-
Det er for tiden teknisk feil i menyen over behandlinger. Hvis du skriver inn navnet på behandlingen, diagnosen eller undersøkelsen du søker etter i søkefeltet under, så får du en direkte lenke til det du leter etter. Vi jobber med å rette feilen.
888 resultater
- AbortI Norge har kvinner lovfestet rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset.
- ADHD hos barn og ungeVed mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan de foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesykepleier eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om ADHD. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten.
- ADHD hos voksneADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og kjennetegnes ved uttalt oppmerksomhetssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. ADHD-diagnosen kan også stilles når symptombildet hovedsakelig er kjennetegnet ved oppmerksomhetssvikt (ADD).
- Akillesseneavriving (-ruptur)Avrivning av akillessenen er en akutt skade som kan oppstå i forbindelse med sport eller annen aktivitet som stiller krav til hurtig og kraftig bruk av leggmuskulaturen. God behandling av skaden er viktig for å få tilfredsstillende funksjon i senen igjen.
- AkromegaliAkromegali er en kronisk sykdom som skyldes overproduksjon av veksthormon. Det kronisk forhøyede veksthormonnivået kan gi flere plager. Den første utredningen hos pasienter med nyoppdaget sykdom strekker seg vanligvis over to dager.
- Akromegali-behandlingAkromegali skyldes en godartet veksthormonproduserende svulst (adenom) i hypofysen. Når diagnosen akromegali er sikker velges behandlingen etter en individuell vurdering. Små veksthormonproduserende hypofyseadenom behandles kirurgisk med gode utsikter til varig helbredelse. Ved større adenomer velger vi ofte å behandle med medisiner for å skrumpe adenomet og redusere nivået av veksthormon før operasjon.
- Akromegali-utredningUtredningen gjennomføres for å sikre rett diagnose, kartlegge eventuelle komplikasjoner og for å finne best behandlingen for den enkelte.
- Aksekorreksjon i kneAksekorreksjon og/eller korreksjon av rotasjonsfeilstilling rundt kne, hofte eller ankel gjøres hos barn og voksne for å rette opp feilstillinger i bena. Operasjonen kan korrigere aksefeil som hjul- og kalvbenthet, eller en inn- eller uttåing.
- Aktiv overvåking testikkelkreftHvis du har lav risiko for tilbakefall av testikkelkreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige kontroller, blodprøver og MR-undersøkelser. Dette gjør vi for raskt å påvise et eventuelt tilbakefall.
- Aktiv overvåkning av prostataHvis du har en lavrisiko prostatakreft, det vil si en lite aggressiv kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåkning med jevnlige blod- og vevsprøver. På denne måten sikrer vi at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.
- Akutt funksjonssviktAkutt funksjonssvikt er ikke en sykdom, men en samling symptomer og en vanlig grunn til innleggelse på sykehus.
- Akutt funksjonssvikt - fysioterapeutisk undersøkelseUndersøkelsen kartlegger ditt funksjonsnivå.
- Akutt leukemiLeukemi (blodkreft) er kreft som oppstår i celler i blodet eller i bloddannende celler i beinmargen. Mellom 200 og 250 personer får påvist akutt leukemi årlig i Norge. Selv om akutt leukemi er en av de vanligste kreftformene blant barn, er de fleste som får akutt leukemi eldre.
- Alagilles syndromAlagille syndrom er en sjelden, medfødt, arvelig sykdom som i hovedsak involverer lever, hjerte og kar, øyne, ansikt og skjelett. Nyrene kan også være påvirket. Alvorlighetsgraden varierer fra person til person, også innen samme familie, fra ingen åpenbare symptomer og funn til alvorlig sykdom. Sykdommen kalles også arteriohepatisk dysplasi eller Alagille-Watson.
- Albuebrudd hos barnAlbueleddet består av overarmsknokkelen (humerus) og de to underarmsbeina spolbeinet (radius) og albuebeinet (ulna). Ved en bruddskade kan alle tre knoklene være brukket, men som regel er bare en eller to skadet.
- Albuebrudd hos voksneDet finnes flere behandlinger for deg som er voksen og har fått brudd i albuen.
- Albuekirurgi hos voksneEn operasjon er nødvendig hvis det er avstand mellom bruddbitene eller om bruddet står skjevt. Målet med operasjonen er å sette bruddet på plass slik at det gror i riktig stilling. Det finnes forskjellige måter å operere ulike typer brudd og skader i albuen på.
- Alderspsykiatri på Gaustad sykehusAlderspsykiatri er spesialisthelsetjeneste for personer som får en psykisk sykdom etter fylte 65 år. Det kan være angst, depresjon, psykose, demens eller andre psykiatriske sykdommer. Utredning og behandling kan forgå både poliklinisk, ambulant og ved innleggelse i sengepost.
- AlkoholproblemerNår alkoholbruken har kommet ut av kontroll og du har utviklet en avhengighet, vil det være et viktig mål for behandlingen at du får kontroll over impulsene for å bruke alkohol - uansett årsak. Mange vil ha nytte av poliklinisk behandling, mens andre trenger døgninnleggelse.
- Allergi mot bie og veps hos barn og ungeMange synes det er ubehagelig å bli stukket av bie eller veps. Ofte svir og klør det, og det kan bli rødt og hovent på stikkstedet. Hos de fleste avtar symptomene og forsvinner av seg selv.
- Allergisk spiserørsbetennelse (eosinofil øsofagitt)Eosinofil øsofagitt (EoE) er en kronisk betennelsestilstand i spiserøret (øsofagus). Tilstanden kjennetegnes av opphopning av såkalte eosinofile betennelsesceller lokalt i spiserørets slimhinne.
- Allergitest (epikutantest/lappetest)Ved epikutantest, også kalt lappetest, legger vi testmateriale i små kammer direkte på huden, vanligvis på ryggen. Testen brukes ved mistanke om allergi mot stoffer som kommer i kontakt med huden. Testmaterialet skal ligge på i 48 timer. Testen leses av etter 72 timer, i noen tilfelle også etter 5-7 dager
- Allergitest (prikktest)Prikktest er en allergitest som vi bruker for å avklare om du er allergisk for ulike stoffer. Testen viser om det blir en reaksjon i huden når det blir lagt på forskjellige dråper som inneholder stoffer som folk ofte reagerer på.
- Allergitest-brukertest på hudUndersøkelsen benyttes der det er mistanke om kontaktallergi mot produkter som kosmetikk, kremer og legemidler til bruk på huden. Brukertest kan bare utføres med produkter som er ment å brukes på hud over tid. Hvis det testes produkter som ikke er ment å ligge på huden over tid kan det oppstå hudirritasjon og eventuelt etseskade.
- Allergivaksine ved allergi mot bie og veps hos barn og ungeAllergivaksinering mot bie og veps innebærer at en dose av bie- eller vepsegift blir tilført jevnlig over 5 år. Målet med behandlingen er å oppnå toleranse mot giften som gir allergisk reaksjon slik at en ikke får en allergisk reaksjon neste gang en blir stukket.
- Allogen stamcelletransplantasjonAllogen stamcelletransplantasjon er en behandlingsform som tilbys pasienter med blodsykdommer som har en alvorlig prognose. Med dette menes sykdommer hvor leveutsiktene med annen behandling er svært begrenset.
- Allogen stamcelletransplantasjon til barn og ungeAnsvaret for allogen benmargstransplantasjon til barn og unge i Norge er lagt til Barneavdeling for kreft- og blodsykdommer på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Vi utfører cirka 20-25 benmargstransplantasjoner på barn og unge per år.
- Alports syndromAlports syndrom er en sjelden, arvelig sykdom som fører til nyresykdom og hørselstap. Noen ganger påvirkes også synet. Nyresykdommen gir i enkelte tilfeller alvorlig nyresvikt som må behandles med dialyse eller transplantasjon. Navnet arvelig (hereditær) nefritt brukes også.
- ALS, muskelsvinnsykdomALS er en sjelden progressiv nervesykdom som forårsaker gradvis svinn av motornevroner i hjernebarken og ryggmargen. De første symptomene ved ALS er ofte svekkelse i en arm, i et bein eller utydelig tale. Hos noen kan ALS gi kognitive vansker.
- Alternative og suplerende kommunikasjonstiltak for barnAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) kan hjelpe barn som helt eller delvis mangler tale til å finne andre måter å kommunisere på.
- Alvorlig traumatisk hodeskadeAlvorlig hodeskade ser man etter et kraftig slag mot hodet der det inntreffer indre skader som påvirker hjernen. Pasientene er i redusert bevissthet etter skaden, og vil som ofteste trenge operasjon og intensivbehandling i akuttfasen.
- Ambulatorisk EEG-undersøkelse med bærbart utstyrEEG-undersøkelse er måling av hjernens elektriske aktivitet. Med EEG-apparater registrerer vi den elektriske aktiviteten ved å feste små, runde elektroder til hodebunnen med en fast og seig salve (elektrodepasta). Fra elektrodene går det ledninger til måleutstyret. Målingene (registreringene) ser vi på dataskjermen som EEG-kurver.
- AmmingInformasjon om ammestart og ammeråd som kan være nyttige den første tiden etter at barnet ditt er født.
- Amputasjon av arm/hånd/finger - proteser og grepsforbedringerEtter amputasjon av arm, hånd eller finger kan det være behov for tilpasning av proteser og/eller grepsforbedringer. Dette er ortopediske hjelpemidler som kompenserer for manglende armlengde og/eller grepsfunksjon.
- Amputasjon av arm/hånd/finger - rehabiliteringEn amputasjon er et kirurgisk inngrep der en fjerner hele eller en del av et lem. Vi skiller mellom armamputasjon (gjennom eller ovenfor håndleddet), hånd-/delhåndsamputasjon (hele eller deler av hånda) og fingeramputasjoner. De fleste arm-, hånd- og fingeramputasjoner skjer på grunn av skader. Andre vanlige årsaker er svulster og komplikasjoner etter infeksjon.
- Anabole-androgene steroiderAnabole-androgene steroider (AAS) er en samlebetegnelse for testosteron og syntetiske derivater med lignende struktur og effekt.
- Anafylaktisk sjokkAlvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi) er en akutt innsettende og potensielt livstruende reaksjon som krever akutt behandling. Allergisk (anafylaktisk) sjokk er den kraftigste formen for allergisk reaksjon.
- Androgent insensitivitetssyndrom (AIS)AIS er den vanligste kjente årsaken til at barn får en ytre kvinnelige kroppsutvikling i større eller mindre grad, til tross for normal produksjon av mannlige kjønnshormoner. AIS tilhører derfor én av flere tilstander som kan forårsake uklart somatisk kjønn ved fødsel. Utredning og behandling av AIS krever spesialisert medisinsk kompetanse og tverrfaglig samarbeid.
- Angiografi og intervensjonAngiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi framstiller kroppens blodårer ved hjelp av kontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkelsen hvor vi via blodårene behandler pasienten.
- Angst hos barn og ungeAngst er en følelse av uro, anspenthet og nagende forventning om at noe farlig kan hende, eller en overdreven fryktreaksjon på en hendelse. Angst kan også prege barn/unge i en slik grad at det er nødvendig med oppfølging i helsevesenet.
- Angst hos voksneAlle blir bekymret og engstelige fra tid til annen, og en bekymringsløs tilstand er verken mulig eller ønskelig. For noen tar likevel bekymringene overhånd.
- Angstmestringskurs ved Gruppepoliklinikken - Søndre Oslo DPSPå angstmestringskurset lærer du å mestre angsten slik at den ikke lenger har herredømme over livet ditt.
- Ankel – overtråkkLeddbåndskader i ankelen er en av de hyppigste skadene ved sports- og fritidsaktiviteter. Man kan skade forskjellige båndstrukturer, men i 85 % av tilfellene er det ett eller flere bånd på yttersiden av ankelen som blir skadet.
- AnkelbruddAnkelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved overtråkk. De fleste ankelbrudd kan behandles med gips/støttesko, men noen brudd gjør ankel-leddet så ustabilt at operasjon kan være nødvendig.
- Ankelslitasje, avstiving av ankelleddVed utslitt ankelledd (artrose) og sterke smerter kan operasjon med avstivning av ankelleddet gi lindring av smertene. Årsaken til slitasje i ankelleddet kan være tidligere ankelbrudd, båndskader eller leddgikt. 8 av 10 pasienter angir at de blir smertefri etter utført ankelavstivning.
- Anoreksi hos voksne ved Allmennpsykiatrisk poliklinikk Nydalen DPSAnoreksi er en alvorlig psykisk lidelse som kjennetegnes ved utilstrekkelig matinntak som fører til undervekt (BMI under 17,5), intens frykt for vektøkning, og vedvarende atferd som forhindrer vektøkning. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde, og mange syns det er vanskelig å forstå alvoret i situasjonen.
- Anoreksi hos voksne, døgnbehandlingAnoreksi er en alvorlig psykisk lidelse som kjennetegnes ved utilstrekkelig matinntak som fører til undervekt (BMI under 17,5), intens frykt for vektøkning, og vedvarende atferd som forhindrer vektøkning. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde, og mange syns det er vanskelig å forstå alvoret i situasjonen.
- Aplastisk anemiAplastisk anemi er en sjelden type blodsykdom som skyldes en betydelig svikt i produksjonen av både røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater. Dette fører til en nedsatt konsentrasjon av hemoglobin (Hb) i blodet. Aplastisk anemi er en form for benmargssvikt og forekommer i omlag 2-5 tilfeller per million personer per år.
- Apnèskinne
- Arbeids-EKG ved Hjertemedisinsk poliklinikkArbeids-EKG gir informasjon om hjertefunksjonen din under belastning. Undersøkelsen skal avklare om du har hjertesykdom forårsaket av for trange blodårer til hjertemuskelen eller hjerterytmeforstyrrelse påvirket av fysisk aktivitet. I tillegg gir undersøkelsen et mål på fysisk kapasitet. Testen skjer på ergometersykkel eller tredemølle med gradvis økende belastning. Vi registrerer hjerterytme (EKG) og blodtrykk underveis.
- Arbeidsmedisinsk utredningArbeidsmedisinsk utredning går i hovedsak ut på å vurdere om du har sykdom som har oppstått som følge av påvirkninger i arbeidet du har eller at sykdommen har blitt forverret av denne påvirkningen.
- Arenafleksibel behandling i psykisk helsevern for barn og ungeArenafleksibel behandling i psykisk helsevern betyr at behandlingen foregår både hjemme, på skolen, på sykehuset og andre steder som sykehuset avtaler med deg og/eller dine foresatte, dersom det er mest hensiktsmessig for at du skal bli bedre.
- Armforlengelse med ekstern fiksatørVed forlengelseskirurgi med ekstern fiksatør forlenger vi et arm-ben ved å montere en forlengelsesskinne til overarmsbenet med fire skruer, deretter kuttes overarmsknokkelen og de to delene trekkes gradvis fra hverandre med en hastighet på ca en mm per dag.
- Arteriell blodgassprøveArteriell blodgass er en blodprøve som brukes til å vurdere lungefunksjon og balansen mellom oksygen og kulldioksid i blodet. Blodprøver blir vanligvis tatt fra en vene. Denne typen blodprøve er litt spesiell fordi vi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest bruker vi pulsåren som ligger i håndleddet.
- ArtikulasjonsevneundersøkelseArtikulasjonsvansker eller uttalevansker vil si redusert evne til å snakke tydelig. Undersøkelsen vil avdekke graden og arten av dine artikulasjonsvansker.
- Artikulasjonsvansker (dysartri)Artikulasjonsvansker eller uttalevansker vil si redusert evne til å snakke tydelig. Behandlingen består av ulike øvelser i å tilpasse talen for at den skal bli mest mulig tydelig.
- Assistert befruktningAssistert befruktning, også kalt In vitro fertilisering eller prøverørsbehandling, er behandling der befruktningen skjer utenfor kvinnens kropp. Behandlingen tilbys par og enslige kvinner som opplever ufrivillig barnløshet.
- AstmaAstma er en kronisk sykdom med overømfintlige eller betente luftveier. Tilstanden behandles oftest med ulike typer inhalasjonsmedisiner, og i noen tilfeller tabletter. Med riktig behandling, trening og forebygging, kan de fleste astmatikere leve et helt normalt liv med lite plager.
- Astma hos barn og ungeAstma kjennetegnes ved at det i perioder er vanskelig å puste (pustebesvær). Innsiden av luftveiene er dekket av en slimhinne. Ved astma fører en betennelsesreaksjon til hevelse i slimhinnen og det dannes et seigt slim. Den glatte muskulaturen i lungene trekker seg sammen og luftveiene blir trange. Dette gjør at det blir tungt å puste.
- Atferdsvansker hos barn og ungeAtferdsvansker eller atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom kjennetegnes av ulike former for regelbrytende eller utagerende atferd. Atferden gjentas over tid og er tydelig utenfor det som vurderes som sosialt akseptabelt. Begrepet antisosial atferd brukes dersom denne atferden er svært alvorlig.
- Atopisk eksemAtopisk eksem er den vanligste eksemformen hos barn og kan ramme opp til 20 prosent av barn i førskolealder. De fleste får symptomer på hudsykdommen før fylte to år, mange får plager allerede i spedbarnsalder. Mange blir kvitt plagene før de blir voksne. Hos enkelte blusser sykdommen opp igjen i tenårene. Enkelte vil ha eksemplager livet ut. Personer som har hatt atopisk eksem som barn er spesielt utsatte for å få håndeksem som voksne.
- Atrieflimmer - kateterbehandlingAtrieflimmer kan være vanskelig å behandle. Medikamenter har ofte utilstrekkelig effekt. Kateterbehandling er den nyeste behandlingen, men kan ikke hjelpe alle.
- Auditiv verbal terapi (AVT) for barnAuditiv verbal terapi (AVT) er en foreldreveiledning for å stimulere språkutviklingen hos små barn med høreapparat eller cochleaimplantat (CI). Tilbudet gis til barn fra 0 – 3 år det første året med CI.
- Auditivt fremkalt hjernestammerespons, undersøkelse av hørselsbaneneAuditivt fremkalt hjernestammerespons (BAER) er måling av hvordan lydimpulser (klikkelyder) oppfattes av hørenerven og de sentrale hørselsbanene i hjernestammen. Eventuell sykdom eller skade på disse strukturene kan påvises ved denne undersøkelsen.
- Autismespekterforstyrrelser hos voksneBarneautisme, atypisk autisme og Asperger syndrom hører til i en diagnosegruppe kalt gjennomgripende utviklingsforstyrrelse eller autismespekterforstyrrelser.
- AV-fistel operasjonEn AV-fistel er en spesiallagd blodåre som brukes ved dialysebehandling. Det gjennomføres en opererasjon hvor en arterie (blodåre som fører blodet fra hjertet) kobles sammen med en vene (blodåre som fører blodet tilbake til hjertet). Dette kan enten gjøres på underarmen eller på overarmen. Dette gjør at venen utvider seg, og blir større og sterkere slik at den kan brukes til dialyse.
- AV-fistel, nylagt - undersøkelse/kontrollEn AV-fistel er en spesiallagd blodåre som brukes ved dialysebehandling. Det gjennomføres en operasjon hvor en arterie (blodåre som fører blodet fra hjertet) kobles sammen med en vene (blodåre som fører blodet tilbake til hjertet). Dette kan enten gjøres på underamen eller på overarmen. Dette gjør at venen utvider seg, og blir større og sterkere slik at den kan brukes til dialyse.
- Avføringsprøve ved Avdeling for medisinsk biokjemiAvføringsprøve tas av flere ulike grunner – og prøvene kan derfor kreve ulike forberedelser og prøvetakingsrør. For at prøvesvaret skal bli riktig er det viktig at du følger bruksanvisningen nøye.
- Avrusning alkoholAvrusning fra alkohol bør skje på institusjon når det er fare for alvorlige avrusningsreaksjoner, når du tidligere har hatt delirium tremens (akutt forvirring utløst av alkoholabstinens) eller abstinenskramper. Det anbefales også hvis du har samtidige alvorlige somatiske eller psykiske helseproblemer, andre kompliserende tilstander (som graviditet) og hvis du har avhengighet av flere rusmidler eller blandingsmisbruk.
- Avrusning benzodiazepinerAvrusning på institusjon innebærer medikamentelle, medisinske, miljøterapeutiske og sosiale tiltak for å hjelpe deg å komme igjennom avrusnings- og abstinensfasen ved benzodiazepinavhengighet. Du får tilbud om opphold i et skjermet miljø med individuelle tiltak for akkurat din tilstand.
- Avrusning opioiderPersoner som ønsker avrusning av opioider bør innlegges på institusjon etter anbefaling fra helsedirektoratets retningslinjer for avrusning. Opioider er her brukt som felles betegnelse på preparater/rusmidler som for eksempel heroin, morfin, metadon og buprenorfin.
- Avrusning på sykehusAvrusning på institusjon bør vurderes når ett eller flere av følgende forhold er tilstede: Avhengighet av flere rusmidler, injeksjonsbruk, omfattende blandingsmisbruk av flere rusmidler, tidligere komplikasjoner ved avrusning og kompliserende tilstander (som graviditet).
- Avskjellende behandlingPsoriasis er en hudlidelse som kan gi tykk skjelldannelse (flass) på den syke huden. For at annen behandling skal virke, må skjellene fjernes.
- Bakre partiell hornhinnetransplantasjonVed sykdom i bakre deler av hornhinnen (f eks Fuchs dystrofi) kan man transplantere bare bakre del av hornhinnen, såkalt DSAEK eller DMEK operasjon.
- Bardet-Biedl syndromBardet-Biedl syndrom (BBS) er en arvelig, sjelden diagnose. Diagnosen fører til alvorlig synshemning og krever at du får tett oppfølging av fagpersoner innen synsrehabilitering. Du må til årlige kontroller for å sjekke nyrefunksjonen. Det kan være nødvendig med ekstra tannbehandling og oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog.
- BarnekreftKreft forekommer sjelden hos barn. I Norge får hvert år rundt 200 barn og ungdommer fra 0 til 18 år diagnosen kreft. Barn og unge får helt andre krefttyper enn voksne. Derfor er barnekreft annerledes enn kreft hos voksne.
- BCG-installasjon i blæreUndersøkelser viser at det er funnet kreft i urinblæren din. Du er operert med fjerning av svulsten. For å motvirke dannelse av nye svulster gir vi av og til instillasjon med BCG (Bacillus Calmette Guerin) i urinblæren. Bakterien som brukes er den samme som brukes ved vaksinasjon mot tuberkulose. Behandlingen brukes ved overfladisk voksende kreft med tendens til nye svulster etter operasjon.
- Behandling med BevacizumabBevacizumab, (Aybintio, Avastin) er en kreftmedisin (et monoklonalt antistoff) som gis alene eller i kombinasjon med cellegift ved behandling av blant annet kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne og livmorhals.
- Behandling med epilepsimedisiner (anfallsforebyggende legemidler)Medisiner mot epileptiske anfall forebygger og reduserer risikoen for nye anfall. 2/3 av de som har epilepsi har god effekt av medisiner og er lite plaget av anfall.
- Behandling med rituksimabRituksimab (Mabthera®/Rixaton®) er et legemiddel som brukes ved immunmedierte lidelser som leddgikt og multippel sklerose (MS). Rituksimab binder seg til en type hvite blodlegemer (B-lymfocytter), og gjør at disse cellene fjernes fra blodbanen. Dette medfører at den skadelige betennelsesaktiviteten dempes eller opphører. Vanligvis inntrer behandlingseffekten i løpet av 6-12 uker.
- Beinmargsprøve fra hoftekam til barn og ungeBenmargsprøve er en vevsprøve som tas fra hoftekammen med et spesialinstrument. Prøven viser hvordan blodproduksjonen er, og om det eventuelt er tegn på sykdom i beinmargen. Barn og ungdom opp til 18 år tar prøven i narkose.
- Bekken og hofteskål, bruddBrudd i hofteskålen forekommer forholdsvis sjeldent. Hos eldre oftest etter fall fra egen høyde, hos yngre etter høyenergiskader. Bruddet blir enten behandlet uten operasjon (konservativt) eller med operasjon avhengig av stillingen i bruddet.
- Bekkeneksenterasjon ved gynekologisk kreftBekkeneksenterasjon er et inngrep der vi fjerner livmor og skjede sammen med blære og/eller endetarm. Behandlingen kan være aktuell hvis du har fått tilbakefall av livmorhalskreft eller livmorkreft etter å ha fått strålebehandling. Operasjonen kan også vurderes ved kreft i kjønnslepper eller skjede.
- Bekkenleddsmerter, langvarige - operasjonBekkenleddsmerter blir også kalt smerter i iliosakralleddet, og ble tidligere kalt bekkenløsning. Langvarige bekkenleddsmerter kan ramme både kvinner og menn. En operasjon kan være et alternativ når annen behandling ikke hjelper.
- Ben- og bløtvevskreftSarkom er svulster som oppstår i ben eller bløtvev (bindevev, fettvev, muskelvev, hud/underhud, sener, blodårer, nerveskjeder og liknende). Disse svulstene er sjeldne og utgjør bare omlag 1 prosent av alle nye krefttilfeller.
- Benforankret høreapparatBenforankret høreapparat (BAHA) kan være et alternativ til de som av forskjellige årsaker ikke kan bruke tradisjonelle høreapparat. Årsaker til at denne løsningen blir tatt i bruk skyldes som oftest øregangs- eller mellomøreproblematikk, men kan også være aktuell for ensidig døve.
- Benforkortning med forkortningsosteotomiForkortningsoperasjon kan gjøres hos ungdom og voksne med ulik benlengde, og når det ikke er grunnlag for vekststopp-operasjon eller benforlengelse. Operasjonen gjøres for å oppnå lik benlengde.
- Benforlengelse med ekstern fiksatørVed forlengelseskirurgi med ekstern fiksatør forlenger vi et ben ved hjelp av et apparat som sitter utenpå benet og er festet til knokkelen din gjennom huden. Forlengelsen skjer gradvis med inntil en mm daglig over flere strekkesekvenser hver dag til vi har nådd ønsket forlengelse.
- Benforlengelse med innvendig nagleVed forlengelseskirurgi med margnagle forlenger vi et ben ved hjelp av en nagle som settes på innsiden av benet. Forlengelsen skjer gradvis med inntil en mm daglig over flere strekkesekvenser hver dag til vi har nådd ønsket forlengelse.
- Benlengdeforskjell og aksefeil hos barn og voksneDet finnes ulike behandlinger for benlengdeforskjell og aksefeil hos barn og voksne.
- Benmargskreft (myelomatose)Benmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person. Det er en alvorlig sykdom som starter i plasmacellene i benmargen. Vanligvis behandles benmargskreft med cellegift og/eller strålebehandling.
- Benmargsprøve fra hoftekamBeinmargsprøve er en vevsprøve som blir tatt fra hoftekammen med et spesialinstrument. Prøven viser hvordan blodproduksjonen er, og om det eventuelt er tegn på sykdom i beinmargen. Prøven blir gjort i lokalbedøvelse.
- Benskjørhet - intravenøs behandling med zoledronsyreZoledronsyre (Zoledronic Acid 5 mg/100 ml®, Aclasta®, Zoledronsyre SUN®) er en medisin som gis inn i blodet. Zoledronsyre styrker skjelettet og bremser videre beintap og risikoen for beinbrudd reduseres. Behandlingen kan bli gitt hos fastlege, privatpraktiserende spesialister, andre legesenter eller i sykehus.
- Benskjørhet (osteoporose)Et sterkt beinvev gjør at knoklene ikke brekker ved fall eller andre støt mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noe av styrken sin, og vi bli mer utsatt for brudd eller brister i skjelettet. Denne tilstanden kaller vi osteoporose eller beinskjørhet, og den forekommer vanligvis hos personer over 50 år. Diagnosen kan stilles ved beintetthetsmåling. Den kan også stilles etter et lavenergibrudd, altså et brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske, eller ved en kombinasjon av lavenergibrudd og lav beintetthet.
- Beta-ketothiolasedefektBeta‐ketothiolasedefekt er en medfødt stoffskiftesykdom (metabolsk sykdom) som skyldes en kombinert defekt i aminosyrestoffskiftet og i omsetningen av ketonlegemer. Den er svært sjelden og rammer færre enn ett barn per 100.000. I Norge gå det erfaringsmessig mange å mellom hver gang et barn blir født med denne diagnosen. Redusert/manglende funksjon av enzymet acetoacetyl CoA-thiolase resulterer i opphopning av giftige stoffskifteprodukter (blant annet syrer) samt redusert energitilbud til hjernen.
- Bildeundersøkelser med Diamox© (Acetazolamid)Ved noen spesielle tilstander kan det være gunstig å vite noe om reservekapasiteten i hjernens blodforsyning. Da kan man bruke medikamentet Diamox sammen med en bildediagnostisk undersøkelse. Medikamentet er flytende og sprøytes inn i en blodåre på armen via et lite plastrør (venekanyle).
- Biologisk behandling av pasienter med revmatiske sykdommerBiologiske legemidler er en klasse medikamenter som er spesialdesignet for å hemme spesifikke trinn i betennelsesprosessen. Legemidlene kalles "biologiske" fordi slike legemidler er fremstilt fra biologisk materiale, til forskjell fra legemidler som er syntetisk framstilt.
- BiopsiVevsprøve innebærer at en liten bit vev blir tatt ut for å få fastslått en diagnose. Prøven kan tas fra hud, en lymfeknute, tarm, lunge eller andre organer. Vevsprøve gjennomføres noen ganger med veiledning av CT-røntgen eller ultralyd, for å være sikker på at prøven tas fra rett sted. Vevet tas ut med en nål eller en liten tang.
- BiotinidasedefektBiotinidasedefekt er en sjelden medfødt stoffskiftesykdom (metabolsk sykdom), hvor kroppens utnyttelse av vitaminet biotin i stoffskiftet er redusert. Et defekt enzym (Biotinidase) fører til at kroppen hverken kan utvinne vitaminet biotin fra mat vi spiser eller gjenbruke vitaminet, som er viktig for omsetning av fett, proteiner og karbohydrater. Sykdommen rammer ca. 1 per 38.000 barn. I Norge vil det i gjennomsnitt fødes i underkant av ett barn pr år med denne sykdommen.
- Bipolar lidelseBipolar lidelse kjennetegnes ved gjentatte og store variasjoner i humør, energi og aktivitetsnivå. Bipolar lidelse omfatter både depressive episoder og perioder med sterk oppstemthet, også kalt mani eller hypermani.
- Blefarofimose, operasjonBlefarofimose er en medfødte tilstand som er karakterisert ved en liten øyeåpning (øyespalte) og hengende øyelokk. I tillegg til redusert øyeåpning både vertikalt og horisontalt, er det manglende øyelokksfold, endret indre øyevinkel og økt avstand mellom de to indre øyevinkler. Ved mistanke om at synsutviklingen er påvirket kan det være nødvendig å operere på et tidlig tidspunkt.
- Blindtarmstomi hos barn
- Blodfortynnende medisiner - endoskopisk undersøkelseEndoskopi er fellesbetegnelse på undersøkelser hvor man bruker et instrument med lys og kamera i tuppen (endoskop), for å undersøke kroppens hulrom. Endoskopiske undersøkelser kan medføre blødning. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner (antikoagulasjon eller platehemming) er det risiko for at det kan oppstå større blødninger enn normalt. Med noen få unntak, er det ønskelig at du midlertidig slutter med blodfortynnende medisiner før undersøkelsen.
- Blodpropp (dyp venetrombose)Dyp venetrombose (DVT) er forårsaket av en blodpropp som oppstår i de dype venene i beina, bekkenet eller armene. DVT behandles med blodfortynnende medikamenter for å hindre ytterligere progresjon av proppen, og for å redusere risikoen for komplikasjoner.
- Blodpropp før eller i svangerskapDet er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter, hevelse og smerte i et ben eller akutt tungpust, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.
- Blodpropp i øyet (Retinal vene okklusjon)Blodsirkulasjonen på netthinnen består av arterier og vener. Arterie fører blod til øyet og vener fører blod fra øyet. Øyebunnen trenger konstant blodforsyning. Når en vene blir blokkert vil dette kunne påvirke synet. Blodet i den blokkerte vene vil bli «stående» og det vil skje en hevelse og det kan oppstå blødninger. Dette vil skade øyebunnen. Hvor i venen dette skjer, vil ha noe å si for hvilken skade det vil gi på synet.
- BlodprøveVed blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.
- Blodprøve hjemmeDenne typen blodprøvetaking brukes kun til utvalgte situasjoner og analyser. Du kan utføre prøvetakingen hjemme, enten ved at du som selv tar prøven eller ved at noen hjelper deg. Du stikker deg i fingeren med en lansett og en bloddråpe suges opp ved hjelp av prøvetakingsredskapet. Prøven legges i medfølgende pose og konvolutt, og du sender så dette til sykehuset.
- Blodtrykksbehandling ved hjerneslagI akutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket være forhøyet. Det kan være behov for å senke blodtrykket ditt med medisiner. Blodtrykksverdiene for når behandlingen blir startet er forskjellig fra hjerneblødning, hjerneinfarkt og om du får trombolyse.
- BlodtrykksmålingBlodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sykehus. Hvilken sykdom du har og hva du skal behandles for påvirker hvor ofte blodtrykket ditt blir målt.
- Blodåremisdannelser (vaskulære malformasjoner og hemangiomer) - behandling
- BlærekreftBlærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Blærekreft er den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn. Antall tilfeller av blærekreft er økende blant kvinner og røykere er spesielt utsatt. Blærekreft behandles hovedsakelig med operasjon.
- BlærekreftoperasjonOperasjon for muskelinfiltrerende blærekreft blir gjort med åpen teknikk eller ved kikkhullsoperasjon med operasjonsrobot. Det er ikke vist forskjell på operasjonene når det gjelder kreftresultater. Begge operasjonsmetodene utføres i narkose.
- Blærekreftoperasjon (TURB)TURB står for "Transuretral reseksjon av blæretumor", som betyr fjerning av svulst i blæra ved tilgang gjennom urinrøret. TURB blir utført på alle pasienter med påvist eller sterk mistanke om blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose.
- Blæretømming med kateter hos voksneRen intermitterende kateterisering (RIK), også kalt selvkateterisering, er en av de vanligste måtene å behandle blæretømmingsproblemer på. Når man ikke får latt vannet eller har ufullstendig blæretømming, blir mange anbefalt å starte med selvkateterisering. Det innebærer at urinblæren tømmes regelmessig med et glatt, mykt engangskateter som føres inn gjennom urinrøret og inn i blæren.
- Blæretømming med kateter, barnRen intermitterende kateterisering (RIK) er blæretømming med et tynt plastrør som vi kaller kateter. Det er ikke alle barn som klarer å tømme urinblæren selv. Da må de tømme blæren med hjelp av kateter.
- Blødning sent i svangerskapetBlødninger som oppstår sent i svangerskapet kan ha ulike årsaker. Blødningen trenger ikke ha betydning for den videre utviklingen av svangerskapet eller fødselen, men ofte er blodblandet utflod et første tegn på at fødselen er nær.
- Bodybox (helkroppspletysmografi)Bodybox måler hvor mange liter med luft som finnes i lungene når du puster helt inn og hvor mye som blir igjen når du puster helt ut. Ved astma kan det være vanskelig å tømme lungene helt for luft, og da blir det for mye luft igjen i lungene når du har pustet helt ut. I tillegg måler vi motstanden i luftveiene, som gir informasjon om hvor trange luftveiene til barnet/ungdommen er.
- Brannskade - kontaktskadeKontaktskader er en form for brannskade der man kommer i direkte kontakt med en varm overflate. Kontaktskader rammer oftest barn og det er gjerne håndflatene som er mest utsatte.
- Brannskade - rehabilitering og etterbehandlingAlle større brannskader vil ha behov for oppfølging og etterbehandling for å sikre et best mulig sluttresultat.
- Brannskadebehandling av barnBehandling av brannskader hos barn strekker seg fra enkel sårbehandling ved små skader, til omfattende intensivbehandling ved større skader.
- BrannskaderBrannskader er en hyppig grunn til skade og trenger ofte behandling på sykehus.
- Bronkiektasier hos barn og ungeBronkiektasier er en tilstand som føre til økt slim i lungene, langvarig våt hoste, gjentatte luftveisinfeksjoner og noen ganger tung pust. Det finnes behandlinger for bronkiektasier som gjør at du kan fungerer godt.
- BronkoskopiBronkoskopi er en undersøkelse av de nedre luftveiene. Den utføres ved hjelp av en bøyelig slange med videokamera (bronkoskop). Undersøkelsen gjør ikke vondt, men noen kan oppleve den som litt ubehagelig.
- Bronkoskopi hos barnBronkoskopi er en undersøkelse som gir legen mulighet til å se ned i strupehodet og luftveiene. Undersøkelsen gjør det mulig å ta vevsprøver / biopsier eller suge opp slim. Prøver som tas av slimet, kan undersøkes med tanke på infeksjon eller cellenes sammensetning. Bronkoskopi hos barn gjøres med barnet i narkose.
- Brukerstyrt plassBrukerstyrt plass innen psykisk helsevern betyr at innleggelse i døgnenhet skjer på initiativ fra pasienten selv, som del av en pågående behandling i spesialisthelsetjenesten.
- BrystkreftBrystkreft er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet og er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Nesten alle brystkreftsvulster kan fjernes, og operasjon er den primære behandlingsmetoden for dette. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å gi medisinsk behandling for å minske svulsten før operasjon.
- Brystreduserende operasjon, kvinne Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi ved Rikshospitalet
- Brystreduserende operasjon, mannForstørrede bryster hos menn som skyldes økning i brystkjertelvevets volum, kalles gynekomasti. Tilstanden er vanlig og oftest forbigående, og kan presentere seg like etter fødsel og hos ca 50% av gutter i puberteten. Særlig hos yngre menn eller voksne kan tilstanden være tegn på sykdom.
- Brystrekonstruksjon etter brystkreftEtter en brystkreftoperasjon kan det være muligheter for å rekonstruere hele eller deler av brystet. Målet er å gjenopprette symmetri med det gjenværende brystet i størrelse og form. Operasjonen foregår enten i forbindelse med operasjonen for brystkreft, eller i en etterfølgende operasjon. Det er flere måter å rekonstruere brystet på.
- Brystrekonstruksjon med brystproteseEn sekundær brystrekonstruksjon betyr at brystet rekonstrueres et halv til ett år etter brystkreftbehandling. Rekonstruksjon med brystprotese er ofte enklere og raskere, og har som mål å gjenskape form og volum på brystet som er fjernet. Operasjonen er relativt enkel, og gir ikke arr andre steder på kroppen.
- Brystrekonstruksjon med eget vevEn sekundær brystrekonstruksjon betyr at brystet rekonstrueres ½ - 1 år etter brystkreftbehandling. Å få rekonstruert brystet med eget vev gir ofte det mest naturlige resultatet. Du kan da få rekonstruert brystet med vev fra for eksempel magen, eller bruke hud og fett fra området omkring brystet.
- Brystrekonstruksjon ved brystkreft - direkte rekonstruksjonEn direkte (primær) rekonstruksjon betyr at du blir operert for brystkreft og får rekonstruert et nytt bryst samtidig.
- Brystvorterekonstruksjon
- BukplastikkHensikten med inngrepet er å fjerne overskudd av hud og fettvev på fremsiden av magen etter kraftig vektnedgang der vekten er stabilisert i to år. Det er ikke hovedsakelig et inngrep for fettfjerning. Du som pasient må oppfylle våre operasjonskriterier.
- BukspyttkjertelkreftBukspyttkjertelkreft er en alvorlig sykdom. Dersom kreften blir oppdaget i tide kan vi operere. Har svulsten bredt om seg eller spredt seg utenfor bukspyttkjertelen vil det ikke lenger være mulig med operasjon, men det er behandlinger som kan bremse sykdommen og hjelpe deg til å leve lenger.
- BukspyttkjerteltransplantasjonI Norge er det kun Oslo universitetssykehus Rikshospitalet som utfører bukspyttkjerteltransplantasjoner (pankreastransplantasjon).
- Bulimi hos voksne døgnbehandlingBulimi er en psykisk lidelse som er relatert til spiseatferd, som påvirker din helse, dine følelser og din evne til å fungere på viktige områder i livet. Bulimi kjennetegnes av hyppige overspisingsepisoder etterfulgt av atferd som skal forhindre vektøkning, som for eksempel selvfremkalt oppkast. En følelse av å være ute av kontroll under overspisingsepisodene. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde
- Bulimi hos voksne, dagbehandlingBulimi kjennetegnes av hyppige overspisingsepisoder etterfulgt av atferd som skal forhindre vektøkning, som for eksempel selvfremkalt oppkast. Dette påvirker din helse, dine følelser og din evne til å fungere på viktige områder i livet. Man har ofte en følelse av å være ute av kontroll under overspisingsepisodene, og selvfølelsen er overdrevent relatert til kroppsbildet.
- Børsteprøve av neseVi tar en børsteprøve av nesen din for å undersøke flimmerhårene dine. Prøven kalles nese børsteprøve.
- Bøyeseneskade (fleksorseneskade)Evnen til å bøye og strekke fingre og hånd styres av bøye- og strekkesener. En bøyeseneskade innebærer at senen i en skadet finger er helt eller delvis kuttet, som gjør at du ikke kan bøye fingeren.
- Bånd på livmorhalsen (Cerclage)Cerclage brukes i et forsøk på å forhindre for tidlig fødsel. Cerclage er et bånd som sys rundt livmorhalsen (cervix) for å hindre at den åpner seg. Nytten av cerclage er omdiskutert, og først etter nøye vurdering tilbys denne behandlingen.
- Carnitin asylcarnitin translokase mangel (CACT-mangel)Carnitin acylcarnitin translokasemangel er en medfødt stoffskiftesykdom (metabolsk sykdom) og tilhører en undergruppe medfødte stoffskifte-sykdommer som kalles fettsyreoksidasjonsdefekter. Den er svært sjelden og rammer færre enn 1 av 100.000 nyfødte, dvs at ett barn eller færre fødes med denne sykdommen i Norge per år. En enzymsvikt fører til svikt i nedbrytningen av lange fettsyrer. Tilstanden medfører energimangel.
- Carnitin opptaks/transport defekt (CUD/CTD defekt)Det er to varianter av sykdommen. Den første debuterer ofte i perioden mellom tre måneder og tre år med metabolsk krise med hjertefeil, hypoglykemi, koma og plutselig død. En mildere variant debuterer fra 1–7 års alder med progressiv hjertefeil og muskelsvakhet. Enkelte forblir uten symptomer, men har trolig høy risiko for plutselig metabolsk krise og død ved annen sykdom og faste.
- Carnitin palmitoyl transferase 1a defekt (CPT 1a defekt)Behandlingen av Carnitin Palmitoyl Transferase 1A defekt baseres på en diett for å opprettholde stabil metabolsk balanse (stoffskiftekontroll) og for å unngå stoffskiftekriser (metabolske kriser). Diettbehandlingen består av regelmessige måltider som inneholder reduserte mengder langkjedet fett. Ved feber og/eller infeksjon, som gir risiko for å utvikle metabolsk krise, benyttes SOS regime (sukkerløsning). I noen tilfeller gis karnitin som tilføres for å binde giftige stoffer som skilles ut i urinen.
- Celleforandringer i livmorhalsenHar du har fått påvist celleforandringer i livmorhalsen, er det viktig å vite at celleforandringer ikke er kreft, men kan hos noen (10-15 %) utvikle seg til kreft dersom det ikke blir behandlet. Vi kan ikke forutsi hva slags celleforandringer som utvikler seg til kreft. Dette er en prosess som normalt tar lang tid. Alle med uttalte celleforandringer vil få tilbud om behandling.
- Cellegiftbehandling (cytostatika)Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.
- Cellegiftbehandling (cytostatika) til barn og ungeCellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades. Derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.
- Cellegiftinjeksjon i spinalvæsken hos barnVed leukemi og noen lymfekreftformer kan det forekomme at kreftcellene også sprer seg til væsken som finnes i hjernehulrommene og i ryggmargskanalen rundt ryggmargen (spinalvæsken). Dette kan skje ved diagnosetidspunktet og/eller senere ved tilbakefall.
- Celleprøve – cytologisk punksjonEn celleprøve blir tatt for å undersøke om en svulst er godartet eller ondartet. Når man finner ut hvilken type svulst du har, kan man planlegge behandling. Celleprøven (cytologisk punksjon) innebærer at vi henter ut celler fra svulsten med en tynn nål.
- CFS/ME (Kronisk utmattelsessyndrom)CFS/ME (Kronisk utmattelsessyndrom/Myalgisk encefalopati) er en sykdom uten kjent og entydig årsak. Typisk for sykdommen er at alle symptomer forverres etter enhver form for aktivitet utover pasientens tålegrense. Dette kalles PEM (post-exertional malaise). Utredningen gjøres ved å kartlegge din sykehistorie og ditt symptombilde, utelukking av differensialdiagnoser, samt vurdering ut fra anbefalte kriteriesett.
- CFS/ME, kronisk utmattelse hos barn og ungeCFS/ME er en tilstand som vi ikke vet årsaken til. Barn og unge med CFS/ME har det til felles at de over lang tid og i betydelig grad har vært svært utmattet. De aller fleste barn og unge med CFS/ME blir mye bedre, og mange blir friske.
- CO2 laserbehandlingCO2-laserbehandling blir brukt i behandlingen av ulike hudlidelser. Særlig til behandling av hidrosadenitt (svettekjertelbetennelse), ulike utvekster i huden og enkelte karforandringer (venous lakes).
- Cochleaimplantat (CI)Et cochleaimplantat (CI) er et hjelpemiddel som gjennom elektrisk stimulering av hørselsnerven kan gi døve og sterkt hørselshemmede mulighet til å oppfatte lyd og tale. Det er et alternativ for personer som ikke har tilstrekkelig hjelp av høreapparat.
- Covid-19-behandlingKoronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.
- CPAP-behandlingPustestopp under søvn (søvnapné), skyldes trange luftveier i nese og svelg (obstruktiv søvnapné/OSA). Den mest effektive behandlingen er PAP/CPAP levert av en kompressor koblet til nese/ansikt med en maske og luftslange. Det positive lufttrykket når frem til svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten. Behandlingen krever egeninnsats for å etablere gode vaner. Dette innebærer daglig påmontering og rengjøring av utstyret. Mange trenger flere uker for å bli komfortable med behandlingen.
- CPET-undersøkelseVed kardiopulmonal belastningsundersøkelse kartlegger vi fysiologisk respons av hjerte og lunger under fysisk aktivitet (på tredemølle). Den viser lungefunksjon, blodtrykksrespons, hjerterytme, oksygeninnhold i blodet, og måler den fysiske formen (maksimalt oksygenopptak).
- Crohns sykdom - operasjonMorbus Crohn er en kronisk betennelsessykdom i mage-tarm-kanalen. Sykdommen kan være flekkvis i hele fordøyelseskanalen, men oppstår oftest i siste del av tynntarmen og kan føre til diaré og vekttap. Ved hjelp av medikamentell behandling kan de fleste oppnå kontroll med symptomene, men hos enkelte kan betennelsen forårsake forsnevringer i tarmen som fører til redusert eller manglende passasje. Hos disse pasientene kan kirurgi være nødvendig.
- CT av barnCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av hode (CT-caput)CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT-undersøkelseCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- Currarino syndromCurrarino syndrom er en medfødt, arvelig tilstand hvor nedre del av tarmen enten er for trang, munner ut på feil sted eller ikke har en synlig åpning (anorektal misdannelse), sammen med en oppfylling like foran korsbenet (presacral masse). I tillegg er det en spesiell utforming på nedre del av ryggvirvlene (sacrum anomali). Noen kan også ha forandringer i spinalkanalen (ryggmargskanalen), som for eksempel ved tjoret ryggmarg (tethered cord). Det vanligste symptomet er forstoppelse.
- Cystisk fibrose - behandling av bukspyttkjertelsviktDe fleste som får diagnosen cystisk fibrose har svikt i bukspyttkjertelen (pankreas) fra fødsel eller tidlig spedbarnsalder. Bukspyttkjertelsvikt (pankreassvikt) medfører mangel på fordøyelsesenzymer. Behandlingen består av kapsler/granula som inneholder fordøyelsesenzymer.
- Cystisk fibrose (CF)Cystisk fibrose (CF) er en medfødt, arvelig sykdom som gir feil i salt- og vanntransporten i kroppens celler. Dette kan ramme flere av kroppens organer. Det er store individuelle forskjeller i hvor syk du blir med CF, men luftveier (lunger, nese, bihuler) og fordøyelsesorganer (tarm, bukspyttkjertel, lever) er ofte påvirket.
- Cystisk fibrose svettetestVed cystisk fibrose (CF) er saltinnholdet (natrium og klor) forhøyet i svetten. Svettetesten gjøres for å samle svette til analyse av natrium og klor. Slik kan vi bekrefte eller avkrefte diagnosen cystisk fibrose.
- Cystometriundersøkelse hos barn
- Cystoskopi og deflux-behandling for barnCystoskopi er en undersøkelse av urinblæren med et tynt kikkertinstrument som føres inn i urinblæren via urinrøret. Via dette instrumentet innføres en spesialnål som brukes til å sprøyte inn Deflux ved overgangen mellom urinblære (vesico-) og urinleder (ureteral).
- Cøliakibehandling med glutenfri kostCirka 1-2 prosent av den norske befolkningen har cøliaki. Sykdommen har blitt mer vanlig, og helsevesenet har blitt flinkere til å stille diagnosen. Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes overfølsomhet for proteinet gluten. Glutenfri kost er den eneste behandlingen av cøliaki. Behandlingen er livslang når diagnosen er stilt.
- Dagslys PDTDagslys-PDT (fotodynamisk behandling) er en ikke-kirurgisk behandling av solskadet hud. Målet med behandlingen er å ødelegge solskadete hudceller.
- DeliriumDelirium er en svært vanlig komplikasjon til akutt sykdom. Pasienter som er skrøpelige (for eksempel eldre pasienter med mange kroniske tilstander eller demens) er ekstra utsatt, men alle kan utvikle delirium om de blir syke nok. Pasienter med delirium har problemer med å holde oppmerksomheten og kan ha vansker med å orientere seg. De glemmer lett ny informasjon og vil ofte feiltolke situasjonen de er i, som å tro at en sykepleier egentlig er et spøkelse. Det er derfor typisk og naturlig at pasienter med delirium samarbeider dårlig til behandlingen vi ønsker å gi dem. Tilstanden utvikler seg raskt, som regel i løpet av timer til få dager, og er noe annet enn demens.
- Demens, geriatrisk utredningDemens skyldes en rekke sykelige tilstander i hjernen som har det til felles at hjerneceller blir skadet og dør. Personer med demens får intellektuell og følelsesmessig svikt og mister evnen til å utføre hverdagslige gjøremål.
- Depresjon - veiledet internettbehandlingDepresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Den er kjennetegnet ved sterk og vedvarende nedstemthet, mindre interesse og glede av det en vanligvis liker, og energitap som går ut over hverdagen. Andre symptom på depresjon er søvnvansker, konsentrasjonsvansker, redusert selvtillit, endringer i appetitt, grunnløs skyldfølelse, følelse av å være treg eller rastløs, selvmordstanker, irritasjon, bekymringstendenser.
- Depresjon hos barn og ungeDepresjon hos barn og unge kjennetegnes av tristhet og/eller at barnet eller ungdommen er irritable det meste av dagen, nesten hver dag i minst 14 dager sammenhengende. Det er også vanlig at de mister interessen for aktiviteter de likte før. Det kan være tegn på depresjon dersom barn eller ungdom trekker seg tilbake fra kontakt med andre på skolen eller i fritiden, deltar mindre i aktiviteter eller gjøremål, og har lite energi.
- Depresjon hos voksneDepresjon er en utbredt psykisk lidelse preget av senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, tretthet og nedsatt energi. Det finnes behandling som hjelper, og de fleste blir helt friske.
- Diabetes hos barnDe aller fleste barn og ungdommer som har diabetes, behandles med insulin. Siden insulin ikke kan lages som tabletter, må det gis som injeksjoner. Det er utviklet ulike injeksjonspenner som insulin gis med. Insulin kan også gis med en insulinpumpe. Insulinpumpen kobles til barnet med en slange som ender i et kort plastrør. Dette røret går inn under huden til underhudsvevet, og herfra blir insulinet sugd opp.
- Diabetes og svangerskapHar du kjent diabetes 1 eller 2 før svangerskapet bør du være godt regulert før du blir gravid fordi det forebygger komplikasjoner. De fleste kvinner fortsetter med insulinbehandling i svangerskapet.
- Diabetes type 1Diabetes type 1 er en hormonsykdom, og en såkalt autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarssystem (immunforsvaret) mot blant annet infeksjoner ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger. Diabetes type 1 blir også kalt insulinavhengig diabetes.
- Diabetes type 2Diabetes type 2 er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Dette skyldes at mengden insulin som produseres i bukspyttkjertelen er for liten i forhold til behovet og at insulinet ikke virker så godt som det skal. Sykdommen debuterer gjerne hos voksne over 30 år, men også yngre mennesker får den. Forekomsten øker med alderen. Både arv, overvekt og inaktivitet spiller en rolle for utvikling av diabetes type 2.
- Diabetisk retinopati - screeningDiabetisk retinopati er en netthinnesykdom forårsaket av diabetes. Regelmessig fotografering av netthinnen er viktig for å oppdage og behandle sykdommen i tide. Ubehandlet kan diabetes retinopati gi redusert syn og i verste fall blindhet.
- Diagnostisk forløp for pasienter med uspesifikke symptomerKreft kan starte med utydelige symptomer som ikke er knyttet til ett spesielt organ. Diagnostisk pakkeforløp er opprettet for å sikre rask avklaring ved nyoppståtte og uspesifikke symptomer eller funn som gir mistanke om en alvorlig sykdom, som kan være kreft.
- Dialektisk atferdsterapi (DBT) for ungdomDialektisk atferdsterapi (DBT) er en behandlingsmetode for deg som strever med selvskading. Mange som selvskader gjør det bare en eller få ganger. Men for andre blir dette en måte å håndtere vanskene på som preger livene deres både på kort og lang sikt. DBT er også nyttig dersom du strever med selvmordstanker eller gjør selvmordsforsøk. All selvskading skal tas på alvor! Det å skade seg over lengre tid kan senke terskelen for hva som oppleves farlig å gjøre mot seg selv, og kan føre til stadig mer alvorlig skade mot egen kropp og eget liv.
- Dialektisk atferdsterapi (DBT) for voksne ved Gruppepoliklinikken - Søndre Oslo DPSDialektisk atferdsterapi (DBT) er en terapiform som hjelper deg å finne en balanse mellom å akseptere de sterke og vanskelige følelsene, og å forandre seg. Vi trener også på å sette grenser, å regulere følelser, sette navn på følelser og å takle stress. Målet med terapien er at du skal klare å tenke klart i situasjoner der du føler deg overveldet.
- Digital egenregistreringFor å få nødvendig informasjon om deg for utredning og behandling, ber vi deg fylle ut noen digitale skjema. Dette kalles digital egenregistrering.
- Digital sårbehandlingDigital sårbehandling er et tilbud til polikliniske sårpasienter som ikke er på sykehus. Sårbehandlingen blir utført av sykepleier i kommunen. Sykepleier er utstyrt med kamera, som har direkte videooverføring til veileder/sykepleier på sykehus.
- Diodelaserbehandling ved Morbus OslerDiodelaserbehandlingen gjennomføres vanligvis for å minske neseblødning hos personer med Morbus Osler. Behandlingen gjennomføres i lokalbedøvelse som dagkirurgi.Behandlingen kan gjentas 1-4 ganger per år.
- Direkte bronkial provokasjonstestDirekte bronkial provokasjonstest gjør vi for å finne ut om luftveiene dine er overømfintlige. Testen kan være nyttig både for å stille diagnosen astma og for å vurdere effekt av behandling. Metakolin øker spenningen (tonus) i den glatte muskulaturen i lungene og kan føre til en sammentrekning i luftrørene.
- Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - skifte av pulsgeneratorEnkelte pasienter med Parkinsons sykdom, dystoni eller med skjelvinger (essensiell tremor) vil være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen i dag gjøres ved at vi plasserer en elektrode i hjernen som kobles til en pulsgenerator (batteri) på brystet, og hvor vi stimulerer med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører. Når batteriet i generatoren må skiftes, gjøres det ved operasjon.
- Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - operasjonTil tross for optimal medisinsk behandling vil enkelte pasienter med Parkinsons sykdom, dystoni eller med skjelvinger (essensiell tremor) være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen i dag gjøres ved at vi plasserer elektroder i hjernen som kobles til en pulsgenerator (batteri), og hvor vi stimulerer med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører.
- Dystrofia Myotonika type 1Dystrofia Myotonika type 1 er en sjelden arvelig muskelsykdom som gir stivhet i musklene og muskelsvekkelse. Sykdommen er en multisystemsykdom som også vil kunne påvirke øyet, hjertet, hormonsystemet og det sentrale nervesystemet.
- EbolaDet finnes foreløpig ingen spesifikk medisin eller vaksine tilgjengelig som har dokumentert effekt hos mennesker og er registrert til bruk hos pasienter. Eksperimentelle medikamenter og vaksiner blir nå vurdert for bruk innenfor et rammeverk for akselererte kliniske studier.
- ECMO-behandlingBehandlingen foregår ved hjelp av en modifisert hjerte-lungemaskin som via plastslanger kobles til store blodårer i kroppen. Maskinen kan brukes til å avlaste et sviktende hjerte og/eller lunger både hos voksne og barn.
- EEGEEG (elektroencefalografi) er en undersøkelse som registrerer hjernens elektriske aktivitet. Ved hjelp av elektroder festet på hodet ditt, kan elektriske signaler i hjernen registreres i EEG-apparatet hvor de til slutt blir bearbeidet og kan ses i form av bølger på en skjerm. Under undersøkelsen gjør vi et videoopptak av deg. Undersøkelsen er helt smertefri.
- EEG - søvndeprivert undersøkelseEEG (elektroencefalografi) er en undersøkelse som registrerer hjernens elektriske aktivitet. Ved hjelp av elektroder festet på hodet kan elektriske signaler i hjernen registreres i EEG-apparatet hvor de til slutt blir bearbeidet og kan ses i form av bølger på en skjerm. Samtidig gjør vi et videoopptak av deg. Videoen er et supplerende hjelpemiddel som brukes under tolkningen av registreringen.
- EEG for barnEEG er en forkortelse for elektroencefalografi. EEG måler strømmen i hjernen og viser når hjernen en kort stund ikke virker som den skal. Noen sykdommer i hjernen gjør at strømmen blir forstyrret. EEG kan fortelle om du har epilepsi og hvordan epilepsi påvirker hjernen din.
- Eggstokkreft - operasjonHvis kreftsykdommen er i tidlig stadium, kan det være tilstrekkelig med operasjon. Ofte fjernes eggstokkene, livmoren, fettforkle og lymfeknutene i bekken og buken. Dette blir gjort for å hindre eventuell spredning av sykdommen.
- EKGEKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.
- EKG-registrering, langtids ved Ullevål sykehus
- Eksponering med responsprevensjon (ERP) for barn og ungeEksponering med responsprevensjon (ERP) er en effektiv behandlingsmetode ved tvangslidelser. ERP innebærer å eksponere/utsette seg for ubehagelige situasjoner. Ved å øve på dette kan man lære å mestre ubehaget ved å tolerere angsten og la være å utføre tvangshandlinger. Behandlingen forutsetter at du er motivert for dette og blir utført i kombinasjon med kognitiv terapi.
- Eksponering med responsprevensjon for voksneEksponering med responsprevensjon innebærer gradvis å utsette (eksponere) seg for ubehagelige situasjoner og gjennom dette lære seg å tolerere angst og endre reaksjonsmønsteret.
- Ektodermale dysplasier (ED)Ektodermal dysplasi (ED) er fellesbetegnelsen på en gruppe arvelige tilstander som kjennetegnes av sykdomsforandringer i strukturene (ektodermet) som tidlig i fosterstadiet utvikles til tenner, hud, hår, negler, kjertler og sentralnervesystem. Forandringene kan føre til sykdomstegn fra hud, hår, tenner, negler og svette- og spyttkjertler. Det er rapportert minst 185 forskjellige undergrupper av ED. Alvorlighetsgraden varierer fra person til person. Tilstanden kan variere og forandre seg over tid.
- Elektrisk brannskadeBrannskader som skyldes elektrisitet kan arte seg på mange ulike måter. Skadene man blir påført kan variere fra det bagatellmessige til livstruende.
- Elektrofysiologisk undersøkelse av hjertetDet finnes ulike hjerterytmeforstyrrelser. Vanligvis er hjerterytmeforstyrrelser ufarlige, men i noen tilfeller kan de være mer alvorlige. Elektrofysiologisk undersøkelse kan være nødvendig for å kartlegge hvilken type hjerterytmeforstyrrelse du har.
- Elektrokonvertering av hjertearytmiAtrieflimmer eller atrieflutter er en hjerterytmeforstyrrelse i hjertets elektriske system som gir uregelmessig og hurtig puls. Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Vi utfører alltid behandlingen i lett narkose.
- Elektrokonvulsiv terapi (ECT) ved alderspsykiatrisk seksjonElektrokonvulsiv terapi (ECT) er en trygg, effektiv og godt etablert behandling ved alvorlige depresjoner. Ved ECT utløses et krampeanfall ved å gi en kontrollert mengde strøm gjennom elektroder plassert på hodet. Behandlingen skjer i narkose og med muskelavslappende midler.
- Embolisering ved muskelknuter og store blødninger fra livmorenEmbolisering utføres oftest for behandling av store blødninger fra livmoren. Blodstrømmen i pulsårene (arteriene) til hele eller deler av livmoren blir blokkert ved hjelp av små partikler som sprøytes inn i blodårene.
- EMG (elektromyografi)EMG (elektromyografi) er en undersøkelse av elektrisk aktivitet i musklene som gir informasjon både om nerven som forsyner muskelen og om muskelen. Nevrografi og EMG blir ofte utført i samme seanse, da de utfyller hverandre. Resultatene fra undersøkelsene blir vurdert i sammenheng. Undersøkelsene er nyttige i utredning av tilstander der det er mistanke om skade eller sykdom i nerver i armer, ben og noen ganger i ansikt, og ved muskelsykdommer.
- Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelseEmosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) kjennetegnes ved tendens til intense emosjonelle svingninger, samt impulsiv atferd uten å tenke på konsekvensene. Humøret er svingende og uforutsigbart, og man har ofte liten evne til å planlegge framover. Relasjoner til andre mennesker kan være problematiske.
- Endetarmsbiopsi ved Hirschsprungs sykdomUndersøkelsen tas for å undersøke om barnet har Hirschsprung’s sykdom. Vevsbitene fra endetarmen spesialfarges og patologen mikroskoperer. Ved Hirschsprung’s sykdom mangler ganglieceller i vevsmaterialet. Ved vanlig forstoppelse sees ganglieceller. Med et instrument tas en prøve fra slimhinnen i rectum (endetarmen).
- Endetarmskreft operasjonVi behandler vanligvis endetarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. 1/3 av pasientene vil også få fjernet endetarmsåpningen, og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får permanent utlagt tarm (stomi).
- Endetarmskreft tilbakelegging av tarmVed endetarmskreft vil omlag en 1/3 av pasientene få fjernet endetarmsåpningen og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får varig utlagt tykktarm (Colo-stomi). Tar vi sikte på å bevare endetarmsåpningen og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning på magen, for å beskytte tarmskjøten i bekkenet. Etter 8 -15 uker opererer vi på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen.
- Endobronkial laserbehandlingIntervensjonsbronkoskopi er en fellesbetegnelse for flere teknikker vi kan anvende ved å benytte et bronkoskop i hovedluftrøret og bronkiene for å åpne opp trange eller ustabile luftveier.
- EndoFlipEndoFLIP er måling av tøybarheten i den nedre lukkemuskelen i spiserøret.
- EndometrioseEndometriose kan behandles medikamentelt, eventuelt i kombinasjon med kirurgi. Behandlingen tilpasses individuelt basert på dine symptomer, funn på undersøkelser, tidligere kirurgi, alder og fremtidig barneønske.
- Endometriose - kirurgisk behandlingKirurgisk behandling av endometriose utgjør et stort spekter av operasjoner som i hovedregel bør gjøres med kikkehullskirurgi. De fleste enklere inngrep forgår ved dagkirurgisk og kan utføres på de fleste gynekologiske avdelinger i Norge. Hvis det er mistanke om dyp endometriose anbefaler vi at du henvises til et senter med kompetanse i endometriosekirurgi.
- Endometriose - medikamentell behandlingMålet med medikamentell/hormonell behandling av endometriose er å oppnå symptomlindring med lav dose og minst mulig bivirkninger. Hormonell behandling har ikke vist å bedre fertilitet, behandle endometriomer eller begynnende komplikasjoner av dypt infiltrerende endometriose.
- Endoskopisk fjerning av polypp i endetarmen (ESD)Polypper er utvekster i slimhinnen i tarmen. Et endoskop er et 10-14 mm tykt bøyelig instrument med et kamera på tuppen, som overfører bilder til en skjerm. Ved endoskopisk fjerning av polypper i endetarmen (ESD) er hensikten å forhindre utvikling av sykdom i polyppen.
- Endoskopisk fjerning av slimhinneforandringer i spiserøret eller magesekkenEndoskopisk submukosal disseksjon (ESD) er en teknikk for å fjerne slimhinneforandringer i fordøyelseskanalen ved hjelp av et gastroskop. Hensikten er å forhindre utvikling av sykdom i slimhinnen. Et gastroskop er et bøyelig instrument med kamera på tuppen og diameter på om lag 10 mm, som overfører bilder til en skjerm.
- Endoskopisk ultralydEUS (Endoskopisk Ultralyd undersøkelse) er en undersøkelse ved bruk av et tynt, bøyelig instrument, EUS-skop, som føres gjennom munnen og ned i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. EUS-skopet har kamera og ultralydprobe som overfører bilder til to skjermer.
- Endoskopisk undersøkelse av galleveier og bukspyttkjertel (ERCP)ERCP er en undersøkelse av galleveier og bukspyttkjertel ved bruk av en bøyelig slange. Slangen er 8 mm tykk og med et kamera på tuppen som overfører bilder til en skjerm. ERCP-slangen føres inn gjennom munnen, ned gjennom spiserør og magesekken og ned til tolvfingertarmen. Kontrastvæske kan bli satt inn slik at galleveiene vises klart på røntgenskjermen.
- Endoskopisk undersøkelse av øvre luftveierEndoskopisk undersøkelse av de øvre luftveiene vil vise om det er noe galt i halsen eller svelget. Vi kan se og undersøke øvre del av nesesvelget, bak i halsen og dypt nede i svelget der hvor strupen sitter. Dersom vi finner noe galt vil vi ofte ta en vevsprøve fra dette området. Undersøkelsen blir ofte tatt opp på video.
- Enteroskopi - nedre ballongNedre ballong-enteroskopi er en undersøkelse av tykk- og tynntarmen. Dette gjøres ved hjelp av et endoskop. Et endoskop er et fingertykt, langt bøyelig instrument med et kamera på tuppen som overfører bilder til en skjerm. Endoskopet føres inn via endetarmsåpningen, gjennom tykktarmen og videre opp i tynntarmen. Ved hjelp av en eller to ballonger utenpå endoskopet, kan vi manøvrere oss gjennom store deler av tynntarmen.
- Enteroskopi øvre ballongØvre ballong-enteroskopi er en undersøkelse av tarmen. Dette gjøres ved hjelp av et endoskop. Et endoskop er et fingertykt, langt bøyelig instrument med et kamera på tuppen som overfører bilder til en skjerm. Endoskopet føres inn gjennom munnen, ned i spiserøret, forbi magesekken og videre nedover tynntarmen. Ved hjelp av en eller to ballonger utenpå endoskopet, kan vi manøvrere oss gjennom store deler av tynntarmen.
- Epidermolysis bullosa (EB) – alvorlig formEpidermolysis bullosa (EB) er en felles betegnelse på en gruppe sjeldne arvelige hudsykdommer som kjennetegnes ved at huden er skjør og det dannes blemmer med påfølgende sår i huden. Slimhinner kan også være berørt ved noen av sykdomsformene. Det er stor variasjonen med hensyn til symptomer, forløp og behandling. EB kan per i dag ikke kureres, men mange symptomer kan forebygges og lindres. Epidermolysis betyr at (over)huden løsner, bullosa betyr blemme.
- Epidermolysis bullosa (EB) – mild/moderat formEpidermolysis bullosa (EB) er en felles betegnelse på en gruppe sjeldne arvelige hudsykdommer som kjennetegnes ved at det dannes blemmer i ulike lag av huden. Slimhinner kan være berørt ved noen av sykdomsformene. Det er store variasjoner med hensyn til symptomer, forløp og behandling. EB kan per i dag ikke kureres, men mange symptomer kan forebygges og lindres. Epidermolysis betyr at (over)huden løsner. Bullosa betyr blemmer.
- EpilepsiEpilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet. Det er en samlebetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall.
- Epilepsi - Diagnoseavklaring ved mistanke om epilepsi hos barn og ungdomDiagnoseavklaring er en utredning ved mistanke om epilepsi, ved en uklar anfallssituasjon eller en uavklart epilepsitype. Målet er å avklare om barnet/ungdommen har epilepsi og klassifisere anfallene for å kunne optimalisere behandling og oppfølging. Innleggelsen varer fra 3-7 dager.
- Epilepsi - Diagnoseavklaring ved mistanke om epilepsi eller epilepsilignende anfall hos voksneNoen av de som henvises til Spesialsykehuset for epilepsi har ikke epilepsi, men andre anfallslidelser. Gjennom utredning, kartlegging og registrering av anfall, er målet å avklare om anfallene dine er epileptiske eller har en annen årsak, som for eksempel psykogene ikke-epileptiske (PNES).
- Epilepsi - Klassisk ketogen diettBehandlingen er aktuell for barn med epilepsi, der sykdommen er vanskelig å behandle med medikamenter. Ketogen diett inneholder måltider med mye fett og svært lite karbohydrater, og er en etterligning av kroppens reaksjon på faste. Behandlingen kan redusere anfall og ha en positiv innvirkning på konsentrasjon, oppmerksomhet, søvn, humør og adferd. Vi vet ikke sikkert hva effekten skyldes, men trolig henger det sammen med forandringen i energiomsetning (stoffskifte).
- Epilepsi - Medisinsk utredning ved epilepsi for barn og ungdomMålet er å kartlegge anfallssituasjonen og optimalisere medisinsk behandling for å redusere anfallshyppighet eller oppnå anfallsfrihet med minst mulige bivirkninger av antiepileptika.
- Epilepsi - MEG-undersøkelse (magnetoencefalografi)MEG måler det magnetiske feltet som oppstår når hjernecellene (nevronene) er elektrisk aktive. Vi kartlegger den elektro-magnetiske aktiviteten i hjernen ved hjelp av elektroder og magnetiske sensorer på hodet. Vi har ikke MEG i Norge og henviser de pasientene som trenger slik undersøkelse til utlandet. Undersøkelsen foregår ved Helsinki universitetshospital i Finland.
- Epilepsi - Modifisert ketogen diettModifisert ketogen diett er en behandling for de som har epilepsi som er vanskelig å behandle med medikamenter. Modifisert ketogen diett har oftest vært brukt til barn og ungdom, men brukes i økende grad også hos voksne. Dietten gjennomføres som en medisinsk behandling for å oppnå anfallsreduksjon.
- Epilepsi - Tverrfaglig utredning ved epilepsi for barn og ungdomMålet med innleggelsen er å utrede kognitiv utvikling og ferdigheter, innlæringsevne og sosiale ferdigheter. Under innleggelsen gjør vi en vurdering av den medisinske behandlingen og anfallssituasjonen, og hvordan dette påvirker barnets/ungdommens fungering. Ved behov gjør vi også en vurdering av motorisk utvikling og ferdigheter. Funn og anbefalte tiltak blir formidlet videre til lokale instanser.
- Epilepsi - utredning operasjonEpilepsikirurgi er en operasjon i hjernen. Det finnes flere forskjellige typer inngrep, og hvilken type operasjon som kan være aktuell varierer med epilepsitype. Personer som kan være aktuelle for operasjon gjennomgår en omfattende utredning.
- Epilepsi – førerkortvurderingVed epilepsi eller gjennomgått epileptisk anfall er det lover og regler som regulerer om du oppfyller helsekravene til førerkort. For å vurdere om du oppfyller helsekravene inngår en vurdering av din sykehistorie og gjennomført utredning. Det kan være behov for å gjennomføre en langtids-EEG-registrering.
- Epilepsioperasjon for voksne1/3 av personer med epilepsi blir ikke anfallsfrie på epilepsimedisiner. Noen av disse kan bli hjulpet av en epilepsioperasjon.
- Epilepsioperasjon for barn og ungdomSelv ved bruk av medisiner mot epilepsi, forsetter 20-30 % av pasientene å ha anfall. Noen av disse barna og ungdommene kan hjelpes ved operasjon.
- Ernæringsbehandling for voksne med utviklingshemmingHAVO tilbyr ernæringsbehandling til habiliteringspasienter som har redusert matinntak, som er i ernæringsmessig risiko eller der det er særskilte utfordringer med spising og ernæring.
- ESBL (extended spectrum beta‐laktamase)Normalt behandler vi bakterieinfeksjoner med antibiotika. Noen bakterier får egenskaper som gjør at de blir motstandsdyktige mot flere typer antibiotika. ESBL (extended spectrum beta‐laktamase ) er forkortelsen for en slik egenskap. Det er viktig at du vasker og spriter hendene.
- FACT (fleksibel aktiv oppsøkende behandling) ved FACT i Søndre Oslo DPSFACT (Flexible Assertive Community Treatment) står for fleksibel aktivt oppsøkende behandling der du bor og oppholder deg. Behandlingen er et tilbud til deg som har alvorlig psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblemer, og som trenger hjelp på flere områder i livet. Dette kan være knyttet til bolig, økonomi, arbeid eller utdanning og sosialt nettverk. FACT gir det meste av oppfølgingen og behandlingen du trenger via et tverrfaglig team. Teamet består av psykolog, psykiater, sykepleier, sosionom, erfaringskonsulent (brukerspesialist), russpesialist og jobbspesialist. Behandling og oppfølging flyttes ut av kontoret og til hjemmet og nærmiljøet.
- Faktor I-mangel (afibrinogenemi) og faktor I-dysfunksjon (dysfibrinogenemi)Faktor I-mangel, afibrinogenemi eller Faktor I-dysfunksjon (dysfibrinogenemi) er en svært sjelden blødersykdom som skyldes komplett mangel på eller dysfunksjon av blodlevringsfaktor I (fibrinogen) i blodet. Sykdommen er arvelig, medfødt og livslang og rammer både kvinner og menn.
- Faktor II (Protrombin)-mangelFaktor II-mangel er en svært sjelden blødersykdom som skyldes en defekt i blodlevringsmekanismen grunnet en mangel eller dysfunksjon av koagulasjonsfaktor II. Den er arvelig, medfødt og livslang. Sykdommen rammer både kvinner og menn.
- Faktor V-mangel (Owrens sykdom)Owrens sykdom (Faktor V-mangel) er en svært sjelden blødersykdom som skyldes en defekt i blodlevringsmekanismen. Sykdommen er arvelig, medfødt og livslang og rammer både kvinner og menn.
- Faktor VII-mangel (Proconvertinmangel)Faktor VII-mangel er en svært sjelden blødersykdom som skyldes en defekt i blodlevringsmekanismen. Den er arvelig, medfødt og livslang. Sykdommen rammer både kvinner og menn.
- Faktor X-mangelFaktor X-mangel er en svært sjelden blødersykdom som skyldes en defekt i blodlevringsmekanismen. Den er arvelig, medfødt og livslang og rammer både kvinner og menn.
- Faktor XI-mangelFaktor XI-mangel er en svært sjelden blødersykdom som skyldes en defekt i blodlevringsmekanismen. Den er arvelig, medfødt og livslang. Sykdommen rammer både kvinner og menn.
- Faktor XIII-mangelFaktor XIII-mangel er en svært sjelden blødersykdom som skyldes en defekt i blodlevringsmekanismen. Den er arvelig, medfødt og livslang. Sykdommen rammer både kvinner og menn.
- Familieterapi i psykisk helsevern for barn og ungdomFamilieterapi innebærer å jobbe med relasjoner og kommunikasjonen mellom de ulike familiemedlemmer og andre i nettverket, gjennom samtaler og oppgaver. Terapien kan involvere foreldrepar, familier, individuelt og i ulike nettverkssammenhenger. Omfanget av behandlingen varierer ut fra behov.
- Familiær hyperkolesterolemiFamiliær hyperkolesterolemi (FH), en form for arvelig høyt kolesterol, er en tilstand som gir høyt kolesterol i blodet, og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Du kan redusere risikoen betydelig ved å bruke kolesterolsenkende medisiner og ha hjertevennlig kosthold og livsstil.
- Familiær hyperkolesterolemi - første time/kontrolltimeHvis du har fått påvist FH er det vanlig med time hos lege og/eller klinisk ernæringsfysiolog ved en lipidpoliklinikk med 1-3 års mellomrom. I tillegg er det viktig at du følges opp hos fastlegen din.
- Fenylketonuri (PKU)Fenylketonuri (PKU) er en arvelig stoffskiftesykdom. En medfødt enzymsvikt hemmer omdanningen av aminosyren fenylalanin. PKU behandles med diett, og i dag anbefales det livslang diettbehandling. Ubehandlet PKU vil føre til sterkt forhøyet fenylalaninverdi i blodet, noe som igjen medfører psykisk og fysisk utviklingshemning. Kvinner med PKU må ha ekstra streng diett før og under graviditet.
- Fettransplantasjon ved RikshospitaletFettransplantasjon er en relativt ny metode for å gjenskape form etter kirurgi og etter/ved arrdannelser. Fettet blir som regel hentet fra mage, hofte eller lår og blir sprøytet inn i det området som trenger volum. Inngrepet blir i de fleste tilfeller gjort i lokalbedøvelse.
- Fjerne cyste på eggstokkEn cyste er en væskefylt blære som kan ses på overflaten av eggstokken. I forbindelse med den normale eggløsningen dannes en rekke mindre cyster (follikkelcyster). Det er også andre årsaker til cystedannelse i eggstokkene.
- Fjerning av deler av mandler i narkose hos barnDelvis fjerning av mandlene blir utført for å bedre plassforhold for pasienter som sliter med munnpust, svelgevansker, spisevansker, pustebesvær eller snorking om natten som følge av store mandler.
- Fjerning av falske mandlerFalske mandler/adenoide vegetasjoner er forstørret lymfevev bakerst i nesa. Slikt vev, som også kalles “polypper“, kan hos småbarn medføre nesetetthet, munnpusting, snorking, pustestopp, dårlig søvn og slitenhet på dagtid. I tillegg kan store falske mandler bidra til at det danner seg væske i mellomøret og dermed redusert hørsel. Ved uttalte plager er behandlingen operasjon.
- Fjerning av føflekkFøflekker er hudforandringer eller pigmenteringer. De fleste føflekker er godartede. Avhengig av gener og overdreven soling/solforbrenning i de første barne- og ungdomsårene, kan noen av disse utvikle seg til ondartete føflekker.
- Fjerning av galleblæreVed gallestein eller annen sykdom i galleblæra kan det bli nødvendig å fjerne galleblæra. Den vanligste metoden når man skal fjerne galleblæra er kikkhullskirurgi, også kalt laparoskopisk kirurgi. Fjerning av galleblæra blir gjort enten dagkirurgisk eller ved innleggelse på sykehus.
- Fjerning av livmorpolypp eller muskelknute (myom) ved hysteroskopiPolypper og muskelknuter kan gi blødninger, smerter og/eller utflod. I tillegg kan de også bidra til ufrivillig barnløshet eller gjentatte spontanaborter. Hensikten med operasjonen er å undersøke livmorhulen, og avklare om du har polypper eller muskelknuter (myomer) som må fjernes for å lindre symptomer.
- Fjerning av livmorslimhinnenEndometrieablasjon er en behandling mot kraftige menstruasjonsblødninger, vi fjerner livmorslimhinnen.
- Fjerning av livmortappKonisering vil si at vi fjerner den ytre delen av livmorhalsen (livmortappen). Dette blir gjort når det er registrert middels eller store celleforandringer. Disse celleforandringene sitter oftest ytterst på livmortappen. Når du har fjernet denne ytre delen av livmorhalsen, regner vi med at du er ferdigbehandlet for celleforandringer. Du skal likevel ha jevnlige kontroller i etterkant.
- Fjerning av lymfekjertler ved testikkelkreftVed spredning av testikkelkreft har noen behov for en operasjon kalt retroperitonealt glandeltoilette. Denne operasjonen gjennomføres vanligvis etter fullført cellegiftbehandling. Under operasjonen fjerner vi lymfekjertlene på bakre bukvegg via et snitt på magen. Vi tar også vevsprøver av lymfekjertlene på bakre bukvegg.
- Fjerning av slimhinnen i livmoren ved hysteroskopiFjerning av livmorslimhinnen (endometriereseksjon) benyttes ved kraftige blødninger der annen behandling, som medikamenter eller hormonspiral ikke har tilstrekkelig eller ønsket effekt.
- FlammebrannskadeFlammeskader er den vanligste formen for brannskader og utgjør omtrent halvparten av alle brannskader. Typiske årsaker er skader ved husbrann eller ved eksplosjonsartede branner som følge av bruk av brennbare væsker, for eksempel bensin, tennvæske, propan og lignende.
- FlatlusFlatlus (Pthirus pubis) er en seksuelt overførbar infeksjon. Flatlus kan feste seg til alle slags kroppshår, kjønnshår, skjegg, øyevipper og øyenbryn.
- Flerfamilieterapi i psykisk helsevern for barn og ungeFlerfamilieterapi er en form for gruppeterapi innen psykisk helsevern, hvor flere familier med barn eller ungdom med psykiske lidelser jobber sammen i grupper.
- Flowmetri og resturinbestemmelse hos barnEn flowmetri-do er et apparat formet som et toalett eller en stol. Undersøkelsen etterligner en vanlig toalettsituasjon der barnet sitter på dostolen og tisser ned i en trakt med et beger under som samler urinen. Flowmetri-doen er tilkoblet en datamaskin som registrerer målingene.
- Flowmetri ved RikshospitaletFlowmetri er en undersøkelse for deg som kan gjennomføre en viljestyrt vannlating.
- For tidlig fødte barn (prematur)I Norge fødes ca. 5 prosent av alle barn for tidlig, men i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn kalles også premature. Prematur betyr «før moden», det vil si født før uke 37. Årsakene til for tidlig fødsel er i stor grad ukjent. Flere risikofaktorer kan bidra til tilstanden. Dersom du har født for tidlig en gang, har du en økt risiko for å føde for tidlig i senere svangerskap.
- Forebyggende fjerning av brystBrystkreft er en av de vanligste kreftformene hos kvinner. Rundt fem prosent av alle tilfeller av brystkreft skyldes arvelig brystkreftrisiko. I de fleste tilfellene skyldes den arvelige risikoen endringer (mutasjoner) i bestemte gener. Endringer i disse genene gir ofte også øket risiko for eggstokkreft. Personer i familier med opphopning av bryst og/eller eggstokkreft blir derfor tilbudt genetisk rådgivning og eventuell gentesting. Denne pasientgruppen blir anbefalt å foreta forebyggende fjerning av brystene.
- Forebygging av fødselsrifterRifter i området mellom vaginalinngangen og endetarmsåpningen (perineum) i forbindelse med fødsel kan påvirke kvinnens helse og psykososiale liv negativt. Derfor er det viktig å forebygge helt eller redusere skade på muskulaturen i bekkenbunnen og rundt endetarmsåpningen.
- Forebygging og behandling av underernæring ved sykdomNår du er i behandling på sykehus, kan underernæring gjøre at behandlingen du får ikke virker like godt.
- Foreldremestring (PMTO)Foreldremestringsprogrammet PMTO står for Parent Management Training – Oregon, og er et lavterskeltilbud til foreldre og foresatte som har barn med atferdsproblemer.
- Forhøyet stoffskifte - behandling med radioaktivt jodRadioaktivt jod tas opp på samme måte som vanlig jod i skjoldbruskkjertelen og gir der en stråleskade. Det vil hemme kjertelens funksjon og få kjertelen til å skrumpe. Hormonproduksjonen etter behandlingen kan bli så lav at du må ta tyroksintabletter. Enkelte vil trenge flere behandlinger med radioaktivt jod.
- FosterdiagnostikkFosterdiagnostikk innebærer å stille en diagnose på fosteret før fødselen. Vi kan bruke ultralydundersøkelser, genetiske undersøkelser av celler i fostervannet eller fra morkaken, og blodprøver av mor.
- FostervannsprøveFostervannet inneholder celler fra fosteret som kan brukes til å utføre kromosomundersøkelser av fosteret. Noen ganger er det også aktuelt å undersøke for tilstander som for eksempel genfeil.
- FotbruddFoten består av 26 knokler og mange forbindelser med ledd. Leddene holdes samlet av kraftige leddbånd, og aktiv funksjon i foten besørges av sener og muskler fra legg og fot. En rekke nerver og blodkar som løper i lengderetningen av foten, forsyner foten med blod, følelse og signaler til fotens finere muskulatur. Fotens anatomi er fininnstilt, og smertefri funksjon er avhengig av minst mulig avvik i denne anatomien.
- Fotodynamisk hudbehandlingFotodynamisk behandling er en behandlingsmetode for visse former for hudkreft og solskadet hud. Behandlingen er enkel å utføre og gir som regel et godt kosmetisk resultat.
- FotoepikutantestFotoepikutantest gjennomføres for å påvise en eventuell fotoallergisk reaksjon. En fotoallergisk reaksjon skjer når for eksempel et stoff i et hudpleieprodukt sammen med sollys skaper allergi i huden. Tilstanden er sjelden, men kan utløses for eksempel av noen betennelsesdempende medisiner som NSAID eller solfiltre.
- FotofereseFotoferese er en medisinsk behandling som forordnes av din behandlende lege.
- Fremfall av livmor/skjede - operasjonFramfall av skjede og/eller livmor er en tilstand der deler av skjedeveggen eller livmortappen synker nedover i skjeden og kan komme delvis ut av vagina når en sitter lenge, har stått eller gått mye. Operasjonen blir som regel utført via skjeden.
- Fremfall av skjede/livmorFramfall av skjede og/eller livmor er en tilstand der deler av skjedeveggen eller livmortappen synker nedover i skjeden og kan komme delvis ut av vagina når en sitter lenge, har stått eller gått mye.
- Friluftssykehuset ved Oslo universitetssykehusFriluftssykehuset er et tilbud til deg som er under 18 år, og din familie, og som er i behandling på somatiske avdelinger på sykehuset. Det handler om å skape et godt sted i naturen. Gode omgivelser og naturopplevelser vekker glede, vitalitet og hjelper deg å slappe av. På dag tid er det også en del arrangementer og gruppetilbud knyttet til Friluftssykehuset.
- Frysebehandling av hudFrysebehandling eller kryobehandling benyttes til behandling av hudsykdommer som vorter, pigmentflekker, enkelte former for hudkreft og forstadier til hudkreft.
- Frysebehandling av kjønnsvorterFrysebehandling, også kalt kryobehandling eller kryokirurgi, er mye brukt for behandling av kjønnsvorter (kondylomer). Både kjønnsvorter og en del andre vorter og hudforandringer kan ofte behandles med godt resultat.
- Fuktighetsbevarende behandling av hudMange hudsykdommer fører til tørr hud. Hos eldre mennesker ses en økende uttørring av huden. Det er derfor viktig med tilførsel av fuktighet for å forebygge kløe. Tilførsel av fuktighet via kremer skader ikke hudens egen evne til å produsere fuktighet. Tørr hud klør, og må forebygges og behandles.
- Funksjonsforstyrrelse i det autonome nervesystemet - utredningHensikten med undersøkelsen er å teste om nervene til hjertet, blodkar og svettekjertler fungerer som de skal. Disse nervene er en del av det autonome (ikke viljestyrte) nervesystemet.
- Fysioterapi etter brannskadeFysioterapi er en viktig del av moderne, tverrfaglig brannskadebehandling. Brannskader fører ofte til stram hud som igjen kan føre til stivhet i ledd (såkalte kontrakturer), det vil si nedsatt bevegelighet og funksjon. Fysioterapi kan i stor grad motvirke dette.
- Fysioterapi ved arvelige og nevromuskulære sykdommerNevromuskulære sykdommer er en betegnelsen på en rekke forskjellige tilstander som reduserer musklenes funksjonsevne. Fysioterapeuten kan hjelpe deg med tilrettelegging, veiledning og øvelser for å øke din evne til aktivitet og deltakelse i samfunnet.
- Fysioterapi ved dystoniDystoni gir øke impulser til noen muskler, som kan føre til ufrivillige og ukoordinerte bevegelser. Ved dystoni er målet med fysioterapien å normalisere bevegelsesmønsteret og bedre feilstillingen.
- Fysioterapi ved MSMS er en sykdom som kan angripe ulike deler av nervesystemet og dermed gi ulike funksjonsutfordringer. Fysioterapi kan bidra til å øke livskvalitet og evnen til aktivitet og deltakelse i samfunnet.
- Fysisk aktivitetFysisk trening innebærer regelmessig og strukturert styrke- og utholdenhetstrening, med intensitetsnivå og belastning som er tilpasset din fysiske form og hvilken trening du liker. Det anbefales at du trener minst 150 minutter per uke fordelt på 2-3 treningsøkter over en periode på minst 8-12 uker.
- Fødsel i seteleieNår det er barnets sete og / eller fot som ligger nederst i fødselskanalen, og derfor blir den delen som fødes først, kalles dette setefødsel. Om lag 3-4 prosent av alle barn ligger i seteleie ved termin.
- Fødsel og barselFødselen er slutten på mange måneder med venting, lengsel og spenning. Endelig skal dere få møte barnet. Fødselen krever stor innsats fra både mor og barn, og er fysisk og psykisk krevende for begge. Kvinnekroppen er imidlertid skapt for å gjennomføre en fødsel, så de aller fleste fødslene foregår helt normalt.
- FøflekkreftMalignt melanom er en av de vanligste kreftformene i Norge. Forekomsten har vært sterkt økende siden 1960-tallet. Den viktigste risikofaktoren for melanom er solskade. Personer med lys hudtype har særlig økt risiko. Arv er svært sjelden en årsak til melanom. De fleste melanomer oppstår i normalt pigmentert hud, mens rundt en tredjedel oppstår i eksisterende føflekker. Et melanom kjennetegnes ved ujevn avgrensning, misfarging, størrelse og endring. Melanom kan være sortpigmenterte, men kan også ha rødlig eller blålig preg eller være uten farge. Endelig diagnose må stilles med en vevsprøve.
- GalaktosemiGalaktosemi er en sjelden, arvelig stoffskiftesykdom. En medfødt mangel av et enzym (galaktose-1-fosfaturidyltransferase (GALT) hindrer omdanningen av sukkerarten galaktose til sukkerarten glukose. Symptomene starter i nyfødtperioden så snart barnet har begynt å få melk, og blir livstruende dersom galaktose ikke elimineres fra kosten. Behandlingen er en livslang diett uten melkeprodukter.
- Gallegangsatresi - operasjonGallegangsatresi er en medfødt misdannelse av gallegangene mellom lever og tarm. Betennelse av ukjent årsak fører til at gangene skrumper inn og blir helt eller delvis tette. De synlige tegnene kan være at barnet har gulsott mer enn 10 - 14 dager etter fødselen, lys avføring og mørk urin. For å opprette flyt av galle til tarmen, må barnet opereres.
- GalleveiskreftGalleveiskreft er en sjelden kreftsykdom, som årlig rammer cirka 100-120 personer i Norge. Denne kreftformen vokser i gallegangene og blokkerer derfor gallens utløp til tarmen. Operasjon er iblant mulig, men kun i den aller tidligste fasen.
- Ganganalyse hos barn - tredimensjonalTredimensjonal databasert ganganalyse (DBA) er en standardisert undersøkelsesmetode for objektiv registrering av gangfunksjon der barnet filmes med 3D-kameraer mens de går. Undesøkelsen gir informasjon om kinematikk (leddenes bevegelse), om kinetikk (krefter som virker under gange) samt ganghastighet, skrittlengde, skrittbredde og gangsymmetri. I tillegg filmer vi pasientens gange med vanlig videokamera. Vi gjennomfører også en klinisk undersøkelse av leddbevegelighet, muskelstyrke og muskelspenning («stivhet»).
- Ganganalyse hos barn - video-vektor-analyseVideo-vektor- analyse (VVA) er en analyse som først og fremst blir brukt for å se om ortosene (skinnene) har ønsket effekt på gangfunksjonen. Selve analysen er en kombinasjon av film tatt med vanlig videokamera og målinger med kraftplater (vekter) i gulvet.
- GangtestUnder en gangtest måler vi hvor mange meter du klarer å gå på flatt underlag i seks minutter. Vi måler oksygeninnhold i blodet, puls og grad av tungpusthet i hvile under og etter testen.
- GastroschiseVed mangelfull lukning av bukveggen i fosterlivet kan deler av tarmen og andre bukorganer bli liggende utenfor bukhulen. Barnet blir født med et hull i bukveggen som regel til høyre for selve navlesnoren. Gjennom dette hullet ligger det ubeskyttet tarm.
- Gastroschise operasjonVed mangelfull lukning av bukveggen i fosterlivet kan deler av tarmen og andre bukorganer bli liggende utenfor bukhulen. Barnet blir født med et hull i bukveggen som regel til høyre for selve navlesnoren. Gjennom dette hullet ligger det ubeskyttet tarm.
- GastroskopiGastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop. Et gastroskop er en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en skjerm. Formålet med gastroskopi er å påvise eller utelukke sykdommer som betennelse, sår eller godartede/ondartede svulster. Man kan ta vevsprøver fra slimhinna, og enkelte tilstander kan behandles.
- Gastroskopi med blokkingEt gastroskop er et bøyelig instrument som er cirka 9 mm tykt med et kamera på tuppen, som overfører bilder til en skjerm. Dette fører vi inn gjennom munnen og ned i spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen. Ved forsnevring av spiserøret eller tolvfingertarmen kan vi gjøre utblokking ved bruk av ballong eller blokkestaver/pinner for å øke plassforholdene.
- Gastroskopi med innleggelse av stent i spiserør eller tolvfingertarmEt gastroskop er et bøyelig instrument som er cirka 9 mm tykt med kamera på tuppen som overfører bilder til en skjerm. Gastroskopet føres inn gjennom munnen og ned i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Ved gastroskopi kan vi undersøke om det er sykdom i spiserør, magesekk eller tolvfingertarm. Ved forsnevring av spiserør eller tolvfingertarm kan vi ved hjelp av gastroskopet legge inn en stent.
- Gastroskopi med radiofrekvensablasjon (RFA)Et gastroskop er et bøyelig instrument som er cirka 8 mm tykt med kamera på tuppen som overfører bilder til en skjerm. Gastroskopet føres inn gjennom munnen og ned i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Radiofrekvensablasjon (RFA) er behandling av syk slimhinne i spiserøret ved bruk av radiobølger. Ved hjelp av gastroskopet og et kateter med elektroder, føres radiobølgene inn og varmer opp og fjerner den syke slimhinnen ved varmekoagulasjon.
- Gastrostomi hos barn
- Gastroøsofageal refluks - operasjon med NissenplastikkGastro-øsofageal refluks (GØR) betyr at mer mageinnhold enn normalt renner tilbake i spiserøret (refluks).
- Gastroøsofageal refluks sykdom (GØR)Gastro-øsofageal refluks (GØR) sykdom betyr at mer mageinnhold enn normalt renner tilbake i spiserøret (refluks). Mageinnhold er surt fordi det inneholder saltsyre. Mageinnhold kan komme helt opp i munnen (sure oppstøt, oppkast) eller irritere slimhinnen i spiserøret (halsbrann, smerter bak brystbenet). Hos noen kan mageinnholdet irritere svelget (hoste) eller renne over i luftveiene fra svelget (hoste, luftveisinfeksjoner, pusteproblemer).
- Generell og fokusert øre-nese-halsundersøkelseEn undersøkelse hos øre, nese- og halslege gjennomføres for å se om det er tegn til sykdom i overflaten på halsens innside, og for å se om nerver og muskler i dette området fungerer som de skal.
- Genetisk testing for arvelig kreftEn gentest kan avdekke om du har en arvelig risiko for kreft. Dersom du har en genfeil som gir økt risiko for kreft, kan du få spesialtilpassede kontroller og tiltak som reduserer din risiko for arvelig kreft eller gjør at vi oppdager kreft på et tidlig stadium.
- Genetisk undersøkelse av legemiddeleffekt (farmakogenetikk)Genetiske forhold kan henge sammen med hvordan du som enkeltindivid responderer på en legemiddelbehandling. I slike tilfeller kan en blodprøve brukes til å kartlegge genene som gir risiko for enten mangelfull effekt eller bivirkninger. Slike gentester er aktuelle å bruke for utvalgte legemiddelbehandlinger. Noen ganger blir gentesten gjennomført før behandlingen starter, mens andre ganger blir det gjort for å utrede årsaker til avvikende legemiddelrespons.
- Genital herpesHerpes er en virusinfeksjon og finnes i ulike typer. De vanligste er herpes labialis (leppeherpes eller forkjølelsessår) og herpes genitalis (underlivet) også kalt kjønnsherpes. Mellom 20 og 30 % av den voksne befolkning har genital herpes.
- Genital soppinfeksjonSoppinfeksjon (candidainfeksjon) i underlivet skyldes en gjærsopp, vanligvis Candida albicans. Det er en meget vanlig infeksjon hos kvinner, og ikke fullt så vanlig hos menn. Soppsporer (soppfrø) finnes naturlig forekommende i magetarmsystemet og i skjeden uten å gi plager. I noen tilfeller kan imidlertid soppen øke i mengde og føre til symptomgivende plager. Dette skyldes vanligvis en ubalanse mellom normal bakterieflora og sopp i underlivet.
- GipsbehandlingGipsbehandling brukes ved beinbrudd, og i noen tilfeller ved skader i muskler, sener og leddbånd.
- GlukosebelastningstestGlukosebelastningstest brukes for å stille diagnosen diabetes. Dette er en undersøkelse der en kontrollerer kroppens evne til å regulere blodsukkernivået. Et blodsukkernivå innenfor normalområdet er viktig for god helse.
- Glutarsyreuri type 1Behandlingen av Glutarsyreuri (GA‐I) baseres på en kombinasjon av diett og medisiner for å opprettholde stabil metabolsk balanse (stoffskiftekontroll) og for å unngå stoffskifte kriser (metabolske kriser). Diettbehandlingen består av regelmessige måltider som inneholder reduserte mengder naturlig protein (lysin). Ved feber og/eller infeksjon, som gir risiko for å utvikle metabolsk krise, benyttes SOS regime (sukkerløsning). Karnitin er en medisin som tilføres for å binde giftige stoffer som skilles ut i urinen.
- Glutarsyreuri type 2Behandling har liten effekt ved de alvorligste formene av Glutarsyreuri type II (GA‐II). Disse barna kan ha alvorlige misdannelser i nyrer, hjerne og hjerte i tillegg til forstyrrelser i stoffskiftet. Den alvorlige formen er oftest dødelig. Ved mildere varianter kan sykdommen stabiliseres med en diett med høyt innhold av karbohydrater og lavt innhold av vanlig langkjedet fett. Noen må også begrense inntaket av protein.
- GonoréGonoré er en seksuelt overførbar infeksjon som skyldes gonokokk-bakterien. Gonoré kan overføres ved all seksuell aktivitet, og er svært smittsomt.
- Gorlins syndromGorlins syndrom er en sjelden genetisk tilstand. Flertallet arver Gorlins syndrom fra en av sine foreldre, men hos noen oppstår tilstanden tilfeldig. Gorlins syndrom skyldes en sykdomsgivende variant i et gen kalt Patched-1, forkortet PTCH1. Dette genet har betydning for hvordan kroppens celler deler seg. Gorlins syndrom kalles også Nevoid basalcellekarsinomsyndrom.
- Graft versus host disease (GVHD)Direkte oversatt betyr Graft versus Host Disease (GVHD) "transplantat-mot-vert-sykdom", og er en komplikasjon som kan oppstå ved allogen stamcelletransplantasjon. GVHD er en komplikasjon der de transplanterte immuncellene angriper organer hos mottakeren.
- GrensestrålebehandlingGrensestråler (også kalt Bucky-stråler) er røntgenstråler med lang bølgelengde som går inntil 1 mm ned i huden, der de demper aktiviteten i betennelsesceller.
- Gruppeterapi i psykisk helsevern ved Gruppepoliklinikken - Søndre Oslo DPSGruppeterapi er en behandlingsform som har dokumentert god effekt på en rekke psykiske lidelser. Under ledelse av en eller flere gruppeterapeuter møtes deltakerne jevnlig for å jobbe mot spesifikke mål.
- Grønn stær (glaukom) - operasjonHvis du har grønn stær, på fagspråket kalt glaukom, er synsnerven skadet. Dersom annen behandling ikke virker, kan kirurgi være aktuelt. Hensikten er da å skape et avløp for væsken (kammervannet) inne i øyet slik at trykket faller. En av operasjonene for å redusere trykket i øyet kalles trabekuletomi.
- Grå stær (katarakt) - operasjonVed grå stær (katarakt) har øyets linse blitt uklar og fører til svekket syn. Den eneste form for behandling er operasjon. Under operasjonen blir linsen fjernet og erstattet med en ny klar linse av kunststoff.
- Gynekologisk kreft - kikkhullskirurgiGynekologisk kreft vil si at det er kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne, livmor eller livmorhals. Ved kikkhullskirurgi får du mindre arr på magen, mindre smerter, kortere sykmeldingstid, mindre risiko for sammenvoksinger og kortere liggetid på sykehus etter operasjonen enn ved åpen kirurgi.
- Gynekologisk kreft - åpen kirurgiGynekologisk kreft vil si at det er kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne, livmor eller livmorhals. Ved åpen operasjon legges enten et midtlinjesnitt eller et bikinisnitt. Ved kreftsykdom vil det ofte være nødvendig å legge et midtlinjesnitt.
- Gynekologisk undersøkelseGynekologisk undersøkelse (GU) er en undersøkelse av underlivet hos kvinner. Den brukes ved utredning av gynekologiske lidelser, og utføres litt ulikt avhengig av hva som er grunn til henvisningen. Både de indre og ytre kjønnsorganene blir undersøkt.
- Gynekologisk undersøkelse i narkoseGynekologisk undersøkelse i narkose blir brukt både ved utredning av gynekologiske lidelser, og til evaluering av behandling mens den pågår. Ved en slik undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt, og den utføres i gynekologisk leie, på samme måte som når du er til gynekolog.
- Gynekologiske lidelser - åpen bukhuleoperasjonFjerning av hele eller deler av livmoren og/eller cyster og svulster på eggstokken er de vanligste gynekologiske operasjoner som utføres ved åpning av bukveggene. Hvis forandringene er store, gjøres det gjennom et åpent snitt i bukveggen. Ved mindre forandringer gjøres operasjonen vanligvis med kikkhull (laparoskopi).
- Habilitering - Atferdsvansker hos voksnePersoner med nedsatt funksjonsevne kan ha økt risiko for å utvikle fysiske og psykiske helseutfordringer. I noen tilfeller viser dette seg som atferd som er så hyppig, intensiv og/eller langvarig at det kan medføre betydelig fare for skade på personen selv eller andre. Ved moderate og alvorlige atferdsvansker som ikke kan behandles i førstelinjen, kan personen henvises til habilitering i spesialisthelsetjenesten (HAVO).
- Habilitering - Demens hos personer med psykisk utviklingshemmingKjennetegn for demens kan for eksempel være problemer med hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon. Personer med psykisk utviklingshemming har i utgangspunktet svekket funksjon og kan oppleve symptomer på demens tidligere enn hos personer som ikke er psykisk utviklingshemmet.
- Habilitering - Forsinket generell utvikling hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn eller en ungdom ikke utvikler seg slik det er forventet og det vekker bekymring hos foresatte, fastlege, eller andre som kjenner barnet fra for eksempel helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet eller ungdommen henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering - Mistanke om demens i målgruppe for habilitering av voksneI utredning av demens hos personer med utviklingshemming er det viktig at endringer blir sett i sammenheng med pasientens kognitive og fysiske funksjoner. I utredningen blir funksjonsfall og mulige årsaker til dette kartlagt.
- Habilitering - Vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet hos voksne med funksjonsnedsettelseNår en person med funksjonsnedsettelse har omfattende vansker knyttet til kropp, pubertet, seksualitet og identitet kan fastlegen henvise til habiliteringstjenesten for voksne. Vi tilbyr utredning, samt veiledning og opplæring om forhold knyttet til kropp, pubertet, seksualitet og identitet.
- Habilitering ved arvelige nevromuskulære sykdommerPasienter med arvelige nevromuskulære sykdommer kan henvises for medisinsk oppfølging i habiliteringstjenesten da det ofte er behov for mer spesialisert oppfølging og koordinering av forskjellige spesialistforløp enn fastlegen kan tilby.
- Habilitering ved atferdsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseAtferdsvansker, atferdsforstyrrelser eller utfordrende atferd kan forekomme i ulik grad, og årsakene kan være flere og sammensatte. Vanskene kan bestå i selvskading og atferd som gjør at grunnleggende behov som søvn, ernæring og hygiene ikke blir dekket.
- Habilitering ved autismespekterforstyrrelser hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller med hensyn til barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn ikke utvikler seg som forventet med tanke på samspill med andre mennesker, språkutvikling, læring og sosiale ferdigheter, og det vekker bekymring hos foreldre, fastlege, barnehage eller skole, kan barnet henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning med tanke på autismespekterforstyrrelse (ASF).
- Habilitering ved cerebral parese hos barn og ungeCerebral parese er en varig utviklingsforstyrrelse som skyldes skade som har rammet en umoden hjerne; det vil si en skade som er oppstått før fødsel, i forbindelse med fødsel eller innen barnet var 2 år.
- Habilitering ved Downs syndrom hos barn og ungeDowns syndrom skyldes en medfødt genetisk tilstand. Oftest blir det klart allerede ved fødsel at et barn har Downs syndrom. Tilstanden kan gi vansker på mange områder og det er derfor vanlig at barn og ungdom med Downs syndrom henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved ervervet hjerneskade hos barn og ungeErvervet hjerneskade hos barn og unge er en skade i hjernen som ikke er medfødt, men som skyldes hendelser etter fødsel.
- Habilitering ved forsinket motorisk utvikling hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller i barns bevegelsesutvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn ikke utvikler seg slik det er forventet når det gjelder forflytning og bevegelse/motorikk og det vekker bekymring hos foresatte, fastlegen, fysioterapeuten eller andre som kjenner barnet godt fra for eksempel helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved funksjonstap hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn mister ferdigheter han eller hun allerede har utviklet, eller utviklingen av ferdigheter stopper opp og det vekker bekymring hos foreldre, fastlege, helsestasjon, barnehage eller skole, kan det henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved kommunikasjons- og språkvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseNår et barn med funksjonsnedsettelse ikke utvikler språk og kommunikasjon som forventet og bekymrer foresatte, fastlegen eller andre som kjenner barnet godt fra for eksempel barnehagen eller skolen, kan barnet bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved multifunksjonshemming hos barn og ungeMultifunksjonshemming innebærer nedsatt funksjon på flere områder. Det kan gjelde bevegelse/motorikk, sansing, kommunikasjon og kognitiv fungering som er evnen til å oppfatte, vurdere, bearbeide, lagre, gjenhente og handle målrettet i forhold til informasjon fra omgivelsene.
- Habilitering ved muskelsykdommer hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn har en bevegelsesutvikling som går langsomt, har stoppet opp eller går tilbake og bekymrer hos foreldre, fastlege, helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning med tanke på muskelsykdom.
- Habilitering ved ryggmargsbrokk hos barn og ungeTidlig i fosterlivet lukkes hjernen og ryggmargen inne av hinner og knokler. Hos enkelte barn er denne lukkingen mangelfull, og de blir født med ryggmargsbrokk (myelomeningocele, MMC). Det kan blant annet medføre lammelser i muskulatur, nedsatt følsomhet i hud, og nedsatt blære- og tarmfunksjon.
- Habilitering ved spastisitet/økt muskelspenning hos barn og ungeSpastisitet og annen økt muskelspenning (nedenfor velger vi å skrive spastisitet) kan forekomme ved skader eller sykdommer i sentralnervesystemet, for eksempel ved cerebral parese. Spastisitet kan påvirke motorisk funksjon og bevegelighet i ledd og kan være plagsomt og smertefullt.
- Habilitering ved spise- og ernæringsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseNår et barn eller ungdom med funksjonsnedsettelse ikke utvikler munnmotorikk, matinntak, mattoleranse, matlyst og/eller vekst slik det er forventet, og foresatte, fastlegeen, helsestasjonen, barnehagen eller skolen er bekymret, kan barnet/ungdommen bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved syndromer hos barn og unge som påvirker funksjon og utviklingDet finnes et stort antall syndrom som på forskjellige måter påvirker utvikling og funksjon hos barn og unge. De fleste av disse syndromene er sjeldne. Dersom fastlege, foresatte eller andre som kjenner barnet godt mistenker at et barn eller en ungdom har et syndrom, kan legen henvise til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved utviklingshemming hos barn og ungeUtviklingshemming er som regel medfødt og innebærer omfattende lærevansker, og utfordringer med bevegelse, språk, samhandling og evne til å mestre dagligdagse aktiviteter. Vi graderer diagnosen utviklingshemming som lett, moderat, alvorlig eller dyp - avhengig av hvor store utfordringene er.
- Habilitering ved vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet hos barn og unge med funksjonsnedsettelserNår et barn eller en ungdom med funksjonsnedsettelse har omfattende vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet, kan fastlegen henvise til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning samt veiledning og opplæring om forhold knyttet til kropp, pubertet, seksualitet og identitet.
- Habilitering/rehabilitering psykisk helsevern(Re-)habilitering innebærer å hjelpe deg til å etablere en mest mulig selvstendig tilværelse med tanke på boforhold, dagligliv, fritid og skole/arbeid. Du er selv med på å styre behandlingen etter egne ønsker og behov.
- Hemofili (blødersykdom)Hemofili er den mest kjente av de arvelige blødersykdommene. Den er sjelden, arvelig, medfødt og livslang. Sykdommen skyldes en arvelig defekt i aktiviteten av faktor VIII (hemofili A) eller faktor IX (hemofili B) som begge er nødvendige for normal blodlevring (koagulasjon). Sykdommen rammer gutter, men jenter kan være arvebærere.
- HemoroiderSymptomer på hemoroider er frisk rødt blod fra endetarmen i forbindelse med avføring, smerter ved avføring og endetarmskløe/svie. Tilstanden er svært vanlig, ufarlig og gir som oftest milde symptomer. Plagene kommer i perioder, og kan variere mye over tid. Ofte kan du behandle hemoroider selv (egenbehandling). Noen ganger er det nødvendig med andre behandlingsmetoder (strikkbehandling) eller operasjon.
- Hepatitt B kroniskHepatitt B er en kronisk virusinfeksjon som du aldri kan bli kvitt hundre prosent. Selv om du får behandling, slik at vi ikke kan påvise hepatitt B virus i blodet ditt, vil det alltid finnes litt hepatitt B virus i leveren som kan blusse opp senere i livet. All hepatitt B behandling blir derfor en form for supprimerende behandling. De fleste med kronisk hepatitt B infeksjon har ikke behov for slik behandling.
- Hepatitt CHepatitt C er et virus som ofte lager en "kronisk" infeksjon i leveren etter at man er smittet, men finnes i flere varianter (genotyper). Behandlingen er blitt betydelig bedre de siste årene, med mye mer effektive medisiner enn tidligere. De nye medisinene fjerner viruset fra kroppen hos de aller fleste.
- Hesteassistert terapiHesteassistert terapi tilbys som gruppeterapeutisk tilbud. Behandlingsforløpet strekker seg over 3 måneder (12 timer) ett fast tidspunkt i uken. Du jobber modulbasert innen seks følgende tema: stabilisering, selvhevdelse, følelsesregulering, beskyttelsesreaksjoner, utforskning/mestring samt identitet/meningsdannelse.
- HHT/ Oslers sykdomHHT er en arvelig, kronisk sykdom som rammer blodårene. Behandlingen avhenger av hvilke symptomer du har og alvorlighetsgraden av disse.
- Hirschsprungs sykdomVed Hirschsprung’s sykdom mangler deler av tykktarmen nerveceller (ganglieceller). Endetarmen (rectum og anus) er alltid rammet. En sjelden gang mangler hele tykktarmen ganglieceller, og det kan også mangle ganglieceller i varierende lengde av tynntarmen. Hirschsprungs sykdom behandles kirurgisk ved at den del av tarmen som mangler nerveceller (aganglionær tarm) fjernes.
- Hirschsprungs sykdom - operasjonVed Hirschsprung’s sykdom mangler deler av tykktarmen nerveceller (ganglieceller). Endetarmen (rectum og anus) er alltid rammet. En sjelden gang mangler hele tykktarmen ganglieceller, og det kan også mangle ganglieceller i varierende lengde av tynntarmen. Operasjon på barn gjennomføres for å sikre at tilstrekkelig mengde avføring kommer ut.
- HivHIV er en kronisk virusinfeksjon som angriper en spesiell type hvite blodlegemer (CD4‐celler). CD4‐cellene infiseres og dør, og dette fører etter hvert til dårligere immunforsvar. Dårligere immunforsvar vil si at kroppen har dårligere forsvar mot ulike sykdommer. Ut i fra det vi vet i dag, kommer den som er smittet med hiv til å bære på viruset resten av livet.
- HIV behandlingHiv behandles ved å bruke tabletter som senker virusnivået i kroppen. Målet er å redusere virusnivået ditt så mye som mulig, det vil si til det ikke er påvisbart i blodet (hiv-rna 0). Hiv-behandling er viktig både for å redusere smittsomheten og for å unngå at du selv utvikler immunsvikt og hiv-relaterte sykdommer. Hvis du tar medisinene uregelmessig eller stopper helt, vil viruset komme tilbake i blodet. Du må derfor ta tablettene hver eneste dag livet ut.
- HIV-forebyggende behandling - PrEPPersoner med høy risiko for hivsmitte kan få tilbud om forebyggende PrEP-behandling. I Norge er de fleste som mottar PrEP menn og transmenn som har sex med menn (msm), men behandlingen kan være aktuell for alle med økt risiko for hivsmitte.
- HIV-testFor å påvise HIV må du ta en blodprøve. Det kan ta opptil 12 uker etter risikosituasjon før smitten påvises. Det betyr at hvis du har vært i en risikosituasjon må du bruke beskyttelse i 12 uker og teste deg igjen på nytt da.
- HjernebiopsiHjernebiopsi betyr å ta prøve fra hjernevev. Prøvene tas fra ett eller flere områder i hjernen hvor det er mistanke om at det er en sykdomsprosess. Disse områdene påvises ved bildeundersøkelser av hjernen, i de fleste tilfeller MR-undersøkelser. Ut fra bildeundersøkelsene planlegges nøyaktig hvor prøvene skal tas fra.
- Hjerneblødning - operasjon av blodansamling i hjernenVed hjerneblødning kan man få en blodansamling som trykker på hjernen og lager skader i hjernevevet. Blodansamlingen fjernes for å skaffe bedre plass for hjernevevet og for å redusere hjernetrykket. Når blodansamlingen er fjernet blir hjernetrykket i mange tilfeller omgående normalt. Skaden i hjernevevet fra selve blødningen har stor betydning for livskvaliteten i fremtiden.
- HjernehinneblødningEn hjernehinneblødning oppstår når en utposning (aneurysme) på en pulsåre i hodet sprekker. Disse arteriene forløper i væskerommet mellom hjernehinner og blødningen kalles derfor også hjernehinneblødning.
- Hjerneinfarkt - avlastende operasjonVed avlastende fjerning av kranium eller dødt hjernvev opereres det ut en del av kraniet og/eller det fjernes dødt hjernevev. Behandlingen er noe forskjellig avhengig av om du har hatt infarkt i storehjernen eller i lillehjernen.
- Hjernekarsykdommen moyamoyaMoyamoya er en sjelden, progressiv hjernekarsykdom som kan føre til hjerneslag og funksjonssvikt hos unge mennesker. Ved moyamoya blir hjernens største pulsårer stadig trangere, som fører til stadig lavere tilbud av blod til hjernevevet. Det finnes ingen helbredende behandling. Målet med behandlingen er derfor å redusere risiko for hjerneinfarkt og hjerneblødning gjennom medikamentell eller kirurgisk behandling.
- HjernekreftÅ være henvist til pakkeforløp for hjernekreft betyr ikke at man har fått påvist sykdommen. Det betyr at medisinsk behandler, i de fleste tilfeller en lege, har mistanke om at det kan være kreftsykdom i hjernen. Ved mistanke om kreftsykdom i hjernen vil du bli henvist til spesialisthelsetjenesten.
- Hjernerystelse hos barnVed alvorlig ulykke eller mistanke om at hodeskaden er alvorlig, legges barnet på intensiv eller postoperativ de første timene eller dagene før det flyttes til sengepost. Ved mindre skader/kort bevissthetstap, observeres barnet på sengepost med hyppig tilsyn av sykepleier i ca et døgn etter skadetidspunkt.
- Hjerneskade - tidligrehabiliteringNår du etter et hjerneslag eller annen traumatisk hjerneskade regnes som medisinsk stabil, blir du søkt overført til tidligrehabilitering dersom du fyller inntakskriteriene.
- Hjerneslag, behandlingDet er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag: En blodpropp som blir sittende fast i en blodåre (hjerneinfarkt), eller en blodåre som sprekker (hjerneblødning). Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus.
- HjertebiopsiVed hjertebiopsi henter vi ut vevsprøver fra hjertet ditt for å finne ut om det er sykdomstilstander i hjertemuskelen.
- HjerteinfarktHjerteinfarkt skyldes at en blodpropp helt eller delvis tetter til en av kransårene i hjertet ditt. Kransårene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Blir en eller flere av kransårene tette, vil det ofte gi symptomer i form av sterke brystsmerter. Tilstanden er alvorlig og det er derfor viktig at du kommer raskt til sykehuset for behandling.
- HjertekateteriseringHjertekateterisering er en undersøkelse der vi måler blodtrykket på høyre side av hjertet og i blodårene i lungene. Samtidig tar vi blodprøver fra ulike steder i hjertet. Undersøkelsen gjøres for å vurdere hjertets funksjon. Du er våken hele tiden.
- Hjertekateterisering av barnHjertekateterisering er en innvendig undersøkelse av hjertet som vi gjør hos barn i narkose, både for å undersøke hjertet og/eller behandle hjertet.
- HjerteklaffekirurgiAortaklaffestenose (trang hjerteklaff) er den vanligste type feil på hjerteklaffen. Vi behandler tilstanden vanligvis ved å bytte ut klaffen med en ny hjerteklaff. Ved lekkasje i hjerteklaffen (aortaklaffeinsuffisiens) bytter vi enten ut klaffen med en ny hjerteklaff eller reparerer den skadde klaffen (klaffeplastikk).
- Hjerteoperasjon bypassEn by-pass operasjon er et inngrep hvor vi åpner brystkassen og syr inn en eller flere årer. Årene blir tatt fra et annet sted på kroppen din. Blodet blir ledet forbi de trange partiene i koronararteriene og gir hjertemuskelen økt tilførsel av blod.
- HjerterytmeforstyrrelserHjerterytmeforstyrrelse (hjertearytmi) er en samlebetegnelse for enhver form for unormal hjerterytme. Hjertet kan slå for raskt, for langsomt eller uregelmessig. Hjerterytmeforstyrrelser er relativt vanlig. Det inkluderer en rekke ufarlige tilstander, men av og til kan det også representere alvorlig hjertesykdom. Symptomene er varierende avhengig av tilstand, du kan kjenne hjertebank, åndenød, svimmelhet eller tretthet. Mer sjelden kan hjerterytmeforstyrrelse medføre besvimelse og i verste fall hjertestans.
- Hjerterytmeovervåker (ILR)En langtids-hjerterytmeovervåker (ILR) opereres inn under huden din for å overvåke (monitorere) og gjøre opptak av hjerterytmen din. Dette inkluderer langsom puls, pauser og rask puls. Du får også med en tilhørende aktivator som du kan aktivere selv når du kjenner symptomer på unormal hjerterytme.
- HjertestarterinnleggelseHjertestarter (ICD) blir tilbudt om du enten har hatt hjertestans eller en hjerterytmeforstyrrelse som kan føre til hjertestans. I tillegg tilbyr vi hjertestarter dersom du har økt risiko for farlig hjerterytmeforstyrrelse og hjertestans.
- HjertesviktHjertesvikt er en tilstand der hjertets pumpeevne er redusert. Symptomene er redusert pumpekraft (slitenhet, dårlig fysisk yteevne), men også at hjertet ikke «tar unna» blod fort nok, slik at lungene blir væskefylte og tunge å puste med. Kroppen reagerer med blant annet å holde tilbake væske, noe som igjen medfører hevelser. Behandlingen tar sikte på å korrigere årsaker til hjertesvikt, å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre og å behandle tilleggssykdommer.
- Hjertesvikt - livsstilsbehandlingBehandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre. Eventuelle tilleggssykdommer må også behandles. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgi/mindre inngrep ved hjelp av kateter. Har du hjertesvikt trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.
- Hjertesviktpacemaker (CRT-P) – innleggelseEn hjertesviktpacemaker hjelper hjertet til å trekke seg sammen på en mer synkron/effektiv måte, og pumpe ut mer blod ved hvert hjerteslag. En hjertesviktpacemaker er et lite apparat (ca. 6x6 cm) som opereres inn under huden øverst på venstre side av brystkassen. I tillegg legges det to eller tre ledninger fra apparatet ned til ulike steder i hjertet via blodbanen. Noen pasienter får i tillegg en defibrilleringsfunksjon (hjertestarter; CRT-D) på sin hjertesviktpacemaker.
- HjertetransplantasjonPasienter som har langtkommen hjertesvikt med kort forventet levetid kan, om forholdene ligger til rette for det, få et nytt hjerte. Erfaring viser at hjertetransplantasjon er en effektiv, men ikke risikofri behandling av langtkommen hjertesvikt både når det gjelder symptomer, plager og livsforlengelse.
- Hjertevurdering av kreftpasienter (kardio-onkologi)I vurderingen går vi gjennom forebygging, oppfølging og behandling av hjertebivirkninger på bakgrunn av kreftbehandlingen.
- Hode- og halskreftHode- og halskreft er en betegnelse på ondartede svulster som utgår fra nese og bihuler, leppe, munnhule, svelg, strupehode eller spyttkjertler. De primære behandlingsmetodene er operasjon og strålebehandling.
- HodepineHodepine er et svært vanlig symptom. Som oftest er hodepinen ufarlig, og det påvises ingen underliggende sykdom. Type behandling avhenger av diagnose.
- Hofte, kikkhullsoperasjonKikkhullsoperasjon i hofteleddet er en operasjonsmetode som gir kirurgen tilgang til hofteleddet og strukturer rundt dette gjennom små åpninger (kikkhull) i huden. Dette gir mulighet for å korrigere små, men ofte viktige detaljer i og omkring leddet uten stor arrdannelse.
- HoftebruddsoperasjonHoftebrudd/lårhalsbrudd blir behandlet med operasjon. Hensikten med operasjonen er å stabilisere bruddet slik at bruddet kan gro godt og at du kan komme deg opp og belaste beinet med en gang.
- HofteleddsdysplasiMedfødt hofteleddsdysplasi betyr at hofteskålen er steilere og grunnere enn normalt. Leddhodet på lårbeinet får mindre støtte og selve leddet blir ustabilt. Dette kan føre til at leddhodet glir ut av leddskålen (hofteleddsluksasjon), og hoften er vil da være ute av ledd. Hofteleddsdysplasi også disponerer også for tidlig utvikling av slitasjeav hofteleddet.
- Hofteleddsdysplasi - fysioterapiKontakt med fysioterapeut er en del av oppfølgingen av barn som behandles for hofteleddsdysplasi. Fysioterapeutens gir informasjon, veiledning, praktiske tips, og tilrettelegger for bevegelsesutvikling.
- Hofteprotese - revisjonEn revisjonsoperasjon innebærer at man skifter eller fjerner deler av eller hele hofteprotesen. Dette kan være nødvendig ved ulike problemer med protesen, for eksempel at protesen har løsnet fra beinet, slitasje av protesematerialene, infeksjon eller hvis protesen går ut av ledd.
- Holokarboksylase syntasedefekt (HCS)Behandlingen av holokarboksylase syntetasedefekt er å gi vitamin B7 (Biotin) for å opprettholde stabil metabolsk balanse (stoffskiftekontroll) og for å unngå stoffskiftekriser (metabolske kriser). Diettbehandling kan være aktuelt ved meget alvorlige enzymdefekter. Diettbehandlingen består i så fall av regelmessige måltider som inneholder reduserte mengder naturlig protein. Ved feber og/ eller infeksjon, som gir risiko for å utvikle metabolsk krise, benyttes SOS regime (sukkerløsning) hos noen pasienter.
- Homocysteinuri (HCY)Behandlingen av homocysteinuri er en kombinasjon av diett og medisiner for å opprettholde stabil metabolsk balanse (stoffskiftekontroll).
- HornhinneimplantatPlastringer som opereres inn i hornhinnen kan bedre synet ved visse tilstander som keratokonus. Årsaken er at hornhinnen får en mer normal krumning.
- HornhinnetransplantasjonVed permanent uklar hornhinne kan man gjøre en hornhinnetransplantasjon der den uklare hornhinnen erstattes av en klar donorhornhinne.
- HostemaskinHostemaskin brukes hos pasienter som har problemer med å få opp slim fra luftveiene fordi de har akutt eller kronisk nedsatt hostekraft. Maskinen kobles til munn/nesemaske, og hjelper til å gi en dyp innpust etterfulgt av en utpust. Den raske endringen fra innpust til utpust etterligner normal hoste og bidrar til å få slim opp fra luftveiene.
- Hudbiopsi med undersøkelse av nervefibre ved Ullevål sykehusVed hudbiopsi med undersøkelse av nervefibre tar vi en liten vevsprøve fra benet ditt for å vurdere tettheten av tynne nervefibre i huden. Undersøkelsen kan brukes som en del av utredningen av tynnfibernevropati.
- HudtransplantasjonEn hudtransplantasjon innebærer at frisk hud fra et område på kroppen flyttes til et område med manglende hud, for eksempel en brannskade, en stor sårflate/stort sår etter en ulykke eller en infeksjon, eller et sted der hud og vev er fjernet i forbindelse med kreftkirurgi. For at vi kan gjøre en hudtransplantasjon må såret ikke blottlegge beinvev, sener eller nerver.
- Hudtransplantasjon ved brannskadeDen vanligste formen for operasjoner ved brannskader er hudtransplantasjoner.
- Hydrocefalus (vannhode) hos barnHydrocephalus er en tilstand med økt hjernevæske (CSF) og utvidelse av hjernens naturlige hulrom (ventrikkelsystemet). Hjernevæsken produseres i hulrommene (plexus choroideus) og sirkulerer ned i ryggmargskanalen og videre tilbake til hjernens overflate, der væsken absorberes i blodbanen.
- Hypermobilitet - utredning i spesialisthelsetjenestenHypermobilitet, eller overbevegelige ledd, er vanlig og forekommer hos 10-20 % av befolkningen i de nordiske landene. En del personer med overbevegelige ledd har i tillegg smerter og funksjonstap fra muskel- og skjelettsystemet. Hos noen få er overbevegelige ledd tegn på arvelig bindevevssykdom og krever utredning i spesialisthelsetjenesten.
- HypersomnierHypersomni betyr økt søvn eller økt søvnbehov. Pasientene med hypersomni plages med store problemer med å holde seg våken i situasjoner hvor andre mennesker ikke synes det er vanskelig. Den mest kjente hypersomnien er narkolepsi. En annen viktig hypersomni er idiopatisk hypersomni.
- Hypertriglyseridemi - første time/kontrolltimeHvis du har blitt henvist til time ved en lipidpoliklinikk på grunn av høye triglyserider, er det vanlig med en time hos lege og/eller klinisk ernæringsfysiolog ofte med ½-2 års mellomrom. Hvor ofte du har time avhenger av ditt triglyseridsnivå og behandlingssted. I tillegg er det svært viktig at du følges opp av fastlegen din.
- Hypertriglyseridemi - høy verdi av triglyserider i blodetHypertriglyseridemi er en tilstand med for høy verdi av triglyserider i blodet. Triglyserider er fettstoffer som sirkulerer i blodet. Triglyserider utgjør hoveddelen av fettet i kostholdet vårt.
- Hypofyseadenom - operasjonHypofysen ligger under hjernen i en benet grop (sella turcica) i bunnen av hodeskallen. Hypofyseadenomer er godartede svulster som kan gi problemer ved at de trykker på synsbanene eller at de lager for mye hormoner. Vanligvis kan hypofysesvulster opereres skånsomt gjennom nesen og kilebenshulen. Dette kaller vi transsfenoidal operasjon. I enkelte tilfeller må en operere ved å lage en liten åpning i hodeskallen (kraniotomi).
- Hypofyseadenom - utredning (Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin)Hypofyseadenomer påvises vanligvis ved MR undersøkelse, eventuelt også CT. Dersom adenomet ligger nær synsnervekrysningen, gjøres det undersøkelse av syn og synsfelt hos øyelege. Det blir tatt blodprøver om morgenen.
- Hypofyseadenom (Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin)Et hypofyseadenom er en godartet svulst i hypofysen. Hypofysen er plassert under hjernen, bak øynene, og er forbundet med hjernen gjennom hypofysestilken. Hypofysen regulerer en rekke hormoner i kroppen. Vi skiller mellom hypofyseadenomer, som lager hormoner og de som er ikke-hormonproduserende. Antall nye tilfeller av hypofyseadenom er ca. 4 per 100 000 innbygger per år. Ikke-hormonproduserende hypofyseadenomer utgjør ca. 50 % av disse.
- Hypofysesviktbehandling (Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin)Hypofysesvikt kan være medfødt, men oppstår oftest som en følge av hypofyseadenomer (godartet svulst i hypofysen) eller behandlingen av svulstene (oftest kirurgi). Andre sjeldne sykdommer kan også gi hypofysesvikt. Behandlingen gis for å erstatte de hormonelle manglene som oppstår når hypofysen svikter.
- Hysterektomi - fjerning av livmor, ikke kreftÅ fjerne hele livmoren blir kalt for en hysterektomi. Livmoren kan fjernes med kikkhullsoperasjon (laparoskopi), eller åpen kirurgi (laparotomi).
- Hysteroskopi ved barnløshetHysteroskopi betyr å se inn i livmorhulen og operativ hysteroskopi betyr at det utføres en operasjon på innsiden av livmoren. Hensikten med inngrepet er både å vurdere livmorhulen og, om nødvendig, samtidig fjerne forandringer for å bedre forholdene for graviditet.
- HøreapparattilpasningEt høreapparat er et teknisk hjelpemiddel som hjelper deg å høre bedre. Høreapparatet kan aldri erstatte normal hørsel, men det er en god støtte. Vi tilpasser høreapparat til både barn og voksne, med ulike grader av hørselstap.
- HøreprøveEn høreprøve er en test hvor vi ønsker å finne din høreterskel for ulike frekvenser, det lydnivået som er såvidt hørbart.
- Høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) for barn og ungeHøydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS) består i at pasienten gjennomgår intensiv cellegiftbehandling (cytostatikabehandling), før man gir tilbake pasientens egne stamceller.
- Høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte (autolog stamcelletransplantasjon)Blodcellene som dannes i benmargen (hvite og røde blodlegemer og blodplater) er veldig følsomme for cellegiftbehandling. Derfor kan vi vanligvis ikke gi større doser enn det benmargscellene kan tåle, selv om det i mange tilfeller ville være ønskelig å gi høyere doser for å få bedre effekt på kreftsykdommen.
- Høyt blodtrykkHøyt blodtrykk (hypertensjon) er en svært vanlig tilstand, som er vanligere jo eldre man blir. Høyt blodtrykk øker risikoen for hjertesykdom, hjerneslag og nyresykdom. De fleste med høyt blodtrykk blir behandlet av fastlegen, men hos enkelte kan det være aktuelt å bli henvist til spesialist.
- Høyt stoffskifte (hypertyreose) - medikamentell behandlingLegemiddelet hemmer dannelsen av hormoner i skjoldbruskkjertelen og brukes for å normalisere nivået av tyroxin i blod ved for høyt stoffskiftet, også kalt hypertyreose eller tyreotoksikose. Medikamentene brukes vanligvis ved langtidsbehandling av autoimmun hypertyreose (Graves sykdom), men brukes også ved andre årsaker til høyt stoffskifte og når du trenger å normalisere nivået av tyreoideahormonene før operasjon for hypertyreose. Neo-Mercazole (karbomazol) er mest brukt. Alternativet er et lignende preparat, Propylthiouracil (PTU). De samme forholdsreglene gjelder for både Neo-Mercazole og PTU.
- HåndleddsbruddHåndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet.
- Håndleddsbrudd - operasjon med pinnerHåndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet. Ved behandling med pinner legges det først på en midlertidig gips, og deretter utføres operasjonen.
- Håndleddsbrudd og gipsingHåndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ovenfor eller i selve håndleddet. Bruddet må som oftest settes på plass i riktig stilling før gipsing. I de tilfellene hvor operasjon ikke er nødvendig, vil en gips være tilstrekkelig behandling for håndleddsbruddet. Gipsbehandlingen varer vanligvis i fire til seks uker.
- Håndleddsbrudd og operasjon med innvendig plateHåndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet. Ved behandling med innvendig plate legges det først på en midlertidig gips, og deretter utføres operasjonen. Det tar omtrent seks uker for bruddet å gro.
- Håndleddsbrudd og operasjon med utvendig rammeHåndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet. Ved behandling med utvendig ramme blir det først lagt på en midlertidig gips. Operasjonen utføres med kontroller etter to og seks uker. Det tar omtrent seks uker for bruddet å gro.
- Håndleddsbrudd og øvelser etter behandlingDette øvelsesprogrammet er utarbeidet for deg som er operert med innvendig plate etter håndleddsbrudd (volar plate på distal radiusfraktur), men kan også brukes ved andre håndskader. Øvelsene passer fra første dag etter operasjonen. For personene på illustrasjonsbildene i dette øvelsesprogrammet har det gått 2-3 uker etter operasjon med innvendig plate.
- Igangsetting av fødselIgangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.
- IktyoseMedfødt iktyose er en samlebetegnelse på mer enn 30 ulike former for arvelige hudtilstander som kjennetegnes av tørr, fortykket og skjellende/flassende hud. Alvorlighetsgraden varierer mellom de ulike typene. Behandlingen består i å lindre symptomer og plager. Iktyose er ikke smittsomt.
- Illegale rusmidlerNår rusmiddelbruken har kommet ut av kontroll og du har utviklet en avhengighet, vil en vesentlig del av behandlingen være å få kontroll over impulser til å ruse deg, uansett årsak. Å slutte å bruke rusmidler kan være en krevende prosess, og det er god hjelp i støttende relasjoner fra behandler og/eller familie og nettverk. Noen vil ha nytte av poliklinisk behandling, mens andre trenger døgninnleggelse.
- Immunologisk trombocytopeni (ITP) - behandlingImmunologisk trombocytopeni kan gi små hudblødninger eller store blåmerker, som oppstår uten noen kjent skade. Årsaken er redusert mengde blodplater. Formålet med behandlingen er å øke trombocytt‐tallet så mye at eventuelle blødninger stanser eller forebygges.
- Incontinentia pigmentiIncontinentia pigmenti (IP) er en av cirka 180 ulike ektodermale dysplasier. Etodermale dysplasier, inkludert IP, kjennetegnes av forandringer i hud, hår, negler, tenner, kjertler og sentralnervesystem. Incontinentia pigmenti er en arvelig tilstand med store variasjoner, også innenfor samme familie. Hudforandringer dominerer i nyfødt- og spedbarnsperioden. Senere vil det kunne komme andre symptomer, især fra tenner, øyne og sentralnervesystemet. Incontinentia pigmenti kalles også Bloch-Sulzbergers syndrom.
- Individuell jobbstøtteIPS (Individual Placement and Support) eller individuell jobbstøtte på norsk, er en kunnskapsbasert tilnærming til arbeidsrehabilitering for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Tilnærmingen er systematisk og integrert med behandlingstilbudet som gis fra helsetjenesten. Målsetningen er å finne vanlig lønnet arbeid. De som mottar IPS omtales videre i teksten som jobbsøker.
- Infeksjon i hofteproteseHvert år får vel 10 000 nordmenn en hofteprotese på grunn av et slitt eller ødelagt hofteledd eller på grunn av hoftebrudd. Opptil to prosent av de som får innsatt en hofteprotese rammes av infeksjon etter proteseoperasjonen. De mest utsatte er de med svekket immunforsvar, eldre personer med mange tilleggssykdommer, og de med stor under- eller overvekt.
- Infliximab behandlingInfliximab er biologisk medisin som blokkerer proteinet TNF-alfa og motvirker dermed betennelsesprossen i kroppen. Medikamentet blir blant annet brukt mot psoriasis, psoriasisartritt, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, ankyloserende spondylitt og revmatoid artritt. Effekten kan komme relativt raskt, ofte i løpet av 2-4 uker.
- Inhalasjonsbehandling til barn innlagt på sykehusInhalasjonsbehandling blir gitt til pasienter med pustebesvær. Ved inhalasjon med forstøver kommer damp med medisiner eller saltvann ned i luftveiene. Virkningen inntrer raskt og gjør det enklere å puste.
- Inntåing - operasjonBarn og unge som har store plager med inntåing grunnet økt rotasjon av lårbenet, kan ha nytte av å rette opp benet med en operasjon. Operasjonen utføres for å rette opp alvorlige tilfeller av inntåing, og kalles også rotasjonsostetomi med platefiksasjon.
- Interpersonlig terapiInterpersonlig terapi er en behandlingsmetode som skal å hjelpe pasienter å mestre mellommenneskelige vansker på en tilfredsstillende måte. Målet er å bedre kommunikasjonen med andre mennesker, spesielt rundt pasientens følelser og behov, og terapien har elementer fra psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi.
- Interstitiell lungesykdom hos barn og ungeInterstitiell lungesykdom er en gruppe av sjeldne lungesykdommer. De betegnes ofte som ChILD som står for «Children’s interstital and diffuse lung disease». Det kalles interstitiell lungesykdom fordi den delen av lungevevet som ofte er mest skadet heter interstitiet. Interstitiet er vevet rundt lungeblærene (alveolene) der oksygen tas opp i blodet.
- IntervensjonsbronkoskopiIntervensjonsbronkoskopi er en fellesbetegnelse for flere teknikker vi kan anvende via bronkoskop i hovedluftrøret og luftveiene (bronkiene) for å åpne opp trange eller ustabile luftveier. Innsnevringer i luftveiene kan oppstå som følge av arrdannelse etter intubasjon, operasjoner, betennelse eller svulster, både godartete og ondartede.
- Intravenøs behandling med kortisonKortison virker betennelsesdempende og brukes blant annet for å dempe høy sykdomsaktivitet ved revmatiske sykdommer.
- Intravitreal injeksjon (IVI)Intravitreal injeksjon (IVI) er en sprøyte med en liten dose legemiddel, som settes direkte i øyet.
- Iontoforese - behandling ved overdreven svetteBehandlingen gis til pasienter med overdreven svetting på hender og føtter. Iontoforese innebærer bruk av svak elektrisk strøm som vi tilfører huden på hender og/eller føtter i vannfylte kar. Du kan ikke få iontoforese ved graviditet, hvis du har epilepsi, eller om du har innlagt pacemaker eller protese av metall.
- Isovaleriansyreemi (IVA)Behandlingen av Isovaleriansyreemi baseres på en kombinasjon av diett og medisiner for å opprettholde stabil metabolsk balanse (stoffskiftekontroll) og for å unngå stoffskiftekriser (metabolske kriser). Diettbehandlingen består av regelmessige måltider som inneholder reduserte mengder naturlig protein. Ved feber og/ eller infeksjon, som gir risiko for å utvikle metabolsk krise, benyttes SOS regime (sukkerløsning). Karnitin er en medisin som tilføres for å binde giftige stoffer som skilles ut i urinen. Noen ganger kan det være behov for behandling med glycin i tillegg for å binde giftige stoffer.
- Kapselendoskopi av tynntarmVed kapselendoskopi kan vi undersøke om det er sykdommer i tynntarmen. Det er vanligst ved mistanke om blødning der andre undersøkelser ikke har gitt noen god forklaring. Du svelger en kapsel med innebygd kamera. Den er ca. 11 x 26 mm. Kapselen passerer gjennom hele tynntarmen mens kameraet tar over 50 000 bilder. Undersøkelsen varer i 12 timer og bildene lagres i en bildeboks som du bærer på deg.
- Kateterablasjon av hjerterytmeforstyrrelserKateterablasjon er en behandling som kan være aktuell ved flere typer hjerterytmeforstyrrelser. Ved hjelp av en eller flere ledninger som føres inn i hjertet (elektrodekatetere) kan vi lokalisere områder i hjertet som er opphav til hjerterytmeforstyrrelsen. Med enten varmebehandling (radiofrekvent strøm) eller kjølebehandling (cryoablasjon) kan vi lage små sår i hjertemuskelen slik at disse delene av hjertet ikke lenger kan lage eller lede videre elektriske impulser som er årsak til hjerterytmeforstyrrelsen. Dette er en skånsom behandling fordi sårene er så små at de ikke påvirker hjertets funksjon utover å stabilisere hjerterytmen.
- Kateterbasert behandling av lekkasje i mitralklaffenMitralklaffen er en av hjertets 4 klaffer. Klaffene sørger for at blodet renner riktig vei. Mitralklaffen sitter mellom venstre forkammer og venstre hovedkammer og består av 2 "seil". Mitralklaffen er åpen når venstre hovedkammer skal fylle seg med blod og skal være lukket når venstre hovedkammer (pumpekammeret) trekker seg sammen for å pumpe blodet ut gjennom livpulsåren (aorta) til kroppen. Ved lekkasje i mitralklaffen (mitralinsuffisiens) lukker ikke klaffen seg godt nok, og noe av blodet lekker tilbake til venstre forkammer.
- Kateterbasert lukking av hull mellom forkamrene i hjertet (PFO)I fosterlivet har vi en naturlig åpning i skilleveggen mellom hjertets to forkamre som kalles foramen ovale. Denne lukker seg hos de fleste etter fødselen, men hos omtrent 25 prosent av befolkningen forblir den åpen. Hullet mellom hjertets forkamre lukker vi med et lukkesystem.
- Kateterbasert lukning av venstre aurikkelKateterbasert lukning av venstre aurikkel er et behandlingstilbud til enkelte personer med atrieflimmer hvor blodfortynnende behandling av ulike årsaker ikke er et godt alternativ. Behandlingen består i å føre en plugg via blodåresystemet og opp til hjertet gjennom innstikk i lysken ved hjelp av et tynt, mykt plastrør (kateter).
- Kateterbasert operasjon av aortaklaffen (TAVI)Trang aortaklaff er en alvorlig sykdom. Ved å bytte ut den syke hjerteklaffen kan det gi deg bedre livskvalitet og leveutsikter. Behandlingen er et tilbud til eldre pasienter og pasienter som har høy risiko ved en vanlig hjerteoperasjon. Den syke klaffen blir erstattet med en biologisk klaff.
- Kateterbasert operasjon av pulmonalklaffenPulmonalklaffen (lungearterieklaffen) er en av hjertets fire klaffer. Klaffene sørger for at blodet renner riktig vei i hjertet. Pulmonalklaffen sitter i den delen av hjertet hvor blodet blir ledet ut til lungene. Hvis denne passasjen er for trang eller blod lekker tilbake til hjertet, må hjertet jobbe unødvendig mye og belastningen på hjertet blir stor.
- KeisersnittKeisersnitt er et kirurgisk inngrep. Sammenlignet med en normal fødsel, er det høyere risiko for komplikasjoner hos både mor og barn ved keisersnitt. Derfor skal keisersnitt bare utføres når det er helt nødvendig og det er medisinsk årsak som ligger bak avgjørelsen om å utføre inngrepet.
- KeratoconusKeratokonus er en gradvis utposing av hornhinnen som oppstår på grunn av redusert styrke i hornhinnevevet. Dette innebærer forandring i hornhinnens form og kan være opphav til store brytningsfeil, noe som igjen fører til økende synssvekkelse. Vanligvis oppstår keratokonus i tenårene, men kan også oppdages eller forverres etter hornhinnekirurgi (som LASIK) eller i forbindelse med graviditet.
- Kirurgisk abortVed kirurgisk abort blir det gjort en utskraping fra livmora. Inngrepet blir gjort fram til og med svangerskapsuke 12, regnet fra siste menstruasjons første dag.
- Kirurgisk behandling av brystkreftOperasjon for brystkreft innebærer enten brystbevarende operasjon eller fjerning av brystet. Hvis brystet skal fjernes, vil det også være en operasjon i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertler i armhulen (aksilledisseksjon). Hos noen pasienter kan det være aktuelt med rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene blir som regel utført i samarbeid med plastikkirurg.
- Kirurgisk behandling ved hode-halskreftKirurgisk behandling i forbindelse med hode-halskreft avhenger av utbredelse og lokalisasjon. Inngrepene kan være omfattende og langvarige, eller de kan være mindre og kortvarige.
- Kjemisk brannskade / etseskadeEtseskader er en form for brannskade som skyldes et kjemisk stoff. De fleste slike skader skyldes kontakt med kraftige syrer eller baser.
- KjønnsinkongruensKjønnsinkongruens hos unge og voksne er en tilstand hvor du opplever uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn. Diagnosen kan ikke stilles før starten av puberteten. Kjønnsinkongruens kan oppstå i småbarnsalder, under eller etter puberteten og i voksen alder. Diagnosen kan ikke stilles på bakgrunn av oppførsel eller preferanser utenfor normen av fødselskjønn alene.
- Kjønnsinkongruens - utredning og behandling av barn og unge under 18 årDen medisinske diagnosen kjønnsinkongruens beskriver en situasjon der en persons kjønnsidentitetsopplevelse ikke samsvarer med det kjønn som ble tildelt ved fødsel. Ofte har personen samtidig kjønnsdysfori, som defineres som et ubehag ved at kroppens anatomiske kjønn og personens egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke stemmer overens.
- Kjønnskorrigerende operasjon ved kjønnsinkongruens
- KjønnsvorterKjønnsvorter (kondylom) er en ufarlig tilstand forårsaket av vorteviruset humant papillomavirus (HPV), hovedsakelig undertype 6 og 11. Synlige vorter kan oppstå på hud og slimhinne på og rundt kjønnsorgan og i endetarmsområdet. I Norge er HPV den vanligste virusutløste kjønnssykdommen.
- Kjønnsvorter - laserbehandlingLaserbehandling er velegnet for behandling av kjønnsvorter (kondylomer), og brukes hvis annen behandling ikke har hatt effekt. Behandlingen anvendes spesielt om det er store kondylomer, og det er vanskelig å komme til med annen behandling.
- Kjønnsvorter - medikamentell behandlingKjønnsvorter (kondylom) er en ufarlig tilstand forårsaket av vorteviruset humant papillomavirus (HPV), hovedsakelig undertype 6 og 11. Synlige vorter kan oppstå på hud og slimhinne på og rundt kjønnsorgan og i endetarmsområdet. Medikamentell behandling hjemme er den vanligste behandlingsformen.
- Klaffereparasjon av venerVed klaffereparasjon av vener reparerer vi klaffer i dype vener (samleårer). Behandlingen utføres ved Nasjonal behandlingstjeneste for rekonstruktiv dyp venekirurgi (NOVI – Norsk venøs insuffisiens), ved Karavdelingen ved Oslo universitetssykehus.
- KlamydiaKlamydia forårsakes av Chlamydia trachomatis, den vanligste seksuelt overførte bakterien i Norge. Bakterien smitter ved direkte slimhinnekontakt og kan føre til betennelse i slimhinner i kjønnsorgan, urinrør og endetarm.
- Klinisk nevrologisk undersøkelseEn klinisk nevrologisk undersøkelse består av en rekke tester som blir gjort for å finne ut om det er svikt i hvordan nervesystemet fungerer.
- KlumpfotKlumpfot er en relativt sjelden medfødt fotfeilstilling. Knoklene i foten står i en unormal posisjon i forhold til hverandre. Sener og leddbånd er for korte og stramme, og leggmusklene er mindre utviklet enn normalt. Barnets fot står i spissfotstilling – det vil si at hælbeinet er trukket opp og foten peker nedover. Samtidig er forfoten dreiet innover. Foten er stiv og lar seg ikke korrigere til normalstilling uten behandling.
- Klumpfot, fysioterapiBarn med klumpfot følges opp av barneortoped, og ved flere sykehus vil de også bli fulgt opp av fysioterapeut i samarbeid med ortopeden.
- Klumpfot, seriegipsingEn behandlingstype for klumpfot er seriegipsing, som består av tøyninger og gipsing av foten. Etter avsluttet gipsbehandling bruker barnet en skinne om natten for å hindre tilbakefall av feilstillingen. Moderne klumpfotbehandling kalles Ponseti-behandling.
- Klumpfot, skinnebehandlingBehandlingen for klumpfot består av skånsomme, gradvise tøyninger av foten og av seriegipsing. Etter at den siste gipsen er fjernet får barnet en skinne (fotabduksjonskinne).
- KnebruddKneleddet er et av de store leddene i kroppen og skal tåle mye belastning. For at kneet skal fungere best mulig etter et brudd, er det viktig at leddflatene settes korrekt på plass og fikseres. Brudd i kne kan omfatte lårbein, leggbein og kneskål.
- KneproteseFørste gang man setter inn en kneprotese, kalles det en primær kneprotese. Kneprotese er aktuelt for personer med slitasje og skader i kne. Målet med kneproteseoperasjon er å lindre smerter og forbedre funksjonen i kneet. 90 prosent av kneproteser holder i minst 10 år. Dersom en kneprotese ikke lenger fungerer tilfredsstillende, kan det være aktuelt å skifte protesen. Dette kan gjøres ved å bytte ut hele protesen eller deler av den. En slik protesebytteoperasjon, også kalt revisjonsoperasjon, er naturlig nok mer omfattende enn den første (primære) proteseoperasjonen.
- Kognitiv miljøterapiKognitiv miljøterapi er en behandlingsform som handler om å starte en endringsprosess av fastlåste tankemønster hos personer som er innlagt, der man sammen med miljøpersonalet finner nye og mer hensiktsmessige måter å mestre hverdagen på.
- Kognitiv terapiGrunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. I denne behandlingsmetoden ser du og terapeuten nærmere på innholdet i tankene, og tester ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.
- Kognitiv terapi for barn og ungeGrunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at vi sammen ser nærmere på innholdet i tankene og tester ut nye måter å tenke om og møte problemene på.
- Kollagen kryssbindingKollagen kryss-binding (på engelsk Collagen cross-linking, forkortes CXL) benyttes oftest ved keratokonus. Dette er en tilstand der hornhinnen har en mer spiss form enn vanlig. Dersom tilstanden tiltar (progredierer), kan kryss-binding ofte stoppe videre utvikling.
- KoloskopiKoloskopi er en undersøkelse av tykktarmen. Dette blir gjort for å se etter sykdommer eller sår i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinnen, fjerne polypper og behandle blødninger.
- KolsKronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.
- Konstruksjon av veneklaff (neoklaff)Ved konstruksjon av veneklaff lager vi en ny klaff kirurgisk i dype vener (samleårer), der klaffene har blitt ødelagte fordi pasienten har hatt blodpropp. Behandlingen utføres ved Nasjonal behandlingstjeneste for rekonstruktiv dyp venekirurgi (NOVI – Norsk venøs insuffisiens), ved Karavdelingen ved Oslo universitetssykehus.
- Kontrastundersøkelse av lungenes blodårerPulmonal angiografi er en røntgenundersøkelse som gjøres ved mistanke om blodpropp eller misdannelser i blodårene i lungene (lungearteriene).
- Koronar angiografiKoronar angiografi er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Undersøkelsen er en del av utredning av hjertesykdom eller ved mistanke om hjerteinfarkt. Av og til undersøker vi også venstre hjertekammer og klaffer.
- Koronar angiografi, poliklinisk undersøkelse på Ullevål sykehusKoronar angiografi er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Undersøkelsen blir utført i forbindelse med utredning av hjertesykdom.
- Koronatesting av barnMange barn gjennomgår testing for korona. Det er viktig at du som forelder forbereder barnet på hva som skal skje som skal skje, hvorfor og hvordan.
- Korsbåndskade - bakre
- Korsbåndskade - fremreFremre korsbånd er et leddbånd som er viktig for å kontrollere kneets bevegelse og forhindre at leggen glir fremover i forhold til lårbeinet. I tillegg har det en viktig rolle i å kontrollere rotasjonen i kneet .
- Kortisonbehandling med tabletterPrednisolon er et av de mest effektive betennelsesdempende midler vi kjenner, og har god effekt på revmatiske betennelsessykdommer. Dessverre påvirker den ikke selve årsaken til sykdommen og mange trenger andre medisiner i tillegg.
- Kortisonbehandling på hudKortikosteroidene har en betennelsesdempende virkning og hemmer celledelingen. Samtidig virker de på blodkarene ytterst i huden slik at de trekker seg sammen. Utslettet blir dermed mindre rødt og hissig.
- Kostholdsveiledning av klinisk ernæringsfysiologVed ernæringsrelaterte sykdommer og tilstander kan en klinisk ernæringsfysiolog gi kostveiledning og ernæringsbehandling, både individuelt og i gruppe.
- Kraniosynostose (vekstforstyrrelse i hodeskallen)Kraniosynostose skyldes en for tidlig sammenvoksing av en eller flere av kraniets sømmer. Ved behov for operasjon benyttes det vanligvis en type kikkhullskirurgi med etterfølgende hjelmbehandling. Behandlingen er spesialisert og del av den nasjonale behandlingstjenesten for kirurgisk behandling ved kraniofaciale misdannelser.
- Kraniosynostose, operasjonKraniosynostose skyldes en for tidlig sammenvoksing av en eller flere av kraniets sømmer. Ved behov for operasjon benyttes det vanligvis en type kikkhullskirurgi med etterfølgende hjelmbehandling.
- Kreft i eggstokker, eggledere og bukhinneEggstokkreft, eggleder- og bukhinnekreft kan på mange måter ses på som samme sykdom, og derfor gjelder samme informasjon for de tre diagnosene. Egglederne ligger veldig nært eggstokkene og en kreft som utvikler seg i egglederen kan lett spre seg derfra til eggstokken og/eller bukhinnen.
- Kreft i kjønnslepperKreft i kjønnslepper er en sjelden sykdom. Årlig rammes ca 40 kvinner i Norge. Det dreier seg om flere ulike typer, undergrupper og utviklingsstadier. Samme sykdom arter seg forskjellig fra pasient til pasient, og krever et individuelt behandlingsopplegg.
- Kreft i skjedenKreft i skjeden er en sjelden sykdom. Årlig rammes 10-20 kvinner i Norge. Gjennomsnittsalderen for denne krefttypen er cirka 60 år. Forløpet er avhengig av sykdomsutbredelsen. Behandlingsperioden kan strekke seg over flere måneder dersom man gjennomgår både kirurgi og strålebehandling.
- Kronisk hypoparatyreoidismeKronisk hypoparatyreoidisme er en sjelden sykdom hvor lavt nivå av kalsiumregulerende hormon (paratyreoideahormon =PTH) gir lavt kalsiumnivå i blodet. Lavt kalsium i blodet kan gi lette symptomer med nummenhet i fingre, tær og rundt munnen, men også mer alvorlige kramper, rykninger, stivhet, forvirring og desorientering.
- Kronisk lymfatisk leukemiKronisk lymfatisk leukemi er den vanligste typen blodkreft. Sykdommen oppstår ved ondartet celledeling av såkalte B-lymfocytter, som er en type modne hvite blodceller. Det er 300 nye tilfeller årlig i Norge.
- Kunnskapsformidlende (psykoedukativt) familiesamarbeidNår noen opplever en psykose vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En kunnskapsformidlende familietilnærming kan gi en reduksjon i antall tilbakefall, bedre den sosiale fungeringen, redusere varigheten av og antall sykehusinnleggelser, gi bedre etterlevelse av legemiddelbehandling og bedre livskvalitet til både den som opplever psykose og nære omsorgspersoner.
- Kunstig hjertepumpeKunstig hjertepumpe VAD brukes som en avlastning av hjertet og som sirkulasjonsstøtte ved alvorlig hjertesvikt. Hjertepumpen assisterer hjertet med å pumpe blod rundt i kroppen. Et sviktende venstre pumpekammer (ventrikkel) blir avlastet ved at pumpen overtar hele eller deler av hjertets arbeid.
- Kurretage (skraping)Curettage betyr skraping og er en metode som brukes til å fjerne svulster i hud. Metoden kombineres ofte med brenning av sårflaten (elektrokoagulasjon).
- Langkjedet 3-hydroksyacyl-CoA dehydrogenasedefektLangkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase mangel er en medfødt stoffskiftesykdom (metabolsk sykdom) og tilhører en undergruppe medfødte stoffskiftesykdommer som kalles fettsyreoksidasjonsdefekter. Den er svært sjelden og rammer færre enn 1 av 75.000 nyfødte, dvs at ett barn eller færre fødes med denne sykdommen i Norge per år. En enzymsvikt fører til svikt i nedbrytningen av lange fettsyrer. Tilstanden medfører energimangel.
- Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) og hjemmerespirator
- Langtidsmonitorering med EEG og videoLangtidsmonitorering er en EEG-registrering over flere døgn. EEG-undersøkelse er måling av hjernens elektriske aktivitet. Med EEG-apparater registrerer vi den elektriske aktiviteten ved å feste små, runde elektroder til hodebunnen med en fast og seig salve (elektrodepasta). Fra elektrodene går det ledninger til måleutstyret. Målingene (registreringene) ser vi på dataskjermen som EEG-kurver. Hjerneaktiviteten blir kontinuerlig overvåket og du vil samtidig bli filmet med videokamera som er i rommet. Formålet med undersøkelsen er å finne ut hvilken type anfall du har og hyppighet av anfall.
- Laparoskopi (kikkhullskirurgi)Laparoskopi er en kikkhullsundersøkelse av organer i bukhulen. Teknikken blir også brukt som operasjonsmetode ved sykdommer i magen. For eksempel kan vi bruke laparoskopi for å fjerne graviditet utenfor livmoren, operere eller fjerne galleblæren, eggledere, eggstokker, cyster, brokk eller muskelknuter. I noen tilfeller bruker vi den også for å fjerne livmoren. Laparoskopi blir også brukt i blindtarmsoperasjoner, galleoperasjoner, fedmeoperasjoner og et stort antall av andre typer inngrep i bukhulen.
- LapplastikkEn lapplastikk innebærer at hud og vev flyttes fra et område til et annet for å dekke en sårdefekt etter traume, infeksjon eller kreftkirurgi. Lapp-plastikk brukes ofte med blottlagte strukturer som ben, sener eller organer da de ikke kan dekkes direkte med et hudtransplantat. Lapper benyttes også i utstrakt grad innen brystrekonstruksjon.
- Laserbehandling på hud i narkose for barnBehandling med laser brukes for å bleke rødlige fargeforandringer i huden. Narkose er nødvendig fordi behandlingen krever av barnet ligger helt stille.
- FargelaserbehandlingFargelaser brukes først og fremst for å behandle fødselsmerker (vaskulære malformasjoner). Laseren kan også benyttes til å behandle utvidete blodkar i huden (teleangiectasier).
- Laserbehandling ved pigmentforandringer i hudenPigmentlaser brukes til å behandle mørke pigmentforandringer i huden. Disse er oftest forårsaket av at det er kommet smuss eller andre partikler inn i huden etter en skade. Dette kalles ofte traumatisk tatovering eller asfalttatovering. Vi behandler også tatoveringer etter strålebehandling. I helt spesielle tilfeller behandles profesjonelle tatoveringer. Vi behandler også helt bestemte typer føflekker (otas nevus).
- LCAT-mangelLecitin-kolesterol acyltransferase-mangel (LCAT-mangel) er en arvelig stoffskiftesykdom. Hvor alvorlig sykdommen er, varierer fra person til person. Sykdommen krever tett oppfølging av fastlege og spesialister.
- Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)Formålet med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er å bidra til at opioidavhengige skal få økt livskvalitet og at du får bistand til å endre livssituasjonen din gjennom bedring av ditt optimale mestrings- og funksjonsnivå. Formålet er også å redusere skadene av opioidavhengigheten og faren for overdosedødsfall.
- Legemidler hos eldre (Polyfarmasi)Mange eldre har flere kroniske lidelser og bruker derfor mange medisiner. Legemidler kan være svært nyttige, men et høyt legemiddelforbruk øker også risikoen for farlige eller ubehagelige bivirkninger.
- LeggbruddKnoklene i leggen kan brekke hvis noe treffer den med stor kraft, men også ved en kraftig rotasjon. Knoklene kan brekke hver for seg eller samtidig og på ulike steder. De fleste leggbrudd skjer i forbindelse med sportsaktiviteter eller ved trafikkulykker.
- LekeobservasjonLekeobservasjon benyttes for å utforske hvordan et barn opplever verden. Gjennom lek og i kontakt med en terapeut formidler barn følelser, viser evne til å stå i kontakt og lar viktige tema styre leken. Man får vite mer om barnets tilpasnings‐ og mestringsstil. Denne informasjonen bidrar til diagnostisk forståelse, samt forståelse av individuelle psykiske mekanismer som kan være sentrale i behandlingssammenheng.
- Lette traumatiske hodeskaderPoliklinisk oppfølging etter lett traumatisk hodeskade omfatter utredning hos lege, og tverrfaglig utredning og oppfølging ved behov.
- Levende giver av nyreI Norge er det kun Oslo universitetssykehus som utfører donornefrektomi med tanke på nyretransplantasjon fra levende giver. Du vil få muntlig informasjon om forberedelser til donornefrektomi når du legges inn til operasjon. Nyrer kan transplanteres fra både levende givere – som oftest en person i nær familie med pasienten, eller fra avdød giver. Det er ikke mulig å melde seg på en liste for anonyme givere.
- LeverkreftDenne kreftformen oppstår primært i leveren og må ikke forveksles med spredningsvulster (metastaser) fra kreft oppstått i andre organer. Primær leverkreft er en sjelden sykdom og mindre enn 150 nye tilfeller oppdages årlig i Norge.
- LeversviktLeveren har mange funksjoner. Den produserer galle, proteiner og koagulasjonsfaktorer. Leveren er viktig for stoffskiftet og hormonbalansen. Den er også et viktig lagringsorgan for karbohydrater, fettstoffer, jern og vitaminer. Mange medisiner og giftstoffer brytes ned i leveren. Ved leversvikt er levercellene skadet og klarer ikke å utføre sine normale oppgaver.
- LevertransplantasjonI Norge er det kun Oslo universitetssykehus Rikshospitalet som utfører levertransplantasjoner.
- Lichen sclerosus (LS)Lichen sclerosus (LS) er en kronisk hudsykdom som kan gi plager særlig i underlivet (genitalområdet) hos både kvinner og menn. Sykdommen er vanligere hos kvinner enn hos menn. Barn kan også få sykdommen.
- Limb-girdle muskeldystrofiLimb-girdle muskeldystrofi (LGMD) er en samlebetegnelse for flere sjeldne arvelige muskelsykdommer som gir gradvis svekkelse av musklene i hofte- og skulderpartiet.
- Lindrende kreftbehandlingMange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.
- Lite liv i svangerskapetAt barnet ditt beveger seg i magen din gir deg en trygghet om at barnet har det bra.
- LivmorhalskreftLivmorhalskreft (cancer cervix) på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god. Livmorhalskreft henger ofte sammen med infeksjon med HPV-viruset. Livmorhalskreft behandles primært med operasjon, strålebehandling eller cellegift.
- Livmorhalskreft, fertilitetsbevarende kirurgi10 til 15 prosent av kvinner som får livmorhalskreft er fremdeles i fertil alder og har ikke fått barn, eller har ønske om flere barn. Standard behandling for livmorhalskreft innebærer at du ikke har mulighet til å bli gravid etter behandlingen. Ved livmorhalskreft på tidlig stadium og med svulster mindre enn 2 cm kan fertiliteten ofte bevares slik at du kan bli gravid senere.
- LivmorkreftLivmorkreft er kreftsykdom som har startet i selve livmoren, og må ikke forveksles med kreft i livmorhalsen. De fleste kvinner som får livmorkreft er over 60 år. Hos mange kvinner blir sykdommen oppdaget tidlig. Det gir gode muligheter for helbredelse. Livmorkreft blir behandlet primært med operasjon.
- LungefibroseLungefibrose er en samlebetegnelse for flere sykdommer som har ulik årsak, behandling og prognose. Ved lungefibrose erstattes lungevevet gradvis av bindevev (fibrose), noe som medfører nedsatt lungefunksjon.
- LungefunksjonsmålingMåling av lungefunksjon brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer. Vi bruker forskjellige målemetoder avhengig av pasientens problem. Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid, og vi må derfor gjenta målingene.
- Lungefunksjonsmåling (PEF) hos barn og ungeDette er en enkel pusteprøve som måler den raskeste utpusten barnet eller ungdommen kan klare. PEF måles i liter/minutt. Målingen foregår ved hjelp av et enkelt lite pusteapparat (PEF-måler), og brukes til å diagnostisere eller kontrollere sykdommer i lunger og luftveier. PEF står for peak expiratory flow, som betyr maksimal utåndingshastighet. PEF måles i liter per /minutt
- Lungefunksjonstest (FeNo) hos barnDenne lungefunksjonstesten kan gi legen informasjon om astma som ikke kan ses ved tradisjonelle diagnostiske tester.
- LungekreftDet finnes to hovedtyper av lungekreft: ikke-småcellet og småcellet. Inndelingen og valg av behandling blir basert på utseendet og vekstmønsteret til svulstene..
- Lungekreft - operasjonOperasjonen fjerner kreftsvulsten i lungen ved å fjerne den delen av lungen hvor kreftsvulsten sitter. Nærliggende lymfeknuter blir også fjernet. Hos noen kan det være nok å fjerne en mindre del av lungen, hos andre kan det være nødvendig å fjerne hele lungen på en side. Operasjonsmetodene vi bruker er kikkhullsteknikk eller åpen operasjon. Ved åpen operasjon åpner vi opp brystkassen mellom ribbeina. Ved kreftsykdom andre steder i kroppen, med spredning til lunge (lungemetastaser), fjerner vi som regel bare svulsten, med noe av lungevevet rundt.
- Lungetest - måling av diffusjonskapasitet (DLCO)Diffusjonskapasitet er en pusteprøve som måler evnen til å transportere oksygen fra lungeblærene til hemoglobinet i de røde blodlegemene.
- LungetransplantasjonAlle lungetransplantasjoner i Norge gjøres på Rikshospitalet og det årlige antallet er nå ca 30. Antallet er absolutt begrenset av tilgangen på brukbare lunger fra organgiverne. Etter en vellykket transplantasjon får man normal lungefunksjon og kan leve et normalt dagligliv. Det kan imidlertid oppstå alvorlige komplikasjoner i forbindelse med operasjonen og i tiden etterpå. Dette gir en overlevelse etter ett år på 85-90 prosent og etter fem år på 70-75 prosent.
- Lymfekreft (lymfom)Lymfekreft (malignt lymfom) oppstår oftest i lymfeknutene og er en kreftform i immunsystemet. Sykdommen blir behandlet med cellegift, immunterapi og strålebehandling.
- LysbehandlingMedisinsk lysbehandling bruker vi ved en rekke hudlidelser. Det er lidelsens art og alvorlighet som avgjør hvilken type ultrafiolett (UV) lys som gis. Dosene er avhengige av hudtypen og hvilken hudlidelse som skal behandles. Behandlingen virker betennelsesdempende, gir fortykkelse av overhuden og økt pigmentering.
- Lysbehandling med UVA1Ved UVA1-behandling brukes de ekstra langbølgede UV-strålene som går dypere ned i huden. Behandlingen kan ha god effekt på tilstander som annen type lysbehandling ikke virker på eller har gitt dårlig/kortvarig effekt.
- Lyskebrokk voksne - operasjonEn operasjon er eneste behandlingsalternativ for brokk. Hvis det ikke er tegn til avklemming av tarmen, kan legene anbefale at du venter med operasjonen. Hos eldre personer med lite plager kan operasjon helt unngås.
- Lystgass til barnPå sykehuset hender det at barn må gjøre undersøkelser de synes er vonde eller skumle. Da kan barnet få lystgass som er en usynlig gass som kan pustes inn gjennom en maske. Den virker både smertestillende, beroligende og litt søvndyssende, slik at barnet blir mindre redd og undersøkelsen eller prøven gjør mindre vondt.
- Mage- og tarmundersøkelse (skopi) hos barn - innleggelseSkopi betyr å kikke. Kolon betyr tykktarm og ileum betyr tynntarm. Magen og tarmen er delt opp i mange deler. Legen bestemmer hvilket deler som skal undersøkes ut fra hvilke problemer barnet har, og hva legen tenker er nødvendig å undersøke. Hva vi kaller undersøkelsen avhenger av hvor stor del av tarmen som blir undersøkt. Koloskopi er hele tykktarmen, mens ileoskopi er hele tykktarmen og nederste del av tynntarmen.
- Mage- og tarmundersøkelse (skopi) hos barn og unge - dagundersøkelseSkopi betyr å kikke. Kolon betyr tykktarm og ileum betyr tynntarm. Magen og tarmen er delt opp i mange deler. Legen bestemmer hvilket deler som skal undersøkes ut fra hvilke problemer barnet har, og hva legen tenker er nødvendig å undersøke. Hva vi kaller undersøkelsen avhenger av hvor stor del av tarmen som blir undersøkt. Koloskopi er hele tykktarmen, mens ileoskopi er hele tykktarmen og nederste del av tynntarmen.
- Mage-tarmundersøkelse med 24 timers pH- og impedansemåling i spiserøretImpedanse-måling registrerer bevegelsen av mageinnhold, mat, drikke og luft i spiserøret. Kombinert impedans- og pH-måling oppdager refluks uavhengig av pH. Formålet med undersøkelsen er å avklare om barnet har reflukssykdom(GØR).
- Makulahull operasjonEt makulahull er et hull i den gule flekken (skarpsynet) på netthinnen i øyet. Årsaken er aldersforandringer i glasslegemet. Ubehandlet medfører ikke makulahull blindhet, men tap av skarpsynet. Operasjonen vil lukke hullet i 90 prosent av tilfellene.
- MalariabehandlingMalaria er en potensiell dødelig parasittinfeksjon som overføres fra menneske til menneske med mygg. Alle som kommer hjem med feber fra områder der malaria finnes, bør raskt bli undersøkt for om de kan ha malaria. Ubehandlet malaria kan gjøre deg alvorlig syk.
- MammografiMammografi er en røntgenundersøkelse av brystene hvor vi ser etter eventuelle forandringer i brystvevet.
- MammografiscreeningI Norge får alle kvinner i alderen 50 til 69 år automatisk tilbud om røntgenundersøkelse av brystene, såkalt mammografiscreening, hvert annet år. Hensikten er å oppdage brystkreft i et tidlig stadium, for at færre kvinner skal dø av sykdommen. Mammografiprogrammet er et offentlig tilbud som ledes av Kreftregisteret. Det er frivillig å delta.
- Manglende eller feilplassert endetarmsåpningManglende eller feilplassert endetarmåpning kallles også Anorektal misdannelse (ARM). Ved ARM har barnet ingen normal endetarmsåpning. Som regel ender endetarmen i en liten åpning (fistel) som er feilplassert i forhold til der endetarmen normalt skulle vært. Hos noen få ender tarmen litt innenfor huden.
- Manglende eller feilplassert endetarmsåpning - operasjonOperasjonsmetode avhenger av type misdannelse. Prinsippet er at man først øker størrelsen på fistelåpningen og deretter flytter denne til der endetarmen normalt skal være. Endetarmen skal komme ut gjennom sentrum av endetarmens lukkemuskel.
- Maple Syrup Urine Disease (MSUD)MSUD skyldes feil i nedbrytningen av aminosyrene leucin, isoleucin og valin og medfører opphopning av disse og giftige metabolitter.
- Mastocytose i hudKutan mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et økt antall mastceller (en type hvite blodceller) i huden. Det finnes ingen behandling som helbreder kutan mastocytose, men det finnes mye som kan dempe og forebygge plagene. Det er mest vanlig at symptomene forsvinner helt eller blir bedre i løpet av tenårene.
- Matvareallergi og matvareoverfølsomhet hos barn og ungeMatvareprovokasjoner er den eneste metoden hvor vi med stor sikkerhet kan stille diagnosen matvareoverfølsomhet/matallergi, og er dermed regnet som gullstandard i utredningen av matvareallergi.
- Medfødt aniridiMedfødt aniridi er en sjelden og alvorlig øyesykdom hvor hele eller deler av regnbuehinnen (iris) mangler. Dette gir et karakteristisk utseende med «mørke øyne» (store pupiller). Det er vanlig med svekket syn og lysømfintlighet. Aniridi oppdages oftest i nyfødtperioden. Barn og voksne med aniridi bør få regelmessig oppfølging hos øyelege med kunnskap om diagnosen.
- Medfødt binyrebarksvikt (CAH)Medfødt binyrebarksvikt (CAH) skyldes enzymsvikt i binyrebarken som fører til redusert eller ingen produksjon av hormonet kortisol. Enzymsvikten påvirker også produksjonen av andre hormoner som produseres i binyrebarken og kan gi aldosteronmangel og overskudd av mannlig kjønnshormon. De fleste som har CAH må ta medisiner hele livet, og følges opp av spesialister.
- Medfødte blodplatedefekter (Trombocyttdefekter)Medfødte blodplatedefekter er en gruppe meget sjeldne tilstander hvor blodplatene ikke fungerer normalt. De fleste tilstandene er arvelige og rammer både kvinner og menn. Felles for alle er at blodplatefunksjonen er for dårlig til å stoppe selv mindre blødninger. Disse blødningene kan utvikle seg til større blødninger og gi betydelig blodtap.
- MediastinoskopiVed utredning av uklare forandringer i lungene eller øvre del av brystet kan det være behov for utredning med mediastinoskopi. Dette er et inngrep hvor vi går inn med et kamera (endoskop) via halsgropen din og ned til øvre del av brystet for å ta de vevsprøver som trengs. Inngrepet inngår som et utredningssteg for å kunne stille en sikker diagnose, og gi deg best mulig behandling.
- Medikamentallergi hos barn og ungeMedikamentallergi er allergiske reaksjoner på medikamenter. Ved medikamentallergi kan du blant annet få hudreaksjoner, astma, og hevelse i ansiktet eller svelget.
- Medikamentell abort på sykehusetDu kan få medikamentell abort på sykehuset fram til og med uke 12 i svangerskapet. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset for at aborten skal kunne gjennomføres. På samme måte som ved hjemmeabort vil du få et medikament som starter abortprosessen. Etter to dager kommer du tilbake til sykehuset for å gjennomføre aborten her.
- Medikamentell behandling mot depresjonMedikamentell behandling med antidepressiver kan være til god hjelp mot depresjon. Antidepressiva brukes mot en rekke plager. Det finnes ulike typer medisiner som kan benyttes.
- Medikamentell behandling ved bipolar lidelseMedikamentell behandling av bipolar lidelse innebærer at du tar medisiner for å stabilitere stemningsleiet. Medikamenter brukes både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.
- Medikamentell behandling ved hjertesviktBehandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre, og å behandle tilleggssykdommer. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgisk eller kateterbasert inngrep. Har du hjertesvikt, trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.
- Medikamentell hjemmeabortI Norge har kvinner lovfestet rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset.
- Medikamentprovokasjon av barn og ungeDette er en test for å finne ut om barnet/ungdommen er allergisk mot et medikament ved at medisiner blir gitt gjennom munnen (oralt).
- Medikamentprovokasjon av barn og unge - hudtestDette er en test for å finne ut om barnet/ungdommen er allergisk mot et medikament.
- Medisinfri behandling i psykisk helsevern ved Døgnbehandlingsenhet 2 - Søndre Oslo DPSMedisinfri behandling er et tilbud for pasienter over 18 år i psykisk helsevern som tradisjonelt er blitt behandlet med medikamenter. Har du for eksempel kronisk depresjon og angst, eller langvarige relasjonsproblemer/ personlighetsproblematikk vil du kunne få tilbud om et medisinfritt behandlingsalternativ.
- Medisinsk undersøkelse ved seksuelle overgrep mot barn og ungeEt barn eller en ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep, eller hvor det foreligger mistanke om at overgrep har funnet sted kan trenge en medisinsk undersøkelse. Undersøkelsen av barnets underliv blir gjort som en del av en hel kroppsundersøkelse.
- Meget langkjedet acyl-CoA-dehydrogenasedefektMeget langkjedet acyl-CoA-dehydrogenasedefekt (VLCAD-defekt) er en svært sjelden medfødt stoffskiftesykdom. Sykdommen rammer anslagsvis 1 per 30.000 til 1 per 70.000 barn. Gjennomsnittlig fødes det ca. 1 barn per år i Norge med denne sykdommen.
- Mellomkjedet acyl-CoA-dehydrogenase defekt (MCAD)Mellomkjedet acyl-CoA-dehydrogenasedefekt (MCAD) er en sjelden medfødt stoffskiftesykdom. Sykdommen rammer anslagsvis 1 pr 10.000 - 1 pr 25.000 barn og skyldes en defekt i kroppens omsetning av mellomlange fettsyrer. Fett er en viktig energikilde for kroppen under faste og sykdom og ved defekter i utnyttelse av denne energikilden kan pasienter både få energisvikt i kroppen samt at det produseres giftige stoffskifteprodukter.
- MenstruasjonsblødningerKraftige, uregelmessige menstruasjonsblødninger kan være en belastning i dagliglivet. Situasjonen kan bli bedre med oppfølging fra lege eller gynekolog. Det finnes flere typer behandlinger dersom du har kraftige menstruasjonsblødninger.
- MestringskattenMestringskatten er en strukturert behandlingsmetode for barn og ungdom med angst. Behandlingen skjer i et samarbeid mellom barnet/ungdommen og terapeuten. Foresatte kan også inngå i dette samarbeidet, for eksempel som en støtte til barnet/ungdommen under hjemmeoppgaver.
- Metakognitiv terapiMetakognitiv terapi er en effektiv terapimetode i behandling av en rekke psykiske lidelser. Kognitivt oppmerksomhetssyndrom (bekymring, grubling, fokusert oppmerksomhet på farer og uhensiktsmessige mestringsstrategier) spiller en sentral rolle i forståelsen og behandlingen av lidelsene. Terapien handler om å se på hvordan du forholder deg til tankene dine og hvordan du tenker om dem.
- MetylmalonsyreemiBehandlingen av Metylmalonsyreemi baseres på en kombinasjon av diett og medisiner for å opprettholde stabil metabolsk balanse (stoffskiftekontroll) og for å unngå stoffskiftekriser (metabolske kriser).
- Mikroti - rekonstruksjon av ytre øreMikroti er en medfødt øremisdannelse hvor man blir født med manglende eller delvis manglende ytre øre og eventuelt øregang. Graden av mikroti kan variere fra lett underutviklet til totalt manglende øre. Som oftest er dette enkeltsidig, men kan også forekomme på begge sider.
- Mikrovaskulær dekompresjon for trigeminusnevralgi og hemifaciale spasmerTrigeminusnevralgi er en smertetilstand i ansiktet. Trigeminusnerven er den femte hjernenerven. Den har med følelse i ansiktet å gjøre. Når nerven av ulike årsaker blir irritert, kan det oppstå en invalidiserende smertetilstand. Facialisnerven er den syvende hjernenerven. Den har med bevegelse av ansiktsmuskulatur (mimikk) å gjøre. Hemifaciale spasmer oppstår når facialisnerven blir irritert.
- Miljøterapi ved avrusningMiljøterapi i avrusningsfasen er et viktig psykososialt støttetiltak i vår tverrfaglige jobbing for å fremme mestring og læring i behandlingen. Miljøterapeutiske tiltak kan bidra til å lindre smerter og ubehag, stimulere til utholdenhet og motivasjon og bidra til at du bedre kan stå i behandlingen.
- Mistanke om psykose eller alvorlig psykisk lidelse (TIPS-tjenesten OUS)TIPS-tjenesten ved Oslo universitetssykehus kan kun kontaktes ved å ringe: 90 79 55 55.
- MitomycinbehandlingMitomycin er en type cellegift som brukes ved ulike typer kreftformer. Siden legemiddelet gis direkte inn i blæren vil det ikke ha de bivirkningene som ellers er knyttet til cellegiftbehandling, som for eksempel håravfall og kvalme.
- MitralklaffekirurgiVed lekkasje i mitralklaffen (mitralinsuffisiens) lekker det blod fra venstre hjertekammer tilbake inn i venstre forkammer. Ved operasjon kan vi i en del tilfeller reparere den skadde klaffen, mens vi i andre tilfeller må bytte ut klaffen med en kunstig hjerteklaff (biologisk eller mekanisk). Ved trang mitralklaff (mitralstenose) er det økt motstand for blodstrømmen mellom venstre forkammer og hjertekammer. Ved operasjon for trang mitralklaff byttes klaffen ut med en kunstig hjerteklaff.
- Mohs operasjonMohs kirurgi er en spesiell type kirurgi for å fjerne visse typer av hudkreft (basalcellekarsinom) i ansiktet. Metoden innebærer at vi med stor presisjon og sikkerhet får fjernet alle hudkreftcellene. Kirurgien utføres i flere omganger (sekvenser) og vevsundersøkelse i mikroskop blir gjort mens du venter.
- MolluskerMollusker er en smittsom men ufarlig hudinfeksjon, hvor 2- 5 millimeter store utvekster vokser fram i hudens ytterste lag (hornlaget). Infeksjonen skyldes Molluscum Contagiosum Virus (MCV) som er i Poxvirus-familien. Det tar vanligvis fra to til åtte uker fra man blir smittet til molluskene dukker opp.
- MorkakeprøveVed en morkakeprøve tar vi celler fra morkaken for å se om fosteret har en kromosomforandring eller genetisk sykdom. Kvinner som har høy risiko for å få et foster med kromosomforandring eller annen spesifikk alvorlig sykdom, kan få tilbud om morkakeprøve.
- MorsmelkgiverPasienter på nyfødt intensiv-avdelinger er syke nyfødte og for tidlig fødte barn. For disse barna er morsmelk det aller beste ernæringsgrunnlaget. Morsmelken er unikt tilpasset det nyfødte barnets stoffskifte og tarm.
- Motiverende intervju (MI)Motiverende intervju (MI) baserer seg på kunnskapen om hvordan en persons motivasjon for å endre seg kan øke gjennom samtale med en hjelper, selv når personen har motstridende tanker knyttet til egen atferdsendring.
- Mottak og akuttbehandling ved alvorlige brannskaderAlvorlige brannskader kan være livstruende og behøver rask og høyspesialisert behandling.
- Moyamoya-sykdom, operasjonFormålet med kirurgisk behandling ved moyamoya er å forbedre blodforsyning til hjernen og forebygge hjerneslag.
- MR av hodetVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MR-undersøkelseVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MR-undersøkelse av barnMR er en forkortelse for magnetisk resonans. Under en MR-undersøkelse ligger den som blir undersøkt i et svært sterkt magnetfelt og det blir sendt radiofrekvente signaler gjennom kroppen. Disse signalene utnytter MR-maskinen til å lage digitale bilder. Det er ingen form for røntgenstråling med en MR-undersøkelse.
- MRSA (meticillin-resistente staphylococcus aureus)MRSA hører til en gruppe bakterier som kalles gule stafylokokker. Mange har gule stafylokokker i nesen, på huden og i halsen.
- Multiorgan inflammatorisk syndromMultiorgan inflammatorisk syndrom (MIS-C) er en sjelden betennelsessykdom som kan oppstå etter Covid-19 hos barn og ungdom. Pasientene kan raskt bli alvorlig syke, med høy feber, symptomer fra flere organsystemer, og sirkulasjonssvikt. Utfallet av sykdommen etter behandling er god.
- Multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn og ungdom etter SARS-CoV-2-infeksjonMultiorgan inflammatorisk syndrom (MIS-C) er en sjelden betennelsessykdom som kan oppstå etter Covid-19 hos barn og ungdom. Pasientene kan raskt bli alvorlig syke, med høy feber, symptomer fra flere organsystemer, og sirkulasjonssvikt. Utfallet av sykdommen etter behandling er god.
- Multippel sklerose (MS)Multippel sklerose (MS) er en betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen som kan oppstå i alle aldre. Forløpet hos de fleste er attakkpreget de første årene, det vil si at du kan få perioder med forverring. Et mindretall har en gradvis forverring av sykdommen fra begynnelsen av.
- MusikkterapiMusikkterapi innebærer at du sammen med en musikkterapeut utforsker de muligheter musikken gir til å arbeide med utfordringer på en god måte. Du møter til jevnlige timer med en musikkterapeut, alene eller i gruppe. Vi tilrettelegger terapien både for deg som har mye musikkerfaring og for deg som har lite eller ingen erfaring med å musisere.
- Muskelknuter i livmorenLivmorknuter (myomer) er vanligvis ufarlige og gir ofte få symptomer. Hos noen kan de forårsake smertefulle eller store menstruasjonsblødninger, men plagene avtar vanligvis etter overgangsalderen. Det finnes effektiv behandling for livmorknuter.
- Muskeltest - iskemiskHensikten med undersøkelsen er å undersøke musklenes stoffskifte.
- Mycoplasma genitaliumMykoplasma-infeksjon er en seksuelt overførbar infeksjon som forårsakes av bakterien Mycoplasma genitalium. Bakterien gir oftest lite plager, men kan gi betennelse i slimhinner i kjønnsorgan, urinrør og endetarm.
- Måling av bentetthetBeintetthet måles med en enkel røntgenundersøkelse med en metode som kalles DXA (dual-energy X-ray absorptiometry). Metoden gir mindre stråling enn vanlig røntgen. Vi måler vanligvis beintettheten i hofte og nederste del av ryggen.
- Måling av nitrogenoksyd fra nesenMåling av gass i nesen er en test som måler hvor mye nitrogenoksyd du har i luften du puster ut. Vi måler dette gjennom nesen din, og det er ikke ubehagelig.
- Måling av spyttproduksjonSpyttproduksjonen reduseres ved aldring, som bivirkning av en rekke medikamenter og ved enkelte revmatiske sykdommer. Som et ledd i utredning av munntørrhet kan det være nyttig å måle spyttproduksjonen din. Undersøkelsen er enkel og smertefri og tar ca. 15-30 minutter.
- Måling av syn med autorefraktorUndersøkelsen foregår ved hjelp av en maskin som kalles autorefraktor. Den måler hvor godt du ser på avstand med og uten korreksjon, og om du er langsynt, nærsynt og/eller har skjeve hornhinner.
- Måling av tåreproduksjonMåling av tåreproduksjonen (Schirmers test) gjøres på pasienter som er under utredning for revmatisk sykdom. Undersøkelsen gjøres poliklinisk eller i forbindelse med innleggelse.
- Nakkekrage - bruk og stellNoen med skade i nakken får tilpasset en nakkekrage fra sykehuset. Fra sykehuset har du fått beskjed om hvordan og hvor lenge kragen skal brukes.
- NakkeprolapsMellom nakkevirvlene er det støtputer (mellomvirvelskiver). Skivene har en bløt kjerne og en kapsel. Med alderen endres skiven, og den ytre kapselen kan sprekke helt eller delvis og gi prolaps. Nakkeprolaps og forkalkninger kan gi en smerte i nakken som stråler ut i én eller begge armene. Smerteintensiteten kan variere alt etter hvilken stilling du holder hodet i. Noen vil også merke nedsatt hudfølelse og redusert kraft i armen, såkalte nevrologiske utfall. Hvilke bevegelser som svekkes, og hvilke områder av armen som får nedsatt følelse, avhenger av hvilken nerverot som blir påvirket. Av og til kan det være trykk mot selve ryggmargen, noe som kan gi gangvansker, nummenhet og prikkinger i armer og ben.
- NarkolepsiNarkolepsi er en alvorlig nevrologisk lidelse. Lidelsen kan være arvelig, det vil si at det er opphoping av narkolepsi i visse familier. Forekomsten av sykdommen varierer fra undersøkelse til undersøkelse. Noen studier peker på at mer enn en av 1000 personer har narkolepsi. Det vil bety at det finnes noen tusen personer i Norge med denne sykdommen. Mange er ikke diagnostisert. Symptomene starter vanligvis i ung alder, men det er ikke uvanlig at det går 10-20 år fra det første symptom opptrer til diagnosen stilles.
- NavlebrokkNavlebrokk er en svakhet i bukveggen som fører til en utposning fra navlen. Navlebrokk er vanligst hos barn, og i de fleste tilfeller går det tilbake av seg selv. Dersom brokket ikke er gått tilbake innen seksårsalderen, kan vi vurdere operasjon - også av kosmetiske grunner. Voksne som får navlebrokk kan forsøke å presse tilbake utbukningen ved å trykke lett på den, men hvis det blir inneklemt, og må det opereres.
- Nedsatt blodtilførsel til beinaNedsatt blodtilførsel til beina (ischemi i underekstremitetene) kan være akutt eller kronisk. Akutt nedsatt blodtilførsel må vi vanligvis behandle i løpet av noen timer, mens kronisk nedsatt blodtilførsel med smerter i beina (claudicatio) vil ofte bli bedre med gangtrening og andre tiltak som bedrer blodsirkulasjonen.
- Nesepolypper og/eller bihulebetennelse - operasjonOperasjonen skal åpne opp slik at nese og bihuler blir ventilert. Du vil puste bedre med nesen, det blir mindre snørr og slim, presset i bihulene blir mindre og for en del pasienter blir luktesansen bedre. I tillegg får du mindre plager med bihulebetennelser. De fleste vil merke forventet effekt av inngrepet allerede etter 2-4 uker.
- Netherton syndromNetherton syndrom er en medfødt tilstand som gir symptomer i hud, hår og immunforsvar. Siden flere organer blir påvirket, kalles den et syndrom. Tilstanden er en type iktyose, med blant annet kronisk rød, tynn og flassende hud som kjennetegn. Alvorlighetsgraden varierer fra person til person, og sykdommen kan variere og forandre seg over tid. Netherton syndrom er ikke smittsom.
- Nevroendokrine svulsterNevroendokrine svulster er en samlebetegnelse på kreft som utgår fra hormonproduserende celler eller forstadier til disse. Slike celler er lokalisert i de fleste av kroppens organer.
- Nevrofysiologisk måling, EMGEMG (elektromyografi) er en undersøkelse av elektrisk aktivitet i musklene som gir informasjon både om nerven som forsyner muskelen og om muskelen. Nevrografi og EMG blir ofte utført i samme seanse, da de utfyller hverandre. Resultatene fra undersøkelsene blir vurdert i sammenheng. Undersøkelsene er nyttige i utredning av tilstander der det er mistanke om skade eller sykdom i nerver i armer, ben og noen ganger i ansikt, og ved muskelsykdommer.
- Nevrofysiologisk måling, EMG/nevrografiNevrografi og EMG er to undersøkelser som oftest utføres i samme seanse da de utfyller hverandre og resultatene av begge undersøkelsene vurderes i sammenheng. De er nyttige i utredning av tilstander ved mistanke om skade eller sykdom i nerver i armer, ben og noen ganger i ansikt. EMG og nevrografi er også aktuelt ved utredning av muskelsykdommer.
- Nevrofysiologisk måling, nevrografiNevrografi er en undersøkelse med måling av funksjon i nerver utenfor ryggmargen. Nevrografi og EMG utføres ofte i samme seanse da de utfyller hverandre. Resultatene av begge undersøkelsene vurderes i sammenheng. De er nyttige i utredning av tilstander ved mistanke om skade eller sykdom i nerver i armer, ben og noen ganger i ansikt samt ved muskelsykdommer.
- Nevropsykologisk undersøkelse av barnNevropsykologisk undersøkelse handler om å finne ut hvordan hjernen din arbeider. Det gjør vi gjennom å snakke sammen og løse ulike oppgaver.
- Nevropsykologisk undersøkelse av barn og ungeEn nevropsykologisk undersøkelse er en omfattende utredning der vi gjennom samtaler, observasjoner og testing kartlegger ulike ferdigheter og hjernefunksjoner.
- Nevropsykologisk undersøkelse, voksneEn nevropsykologisk undersøkelse er en omfattende utredning der vi gjennom samtaler, observasjoner og testing kartlegger ulike ferdigheter og hjernefunksjoner.
- NIPTNIPT - Non invasive prenatal test, undersøker DNA fra fosteret i en blodprøve fra den gravide. For den gravide er det en vanlig blodprøve. Undersøkelsen blir gjort rundt 12. svangerskapsuke.
- Non invasiv ventilasjonNon-invasiv ventilasjon er langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) tilsluttet maske. Masken er tilkoblet mekaniske pumper som enten helt eller delvis kompenserer for sviktende evne til å trekke luft. Fordelen med masketilslutning er at det er enklere å administrere enn invasiv ventilasjon, og den er ideell når det trengs pustestøtte deler av døgnet, oftest om natten.
- NorovirusNorovirus forårsaker mage‐tarm infeksjoner (omgangssyke). Vanligvis går norovirus-infeksjon over uten komplikasjoner. Personer med immunsvikt, nyfødte og eldre kan bli mer syke enn andre. Vask hendene grundig med såpe og vann for å unngå smitte.
- Nyfødtscreening - blodprøve av nyfødteAlle nyfødte i Norge får i dag tilbud om å bli undersøkt for 26 alvorlige medfødte sykdommer. For å undersøke om ditt barn har en medfødt sykdom som det er viktig å behandle raskest mulig, tar vi blodprøve fra barnets hæl cirka 48 timer etter fødsel.
- Nyre- og urinveisstein, knusing med sjokkbølger (ESWL)Med denne behandlingen knuser vi nyre- og urinveisstein ved å bruke et apparat som lager sjokkbølger. Når sjokkbølgen treffer steinen blir den knust til små biter eller sand/grus som etterhvert skylles ut gjennom urinen. Behandlingen er dagkirurgisk og du reiser hjem samme dag.
- Nyrebiopsi av barnNyrebiopsi er en undersøkelse der man tar en vevsprøve fra nyren. Undersøkelsen gjøres mens barnet er i narkose slik at barnet ikke kjenner noe.
- NyrekreftNyrekreft rammer 7-800 pasienter pr år i Norge. De fleste blir oppdaget i dag tilfeldig, men fortsatt er det en del som kommer på grunn av symptomer. De vanligste symptomer er blod i urinen eller smerter i flanken. Ved spredd sykdom er trøtthet og dårlig almenntilstand ikke uvanlige debutsymptomer.
- NyretransplantasjonI Norge er det kun Oslo universitetssykehus Rikshospitalet som utfører nyretransplantasjoner.
- Nyretransplantasjon hos barnBarn med nyresvikt kan få transplantert ny nyre. Nyrer kan transplanteres fra både levende donor - som oftest en person i nær familie med barnet - eller fra avdød, anonym donor.
- Observasjon av vannlatingsmønsteret hos barnHensikten med observasjonen er å danne seg et bilde av barnets blærefunksjon med tanke på hvor ofte det tisser, hvor mye og om blæren er tom etter vannlating. Observasjon av vannlatingsmønsteret benyttes som ledd i utredning ved gjentatte urinveisinfeksjoner, spørsmål om nevrogen blæreforstyrrelse blæreforstyrrelse (blæren, hjernen og lukkemuskelen kommuniserer dårlig), urinlekkasjer eller andre forstyrrelser i vannlatingsmønsteret.
- Oksygenbehandling i hjemmet (LTOT)Langtidsbehandling med oksygen i hjemmet kalles for LTOT, en forkortelse for det engelske begrepet “Long-term oxygen therapy”. Oksygentilførselen foregår via ulike apparater som du får låne på enhet for behandlingshjelpemidler.
- Operasjon av brannskadeStore og dype brannskader gror ikke av seg selv og må som oftest opereres.
- Operasjon av trange blodårer i beinaHensikten med behandlingen er å bedre blodtilførselen til beina. Det finnes flere behandlingsmetoder og metoden velges ut fra hvilken blodåre som er tett, og hvor omfattende fortetningen er.
- OverarmsbruddBrudd i overarmen kan oppstå flere plasser og deles derfor inn i tre kategorier: -Brudd øverst i overarmen (brudd i skulder) -Brudd midt på overarmen (overarmskaftbrudd) -Brudd nederst i overarmen
- Overflødig øyelokkshud - operasjon ved RikshospitaletOverflødig øyelokkshud (dermatochalase eller blefarochalase) betyr at du har for mye løs hud på øvre øyelokk som henger over øyevippene og eventuelt innskrenker synsfeltet ditt.
- Overgangsstenose hos barn - operasjonVed overgangsstenose er overgangen mellom nyrebekken og urinleder for trang (stenotisk). Urinen blir hindret i nyrebekkenet fordi tømningen ned i urinlederen og videre til blæren går langsomt. Dermed blir nyrebekkenet utvidet.
- Overvekt og svangerskapOvervekt og fedme i svangerskapet øker risikoen for komplikasjoner både i svangerskapet, under fødselen og i barseltiden. Overvekt og fedme kan opptre alene eller være en del av et sammensatt sykdomsbilde. Gravide blir anbefalt minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag ( gå gjerne tur). Ved BMI over 30 er anbefalt vektøkning i svangerskapet 5 - 9 kg.
- Overvåking av barn i mors mageFødselen er krevende for både mor og barn. Jordmor eller lege følger med på barnets tilstand gjennom hele fødselen.
- Pacemaker, fjerning av elektroder ved infeksjonEn pacemaker eller hjertestarter består av en boks (generator) og ledninger som går inn til hjertet via blodårer (vener). Når det setter seg bakterier på boksen og elektrodene, må de fjernes.
- Pacemaker, fjerning av elektroder ved Ullevål sykehusEn pacemaker eller hjertestarter består av en boks (generator) og ledninger som går inn til hjertet via blodårer (vener). Når disse elektrodene ikke fungerer, må de av og til fjernes.
- Pacemaker, generatorbytteBatteriet i pacemakeren eller hjertestarteren din har en varighet på åtte til tolv år, avhengig av hvilken funksjon den har og hvor mye den er i bruk. Vi leser av batteriets kapasitet ved alle kontroller og planlegger tidspunkt for bytte av batteri i pacemakeren eller hjertestarteren din i god tid før det er tomt. Ved behov for batteribytte, bytter vi hele generatoren.
- PacemakerinnleggelseEn pacemaker er et lite apparat med batteri og ledninger som vi opererer inn under huden din for å kunne behandle hjerterytmeforstyrrelser som fører til lav og/eller ujevn puls.
- Pachyonychia congenita (PC)Pachyonychia congenita (PC) er en meget sjelden hudtilstand. Tilstanden er arvelig, og rammer først og fremst hud, negler, hår og slimhinner.
- Palliativ behandling for barn og ungePalliasjon er en aktiv behandling for barn og unge med alvorlige livsbegrensende eller livstruende tilstander. Den kjennetegnes av en helhetlig tenking der målet er å hjelpe barnet eller ungdommen med det de og familien har behov for.
- Panikklidelse - veiledet internettbehandlingEt panikkanfall er en intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og innebærer et sterkt kroppslig ubehag. Vanlige opplevelser er hjertebank, svimmelhet, skjelving, trykk i brystet, svette, uvirkelighetsfølelse, kvalme eller urolig mage. Selv om mange kan få et panikkanfall vil de ikke nødvendigvis ha panikklidelse. Panikklidelse oppstår først når angstanfall hindrer daglig funksjon. Dette innebærer som regel at vi opplever kraftige angstanfall med jevne mellomrom, og at vi er redd for å få disse anfallene. En kan være redd anfallene er skadelig i seg selv, og en kan ha sterke katastrofetanker om å miste kontrollen, bli gal, besvime, bli kvelt eller at en får hjerteinfarkt eller hjerneslag.
- ParasomnierParasomnier er en samlebetegnelse på uønskete motoriske fenomener eller opplevelser som skjer under innsovning, i løpet av søvnperioden, eller i forbindelse med oppvåkninger fra søvn. Det som er typisk for alle parasomniene er at hendelsene skjer utenfor normal bevissthet.
- Parkinsons sykdomParkinsons sykdom skyldes at spesielle områder i hjernen skades av en sykdomsprosess hvor nerveceller som produserer signalstoffet dopamin blir ødelagt og forsvinner. Årsaken til disse skadene i hjernen er ukjent. Sykdommen debuterer oftest etter 50 års alder.
- PeniskreftPeniskreft er en sjelden kreftform, med cirka 70 nye tilfeller per år i Norge. Risikoen øker med alderen, men kan også opptre hos relativt unge menn. Generelt er overlevelsen god dersom du kommer tidlig til behandling, med en 5 års overlevelse på over 75%. Utvikling av peniskreft kan ta lang tid, og går ofte via flere forstadier. Det er derfor viktig å få diagnostisert og behandlet også forstadier til kreft.
- Periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS)Periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS) karakteriseres av episoder med gjentatte, ensartede beinbevegelser under søvn. Disse beinbevegelsene kjennetegnes av at pasientene rykkvis bøyer stortær, ankler og knær, og at sammentrekningene kommer regelmessig natten gjennom. På engelsk kalles tilstanden «periodic limb movements in sleep», og understreker at det ikke bare er beina, men også armene som kan bevege seg. Beinbevegelser er imidlertid klart vanligst. Disse beinbevegelsene kan forstyrre søvnen, og gi hyppige oppvåkninger. Det er ofte søvnproblemer som bringer pasienten til legen.
- Perkutan endoskopisk gastrostomiGastrostomi er en kanal fra magesekken til hudens overflate, der det er ført en sonde gjennom kanalen. Vanligvis gjøres inngrepet ved hjelp av et gastroskop, og metoden kalles Perkutan Endoskopisk Gastrostomi (PEG). Sonden som brukes kalles gastrostomisonde.
- Personlighetsforstyrrelser hos voksneMange kan leve et godt liv med en personlighetsforstyrrelse, mens for noen blir det vanskelig å leve et vanlig liv. Konsekvensene av personlighetsforstyrrelsen kan bli svært plagsomme, både for personen selv og for omgivelsene og er i stor grad avhengig av alvorlighetsgraden. Behandling for personlighetsforstyrrelser består av ulike former for samtaleterapi over lenger tid.
- PET-undersøkelsePET er en undersøkelse der kroppen din blir skannet etter at du har fått injeksjon av radioaktivt merket sukker. Undersøkelsen bruker vi for å påvise ulike sykdommer. PET gjør vi ofte innenfor kreftmedisin (onkologi), men PET er også nyttig i kardiologi, nevrologi, revmatologi og ved infeksjonsproblematikk.
- Poliklinisk undersøkelse ved gjentatte fallÅrsakene til at eldre faller er mange og ofte sammensatte. For å si noe om hvilke mekanismer som ligger bak hos den enkelte er en nøyaktig sykehistorie og bred undersøkelse viktig.
- Primær ciliær dyskinesi hos barn og ungePrimær ciliær dyskinesi er en sjelden og medfødt sykdom som skyldes en feil i de bevegelige flimmerhårenes (cilienes) oppbygning og funksjon.
- Prolaps i ryggenSmerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være forårsaket av et trykk mot en nerverot i ryggkanalen. Dette kan skyldes aldersforandringer i form av forkalkninger eller prolaps.
- Prolaps i ryggen - operasjonI de fleste tilfeller vil prolaps gå over uten kirurgisk behandling. Hvis det er sterke vedvarende smerter og påvirkning på nervesystemet kan det være aktuelt med kirurgi.
- PropionsyreemiBehandlingen av Propionsyreemi baseres på en kombinasjon av diett og medisiner for å opprettholde stabil metabolsk balanse (stoffskiftekontroll) og for å unngå stoffskifte kriser eller såkalte metabolske kriser.
- ProstatahyperplasiProstatahyperplasi, godartet forstørrelse (hyperplasi) av prostata, betraktes vanligvis som en aldersbetinget tilstand, og er en normal del av selve aldringsprosessen. Det medfører en forsnevring av urinrøret med redusert avløp/urinstråle. Behandlingen er vanligvis kirurgisk inngrep eller medikamentell behandling.
- Prostatahyperplasi, operasjon (TURP)Prostatahyperplasi betraktes vanligvis som en aldersbetinget tilstand, og er en normal del av selve aldringsprosessen. Behandlingen er vanligvis kirurgisk inngrep eller medikamentell behandling.
- ProstatakreftKreft i prostatakjertelen (cancer prostatae) er den vanligste kreftformen hos menn i Norge. De primære behandlingene ved påvist prostatakreft er kirurgi eller strålebehandling. Hvis du har en lav risiko (snill) kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blod- og vevsprøver.
- Psykiatrisk døgnbehandlingDøgnbehandling (innleggelse) kan brukes i perioder med behov for kontinuerlig oppfølging. Døgnbehandling er som poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv, med mer omfattende og konsentrerte hjelpetiltak. Målet er å gi deg kontroll over symptomene så raskt som mulig.
- Psykisk helsevern - poliklinisk behandlingPoliklinisk behandling i psykisk helsevern betyr at du kommer til jevnlige samtaler hos en behandler, enten alene eller i gruppe. Du og din behandler blir enige om mål for behandlingen, hvor ofte dere skal møtes og hvor lenge tilbudet skal vare.
- Psykisk helsevern for barn og unge - oppfølging på skoleBarn som får et behandlingstilbud i psykisk helsevern for barn og unge kan også ha det vanskelig på skolen. Noen barn kan trenge hjelp for at det som er vanskelig på skolen skal bli bedre.
- Psykiske lidelser hos barn og unge - pakkeforløpNasjonale pasientforløp for psykiske lidelser, barn og unge, skal bidra til at du får helhetlig hjelp uten at du må vente unødig. Vi legger det til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.
- Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemningPersoner med utviklingshemming kan utvikle alle former for psykisk lidelse og har høyere risiko for å utvikle alle typer psykiske lidelser enn resten av befolkningen. Det er også hevdet at mennesker med både utviklingshemming og autisme har en enda større sårbarhet for å utvikle psykiske vansker.
- Psykiske lidelser hos voksne - pakkeforløpNasjonale pasientforløp for psykiske lidelser hos voksne skal bidra til at du får tilpasset og helhetlig hjelp uten at du må vente unødvendig. Vi legger til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.
- Psykodynamisk terapiPsykodynamisk terapi for depresjon er en samtalebehandling som har søkelys negative opplevelser tidligere i livet ditt, der vi jobber med å forstå og gjennomarbeide tapsopplevelser, og forstå bakgrunnen for reaksjonen på tapet.
- PsykoedukasjonPsykoedukasjon er en behandlingsform hvor pasienter og deres pårørende får kunnskap og informasjon omkring en spesifikk diagnose. Behandlingen skal gi realistiske forventninger til bedring og prognose, informasjon og en slags undervisning i den aktuelle lidelsen.
- Psykoedukasjon i gruppe ved bipolar lidelsePsykoedukasjon i gruppe er et behandlingstilbud til voksne med bipolar lidelse. Tilbudet innebærer at du får undervisning av helsepersonell og mulighet til å dele erfaringer med andre i samme situasjon. Målet er å gi deg mer kunnskap om hva lidelsen innebærer og hvordan du kan mestre hverdagen best mulig.
- Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) - Oppfølging etter PNES-diagnose hos voksneMålet med oppholdet er at du skal få økt forståelse og kunnskap om diagnosen, samt økt trygghet med tanke på å håndtere anfall.
- Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) - Utredning og oppfølging ved PNES hos barn og ungdomVed mistanke om psykogene, ikke-epileptiske anfall får barnet eller ungdommen tilbud om utredning og oppfølging ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Målet er å avklare om anfallene skyldes epilepsi eller PNES. Ved PNES får barnet eller ungdommen tilbud om et oppfølgingsopphold ved SSE.
- Psykologisk behandling ved bipolar lidelseEt formål med psykologisk behandling er å forebygge at du får nye episoder med depresjon og mani eller hypomani. Andre viktige mål er å styrke din livskvalitet og fungering i hverdagen, og å redusere risikoen for selvmord.
- Psykologisk behandling ved tanker om seksuelle overgrep mot barnMålet med behandlingen er å gi deg mer kontroll på dine seksuelle tanker, fantasier, følelser og handlinger, og hjelpe deg til å leve et godt liv. Psykologen har taushetsplikt, og ingen andre kan lese hva som blir skrevet i din journal. Behandlingen består av samtaler med en psykolog, og kan gjennomføres ansikt til ansikt, på telefon eller video. Tilbudet er for deg som er over 18 år, har en seksuell interesse for barn, og kanskje er bekymret for at du kan begå seksuelle overgrep. Du kan bo hvor som helst i Norge.
- Psykomotorisk fysioterapiPsykomotorisk fysioterapi (PMF) tar utgangspunkt i sammenhengen mellom muskelspenninger og følelser. Traumatiske hendelser, sykdom eller langvarige belastninger påvirker kroppen.
- Psykose hos barn og ungeVed psykoselidelser hos barn og unge kan både utredningen og behandlingen være omfattende og langvarig. Skillet mellom utredning og behandling kan ha en glidende overgang. Barn endrer seg over tid, og symptomer endrer seg både med barnets alder, men også uavhengig av den. Behandlingen består av en kombinasjon av samtalebehandling, medikamentell behandling og familiearbeid.
- Psykose hos barn, unge og voksne - pakkeforløpNasjonale pasientforløp ved psykose skal bidra til at de som trenger det skal få en rask avklaring om det foreligger en psykose som trenger behandling. Behandlingen skal gis på en helhetlig og effektiv måte. Vi legger til rette for medbestemmelse og for at resultatet av behandlingen skal vurderes underveis.
- Psykososial behandlingPsykososial behandling blir lagt opp individuelt.
- Psykososial oppfølging ved alvorlig somatisk sykdom hos barn og ungeDen psykososiale oppfølgingen av barn og familier til barn med alvorlig sykdom tar sikte på å hjelpe barnet og familien til å håndtere de krevende utfordringene som følger av sykdommen. Det kan være hjelp til å ta inn informasjon og komme seg gjennom de første krisereaksjonene, veiledning om praktiske hjelpetiltak og trygdeøkonomiske rettigheter, hjelp til å mestre symptomer og nødvendige prosedyrer og behandling, og hjelp til å takle ulike følelsesmessige reaksjoner som kan komme i de ulike fasene av sykdommen.
- Psykososial oppfølging ved kronisk somatisk sykdom hos barn og ungeDen medisinske oppfølgingen av barn og ungdom med kroniske sykdommer handler ikke bare om å behandle symptomer, men også om å sikre barnet optimal vekst og utvikling. Barn med kronisk sykdom har økt risiko for å utvikle psykiske tilleggsvansker som angst, depresjon og atferdsvansker. Slike vansker kan henge sammen med forhold ved sykdommen og behandlingen av denne eller med andre belastende forhold rundt barnet.
- Psykososial oppfølging ved medfødte misdannelser
- PsykoterapiI psykisk helsevern, som er den delen av spesialisthelsetjenesten som tilbyr behandling av psykiske plager og lidelser, kan du få tilbud om ulike former for psykoterapi. Her kan du lese om noen av de sentrale psykoterapeutiske metodene som benyttes.
- Pusteprøve med fruktoseUndersøkelsen kan vise om du har fruktoseintoleranse som kan føre til diare og oppblåst mage.
- Pusteprøve med glukoseUndersøkelsen blir utført for å se om det er overvekst av bakterier i tynntarmen. Overvekst av bakterier kan føre til diare, oppblåsthet og i alvorlige tilfeller nedsatt opptak av næring fra mat og vekttap.
- Pusteprøve med trioleinPusteprøven kan vise svikt i bukspyttkjertelen som kan føre til diare, og i alvorligere tilfeller nedsatt opptak av næring fra mat og vekttap. Triolein er en fettsyre som er avhengig av fordøyelsessaft fra bukspyttkjertelen for å kunne suges opp i tarmen.
- Pusteprøve med xylosePusteprøven blir brukt for å undersøke om tarmslimhinnen tar opp næring fra mat som normalt.
- Pusteprøve, magesekktømmingTesten måler hvor fort maten tømmer seg fra magesekk til tynntarm under fordøyelsesprosessen. Pusteprøven er basert på at 13C-merket octansyre, en ikke-radioaktiv stabil isotop, blandes med et egg som vi steker. Dette serverer vi sammen med loff og et glass vann. Octansyren brytes ned til CO2 etter at den er suget opp i tarmen, og deretter vil 13Co2 skilles ut med pusten. Du blåser luft i glass og vi analyserer glassene i etterkant.
- Pusteprøve, ureaUndersøkelsen kan avklare om du har bakterien Helicobakter pylori (HP) i magen. HP kan være en årsak til kronisk betennelse i magesekk og tolvfingertarm. Hvis du har fått medisiner for å bli kvitt infeksjonen kan pusteprøven vise om behandlingen har vært vellykket.
- PUVA behandlingPUVA er en behandlingsform der huden bestråles med langbølget ultraviolett lys (som også finnes i vanlige solstråler). Behandlingen virker kløstillende og betennelsesdempende ved psoriasis og andre mer sjeldne hudlidelser.
- Pylorusstenose - operasjonPylorusstenose er en forsnevring eller fortykkelse av lukkemuskelen (pylorus) mellom magesekk og tolvfingertarm. Dette fører til forhindret tarmpassasje hos spedbarn 2-4 mnd. Tilstanden er vanligvis medfødt.
- Påvisning av vaktpostlymfeknuteVed påvist brystkreft, og ved noen forstadier til brystkreft, undersøker vi alltid lymfeknutene i armhulen. Dette gjør vi for å undersøke om kreften har spredt seg.
- Radiofrekvensbehandling av nakke- og ryggsmerterRadiofrekvensbehandling er en strømbehandling der man varmer nerver for å lindre enkelte typer nakke- og ryggsmerter.
- Reduksjon av livmorslimhinnenDette er en behandling (operasjon) mot kraftige vaginalblødninger der annen behandling ikke har vært tilstrekkelig.
- Rehabilitering etter hjernehinneblødningEn hjernehinneblødning oppstår når en utposning (aneurysme) på en pulsåre i hodet sprekker. I rehabiliteringsfasen kan de fleste leve normalt uten spesielle restriksjoner. Det anbefales gradvis opptrening alt etter hva du orker.
- Rehabilitering og mestring ved kreftsykdomAlvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
- Rehabiliterings- og habiliteringstilbudVed Oslo universitetssykehus er det en rekke rehabiliterings- og habiliteringstilbud.
- RektosigmoideoskopiRektosigmoideoskopi er en undersøkelse av endetarmen og den nederste delen av tykktarmen. Et endoskop er et 10-14 mm tykt, bøyelig instrument med et kamera på tuppen, som overfører bilder til en skjerm. Endoskopet føres inn gjennom endetarmen og den nederste delen av tykktarmen (sigmoideum).
- RektoskopiRektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen utføres med et lite rør (rektoskop) med lys i, slik at legen får et godt overblikk over endetarmen og dens slimhinne.
- Rektoskopi, fleksibelVed fleksibel rektoskopi bruker vi et endoskop for å undersøke endetarmen og nederste del av tykktarmen. Endoskopet er et 10-14 mm tykt, bøyelig instrument med et kamera på tuppen, som overfører bilder til en skjerm. Vi kan ta vevsprøver (biopsi) og eventuelt behandle enkelte tilstander direkte via endoskopet.
- Repetitiv nervestimulering og singel fiber EMGHensikten med undersøkelsen er å kartlegge samspillet og overgangen mellom nerver og muskler. Ved repetitiv nervestimulering gis gjentatte, små strømstøt over nerver i hånden, skulderen og i ansiktet. Ved singel fiber EMG undersøker vi også enkelte musklers aktivitet ved å stikke en liten nål inn i musklene.
- Replantasjon av avkappede kroppsdelerReplantasjon betyr at vi syr på en helt eller delvis avkappet (amputert) kroppsdel, for eksempel en finger, hånd, fot, øre, penis, skalp eller annet. Rikshospitalet har den nasjonale behandlingstjenesten for replantasjon.
- Replantasjonskirurgi - operasjon ved avkappet kroppsdelReplantasjon betyr at vi syr på en helt eller delvis avkappet kroppsdel, for eksempel en finger, hånd, fot, øre, penis, skalp eller annet.
- Respiratorisk syncytial-virus (RS-virus)RS-virus er et vanlig forkjølelsesvirus hos både barn og voksne om vinteren. Voksne og store barn får lite symptomer, og blir fort friske ved RS-virus-infeksjoner. Dette gjelder også de aller fleste små barn. Hos noen små barn kan sykdommen gi infeksjon i de små luftveiene (bronkiene) eller lungebetennelse som gir hoste og pustevansker. Dette gjelder særlig hos de yngste under ett år, og spesielt barn under tre måneder. For noen få er det nødvendig med innleggelse i sykehus, og for noen vil det også være nødvendig med forskjellige typer pustehjelp.
- Restless legsRestless legs, eller urolige bein, kjennetegnes av ubehagelige fornemmelser eller kriblinger i beina, som lindres av bevegelse/aktivitet. Når plagene er av en viss alvorlighetsgrad og hyppighet kalles det restless legs syndrom eller Willis-Ekboms sykdom.
- RetinoblastomRetinoblastom er en sjelden kreftsvulst som oppstår i ett eller begge øyne fra umodne netthinneceller hos barn. Det er forårsaket av en genetisk defekt i en eller alle netthinnecellene.
- Retinopati hos prematureHos premature barn kan veksten av karene i netthinnen (retinaI) først stoppe opp, for så å vokse for fort. Dette kan føre til blødninger og utvikling av arrvev som kan skade netthinnen og synet til barnet. For å oppdage og behandle sykdommen, følger vi utviklingen av netthinnen hos barn født i 31. svangerskapsuke eller tidligere.
- Robotkirurgi prostataProstatakreftoperasjoner gjøres med kikkhullskirurgi der vi bruker en operasjonsrobot. Denne operasjonsmetoden er mindre belastende og gjør at du kan reise hjem raskt etter inngrepet. Kirurgisk fjerning av prostatakjertelen brukes for å helbrede kreftsykdommen.
- Rus- og avhengighet - akuttbehandlingDersom du har rus og avhengighetslidelser kan du oppleve akutte alvorlige situasjoner som gjør at du trenger umiddelbar hjelp. Det kan være akutte fysiske, psykiske eller sosiale problemer samtidig med, eller som følge av, rusmisbruk.
- Rus- og avhengighet - poliklinisk behandlingTverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB) omfatter tilbud om polikliniske tjenester. TSB er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven, og pasientenes rettigheter går fram av pasientrettighetsloven.
- Rusavhengighet - døgnbehandlingTverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB) omfatter tilbud om døgnbehandling.
- RyggmargsstimuleringStimulering av ryggmargen med svak strøm kan lindre enkelte typer langvarige smerter. Behandlingen etableres ved et mindre kirurgisk inngrep med lav risiko. Det er hovedsakelig pasienter med nervesmerter (som skyldes skade eller sykdom som påvirker nerver) som har nytte av ryggmargsstimulering.
- Ryggoperasjon ved spinal stenoseSpinal stenose er en tilstand hvor det er redusert plass for nervevev i ryggen, enten i selve ryggmargskanalen eller der nerverøttene passerer ut fra ryggmargskanalen. Operasjonen har til hensikt å lage bedre plass i ryggmargskanalen og dermed redusere plager.
- Ryggoperasjon ved spinal stenose (forsnevret ryggkanal)Spinal stenose er en tilstand hvor det er redusert plass for nervevev i ryggen, enten i selve ryggmargskanalen eller der nerverøttene passerer ut fra ryggmargskanalen. Operasjonen har til hensikt å lage bedre plass i ryggmargskanalen og dermed redusere plager.
- Røntgen av lungeneRøntgen thorax er røntgenbilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).
- Røntgen av skjelettetRøntgen av skjelettet gir oss bilder som beskriver en eller flere knokler eller ledd. Vi gjør undersøkelsen for å finne ut om det er skade eller sykdom i eller rundt beinvevet eller for å kontrollere proteser, gamle brudd eller tidligere forandringer. Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, eller tidligere forandringer.
- RøntgenmerkingNoen ganger kan god- eller ondartete svulster i brystet være plassert på en sånn måte at de ikke kjennes. I slike tilfeller og ved mistanke om brystkreft kan det være nødvendig å legge inn en merketråd eller markør i brystet for å markere brystvev som skal fjernes under en operasjon. I de fleste tilfeller benytter vi ultralyd for å plassere merketråden/markøren riktig. Hvis området ikke er synlig på ultralyd, gjør vi det røntgenveiledet.
- RøntgenundersøkelseVed en røntgenundersøkelse lar vi elektromagnetiske stråler trenge gjennom den kroppsdelen som vi ønsker å studere. På denne måten får vi bilder som er svært viktige for å bestemme en eventuell diagnose og om du trenger behandling.
- Sacralsyste tvillingDette er en betennelse som starter i hår- og talgkjertler i midtlinjen der ryggen går over i "rumpesprekken". Med tiden danner det seg en byll (abscess) i dette området. Tilstanden kan være vanskelig å behandle. Mange opplever at tilstanden stadig kommer tilbake. Sykdommen forsvinner som regel av seg selv og er sjelden hos personer over 40 år.
- Sacralsystebehandling - operasjonTvilling (sacralcyste) er en betennelse som starter i hår- og talgkjertler i midtlinjen der ryggen går over i «rumpesprekken». Med tiden danner det seg en byll i dette området. For mange er operasjon nødvendig.
- Samtidige alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (ROP-pasienter)Begrepet ROP brukes som en samlebetegnelse for «samtidig ruslidelse og psykisk lidelse». ROP-pasienter er personer med alvorlig psykisk lidelse kombinert med ruslidelse. Personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse inkluderes også hvis hver av de to lidelsene er forbundet med betydelig funksjonssvikt.
- ScintigrafiNukleærmedisin er en type bildediagnostikk der du får tilført radioaktive stoffer før bildetaking. Vanligvis injiseres/sprøytes stoffene i en blodåre. Ved noen spesielle undersøkelser får du en kapsel som du skal svelge.
- Scintigrafi av skjoldbruskkjertelenVed thyreoideascintigrafi får du en liten dose radioaktivitet injisert gjennom et tynt plastrør (venekanyle) som ligger i en blodåre i armen. Det radioaktive stoffet tas opp i skjoldbruskkjertelen (thyroidea) på halsen og vi avbilder kjertelen med et gammakamera eventuelt supplert med SPECT/CT. Bildene forteller oss hvordan opptaket i kjertelen er og kan dermed si oss noe om funksjonen i skjoldbruskkjertelen.
- Septumablasjon med alkoholSeptum-ablasjon med alkohol er en behandling som blir gitt til personer med obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati (HOCM). Målet med behandlingen er å redusere tykkelsen på hjerteskilleveggen i det området hvor blodet pumpes ut i hovedpulsåren.
- Shuntoperasjon ved vannhode (hydrocefalus)Ved mistanke om hydrocefalus, måles hjernetrykket og hjernetrykksbølgen din gjennom et døgn. Bekreftes det at du har hydrocefalus, blir du tilbudt anleggelse av shunt. Dette gjøres ofte under det samme sykehusoppholdet.
- Sigdcellesykdom behandlingSigdcellesykdom er en kronisk og arvelig blodsykdom hvor de røde blodcellene, som vanligvis er runde, blir sigdformet, derav navnet. Hvis begge foreldrene har genet som forårsaker sykdommen, kan barnet deres få alvorlige symptomer. Hvis bare én av foreldrene har genet, blir ikke barnet sykt. Det er altså mulig å være bærer av genet og gi det videre uten selv å være syk. Sykdommen er vanligere i visse etniske grupper, blant annet hos afrikanere, asiatere og latinamerikanere.
- SikkerhetspsykiatriSikkerhetspsykiatri betegner den delen av psykisk helsevern som behandler pasienter med aggresjons- eller voldsproblematikk, eller er i behov av spesielt personalintensiv behandling.
- Sjenerende hårvekst - laserbehandlingVi utfører behandling med laser av uønsket hårvekst for å redusere sjenerende hårvekst.
- SkabbSkabb er en midd som legger egg og lager små ganger i det øverste hudlaget. Tilstanden er ufarlig, men gir et hudutslett som klør kraftig. Skabb forsvinner ikke av seg selv, og skal alltid behandles med krem eller en kombinasjon av krem og tabletter.
- Skjelettforankret protese for armer og beinHvis du har problemer med tradisjonelle proteser etter amputasjoner av armer og bein, kan du ha nytte av en skjelettforankret protese: Protesen kobles til en bolt som er grodd fast i benet på amputasjonsstumpen. På den måten blir det mindre belastning av bløt-delene i stumpen.
- SkjelingForskjellige typer skjeling kan trenge forskjellig form for behandling, alt fra riktig brille til operasjon. Skjeling kan behandles med synsforbedrende virkemidler som briller og lapp. Noen har også nytte av prismer i brilleglasset, for å rette opp skjeling. Andre trenger ytterligere behandling som operasjon eller botoxinjeksjon, eller begge deler.
- Skjeling, undersøkelseUndersøkelser ved skjeling gjøres for å finne ut om du kan opereres, og eventuelt hva slags operasjon du kan få. Vi måler skjelevinkler og ser på tendens til dobbeltsyn (ortoptiske undersøkelser). Vi ser også på bevegelsesmønsteret i øyet.
- SkjoldbruskkjertelkreftSkjoldbruskkjertelen (glandula thyreoidea) ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper. Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft‐ de er godartede.
- Skjoldbruskkjertelkreft - fjerning av skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertleneVed påvist kreft i skjoldbruskkjertelen er som regel hovedbehandlingen å fjerne hele kjertelen (total tyreoidektomi). Da fjernes også nærliggende lymfeknuter (sentralt lymfeknutetoalett). Ved operasjon grunnet struma (godartet forstørret skjoldbruskkjertel) kan man fjerne hele, eller halve kjertelen. Dette avhenger av størrelse på strumaet og graden av plager dette gir. Ved sykdommer i biskjoldkjertlene, fjernes en eller flere av kjertlene (parathyreoidektomi).
- Skjoldbruskkjertelkreft - kirurgisk behandlingKreft i skjoldbruskkjertelen oppdages vanligvis som en knute på hals, enten av fastlege eller av pasienten selv. Knuten kan også være tilfeldig oppdaget ved røntgenundersøkelser for andre sykdommer. Kreft i skjoldbruskkjertelen er vanligvis en kreftsykdom med meget god prognose. Operasjon med fjernelse av hele eller deler av skjoldbruskkjertelen er nødvendig for å kurere sykdommen.
- Skjoldbruskkjertelkreft - radioaktiv behandlingSkjoldbruskkjertelen ligger på forsiden av halsen og er det eneste organet som aktivt tar opp jod. Radioaktivt jod er en tilleggsbehandling som gis etter at kjertelen er fjernet ved kirurgi. Hensikten med behandlingen er først og fremst å fjerne restvev som kan være igjen etter operasjonen. Dette gjøres for å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen. Av og til er det nødvendig med mer enn en behandlingsrunde. Behandlingen er ikke forbundet med alvorlige bivirkninger eller vesentlig ubehag.
- Skoliose hos barn - fysioterapi etter operasjon (under 10 år)Operasjon med vekststenger gjøres for å rette opp skjevheter i ryggen hos barn. Etterpå er fysioterapi en viktig del av behandlingen.
- Skoliose hos barn - fysioterapi ved korsettbehandling (under 10 år)Korsettbehandling er et tilbud til barn som ikke er utvokst, der ryggskjevheten (skoliosen) øker, og måler mellom 20 – 35 grader.
- Skoliose hos barn - gipsbehandlingRyggskjevhet hos barn under fire år vil for mange bli bedre uten behandling, sannsynligvis hos cirka 50 prosent. Noen skolioser er imidlertid så store at de må behandles.
- Skoliose hos barn - korsettbehandlingVed moderat ryggskjevhet kan det være aktuelt med korsettbehandling av ryggen.
- Skoliose hos barn under 10 årSkoliose er en sideveis skjevhet i ryggen. Det finnes flere ulike typer skoliose. Behandlingen for barn avhenger av typen skoliose og alvorlighetsgraden.
- Skoliose hos barn, operasjon med vekststaverBarn som trenger operasjon for skoliose blir operert med en magnetisk kontrollert vekststav, og videre forlengelse av ryggen kan deretter gjøres uten behov for kirurgi.
- Skoliose hos ungdomSkoliose er en sideveis skjevhet i ryggen. Det finnes flere ulike typer skoliose. Behandlingen for ungdom avhenger av typen skoliose og alvorlighetsgraden.
- Skoliose hos ungdom - fysioterapi etter operasjonHensikten med operasjon ved skoliose er å rette opp skjevheter i ryggen så godt som mulig. Målet med fysioterapien er å bidra til at du blir selvhjulpen i all forflytning.
- Skoliose hos ungdom - fysioterapi ved korsettbehandlingKorsettbehandling er et tilbud til ungdom som ikke er utvokst, der ryggskjevheten (skoliosen) øker, og måler mellom 20 – 35 grader.
- Skoliose hos ungdom - korsettbehandlingMålet med korsettbehandling er å hindre forverring av ryggskjevheten. Korsettbehandling kan være aktuelt så lenge du er i vekst, og dette vurderes av spesialist.
- Skoliose hos ungdom - operasjonVed operasjon avstiver vi de aktuelle områdene av ryggen.
- Skopiundersøkelse med biopsitakingSkopiundersøkelse gjøres for å kartlegge utbredelse av svulst, og for å ta vevsprøve. Den foregår ved at et tynt, bøyelig rør med kamera i enden (skop) føres ned i svelget slik at slimhinnene kan undersøkes grundig.
- SkulderbruddSkulderleddet er kroppens mest bevegelige ledd. Dette stiller store krav til både bløtdeler (sener, muskler, leddbånd og nerver) og skulderskjelettet. Bruddskader i skulderen kan omfatte brudd i skulderblad (scapula), kragebein (clavicula) eller øvre del av overarmen (proksimale humerus).
- SkulderplagerDet er mange ulike årsaker til skuldersmerter. De vanligste diagnosene er inneklemming eller andre problemer med skuldersenene, frossen skulder eller muskelsmerter. Det finnes flere behandlingsmuligheter, som for eksempel fysioterapi, egentrening, legemidler og noen ganger operasjon.
- SkåldingsskadeHos barn er skåldingskadar den vanlegaste forma for brannskade. Skadane skuldast som oftast at ein får over seg varm væske i form av kaffi, tevatn eller liknande. I nokre tilfeller skuldast det også for høg temperatur på springvatn, badevatn og liknande.
- Snorking og søvnapnèVed søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.
- Somatisk behandling ved psykiske lidelserPersoner med alvorlige psykiske lidelser har en overhyppighet av overvekt, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og lavere gjennomsnittlig levealder sammenlignet med normalbefolkningen. Disse risikofaktorene forsterkes av at mange av pasientene også har et mindre sunt kosthold, røyker og driver lite fysisk aktivitet.
- Somatosensorisk fremkalt respons, undersøkelse av følebanene fra hender eller føtterSomatosensorisk fremkalt respons (SEP) er en undersøkelse av følebanene fra hender eller føtter og til hjernen. Undersøkelsen gjøres for å kartlegge nervens evne til å lede sanseinntrykk fra armer/ben til hjernen. Det kan gi informasjon om sykdom og skade i nervebanene i hjernen og/eller inervebaner fra armer/ben til hjernen.
- Sosial angst - veiledet internettbehandlingSosial angst er den vanligste angstlidelsen i Norge og kjennetegnes av en vedvarende frykt for at andre skal tenke negativt om oss. Sosial angst skaper vansker med å fungere i det daglige, og symptomene er mer omfattende enn det å være sjenert eller å ha prestasjonsangst. For noen omfatter sosial angst de fleste sosiale situasjoner, men det er også mulig å ha vansker i én eller et par spesifikke situasjoner.
- SPECT-undersøkelse ved epilepsiSPECT (Single Photon Emission Computed Tomography) er en bildeundersøkelse som viser blodgjennomstrømningen i kroppens organer. SPECT-bilder av hjernen blir tatt i forbindelse med epilepsianfall (iktal SPECT). Det er fordi det anfallsgivende området i hjernen får økt blodgjennomstrømning ved anfall.
- SpillavhengighetEn definisjon på spillavhengighet er at du har mistet kontrollen på spillingen og at denne atferden dominerer livet både i forhold til tanker, følelser og atferd. Behandlingen kan hjelpe deg til å akseptere problemet, ta kontroll over spillingen og lære deg å håndtere risikosituasjoner.
- Spinal stenose (forsnevret ryggkanal)Spinal stenose skyldes trang ryggmargskanal eller spinalkanal. Ofte er det forårsaket av forkalkninger i leddene (spondylose), dette kalles alderdoms- eller degenerative forandringer. Gjennomsnittsalderen for pasienter med spinal stenose er 65 år.
- SpinalpunksjonSpinalpunksjon er en undersøkelse der vi tar en prøve av spinalvæske ved hjelp av en nål som stikkes inn nederst i ryggen. Spinalvæske er den væsken som omgir hjernen og ryggmargen din. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken.
- Spinalpunksjon hos barnHjernen og ryggmargen er omgitt av et beskyttende og støtdempende lag væske, kalt spinalvæske, ryggmargsvæske eller liquor. Kroppen produserer 300 – 700 ml daglig. Sjukdommer i sentralnervesystemet kan gi forandringer i spinalvæsken.
- SpirometriSpirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din - både hvor mye luft du får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF).
- Spise- og ernæringsvansker hos barnSpisevansker er ofte av sammensatt karakter og i de fleste tilfeller er det behov for en tverrfaglig tilnærming. Behandlingen vil variere noe avhengig av hvilken type spisevansker som er mest fremtredende, om barnet viser vegring, munn- og svelgmotoriske vansker eller har et snevert kosthold. Avvikende spiseutvikling er vanligere hos barn med alvorlig sykdom og er særlig utbredt ved enkelte diagnoser.
- Spise- og svelgundersøkelseUndersøkelsen gjøres for å finne ut om du greier å svelge trygt. Først undersøker vi om du kan bevege på lepper, tunge og kjeve, og om du greier å hoste. Du skal svelge noen skjeer vann og til slutt drikke et halvt glass vann.
- Spise- og svelgvansker (dysfagi)Når vi har problemer med å spise og svelge, kalles det dysfagi. Det kan blant innebære vansker med å tygge mat, vansker med å sette i gang svelgrefleksen, å svelge vrangt eller at mat stopper opp i svelget.
- Spiseforstyrrelser hos barn og ungdom - pakkeforløpSpiseforstyrrelser er en samlebetegnelse for flere tilstander med forstyrret spisemønster og overopptatthet av mat, kropp og vekt, med ulik alvorlighetsgrad og årsakssammenheng. De mest kjente tilstandene er anoreksi og bulimi.
- Spiseforstyrrelser hos voksne, dagbehandlingSpiseforstyrrelser er psykiske lidelser som kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. De vanligste spiseforstyrrelsene er overspisingslidelse, bulimi og anoreksi.
- Spiseforstyrrelser hos voksne, døgnbehandlingSpiseforstyrrelser er psykiske lidelser som kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. De vanligste spiseforstyrrelsene er overspisingslidelse, bulimi og anoreksi.
- Spiserørs- og magesekkreftHvert år oppdager vi rundt 250 nye tilfeller av kreft i spiserøret, mens rundt 400 blir diagnostisert med kreft i magesekken. Det er flest menn som får disse krefttypene.
- SpontanabortSpontanabort vil si at svangerskapet blir avbrutt før fosteret er levedyktig. Dette skjer i 10 til 20 prosent av alle erkjente svangerskap. 97 prosent av alle spontanarborter skjer i løpet av de første 12 ukene, men kan også skje så sent som i 22. svangerskapsuke.
- SpråkundersøkelseUndersøkelsen viser om du har symptomer på afasi (språkvansker). Dette kan være vansker med å finne ord eller å si ordene riktig. Det kan også være vansker med å forstå hva ord betyr, eller vansker med å lese og skrive. I undersøkelsen vil en logoped gi deg oppgaver du skal utføre, som å fortelle hva du ser på et bilde, å peke ut gjenstander på et bilde, lese en tekst og skrive noen ord og setninger.
- Språkvansker (afasi)Afasi er språkvansker som kan oppstå etter sykdom eller skade i hjernen.
- SpyttprøveVi bruker spytt når vi skal undersøke stresshormoner (kortisol) i kroppen. Prøvene kan du ta hjemme og deretter sende eller levere dem til laboratoriet.
- Stabiliseringsgruppe - gruppebehandling ved Gruppepoliklinikken - Søndre Oslo DPSStabiliseringsgruppen er en gruppe for mennesker som har vært utsatt for skadelige traumeerfaringer.
- Stentbehandling av vener (samleårer)Stentbehandling av vener (samleårer) gjøres på tette dype vener for å gjenopprette god tilbakestrømming av blod til hjertet. Vi ser venene på en skjerm og plasserer en stent (rør av netting) som holder blodåren åpen der det er tett eller trangt. Behandlingen utføres ved Nasjonal behandlingstjeneste for rekonstruktiv dyp venekirurgi (NOVI – Norsk venøs insuffisiens), ved Karavdelingen ved Oslo universitetssykehus.
- Sterilisering av kvinnerSterilisering er en liten operasjon som hindrer evnen til å få barn. Det skjer ved at egglederene blir fjernet slik at egget ikke kan bli befruktet ved samleie. Hormonbalansen og sexlysten er upåvirket av operasjonen og du har fremdeles eggløsning og menstruasjon. Inngrepet kan ikke omgjøres. Har du den minste tvil, bør du derfor velge en annen form for prevensjon. Sterilisering hindrer graviditet, men beskytter deg ikke mot seksuelt overførbare sykdommer. Bruk kondom om du er sterilisert og har flere partnere.
- Stomi hos barn og ungeNoen barn og ungdom har sykdommer eller misdannelser som fører til forstyrrelser i mage-tarmfunksjonen. Det kan være vanskelig eller umulig for tarmen å få tømt seg gjennom endetarmen, og det er nødvendig å få anlagt tarmstomi.
- Stress-ekkokardiografi ved Seksjon for ekkokardiografiStress-ekkokardiografi er en test som spesielt blir brukt til å påvise tegn på kransåresykdom (koronarsykdom).
- StrålebehandlingStrålebehandling bruker vi både ved helbredende og lindrende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling blir gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.
- Strålebehandling - innvendigBrakyterapi er innvendig strålebehandling. Ved denne behandlingen plasseres en strålekilde i eller nær kreftsvulsten (braky er gresk for "nær").
- Strålebehandling mot øre-nese-hals-områdetStrålebehandling blir brukt både for å helbrede kreftsykdom og for å forebygge eller lindre symptomer for pasienter med ikke-kurerbar kreftsykdom. I behandlingen benytter vi stråling med høy energi. Vi tilstreber å gi en stråledose som er stor nok til å ødelegge kreftsvulsten, og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.
- Strålebehandling pustestyrtPustestyrt strålebehandling er en teknikk som brukes for å skåne hjertet og lunge mest mulig ved stråling mot venstre side av overkroppen, feks ved venstresidig brystkreft. Behandlingen krever at du øver deg på pusteteknikken som brukes før selve strålebehandlingen.
- Suprapubisk kateterHvis man ikke kan tisse, er det to måter å tømme blæren for urin. Du kan enten få kateter via urinrøret, eller ved å sette et kateter direkte gjennom huden og inn i blæren (suprapubisk kateter). Her beskriver vi suprapubisk kateter.
- SvangerskapDe fleste svangerskap utvikler seg normalt og de fleste gravide er friske. Mødre som er friske, som bærer ett foster, har et svangerskap som utvikler seg normalt følges opp hos jordmor på helsestasjonen og hos fastlege (primærhelsetjenesten). Dersom det oppstår problemer i graviditeten som krever spesiell kompetanse eller utstyr blir du henvist til fødeavdeling eller kvinneklinikk på sykehuset.
- Svangerskap og hjertesykdomEr du hjertesyk eller hjerteoperert, og ønsker å bli gravid, er det lurt å planlegge i forkant, og bli undersøkt av en hjertespesialist.
- SvangerskapsdiabetesSvangerskapsdiabetes er en type diabetes som blir oppdaget eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt.
- SvangerskapsforgiftningSvangerskapsforgiftning, også kjent som preeklampsi, er en sykdom som bare kan oppstå i forbindelse med svangerskap. Tilstanden er definert som nyoppstått forhøyet blodtrykk i svangerskapet sammen med protein i urinen etter 20. svangerskapsuke. Vi definerer også nyoppstått forhøyet blodtrykk sammen med andre tegn på dårlig fungerende organer, slik som leversvikt, som svangerskapsforgiftning.
- SvangerskapskløeKløe i svangerskapet forekommer hyppig og er for det meste en ufarlig tilstand som ikke krever oppfølging. Langt sjeldnere (1 prosent) skyldes kløen cholestase. Da får du kløe uten utslett i spesielt hender og under fotsålene. Kløen er vanligvis verst om nettene og forekommer ofte i slutten av svangerskapet. Galle- og leverfunksjonsprøver er forhøyet.
- SvangerskapskvalmeNesten alle kvinner opplever noe kvalme eller oppkast når de er gravide. Den vanligste svangerskapskvalmen er plagsom og en kan føle seg veldig syk, men den fører som oftest ikke til ernæringssvikt eller sykdom hos mor eller foster.
- SyfilisSyfilis er en seksuelt overførbar infeksjon, men smitte fra mor til barn under svangerskap er også mulig. Blodsmitte ved blodoverføring eller ved forurenset utstyr/stoffmisbruk kan forekomme.
- Systemisk mastocytoseMastocytose er en sjelden tilstand med økt antall mastceller (en type hvite blodceller) i kroppen. Ved systemisk mastocytose er det nesten alltid opphopning av mastceller i beinmargen, og som regel også i andre organer. Alvorlighetsgrad og hvilke plager som oppstår varierer mye fra person til person. Det finnes ingen helbredende behandling for tilstanden, men vi forsøker å forebygge og lindre plager og symptomer.
- SædanalyseVi utfører sædanalyse som et ledd i vurderingen av mannens befruktningsevne.
- SædgiverÅ være sædgiver innebærer å gi av din sæd til en sædbank. Slik kan du hjelpe ufrivillig barnløse med å få barn. Som sædgiver kan din sæd bli brukt for å hjelpe inntil 6 familier å få de barna de ønsker. Sæden som er til overs etter dette vil deretter bli destruert. Du kan når som helst før befruktning trekke tilbake ditt samtykke om bruk av din sæd, og sæden vil da bli destruert.
- SøvnforstyrrelserSøvnlidelser omfatter seks ulike diagnosegrupper: Søvnrelaterte respirasjonslidelser, hypersomnilidelser, insomnilidelse, søvnrelaterte bevegelseslidelser, parasomnier og døgnrytmelidelser. Felles for alle søvnlidelsene er dårlig eller urolig søvn med nedsatt dagfunksjon som resultat. Diagnosene som skiller seg tydelig fra hverandre når det gjelder hvilken behandling som anbefales.
- Søvnundersøkelse (polysomnografi)Søvnundersøkelse kalles også polysomnografi (PSG), og innebærer målinger av hjerneaktivitet, respirasjon og muskelaktivitet under våkenhet og søvn. Noen vil i 14 dager før undersøkelsen få en liten aktivitetsmåler på armen som kan gi informasjon om søvnmønsteret.
- Søvnundersøkelse med innsovningstest neste dagSøvnundersøkelsen kalles også polysomnografi (PSG), og innebærer målinger av hjerneaktivitet, respirasjon og muskelaktivitet under våkenhet og søvn. Innsovningstest kalles også multippel søvnlatenstest (MSLT) og gjøres neste dag. Noen vil i 14 dager før undersøkelsen få en liten aktivitetsmåler på armen som kan gi informasjon om søvnmønsteret.
- Sårbehandling med undertrykk - ved sår på armer og benUndertrykksbehandling er avansert sårbehandling hvor vi påfører sårflaten vakuum. Det brukes flere betegnelser om undertrykksbehandling av sår. I Norge brukes ofte betegnelsen «VAC». «VAC» betyr Vacuum Assisted Closure. Internasjonalt er «NPWT» en vanlig betegnelse. «NPWT» betyr Negative Pressure Wound Therapy.
- Sårstell etter brannskadeFrem til en brannskade er grodd vil man ha behov for sårstell. Dette gjelder både om skaden blir operert eller om man blir behandlet uten operasjon. Slike sårstell vil i varierende grad være smertefulle, og ved omfattende skader vil man i begynnelsen ha behov for narkose. Stell og rengjøring av sår hos brannskadde er viktig for å redusere faren for infeksjoner.
- Tarmbakterien Clostridioides difficileClostridioides difficile er en bakterie. Den lever i tarmen hos noen mennesker.
- Tarmkreft med spredning til bukhinnenTarmkreft med spredning til bukhinne er en samlebetegnelse på svulster som oppstår i bukhinnen på grunn av spredning fra pseudomyxom i blindtarmen, abdominalt mesoteliom eller kreft i tykk- og endetarm. Sykdommen behandles med operasjon.
- TarmscreeningDet nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft er et offentlig helsetilbud som gis til innbyggere i Norge fra fylte 55 år. Screeningprogrammet har som mål å oppdage tarmkreft tidlig. Screeningmetoden vi tilbyr i starten er test på blod i avføring. Dette blir så gjentatt hvert andre år.
- Tarmtømming hos voksneFør undersøkelse av mage og tarm skal tykktarmen være fullstendig ren og utfloden fra endetarmen skal være klar. En godt tømt tarm fører til kortere undersøkelsestid og mindre ubehag for deg.
- Temporær pacemakerEn temporær pacemaker blir brukt hos pasienter som er innlagt på sykehus med ekstremt lav puls. Via en blodåre legger vi en ledning til hjertet som blir koblet til et pacemakerapparat utenfor kroppen. Ved langsom puls, gir den temporære pacemakeren elektriske signaler som får hjertet til å slå hurtigere.
- Tennis- og golfalbueTennis- eller golfalbue kan du få på grunn av gjentatte, ensformige bevegelser, gjerne over flere år. Smertene kommer ofte snikende over tid. For de fleste vil behandlingen være veiledning i trening og tøyninger hos fysioterapeut.
- TermotestNoen sykdommer er kjennetegnet ved en skade på tynne nervefibre som styrer følelsen for smerte og temperatur. De tynne nervefibrene kan undersøkes på mange måter. Med en termotest finner vi individuelle temperaturterskler, det vil si ved hvilken temperatur du kjenner kulde og varme.
- Test - kombinert lystest og fotoepikutantestFotoepikutantest kan påvise en eventuell fotoallergisk reaksjon. En fotoallergisk reaksjon skjer når for eksempel et stoff i et hudpleieprodukt sammen med sollys skaper allergi i huden. En lystest kan påvise en hudreaksjon på lys fra solen. Vi belyser områder av huden med langbølget ultrafiolett lys (UVA) og kortbølget ultrafiolett lys (UVB). Testen kan påvise eller avkrefte om din aktuelle hudreaksjon er forårsaket av sollys alene eller i kombinasjon med andre stoffer du kan være allergisk mot (allergener).
- Test - lystest ved allergi ved RikshospitaletVed utredning av lysfølsomhet kan lystesting være en hjelp når diagnosen skal stilles.
- Testikkel ligger ikke i pungen hos barn (Retentio testis)Hvis testikkelen ikke er plassert i pungen eller lyskekanalen gjøres kikkhullskirurgi (laparoskopi) for lokalisering av testikkelen. Dette gjøres i narkose. Det vil si at barnet får sovemedisin og sover. Videre fremgangsmåte for å bringe testikkelen ned til pungen vil være avhengig av beliggenheten til testikkelen og kirurgens metode. Det viktigste målet med operasjonen er bedre fruktbarhet.
- TestikkelkreftTestikkelkreft er en av de hyppigste kreftformene hos unge menn i dag. Sykdommen opptrer oftest i 20-40 års alder, og har en meget god prognose med moderne behandling.
- TestisbiopsiVed testisbiopsi hentes det ut vev via en hul, tynn nål i testikkelen. Hensikten er å se om det er levende sædceller i testikkelvevet. Inngrepet foretas i lokalbedøvelse.
- Tics-kontrollerende treningHabit Reversal Training (HRT) eller tics-kontrollerende trening, er et atferdsterapeutisk behandlingstilbud for barn og unge med kroniske tics og/eller Tourettes syndrom.
- Tide flow volum test (TFV)Testen utføres hos barn i alderen 2-4 år for å kartlegge barnets pusteproblemer (respiratoriske problemer). Rask respirasjonsfrekvens kan være et symptom på respiratoriske problemer.
- Tidlig ultralyd med vurdering av nakkeoppklaringTidlig ultralyd med vurdering av nakkeoppklaring utføres mellom uke 11 og 14 i svangerskapet. Alle fostre har i denne perioden en liten væskebrem under huden i nakken som kalles for nakkeoppklaring eller nakketranslusens. Er oppklaringen i nakken økt, er det økt risiko for kromosomforandring hos fosteret, for eksempel Downs syndrom (trisomi 21). Økt hevelse kan også ses ved andre tilstander som for eksempel hjertefeil, men fosteret kan også være helt friskt.
- TilvekstkontrollFra og med svangerskapskontrollen i uke 24 vil jordmor eller fastlege måle livmoren fra symfysen (skambenet) til toppen av livmoren med et målebånd (symfyse-fundus mål, SF-mål) som et mål på livmoren og fosterets størrelse. Hvis SF-målet avviker fra normalkurven, vil du bli henvist til svangerskapspoliklinikken for videre undersøkelse med ultralyd for å finne årsaken til avviket.
- Tining og tilbakesetting av befruktede eggVed IVF-behandling kan vi hente ut og befrukte flere egg. Det befruktede egget (embryo) som har størst sannsynlighet for å feste seg til livmoren blir valgt ut for tilbakesetting. Overtallige embryo som har tilstrekkelig god kvalitet blir fryst ned for senere bruk.
- Tourettes syndromTourettes syndrom er en bevegelsesforstyrrelse som fører til ufrivillige muskelbevegelser eller lyder, bedre kjent som tics. For noen er ticsene sosialt belastende og kan føre til isolasjon. For andre kan ticsene føre til fysisk slitenhet, store smerter i musklene og i verste fall til kroniske muskel- og skjelettskader.
- TrakeobronkomalasiTrakeobronkomalasi hos yngre barn fremstår oftest som vedvarende surkling og slimlyder fra pusten. Det kan i tillegg gi en hvesete, pipete eller bråkete pust, som gjør at barnet høres ut som en kaffetrakter. Flere har langvarig hoste, som kan være både såkalt våt- eller tørrhoste. Flere opplever hyppige tilbakevendende luftveisinfeksjoner.
- TrakeotomiAlvorlig lungesvikt eller tranghet i svelg, strupe eller luftrør på grunn av svulster, betennelser eller medfødte misdannelser, kan gi behov for langvarig pustehjelp med respirator. Når behandlingen blir langvarig er det ofte bedre å legge et pusterør gjennom en åpning i halsen. Dette kalles trakeotomi. Dersom den øvre luftveien av ulike grunner er for trang, kan vi gjøre en trakeotomi uten at det er behov for respiratorbehandling.
- Traktbryst, operasjonTraktbryst er en medfødt feil i brystveggen der flere ribben og brystbenet vokser unormalt og danner en fordypning i fremre brystvegg. De færreste har noen fysiske plager av dette. Traktbryst blir operert, enten med åpen kirurgi eller mindre snitt (minimal invasiv metode) hvor det ikke er nødvendig å åpne brystkassen.
- Trang forhud - operasjon hos voksneDersom forhuden er for stram til å kunne bli trukket tilbake over hodet på penis (glans) uten ubehag, kan det være grunn til å operere forhuden. Trang forhud kan gi smerter og problemer med hygiene og vannlating.
- Trangt urinrør - blokkingDersom urinrøret har et trangt parti, kan avløpet fra blæren være vanskelig. Dette kan føre til vannlatingsproblemer og kan bli korrigert med operasjon. Målet med behandlingen er å bedre urinstrømmen og forhindre komplikasjoner. Ved noen sykehus kan operasjonen gjøres dagkirurgisk.
- Transkutan registrering og polygrafi hos barnTranskutan registrering og polygrafi er to metoder vi bruker for å sjekke hvordan barnet eller ungdommen puster om natten.
- Traumelidelser hos voksne (Posttraumatisk stresslidelse)Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket angstreaksjon eller depressiv reaksjon på en belastende livshendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art. Hendelsen fremkaller hos de fleste sterkt ubehag, angst og unnvikelse. Tilstanden kan være langvarig. Behandlingen som blir gitt ved PTSD og traumereaksjoner omfatter samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medisinering.
- TredemølletestTesten viser om det skjer en sammentrekning i luftrørene hos barn/ungdom i forbindelse med fysisk aktivitet, og om luftveiene er overømfintlige for anstrengelse.
- Trikomonas -behandlingTrikomonas er en seksuelt overførbar infeksjon, forårsaket av en encellet mikroorganisme (flagellat) som kalles Trichomonas vaginalis (TV). Infeksjonen sees relativt sjelden i Norge, men er en vanlig årsak til kjønnssykdom på verdensbasis.
- TrofoblastsykdomTrofoblastsykdom er en fellesbetegnelse for svulster som oppstår i forbindelse med graviditet og utgår fra morkakevev. Sykdommen er svært sjelden og rammer kun et fåtall norske kvinner årlig. All behandling er sentralisert til Oslo universitetssykehus som behandler 7-10 kvinner i året.
- Trombektomi (mekanisk fjerning av blodpropp)Trombektomi er fjerning av blodpropp i de store blodprene i hjernen som forårsaker et hjerneslag. Blodproppen blir fjernet mekanisk med hjelp av kateter.
- TrombolysebehandlingTrombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner.
- Trombolysebehandling ved nedsatt blodtilførsel i beinaTrombolyse betyr at vi bryter ned blodpropper ved hjelp av medisiner.
- Trombotisk trombocytopenia purpura (TTP) - behandlingDette er en tilstand karakterisert ved lavt antall blodplater, lav blodprosent (anemi) som følge av ødeleggelse av de røde blodlegemene (hemolyse) og utbredte små blodpropper som inneholder mye blodplater. Det er viktig å få stilt diagnosen raskt fordi behandling med plasma eller plasmautskiftning har god effekt på sykdommen, mens dødeligheten er høy uten behandling.
- TrykkammerBehandlingen går ut på å øke trykket i omgivelsene rundt hele kroppen din. Samtidig puster du rent oksygen fra en maske. Kombinasjonen av høyt trykk i omgivelsene og høy konsentrasjon av oksygen gjør at store mengder oksygen blir tatt opp i blodbanen og transportert rundt til hele kroppen.
- Trykkmåling av spiserøretVed trykkmåling måler vi motorikk og trykkendringer ved svelging, og hvordan væske passerer gjennom spiserøret.
- Trykkmåling av øyeFor at kuleformen på øyet skal opprettholdes må det være et visst overtrykk i øyet. Dette trykket må ikke være for høyt da det kan skade synsnerven og føre til dårlig syn.
- Trykkmåling i hjernen (ICP-måling)For å undersøke om det er høyt trykk i hodet, kan man gjøre en trykkmåling (ICP-måling) hvor det legges inn en liten trykkmåler (sensor) i hjernen. Dette er en undersøkelse som må gjøres før man tar stilling til eventuell behandling. Det er ingen behandling i seg selv.
- TrykksårTrykksår er områder med skadet hud som utvikler seg til åpne sår. Det finnes flere navn på denne tilstanden. Liggesår er en vanlig benevnelse. Decubitus er et faguttrykk for den samme tilstanden.
- Tvangslidelser (OCD) - medikamentell behandlingDersom det ikke er aktuelt med eksponeringsbasert behandling (ERP) eller i tilfeller hvor personer har gjennomgått eksponeringsbehandling og ikke hatt nytte av dette, kan medikamentell behandling med antidepressiva være til god hjelp.
- Tvangslidelser hos barn og ungdomTvangslidelse eller OCD (Obsessive Compulsive Disorder) er en lidelse som kjennetegnes av tilbakevendende uønskede tvangstanker og/eller tvangshandlinger. Behandlingen er kognitiv terapi inklusiv eksponering med responsprevensjon (ERP), eventuelt supplert med medikamentell behandling.
- Tvangslidelser hos voksne ved Allmennpsykiatrisk poliklinikk Nydalen DPSEr du rammet av tvangslidelser (OCD) innebærer det at du er plaget av tilbakevendende ubehagelig tanker og/eller tvangshandlinger. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder, og førstevalg er ulike varianter av metoden eksponering med responsprevensjon (ERP). Resultatene er svært gode og 60-70 % av de som får kvalitetssikret ERP-behandling blir betydelig bedre i løpet av behandlingen. Det er også vist at mange kan oppnå bedring gjennom medikamentell behandling.
- Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) - pakkeforløpTverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) er betegnelsen på behandling av rus- og avhengighetsbehandling på spesialistnivå. Behandlingen er et samarbeid mellom deg og personer med medisinsk, psykologisk og sosialfaglig kompetanse.
- Tverrfaglig utredning - CFS/MECFS/ME er en sykdom uten kjent årsak. Utredningen gjøres ved å kartlegge din sykehistorie og ditt symptombilde, utelukking av andre sykdommer, og en vurdering ut fra anbefalte kriteriesett. Det tilbys tverrfaglig poliklinisk tilnærming i utredning og rådgivning. Alle pasientene får derfor konsultasjon hos lege i tillegg til andre fagpersoner som psykolog, ergoterapeut, ernæringsfysiolog, fysioterapeut, sykepleier eller sosionom.
- Tvungent psykisk helsevernHar du en psykisk lidelse, skal både undersøkelse og behandling i utgangspunktet skje frivillig. Tvangsinnleggelse eller andre former for tvang er bare tillatt når det er helt nødvendig, og loven stiller strenger krav til når tvang kan brukes.
- Tykk- og endetarmskreftTarmkreft er ondartet svulst i tykk- eller endetarmen. Sykdommen behandles som regel med kirurgi. Dersom kreften har spredt seg vil gjerne cellegift, sammen med strålebehandling, være aktuelt som tilleggsbehandling.
- Tykktarmskreft - operasjonVi behandler vanligvis tykktarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. I noen tilfeller er det nødvendig å legge ut tarmen (stomi), enten permanent eller midlertidig.
- Ufrivillig barnløshet - infertilitetUfrivillig barnløshet (infertilitet) er noe som rammer hvert syvende par. Vi definerer infertilitet som samliv uten prevensjon i ett år uten å oppnå graviditet. Årsakene kan være mange og er ofte kombinerte. Det finnes ulike metoder for prøverørsbefruktning som kan være behandlingsalternativer.
- UltralydUltralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.
- Ultralyd av arterierVed ultralydundersøkelse brukes lydbølger (ultralyd) som sendes inn i kroppen hvor de treffer forskjellig typer vev og reflekteres tilbake. Ut ifra det reflekterte signalet (ekkoet) skapes det bilder av organene og måles blodstrøm i blodårer. Teknikken kan sammenliknes med et ekkolodd. Dersom du har tette pulsårer kan vi bruke ultralyd til å lage "levende" bilder av blodårene. Slik kan vi både se fortetninger i pulsårene og måle hva slags effekt fortetningene har på blodstrømmen.
- Ultralyd av brystUltralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, og er i de fleste tilfeller et supplement til mammografi. Det er en målrettet undersøkelse i forhold til henvisningsgrunn som gjerne er en kjennbar kul, eller endringer som er sett ved mammografi (screening). Unntaket er helt unge kvinner hvor det ofte kun gjøres ultralyd.
- Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barnUndersøkelsen gir detaljert informasjon om hjernens utseende, hulrommene i hjernen og blodårene. Hos for tidlig fødte barn er det spesielt blødninger og skader i hjernevevet som skyldes dårlig blodforsyning vi ser etter med ultralyd. De fleste hjerneblødningene hos for tidlig fødte barn kommer i løpet av de tre første levedøgnene.
- Ultralyd av hjertetEkkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.
- Ultralyd av hjertet gjennom spiserøret, for voksneDenne undersøkelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av ultralydsonde i spiserøret, bak hjertet.
- Ultralyd av hjertet hos barn og ungdomUltralydundersøkelse av hjertet er en del av utredningen ved de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil. Undersøkelsen gir detaljert informasjon om hjertets anatomi og funksjon.
- Ultralyd av hjertet med kontrastmiddel ved Seksjon for ekkokardiografiKontrast-ekkokardiografi er ultralyd av hjertet hvor det i tillegg blir gitt kontrastvæske som gjør detaljer i bildene fra ultralyden tydeligere. Undersøkelsen utføres som tilleggsundersøkelse hos enkelte pasienter for å få tydeligere bilde av hjertets strukturer.
- Ultralyd av hjertet under sykkelbelastningHjertet undersøkes med ultralyd mens du trår på spesiell ergometersykkel i halvveis liggende stilling.
- Ultralyd av hjertet via spiserør, for barnHensikten med ultralydundersøkelse via spiserøret (TØE) er å kartlegge hjertets anatomiske strukturer. TØE utføres ofte som forberedelse før hjerteoperasjon.
- Ultralydundersøkelse av barnDette er en undersøkelse som benytter ultralyd til å stille diagnose eller kartlegge sykdom. Undersøkelsen foregår ved at legen benytter et utralydkamera (probe) med gele på det området som skal undersøkes. Undersøkelsen er ikke smertefull.
- UnderarmsbruddUnderarmen består av to parallelle knokler som avgrenses øverst av albuen og nederst av håndleddet. Brudd i underarmen deles inn i tre kategorier: Øverst i underarmen (ofte albueskader), underarmskaftet (brukne knokler) og nederst i underarmen (vanligvis brudd i håndleddet). I tillegg finnes kombinasjonsskader der en knokkel har brudd og den andre knokkelen har gått ut av ledd, enten ved håndleddet eller i albuen. Ved brudd i underarmen er det derfor viktig å undersøke både albuen og håndleddet.
- Undersøkelse av blodsirkulasjon i netthinnen ved fluoresceinangiografiFluoresceinangiografi er en metode for å undersøke blodsirkulasjonen i netthinnen. Et gult fargestoff (fluorescein) sprøytes inn i en blodåre slik at vi kan følge fargestoffet i netthinnens blodkar ved hjelp av fotografier. Metoden brukes i diagnostisering av netthinnelidelser.
- Undersøkelse av nervefiberlagets tykkelse ved bruk av OCTOCT (optical coherence tomography) er en undersøkelse som tar et tverrsnittbilde av netthinnen og måler tykkelsen til de ulike lagene i netthinnen. Bildene kan gi svært detaljert informasjon om blant annet skarpsynsområdet av netthinnen (makula) og synsnerven.
- Undersøkelse, evt fjerning av testikkelDersom du har en nyoppdaget svulst i testikkelen, må du gjennom en operasjon som vi kaller orchiektomi. Funnene som blir gjort under operasjonen, avgjør om det er nødvendig å fjerne testikkelen. Operasjonen blir gjort via et snitt i lysken. Vanlig bedøvelse er narkose, eventuelt spinalbedøvelse.
- Ureasyklus-diagnoser (UCD)Sykdommer med feil i ureasyklus er en gruppe sjeldne, arvelige stoffskiftesykdommer (metabolske sykdommer). Forkortelsen UCD står for «urea cycle disorder», som en samlebetegnelse for feil i ureasyklus. Ureasyklus sin hovedoppgave er å omdanne giftig ammoniakk fra protein i kosten til urea, som kroppen kvitter seg med gjennom urinen.
- Urinlekkasje - operasjon ved anstrengelseslekkasjeUrinlekkasje ved anstrengelser som hoste, nys, latter og fysisk aktivitet skyldes oftest svekkelse i bindevevet som holder urinrør og urinblære på plass. Hensikten med TVT-operasjonen er å stabilisere urinrøret, slik at vi reduserer lekkasjen eller at den opphører. 80-90 % av kvinnene blir kvitt anstrengelseslekkasjen etter operasjonen. Av de som har både anstrengelses- og hastverkslekkasje blir ca halvparten bedre av sin hastverkslekkasje, mens noen få får økte plager med dette.
- UrinprøveEn urinprøve kan gi nyttig informasjon om en rekke forskjellige tilstander. For at prøven skal gi et best mulig bilde av en eventuell sykdom, må den være så nøyaktig og ren som mulig.
- Utblokking av kransarterie (PCI)PCI (utblokking) er en teknikk som brukes for å utvide trange områder i hjertets kransarterier. Behandlingen blir brukt ved Angina Pectoris og hjerteinfarkt.
- Utblokking av kransarterie (PCI), polikliniskAvleiringer i kransårene kan føre til at blodårene blir trange/tette og redusere blodforsyningen til hjertemuskelen. Ved å blokke ut innsnevringene normaliseres blodforsyningen til hjertet. Utblokking av kransårer kalles for PCI (Percutan Coronar Intervensjon).
- Utblokking av trange/tette blodårer i lungeneTrange eller tette områder i lungearteriene, blodårene som forsyner lungene med blod, kan oppstå som følge av gjentatte blodpropper til lungene. For noen personer med forsnevringer i lungearteriene kan utblokking av disse blodårene være et behandlingsalternativ. Utblokking av blodårer kalles percutan transluminal angioplastikk (PTA).
- Uthenting av sædcellerTil prøverørsbehandling er det nødvendig med sædceller. Dersom det ikke finnes sædceller i sædprøven, forsøker vi i noen tilfeller å hente sædceller fra testiklene (TESA, TESE el. PESA) eller bitestiklene som del av utredning og behandling av ufrivillig barnløshet.
- Utposning på hovedpulsåren - Stentgraftbehandling ved RikshospitaletStentgraftbehandling av utposning på hovedpulsåren (aortaaneurisme) er en metode som blir stadig vanligere. Inngrepet gir mindre belastning enn ved åpen operasjon, og du kommer raskere tilbake i form etterpå.
- Utposning på hovedpulsåren i brystet og magen - operasjonAortaaneurismer kan behandles med åpen operasjon eller stentgraftbehandling. Ved åpen operasjon erstatter vi den syke delen av hovedpulsåren med en kunstig blodåre (åreprotese).
- Utposning på hovedpulsåren ved RikshospitaletEt aortaaneurisme er en utvidelse eller utposning av hovedpulsåren som skyldes en svekkelse av veggen i åren (aorta). Aortaaneurisme kan behandles med åpen operasjon eller med innleggelse av stentgraft via lysken.
- Utredning av mistenkt primær hyperparatyreoidismeDersom du har forhøyet nivå av kalsium i blodet og samtidig forhøyet (eller høy normalverdi) av paratyreoideahormon, kan du ha diagnosen primær hyperparatyreoidisme (PHPT). For å utrede om du har PHPT må du ta blodprøver og urinprøver. Ofte gjør vi også bentetthetsmåling og røntgen eller CT av urinveiene.
- Utredning av samtidige rusproblemer og psykiske lidelserKartlegging av psykisk helse er viktig, siden psykiske problemer kan gi nedsatt effekt av rusbehandlingen eller medføre feilbehandling. Dette gjelder spesielt de alvorlige psykiske lidelsene som traumelidelser, psykoselidelser, personlighetsforstyrrelser og spiseforstyrrelser.
- Utstående ører, operasjonØrer ser ulike ut fra person til person. Både form og størrelse varierer. Operasjon av utstående ører er et rent kosmetisk inngrep.
- Utviklingshemming hos barn - utredning
- Utviklingshemming og angst- og belastningslidelserAngst- og belastningslidelser er en samlebetegnelse for en gruppe psykiske lidelser hvor hovedkjennetegn er angstsymptomer. Det er også vanlig med depresjonssymptomer. Angstsymptomene spenner fra lett nervøsitet til panikkanfall med dødsangst og en kropp i full beredskap. Denne gruppen psykiske lidelser omfatter fobier, panikklidelse, generalisert angstlidelse, tvangslidelse, akutt belastningslidelse, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og dissosiasjonslidelse.
- Utviklingshemming og psykosePsykose er en samlebetegnelse for en gruppe alvorlige psykiske lidelser der hovedkjennetegnene er forstyrret virkelighetsoppfatning (vrangforestillinger), sansebedrag (hallusinose) og forstyrret tale og væremåte (disorganisering). Kjennetegnene (symptomene) oppstår grunnet feilfunksjoner i hjernen – årsaken til dette er fremdeles ikke kjent.
- Utviklingshemming og stemningslidelseStemningslidelse eller affektiv lidelse, er en samlebetegnelse for en gruppe alvorlige psykiske lidelser der hovedkjennetegn er forstyrret stemningsleie (humør, tenkning og energinivå). Både følelser, tenkning og kroppslige funksjoner er sterkt påvirket. Stemningslidelser omfatter i første rekke depresjon, bipolar lidelse (tidligere kalt manisk – depressiv) og mani.
- Vaginal ultralydVed vaginal ultralyd undersøker vi livmorhals, livmor, eggstokker og eventuelle foster ved at vi fører en avlang ultralydprobe inn i skjeden.
- Vagusnervestimulator mot epilepsi - justering/kontroll og batteribytteVagusnervestimulator (VNS) kan vurderes der epilepsi ikke kan behandles med hjerneoperasjon, og hvor epilepsimedisiner ikke virker tilfredsstillende. VNS er et lite apparat (generator) som opereres inn under huden på venstre side av brystkassen. Stimulatoren sender med jevne mellomrom svake elektriske signaler gjennom vagusnerven til bestemte områder i hjernen. Signalene kan gjøre epilepsianfall lettere, kortere eller stoppe dem.
- Vagusnervestimulator mot epilepsi - operasjonVagusnervestimulator (VNS) kan vurderes når epilepsi ikke kan behandles med hjerneoperasjon, og hvor epilepsimedisiner ikke virker tilfredsstillende. VNS er et lite apparat (generator) som opereres inn under huden på venstre side av brystkassen. Denne kobles med en ledning til venstre vagusnerve på halsen. Stimulatoren sender med jevne mellomrom svake elektriske signaler gjennom vagusnerven til bestemte områder i hjernen. Signalene kan gjøre epilepsianfall lettere, kortere eller stoppe dem.
- Vanedannende legemidler, rus- og avhengighetsbehandlingBruken av vanedannende legemidler kan medføre at du utvikler en avhengighet. Langvarig bruk gir økt risiko for dette. Behandlingen vil hjelpe deg med å få kontroll over impulsene og trangen til å bruke legemidlene – uansett årsak. Dette kan gjøres med poliklinisk behandling eller i kombinasjon med døgninnleggelse.
- Vekststopp ved benlengdeforskjell (epifysiodese)Epifysiodese er en kirurgisk teknikk som brukes hos barn for å stoppe veksten i en knokkel for å utligne en benlengdeforskjell. Tidspunktet for prosedyren er avhengig av kjønn, alder, årsaken til ulik benlengde, hvor stor benlegdeforskjellen er og kommer til å bli ved vekstslutt.
- Vekststyring ved aksefeil (hemiepifysiodese)Hemiepifysiodese er en kirurgisk teknikk som brukes hos barn for å rette ut feilstillinger i bena under vekst. Teknikken brukes som regel for å korrigere en aksefeil i form av hjul- og kalvbenthet.
- Vektdynebehandling ved Ullevål sykehusEn vektdyne er som navnet tilsier en ekstra tung dyne. Behandling med vektdyne blir brukt for å bedre søvn, lindre angst, kroppslig uro og stress.
- Venerisk lymfogranulom (LGV)Venerisk lymfogranulom (LGV) er en seksuelt overførbar infeksjon (soi). Den forårsakes av bakterien Chlamydia trachomatis (undertype L1‐L3), og er en annen type enn den som gir vanlig klamydiainfeksjon. Bakterien kan føre til betennelse i endetarm eller i genitalområdet.
- Vevsprøve fra brystBiopsi er en liten vevsbit som tas ut for å få fastslått en diagnose. Legen bruker ultralyd eller røntgen ved biopsitaking for å være sikker på at prøven tas fra rett sted. En nål stikkes gjennom huden til det aktuelle området som det ønskes biopsi av.
- Videofluoroskopi av barnVideofluoroskopi er en røntgenundersøkelse av svelgefunksjon, kalles også svelgfilming. Ved undersøkelsen får barnet spise og drikke de mat‐ og drikkevarer (konsistenstyper) han/hun vanligvis spiser og drikker, tilsatt røntgenkontrast. Kontrast finnes både i tynt- og tyktflytende form, samt som pulver og pastè. Svelgprosessen filmes med røntgen (svelgfilming).
- Videokonsultasjon på ConfrereConfrere er en web-basert løsning som tilbyr videokonsultasjoner mellom pasient og helsepersonell. Løsningen er beregnet for at du som pasient kan bruke din egen pc/smarttelefon/nettbrett for å gjennomføre en sikker samtale med helsepersonell ved bruk av video, uten å måtte komme til sykehuset.
- Videokonsultasjon på WherebyOUS tilbyr videkonsultasjon når fysisk oppmøte ikke er nødvendig eller mulig. Whereby er en web-basert løsning som tilbyr videokonsultasjoner mellom pasient og helsepersonell. Løsningen er beregnet for at du som pasient kan bruke din egen pc/smarttelefon/nettbrett for å gjennomføre en sikker samtale med helsepersonell ved bruk av video, uten å måtte komme til sykehuset.
- Visuelt fremkalt respons, undersøkelse av synsbanen fra øyetVisuelt fremkalt respons er en undersøkelse av synsbanen fra øyet, gjennom synsnerven og til hjernen. Undersøkelsen kartlegger synsbanenes evne til å lede impulser fra øyet til hjernen og kan påvise sykdom og skade i synsbanene.
- Von Willebrand-lignende tilstanderVon Willebrands sykdom er den vanligst forekommende medfødte blødersykdom vi kjenner. Sykdommen er arvelig og rammer både kvinner og menn. Personer som ikke har lave nok prøvesvar til å ha von Willebrands sykdom, men som likevel har lett økt blødningstendens, kan ha en von Willebrand-lignende tilstand.
- Von Willebrands sykdomvon Willebrands sykdom er den vanligst forekommende medfødte blødersykdommen vi kjenner til og skyldes redusert nivå av von Willebrand-faktor i blodet eller at von Willebrand-faktoren ikke fungerer som den skal. Sykdommen er arvelig, medfødt og livslang og rammer både kvinner og menn. Det forekommer også ervervede former av von Willebrand.
- VRE (vankomycinresistente enterokokker)Enterokokker er en gruppe bakterier som finnes i tarmen hos alle mennesker og dyr. VRE er en forkortelse for "Vancomycinresistente enterokokker", det vil si enterokokker som er blitt motstandsdyktige (resistente) mot et antibiotikum som heter vankomycin. Fordi mange antibiotikatyper da ikke virker, kan det være vanskelig å behandle infeksjoner med disse bakteriene.
- Vurdering av eldre pasienter før kirurgiMange eldre trenger kirurgi for ulike sykdommer. Kirurgi kan være svært nyttig, men det er viktig å undersøke hva vi kan gjøre for at du skal tåle inngrepet best mulig.
- Våt aldersrelatert makula degenerasjon (våt AMD)AMD er en øyesykdom som kan medføre varig skade i skarpsynområdet (makula). På folkemunne blir sykdommen ofte kalt forkalkning i øyet eller skarpsynsvekkelse.
- VåtbandasjeVåtbandasje kan brukes ved eksem og kløe. Behandlingen er mest vanlig på barn, men kan også brukes på voksne.
- Wada-testUnder en Wada-test blir en del av hjernen kortvarig bedøvet i noen minutter. Mens bedøvelsen virker, blir du testet med enkle oppgaver for å undersøke din kontroll over bevegelser, evne til å forstå beskjeder, taleevne og hukommelse.
- Øresus (tinnitus)Øresus er et nevrologisk fenomen knyttet til høresansen. Ved øresus oppfatter du en lyd uten at det finnes en ytre lydkilde. Den hyppigste årsaken til øresus er at sansecellene i det indre øret er skadet, og at det foreligger en ubalanse i samspillet mellom lydsignaler opp og lydsignaler ned hørselsnerven. Lydopplevelsen er av ulik karakter. Den kan oppleves som en tone, som støy og den kan være pulserende og av varierende intensitet.
- ØsofagusatresiØsofagusatresi betyr at spiserøret munner blindt. Spiserøret er delt i to, og det er ingen forbindelse mellom øvre og nedre del av spiserøret. Mat og spytt kan derfor ikke komme ned i magesekken.
- Øsofagusatresi - operasjonØsofagusatresi betyr at spiserøret munner blindt. Spiserøret er delt i to, og det er ingen forbindelse mellom øvre og nedre del av spiserøret. Mat og spytt kan derfor ikke komme ned i magesekken.
- Øyeundersøkelse - barnØyeundersøkelse består som regel av flere forskjellige undersøkelser for å finne ut om barnet har en øyesykdom, eller for å kontrollere sykdommen og synet. Vi sjekker også om barnet trenger synshjelpemidler eller om de hjelpemidlene barnet allerede har fungerer godt. Undersøkelsene kan ta litt tid, vanligvis 1-2 timer.
- Åpen hjerteoperasjonÅpen hjerteoperasjon utføres ved at brystkassen åpnes. Via åpning i brystbenet utføres kirurgien på hjertet og hovedpulsåren (aorta). Under operasjonen er du koblet til en hjerte‐lunge-maskin som sørger for at hjernen og resten av kroppen får oksygenrikt blod.
- Åpning av gjensydde/gjengrodde kjønnslepperBehandlingen innebærer åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnsdeler hos kvinner som har vært utsatt for omskjæring. Hvis du venter barn, vil det i de fleste tilfeller være en fordel å bli åpnet i svangerskapet, helst i god tid før fødsel.