Arbeid forsterker selvfølelse og fellesskap for personer med ruslidelser

Mange personer med rus- og avhengighetslidelser ønsker å komme i arbeid og ser dette som en viktig del av bedringsprosessen. Likevel står om lag åtte av ti pasienter i behandling for ruslidelser utenfor arbeidslivet. I forskningsprosjektet Hekta på jobb har forskere ved RusForsk undersøkt virkningen av å tilby jobbstøttemetoden Individuell Jobbstøtte (IPS) som en integrert del av behandlingstilbudet for personer med rus- og avhengighetslidelser på Oslo Universitetssykehus.

IPS-metoden er utviklet for personer med alvorlige psykiske lidelser, og et av de sentrale spørsmålene i Hekta på jobb-prosjektet er om metodikken trenger å tilpasses personer med ruslidelser.

- For å kunne vurdere om IPS trenger tilpasninger er det nyttig å vite mer om hvorfor personer med ruslidelser ønsker å komme i jobb, og hvilken betydning det har for dem. I tillegg er nyttig å vite noe om potensielle utfordringer og risikoer, forteller førsteforfatter og stipentiat ved RusForsk, Erlend M. Aas.

Forskningsartikkelen er publisert i tidsskriftet Drugs: Education, Prevention and Policy.

I studien ble 17 pasienter som mottok IPS gjennom Hekta på jobb-prosjektet intervjuet om deres opplevelser og erfaringer med å komme i arbeid. Intervjuene ble tematisk analysert av en tverrfaglig analysegruppe bestående av både forskere med ulik fagbakgrunn, to medforskere med erfaringsbakgrunn og en kliniker.

- Resultatene viser at å begynne å jobbe hadde vesentlig betydning for mange, og deltakerne opplevde at det styrket hvordan de så på seg selv. At å jobbe både styrket selvfølelsen og selvtillit, men og at de opplevde at det førte til mer stabil helse. Noen ble og mer bevisst på egne utfordringer slik at det ble lettere å adressere dem, forteller Aas.

- I tillegg har du den sosiale dimensjonen hvor jobben fungerte som en påkobler til samfunnet, hvor mange av deltakerne trakk frem det å føle seg nyttig igjen, verdifull, og at de var med og bidro til fellesskapet, fortsetter han.

Flere beskrev også hvordan arbeid bidro til en endring i deres sosiale identitet.

- Gjennom nye relasjoner, oppgaver, roller og ansvar i andre kontekster, opplevde flere at det ble lettere å redefinere seg selv og den sosiale identiteten deres. Så i stedet for å være en person med en ruslidelse, var de nå en person som jobbet, var nyttig og hjalp andre, forteller Aas.

Risiko for tilbakefall

Til tross for at deltakerne opplevde at arbeid ga mye positivt, var det og noen som opplevde at det å starte å jobbe kunne ha negative virkninger som kunne øke risikoen for tilbakefall til rus.

Enkelte deltakere opplevde at det var vanskelig å håndtere økt belastning og stress en ny jobb førte med seg. Eller at jobben i seg selv ikke passet med den typen utfordringer de hadde. En tredje utfordring var tilknyttet å bli eksponert for rusmidler og rusmiddelbruk på jobb eller på vei til og fra jobb. Enkelte deltakere var også redde for å bli «avslørt» som rusmiddelavhengige av kollegaer på jobben.

- Selv om en jobb fører med seg mye positivt, så løser det ikke alle utfordringer og det finnes risiko for å forverre situasjonen for enkelte. Det er viktig å huske at deltakerne som ble intervjuet fremdeles mottok behandling for sin ruslidelse. Utfordringene de hadde var der fremdeles, selv om de startet å jobbe, sier Aas.

- Dette er viktige innsikter å ha med seg når man skal utforme og tilpasse fremtidige jobbstøttetjenester til personer med rus- og avhengighetslidelser, avslutter han.