Hepatitt B er en kronisk virusinfeksjon, med sparsomme symptomer, som du aldri kan bli kvitt helt. Hovedmålet med behandling av kronisk hepatitt B er å hindre utvikling av skrumplever og leverkreft hos de som har høye levertall over lengre tid. All hepatitt B-behandling blir derfor en form for forebyggende behandling.
Alle som har blitt smittet med hepatitt B-virus vil ha litt virus i leveren som kan blusse opp senere i livet. Risikoen for å få oppbluss av hepatitt B eller komplikasjoner i form av skrumplever og leverkreft er avhengig av flere faktorer.
Du har økt risiko for skrumplever og leverkreft hvis du:
Alle personer som har fått påvist hepatitt B-virusinfeksjon skal henvises til spesialist i infeksjonssykdommer eller leversykdommer.
Utredning består av vanlig klinisk undersøkelse, måling av leverstivhet med et eget ultralydapparat og blodprøver. Vi vil da avgjøre om du trenger behandling for å redusere virusmengden og risikoen for oppblussing og komplikasjoner.
Det kommer an på hvilken behandling du skal ha, interferon eller tabletter. Hvis du skal gjøre et forsøk med interferon bør du forberede deg litt ekstra, siden behandlingen kan være tøff både fysisk og psykisk. Det viktigste er å tilpasse tidspunktet for en interferon-kur til jobb, skolegang, reiser, planer om graviditet og så videre. Fastlegen bør også involveres siden noen kan trenge sykemelding en periode.
Tablettbehandling er enklere og trenger mindre planlegging.
Hvis du skal i gang med tabletter, er det oftest 1 tablett hver dag i mange år.
Interferonbehandling består av én sprøyte i uka i 1 år.
De tablettene vi bruker i dag (oftest tenofovir eller entecavir) er velkjente medikamenter med få bivirkninger.
For de som skal bruke interferon vil det å sette en sprøyte én gang i uken kunne være litt ubehagelig. En del får også muskelverk, utslett og svimmelhet som bivirkning.
Uansett om du står på behandling eller ikke, må du til blodprøvekontroll minst 1 gang per år resten av livet. Det gjelder alle med kronisk hepatitt B-infeksjon, også de med fine levertall og lite virus i blodet. Noen må også til ultralyd av leveren 1-2 ganger per år, spesielt de med skrumplever.
Smittevernboka om Hepatitt B (Folkehelseinstituttet fhi.no)
Ullevål sykehus, bygg 3, inngang 3B.
Åpningstider:
Kirkeveien 166
0450 Oslo
Svaret er enkelt. Antibiotikaresistens er livsviktig. Faktisk så viktig at Verdens Helseorganisasjon (WHO) har definert antibiotikaresistens som en av topp 10 globale helsetrusler. I uke 47 markeres den internasjonale antibiotikauken både n...