUS ansvaret for den kvalitative delen av evalueringen. Innenfor denne rammen har stipendiat Vegard Kokabzadeh Haukland utforsket hvordan pasienter opplever den daglige kontakten med de ansatte på HAB-klinikkene i Oslo og Bergen. 

Studien er basert på 60 kvalitative intervjuer med 31 pasienter i HAB, og 70 timer etnografisk feltarbeidet på HAB-klinken i Oslo. Resultatene er nå presentert i en ny forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Drugs: Education, Prevention and Policy.

- Studien viser at den daglige kontakten mellom pasienter og ansatte muliggjør nærere relasjoner, som igjen skaper rom for mer hverdagslige og avslappede interaksjoner. Pasienter og ansatte snakker for eksempel om fluefiske, matlaging eller konserter. Jeg argumenterer for at slike øyeblikk kan være destigmatiserende fordi pasientene får utspille ikke-stigmatiserte sider ved seg selv, og rollene som pasient og behandler trer litt i bakgrunnen, sier Kokabzadeh Haukland. 

Han mener disse hverdagslige interaksjonene kan gjøre det lettere for pasientene å være åpne om vanskelige temaer. Samtidig poengterer han at den hyppige kontakten også kan oppleves som en belastning dersom pasientene oppfatter de ansatte som autoritære eller kontrollerende. 

- Da kan følelsen av stigma forsterkes, og åpenheten reduseres, forklarer han. 

Mer enn medisinering 

RusForsk-stipendiaten fremhever hvordan resultatene fra studien viser hvordan HAB som behandlingsform kan har virkning utover det rent medisinske. 

- Funnene viser at skadereduserende tiltak som HAB handler om mer enn medisinering. De viser at det ikke bare er innholdet i behandlingen, men også måten den gis på, som kan ha stor betydning for pasientenes opplevelse og utbytte. Når man behandler særlige sårbare grupper, er det derfor viktig å tenke på hvordan man blir møtt, og hvordan man kan tilrettelegge for gode behandlingsoppevelser, sier han. 

Han mener det er viktig å verne om disse sosiale dynamikkene mellom pasienter og ansatte i HAB-klinikkene. 

- Etableringen av HAB har gitt en ganske unik mulighet til daglig kontakt og oppfølging av en gruppe mennesker som lenge har stått i utkanten av samfunnet. Det er derfor viktig å anerkjenne og kanskje også beskytte de positive virkningene av den sosiale dynamikken i klinikken, for å unngå at behandlingen reduseres til kun biomedisinske prosedyrer og medisinutdeling, avslutter Kokabzadeh Haukland. 

Forskningsprosjektet som følger HAB i Norge er ledet av SERAF (Universitetet i Oslo), i samarbeid med RusForsk (Oslo Universitetssykehus), Bergen Addiction Research (BAR) (Helse Bergen), Center for Rusmiddel Forskning (CRG) (Århus universitet) og brukerorganisasjonen ProLAR Nett. 

RusForsk leder evalueringsstudien som blant annet skal kartlegge holdninger og erfaringer til HAB blant pasienter, pårørende og ansatte.