Amputasjon av arm/hånd/finger - proteser og grepsforbedringer
Etter amputasjon av arm, hånd eller finger kan det være behov for tilpasning av proteser og/eller grepsforbedringer. Dette er ortopediske hjelpemidler som kompenserer for manglende armlengde og/eller grepsfunksjon.
Behovet for slike hjelpemidler er avhengig av amputasjonsnivået, der pasienter med grepstap har andre behov enn pasienter med mer distale amputasjoner. Det er også en vesentlig forskjell mellom tap av tommelen og tap av de andre fingrene.
Henvisning og vurdering
Har du gått gjennom en arm-, hånd- eller fingeramputasjon får du tilbud om henvisning til nærmeste regionale armamputasjonsteam i løpet av oppholdet i akuttavdelingen. Det skal skje i god tid før utskrivelse.
Det finnes fem regionale, tverrfaglige armamputasjonsteam i Norge:
- Sykehuset Innlandet, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad
- Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo
- Haukeland universitetssjukehus, Seksjon for ortopedisk rehabilitering, Bergen
- St. Olavs Hospital, Trondheim
- Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø
Første gang du er i kontakt med det tverrfaglige teamet vurderer de ditt behov for proteser og grepsforbedringer, inkludert tidspunkt for protesetilpasning og valg av protesetype. Det er fysisk mulig å starte med protesetilpasning så snart stumpen er grodd og allmenntilstanden tilsier det.
Før
Hver protesetype har fordeler og ulemper når det gjelder faktorer som grepsstyrke, hastighet, vekt, kosmetikk og så videre. Valg av protesetype(r) gjøres derfor etter en individuell vurdering i et tverrfaglig dysmeli- og armamputasjonsteam, basert på dine forutsetninger, behov og preferanser.
Under
Ulike armproteser
Det finnes tre hovedtyper armproteser.
Elektrisk/myoelektrisk
Styres av elektroder eller forskjellige typer brytere. Aktiv grepsfunksjon med hånd eller krok.
Konvensjonell/kroppsstyrt/mekanisk
Med seletøy og wire. Aktiv grepsfunksjon med hånd eller krok.
Kosmetisk
Uten aktiv grepsfunksjon. Standard eller individuell kosmetisk hånd.
I tillegg er det mulig å lage ulike grepsforbedringsproteser (spesialgrep) som er tilpasset konkrete aktiviteter, som for eksempel skigåing, snømåking, trening og så videre.
Er du en erfaren protesebruker, kan du i enkelte tilfeller ha nytte av avanserte elektriske armproteser. Dette vurderes individuelt i de regionale tverrfaglige armamputasjonsteamene (se ovenfor) i tråd med en nasjonal veileder.
Utgiftene til armproteser og grepsforbedringer dekkes av Nav. For de avanserte elektriske protesene kreves en spesielt inngående begrunnelse av behovet.
Protesetilpasninger
Proteser og grepsforbedringer tilpasses individuelt i samarbeid med de ortopediske verkstedene Norsk teknisk ortopedi (ortonor.no) og Sophies Minde Ortopedi (sophiesminde.no).
Først tas en gipsavstøpning av amputasjonsstumpen. Deretter tilpasses en prøvehylse som må prøves og justeres. Når man er fornøyd med passformen, produseres resten av protesen. Hele denne prosessen kan ta opptil tre måneder.
Når du får en ny protese, får du opplæring i bruken av den ved et av de tverrfaglige dysmeli- og armamputasjonsteamene. Proteser med grepsfunksjon krever mer oppfølging og trening enn enklere proteseløsninger. Uansett protesetype anbefales en gradvis opptrapping av bruken for å unngå overbelastning av hud og muskulatur.
Å bli en god protesebruker krever mye egeninnsats i tillegg til regelmessig kontakt med det tverrfaglige teamet. For de avanserte elektriske protesene, kreves det at du inngår en skriftlig avtale med det tverrfaglige teamet om regelmessig oppfølging og protesetrening.
Etter
Protesebruk krever regelmessig oppfølging ved et ortopedisk verksted og et tverrfaglig team. Hyppigheten avtales individuelt. I starten og ved endringer anbefales hyppigere kontroller enn i en stabil fase.
Behov for justering?
Barn i og under skolealder som bruker proteser eller grepsforbedringer, får tilbud om rutinemessig tverrfaglig kontroll i det regionale armamputasjonsteamet årlig. Tilbudet gis for å fange opp behovsendringer som følge av vekst og utvikling.
For eldre barn og voksne gis et slikt tilbud om rutinemessig oppfølging årlig eller hvert andre år.
Pasienten og/eller pasientens foresatte kan også henvende seg direkte til det ortopeditekniske verkstedet ved behov for justering av proteser eller grepsforbedringer. Det er viktig å ta kontakt dersom det oppstår problemer.
Rengjøring og pleie
Protesen bør rengjøres på innsiden daglig, med for eksempel en fuktig klut eller håndsprit. En elektrisk protese tåler ikke vann, men en protese med hel hanske kan vaskes utvendig med såpe og vann. Det kan være vanskelig å vaske bort tekstilsverte, trykksverte, kulepenn og lignende. Når hansken er utslitt eller veldig skitten, kan den byttes hos ortopediingeniør.
Huden på stumpen bør behandles med en god fuktighetskrem, i tillegg til vanlig hygiene. Spesielt i starten er det viktig å undersøke huden etter bruk med tanke på gnagsår.
Elektriske proteser må lades jevnlig. Det er en god regel å lade hver kveld/natt. Myoelektriske komponenter kan kreve reparasjoner og service som tar litt tid. I enkelte tilfeller må protesen sendes til leverandøren for reparasjon.
Kontaktinformasjon til de ortopeditekniske verkstedene
Norsk teknisk ortopedi (NTO)
Besøks- og postadresse: Vikavegen 17, 2312 Ottestad
Telefon: 62 57 44 44
Sophies Minde Ortopedi
Besøksadresse: Trondheimsveien 235, Bygg 79 Aker sykehus, 0586 Oslo
Postadresse: Postboks 493 Økern, 0512 Oslo
Telefon: 22 04 53 60
Kontakt
Rikshospitalet
Ortopedisk avdeling Rikshospitalet
Oppmøtested
Sognsvannsveien 20
- Operasjon 2 ORO: Oppgang D3, 4. etasje.
- Poliklinikk: Glassgaten inngang D3b, 1. etasje.
- Dagkirurgi: Inngang D5, 2. etasje.
- Dagenhet for barn: Inngang D3b, 1. etasje.
- Sengepost: Inngang C5, 3. etasje.
- Barnepost: Inngang C6, 3. etasje.
- Ergo- og fysioterapi: D7, 3. etasje. Oppgang D4. Følg skilting til D7, 3. etasje.
- Barneergoterapi: E2, 2. etasje. Følg skilting til Barneergoterapi.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo