Hydrocephalus er en tilstand med økt hjernevæske (CSF) og utvidelse av hjernens naturlige hulrom (ventrikkelsystemet). Hjernevæsken produseres i hulrommene (plexus choroideus) og sirkulerer ned i ryggmargskanalen og videre tilbake til hjernens overflate, der væsken absorberes i blodbanen.
Hydrocephalus er en tilstand der hjernevæske hoper seg opp i hjernens hulrom. Dette fører til forhøyet trykk i hjernen og mange har behov for å operere inn et dren (shunt). Tilstanden blir ofte kalt vannhode.
Les mer på helsenorge.no
Hvert døgn dannes det omkring 0,5 liter hjernevæske. Hvis sirkulasjonen og/eller oppsuging av hjernevæsken blir hindret, vil væskemengden i hulrommene øke og lede til et forhøyet hjernetrykk. Hos spedbarn/småbarn vil dette føre til en økende hodeomkrets og etter hvert forstyrre hjernens utvikling. Ubehandlet vil det i de mest alvorlige tilfellene kunne føre til hjerneskade, synstap og i verste fall være livstruende.
Ofte kan man ikke finne noen sikker forklaring.
Alle barn som har ei unormal utvikling av hovudomkretsen, eller der det er mistanke om eit forhøgd hjernetrykk, må undersøkast.
Undersøkinga hos legen vil vise varigheit av symptom og alvorsgrad.
Dersom plagene er mindre openberre, er det svært viktig å følge utviklinga av hovudomkretsen til barnet over tid. I helsekortet til barnet skal hovudomkrets og avvik registrerast før det oppstår plager eller symptom.
Mange gonger kan ei ultralydundersøking av hovudet hos små barn (med open fontanell) gi informasjon omkring hastegrad og val av vidare undersøkingar. Ved ei ultralydundersøking av hovudet hos eit lite barn må fontanellen vere open, da skallebeinet elles vil bremse lydbølgene som skal registrere/måle holrommet av hjernen.
Om avlastande operasjon er nødvendig, eller dersom situasjonen er uavklart, er det nødvendig med ei MR-undersøking. Den vil vanlegvis gi informasjon om kor hjernevæska hopar seg opp, mengde, alvorsgrad og om det ligg ein underliggande sjukdom føre som kan forklare vasshovudtilstanden.
Alle barn som har ei unormal utvikling av hovudomkretsen, eller der det er mistanke om eit forhøgd hjernetrykk, må undersøkast.
Undersøkinga hos legen vil vise varigheit av symptom og alvorsgrad.
Dersom plagene er mindre openberre, er det svært viktig å følge utviklinga av hovudomkretsen til barnet over tid. I helsekortet til barnet skal hovudomkrets og avvik registrerast før det oppstår plager eller symptom.
Mange gonger kan ei ultralydundersøking av hovudet hos små barn (med open fontanell) gi informasjon omkring hastegrad og val av vidare undersøkingar. Ved ei ultralydundersøking av hovudet hos eit lite barn må fontanellen vere open, da skallebeinet elles vil bremse lydbølgene som skal registrere/måle holrommet av hjernen.
Om avlastande operasjon er nødvendig, eller dersom situasjonen er uavklart, er det nødvendig med ei MR-undersøking. Den vil vanlegvis gi informasjon om kor hjernevæska hopar seg opp, mengde, alvorsgrad og om det ligg ein underliggande sjukdom føre som kan forklare vasshovudtilstanden.
Målet med behandlinga er å normalisere hjernetrykket, for å hindre skade og sikre ei normal hjerneutvikling.
Behandling av grunnsjukdommen, for eksempel kirurgisk fjerning av ein hjernesvulst eller medisinsk ved å behandle ein hjernehinnebetennelse.
Kirurgisk inngrep for å lage ein alternativ sirkulasjonsveg for hjernevæska. Det kan gjerast på to måtar:
Dette er ein kikhòlsteknikk der vi lagar eit hol (stomi) i botnen av 3. ventrikkel for å skape ein ny vassveg. Mange pasientar med særleg ikkje-kommuniserande hydrocephalus kan ha god og varig effekt av eit slikt inngrep.
Dette inneber å operere inn eit røyrsystem av silikon med ein ventil. Ventilen drenerer overflødig væske ut av holrommet av hjernen, enten til bukhola eller til blodbanen. Det finst mange ulike fabrikantar og modellar, med eller utan moglegheit til justering. Nevrokirurgen vel shuntmodell som er tilpassa behovet til barnet.
Etter ein shuntoperasjon er det vanleg at det tar nokre dagar før barnet venner seg til eit endra/normalisert hjernetrykk. Dersom det er første gong barnet får shunt er det ikkje uvanleg at vi gir ulike restriksjonar for leie før barnet kan komme opp. Kirurgen bestemmer dette avhengig av operasjonsteknikk og valt ventilsystem. Vi anbefaler uansett at barn med shunt alltid søv flatt.
Sjølv om ein shunt drenerer overflødig væske ut av holrommet av hjernen, vil han ikkje kunne fungere like godt som kroppen si eiga trykkregulering. Barn med shunt vil etter noko tid tilpasse seg verkemåten til shunten, og svingingar i trykket vil jamnast ut av kroppen. Somme barn er meir kjenslevare for desse trykksvingingane enn andre.
Dersom barnet har ein justerbar ventil, kan ein justere motstanden og prøve å jamne ut trykkendringane som shuntbehandlinga gir. Plagene kan likevel vere så store at ein må byte shuntmodell.
Ved overdrenasje (shunten slepp igjennom for mykje væske utan at kroppen greier å kompensere for eit trykkfall) kan barnet utvikle plager utover dagen og barnet vil oppleve betring når det ligg flatt. Ved underdrenasje slepper ventilen for lite væske igjennom og trykt i hovudet kan auke og føre til aukande ubehag/plager i liggande stilling.
Ved shuntimplantasjon er barnet i den første tida etter operasjonen mest utsett for infeksjon eller shuntsvikt.
God handhygiene er svært viktig fram til stingande er fjerna og såret grodd. Kontakt lege, eventuelt sjukehus på heimstaden, dersom følgande symptom oppstår etter heimreise:
Shuntsvikt gir eit raskt forhøgd hjernetrykk. Shuntsvikt kan komme av tilstoppa dren, knekk på drenet, plasseringa av drenet eller mekanisk svikt. Risikoen for shuntsvikt er størst like etter at det er gjennomført ein shuntoperasjon, men kan også oppstå mange år etter operasjonen.
Begynnande symptom på eit forhøgd hjernetrykk vil i ein tidleg fase gi auka plager om morgonen og bli betre utover dagen. Teikn eller symptom på shuntsvikt eller overdrenasje kan ofte vere diffuse og ulike frå barn til barn. Det kan vere vanskeleg å oppdage ein sviktsituasjon med forhøgd hjernetrykk, sjølv for erfarent helsepersonell.
Generelle teikn på eit forhøgd hjernetrykk er avhengig av alder og kan gi ulike symptom.
Overdrenasje vil seie at ein drenerer for mykje hjernevæske. Symptoma vil vere mest uttalte når barnet er oppreist og det vil oppleve betring ved flatt leie. Overdrenasje vil ikkje gi nedsett bevisstheit, sprutbrekkingar eller solnedgangsblikk.
Det er i fleire situasjonar vanskeleg å fastslå ein sikker diagnose på shuntsvikt sjølv for erfarent helsepersonell. Ein må derfor stundom opne opp over shuntsystemet for å måle væskestraumen gjennom dei ulike delane / ventil og røyrsystem.
Målet med behandlinga er å normalisere hjernetrykket, for å hindre skade og sikre ei normal hjerneutvikling.
Behandling av grunnsjukdommen, for eksempel kirurgisk fjerning av ein hjernesvulst eller medisinsk ved å behandle ein hjernehinnebetennelse.
Kirurgisk inngrep for å lage ein alternativ sirkulasjonsveg for hjernevæska. Det kan gjerast på to måtar:
Dette er ein kikhòlsteknikk der vi lagar eit hol (stomi) i botnen av 3. ventrikkel for å skape ein ny vassveg. Mange pasientar med særleg ikkje-kommuniserande hydrocephalus kan ha god og varig effekt av eit slikt inngrep.
Dette inneber å operere inn eit røyrsystem av silikon med ein ventil. Ventilen drenerer overflødig væske ut av holrommet av hjernen, enten til bukhola eller til blodbanen. Det finst mange ulike fabrikantar og modellar, med eller utan moglegheit til justering. Nevrokirurgen vel shuntmodell som er tilpassa behovet til barnet.
Etter ein shuntoperasjon er det vanleg at det tar nokre dagar før barnet venner seg til eit endra/normalisert hjernetrykk. Dersom det er første gong barnet får shunt er det ikkje uvanleg at vi gir ulike restriksjonar for leie før barnet kan komme opp. Kirurgen bestemmer dette avhengig av operasjonsteknikk og valt ventilsystem. Vi anbefaler uansett at barn med shunt alltid søv flatt.
Sjølv om ein shunt drenerer overflødig væske ut av holrommet av hjernen, vil han ikkje kunne fungere like godt som kroppen si eiga trykkregulering. Barn med shunt vil etter noko tid tilpasse seg verkemåten til shunten, og svingingar i trykket vil jamnast ut av kroppen. Somme barn er meir kjenslevare for desse trykksvingingane enn andre.
Dersom barnet har ein justerbar ventil, kan ein justere motstanden og prøve å jamne ut trykkendringane som shuntbehandlinga gir. Plagene kan likevel vere så store at ein må byte shuntmodell.
Ved overdrenasje (shunten slepp igjennom for mykje væske utan at kroppen greier å kompensere for eit trykkfall) kan barnet utvikle plager utover dagen og barnet vil oppleve betring når det ligg flatt. Ved underdrenasje slepper ventilen for lite væske igjennom og trykt i hovudet kan auke og føre til aukande ubehag/plager i liggande stilling.
Ved shuntimplantasjon er barnet i den første tida etter operasjonen mest utsett for infeksjon eller shuntsvikt.
God handhygiene er svært viktig fram til stingande er fjerna og såret grodd. Kontakt lege, eventuelt sjukehus på heimstaden, dersom følgande symptom oppstår etter heimreise:
Shuntsvikt gir eit raskt forhøgd hjernetrykk. Shuntsvikt kan komme av tilstoppa dren, knekk på drenet, plasseringa av drenet eller mekanisk svikt. Risikoen for shuntsvikt er størst like etter at det er gjennomført ein shuntoperasjon, men kan også oppstå mange år etter operasjonen.
Begynnande symptom på eit forhøgd hjernetrykk vil i ein tidleg fase gi auka plager om morgonen og bli betre utover dagen. Teikn eller symptom på shuntsvikt eller overdrenasje kan ofte vere diffuse og ulike frå barn til barn. Det kan vere vanskeleg å oppdage ein sviktsituasjon med forhøgd hjernetrykk, sjølv for erfarent helsepersonell.
Generelle teikn på eit forhøgd hjernetrykk er avhengig av alder og kan gi ulike symptom.
Overdrenasje vil seie at ein drenerer for mykje hjernevæske. Symptoma vil vere mest uttalte når barnet er oppreist og det vil oppleve betring ved flatt leie. Overdrenasje vil ikkje gi nedsett bevisstheit, sprutbrekkingar eller solnedgangsblikk.
Det er i fleire situasjonar vanskeleg å fastslå ein sikker diagnose på shuntsvikt sjølv for erfarent helsepersonell. Ein må derfor stundom opne opp over shuntsystemet for å måle væskestraumen gjennom dei ulike delane / ventil og røyrsystem.
Det er viktig at alle barn som er behandla for hydrocephalus, blir følgt opp av ein erfaren barnelege. Oppfølging og kontrollar skjer først og fremst ved barneavdeling på lokalsjukehus. Behovet for eventuelle Mr-undersøkingar blir tilpassa kvart enkelt barn.
Dersom det er første gong barnet blir behandla for hydrocephalus, gjer vi vanlegvis ei Mr-undersøking etter 2 månader. Vidare Mr-kontrollar blir bestemte på bakgrunn av denne undersøkinga. Om det ikkje er mistanke om shuntsvikt, ventar vi ofte lengre mellom kvar Mr-kontroll.
Dersom det er gjort eit kikhòlsinngrep (3. ventrikkelstomi) blir barnet følgt opp med regelmessige kontrollar. Ved symptom utfører vi ei Mr-undersøking.
Hos mange barn vil nevrokirurgen også anbefale kontrollar hos augelege. Dette er fordi ein kan oppdage eit forhøgd hjernetrykk (stasepapillar) ved å undersøke synsnerven der denne går inn i augeeplet.
I spedbarnstida vil ei normal hovudomkretsutvikling og ei normal utvikling, vere gode teikn på at hjernetrykket er normalisert.
Barn med shunt skal leve heilt normale liv ut frå eigne føresetnader. Barnet skal motiverast og oppfordrast til normal aktivitet. Det er ingen spesielle forholdsreglar eller restriksjonar i dagleglivet.
Det er viktig at omsorgspersonar, barnehage og skole kjenner til at barnet har hydrocephalus og er i stand til å oppdage og varsle om moglege symptom på shuntsvikt. Tidlege symptom på eit forhøgd hjernetrykk kan også vere kjenneteikn på andre sjukdommar, men sidan dei også kan vere teikn på shuntkomplikasjonar er det særleg viktig å vere årvaken.
Opplever barnet nokre av dei overnemnde symptoma, eller ein ser at barnet er uvanleg trøytt, mistar bevisstheita eller er vanskeleg å vekke, må ein mistenke svikt i shuntsystemet og kontakte lege.
Stinga blir fjerna 10–12 dagar etter operasjonen. Vi avtaler før heimreise om dette blir gjort på dagavdelinga vår eller hos helsesøster/fastlege.
Avdelinga og/eller kirurg kan gi råd avhengig av operasjonsteknikk og eventuelt bandasje. Barnet bør ikkje ha såra under vatn før eitt døgn etter at stinga er fjerna.
Dei fleste som får laga til shunt, kan leve eit fullgodt liv om ikkje grunnsjukdommen som er årsaka til behandlinga tilseier noko anna.
Etter kvart som barnet veks til og får hår, vil ikkje shunten vere synleg.
Barnet bør oppmuntrast til å delta i all aktivitet og idrett.
Nei, shunten vil ikkje gi utslag i sikkerheitskontrollen.
Ja, det er trygt å fly.
Mange opplever at varme gir auka plager og hovudverk, men det er individuelt og barnet tilpassar gjerne aktivitetsnivået sjølv.
Nokre ventilar er meir kjenslevare for sterk magnetisme, slik som MR-maskiner. Vi må derfor kontrollere ventilen etter undersøkinga.
Vi gir grundig informasjon om dette når barnet får operert inn shunt.
Det er viktig at alle barn som er behandla for hydrocephalus, blir følgt opp av ein erfaren barnelege. Oppfølging og kontrollar skjer først og fremst ved barneavdeling på lokalsjukehus. Behovet for eventuelle Mr-undersøkingar blir tilpassa kvart enkelt barn.
Dersom det er første gong barnet blir behandla for hydrocephalus, gjer vi vanlegvis ei Mr-undersøking etter 2 månader. Vidare Mr-kontrollar blir bestemte på bakgrunn av denne undersøkinga. Om det ikkje er mistanke om shuntsvikt, ventar vi ofte lengre mellom kvar Mr-kontroll.
Dersom det er gjort eit kikhòlsinngrep (3. ventrikkelstomi) blir barnet følgt opp med regelmessige kontrollar. Ved symptom utfører vi ei Mr-undersøking.
Hos mange barn vil nevrokirurgen også anbefale kontrollar hos augelege. Dette er fordi ein kan oppdage eit forhøgd hjernetrykk (stasepapillar) ved å undersøke synsnerven der denne går inn i augeeplet.
I spedbarnstida vil ei normal hovudomkretsutvikling og ei normal utvikling, vere gode teikn på at hjernetrykket er normalisert.
Barn med shunt skal leve heilt normale liv ut frå eigne føresetnader. Barnet skal motiverast og oppfordrast til normal aktivitet. Det er ingen spesielle forholdsreglar eller restriksjonar i dagleglivet.
Det er viktig at omsorgspersonar, barnehage og skole kjenner til at barnet har hydrocephalus og er i stand til å oppdage og varsle om moglege symptom på shuntsvikt. Tidlege symptom på eit forhøgd hjernetrykk kan også vere kjenneteikn på andre sjukdommar, men sidan dei også kan vere teikn på shuntkomplikasjonar er det særleg viktig å vere årvaken.
Opplever barnet nokre av dei overnemnde symptoma, eller ein ser at barnet er uvanleg trøytt, mistar bevisstheita eller er vanskeleg å vekke, må ein mistenke svikt i shuntsystemet og kontakte lege.
Stinga blir fjerna 10–12 dagar etter operasjonen. Vi avtaler før heimreise om dette blir gjort på dagavdelinga vår eller hos helsesøster/fastlege.
Avdelinga og/eller kirurg kan gi råd avhengig av operasjonsteknikk og eventuelt bandasje. Barnet bør ikkje ha såra under vatn før eitt døgn etter at stinga er fjerna.
Dei fleste som får laga til shunt, kan leve eit fullgodt liv om ikkje grunnsjukdommen som er årsaka til behandlinga tilseier noko anna.
Etter kvart som barnet veks til og får hår, vil ikkje shunten vere synleg.
Barnet bør oppmuntrast til å delta i all aktivitet og idrett.
Nei, shunten vil ikkje gi utslag i sikkerheitskontrollen.
Ja, det er trygt å fly.
Mange opplever at varme gir auka plager og hovudverk, men det er individuelt og barnet tilpassar gjerne aktivitetsnivået sjølv.
Nokre ventilar er meir kjenslevare for sterk magnetisme, slik som MR-maskiner. Vi må derfor kontrollere ventilen etter undersøkinga.
Vi gir grundig informasjon om dette når barnet får operert inn shunt.
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.
Kollektivtrafikk til Rikshospitalet
Kollektivtrafikken til Rikshospitalet blir noe påvirket av arbeidene med nytt sykehusbygg. Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet er nå stengt, og det er for tiden buss for trikk fra John Colletts plass. For nærmere informasjon, se Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.
For oppdaterte ruteinformasjon for buss, trikk og t-bane, se ruter.no eller ring 177.
På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.
Adkomsttorget foran Rikshospitalet er nå stengt på grunn av byggearbeider.
Les mer om byggearbeidene og midlertidig hovedinngang på Rikshospitalet
På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat.
Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.
For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.
Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.
Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.
Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.
Slik gjør du:
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.
Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).
Gjelder alle dager og hele døgnet.
Generelle henvendelser:
Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til
Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Merk Kontrollsanksjon – Parkering.
Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.
Ungdomsrom:
Fritidsklubb:
Arrangementer:
Pasientbibliotek:
Paseintiblioteket på Rikshospitalet er midlertidig stengt pga byggearbeid. Biblioteket åpner igjen i 2024.
Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.
Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.
Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.
Telefon: 23 07 46 40
Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.
Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.
Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.
Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.
Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.
På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).
Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.
Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider.
Du kan også bestille direkte via Medirest som drifter hotellene på vegne av sykehuset:
Pasienthotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.
Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.
Det er også mulig å leie møtelokaler.
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.
Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende
Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.
Ta med gode sko, behagelige klær, toalettmappe og hjelpemidler
Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.
Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.
Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.
Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.
Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.
Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.
På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.
Skolen holder åpent høst- og vinterferie.
Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.
Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.
Kirken er i avdeling C2, rom 1034.
Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.
Kapellet er i A2, rom 1034.
Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.
Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse.
Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.
Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.
Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.
Rikshospitalet
C6, 4. etasje.
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.
Kollektivtrafikk til Rikshospitalet
Kollektivtrafikken til Rikshospitalet blir noe påvirket av arbeidene med nytt sykehusbygg. Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet er nå stengt, og det er for tiden buss for trikk fra John Colletts plass. For nærmere informasjon, se Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.
For oppdaterte ruteinformasjon for buss, trikk og t-bane, se ruter.no eller ring 177.
På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.
Adkomsttorget foran Rikshospitalet er nå stengt på grunn av byggearbeider.
Les mer om byggearbeidene og midlertidig hovedinngang på Rikshospitalet
På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat.
Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.
For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.
Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.
Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.
Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.
Slik gjør du:
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.
Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).
Gjelder alle dager og hele døgnet.
Generelle henvendelser:
Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til
Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Merk Kontrollsanksjon – Parkering.
Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.
Ungdomsrom:
Fritidsklubb:
Arrangementer:
Pasientbibliotek:
Paseintiblioteket på Rikshospitalet er midlertidig stengt pga byggearbeid. Biblioteket åpner igjen i 2024.
Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.
Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.
Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.
Telefon: 23 07 46 40
Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.
Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.
Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.
Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.
Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.
På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).
Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.
Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider.
Du kan også bestille direkte via Medirest som drifter hotellene på vegne av sykehuset:
Pasienthotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.
Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.
Det er også mulig å leie møtelokaler.
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.
Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende
Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.
Ta med gode sko, behagelige klær, toalettmappe og hjelpemidler
Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.
Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.
Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.
Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.
Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.
Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.
På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.
Skolen holder åpent høst- og vinterferie.
Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.
Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.
Kirken er i avdeling C2, rom 1034.
Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.
Kapellet er i A2, rom 1034.
Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.
Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse.
Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.
Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.
Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.
Kollektivtrafikk til Rikshospitalet
Kollektivtrafikken til Rikshospitalet blir noe påvirket av arbeidene med nytt sykehusbygg. Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet er nå stengt, og det er for tiden buss for trikk fra John Colletts plass. For nærmere informasjon, se Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.
For oppdaterte ruteinformasjon for buss, trikk og t-bane, se ruter.no eller ring 177.
På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.
Adkomsttorget foran Rikshospitalet er nå stengt på grunn av byggearbeider.
Les mer om byggearbeidene og midlertidig hovedinngang på Rikshospitalet
På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat.
Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.
For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.
Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.
Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.
Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.
Slik gjør du:
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.
Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).
Gjelder alle dager og hele døgnet.
Generelle henvendelser:
Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til
Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Merk Kontrollsanksjon – Parkering.
Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.
Ungdomsrom:
Fritidsklubb:
Arrangementer:
Pasientbibliotek:
Paseintiblioteket på Rikshospitalet er midlertidig stengt pga byggearbeid. Biblioteket åpner igjen i 2024.
Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.
Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.
Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.
Telefon: 23 07 46 40
Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.
Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.
Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.
Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.
Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.
På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).
Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.
Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider.
Du kan også bestille direkte via Medirest som drifter hotellene på vegne av sykehuset:
Pasienthotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.
Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.
Det er også mulig å leie møtelokaler.
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.
Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende
Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.
Ta med gode sko, behagelige klær, toalettmappe og hjelpemidler
Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.
Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.
Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.
Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.
Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.
Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.
På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.
Skolen holder åpent høst- og vinterferie.
Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.
Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.
Kirken er i avdeling C2, rom 1034.
Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.
Kapellet er i A2, rom 1034.
Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.
Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse.
Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.
Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.
Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.
Voksne pasienter med hydrocephalus og deres pårørende kan ringe, sende mail eller SMS og komme i direkte kontakt med sykepleier som kjenner pasienten. Det er verdifullt.