Hva er epileptiform aktivitet i EEG?
Mange pasienter blir vurdert med EEG-undersøkelse av hjernen. Hva betyr det når rapporten sier at aktiviteten er patologisk, men ikke epileptiform? Og hva handler den epileptiforme aktiviteten om?
Epileptiform aktivitet handler om EEG-mønstre som kan tyde på at pasienten har epilepsi, svarer overlege Rune Markhus ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Det kan være aktiviteten i et avgrenset område (fokalt) eller overalt i begge hjernehalvdeler samtidig (generalisert). Patologisk aktivitet i EEG ellers tyder på andre typer sykdom eller skader i hjernen.
Friske «hjernebølger» på EEG
Med EEG måler vi den elektriske aktiviteten i hjernen. Aktiviteten varierer stadig og vi kan måle normale små spenningsendringer flere ganger i sekundet avhengig av hva hjernen jobber med, alder og hvilken tilstand den er i.
En EEG-måling av friske, våkne voksne pasienter viser en normal elektrisk spenningsendring med en ganske stabil frekvens et sted mellom 8-12 svingninger per sekund (Hertz). Da ser vi de såkalte «hjernebølgene» med 8-12 bølger per sekund bortover på skjermen. Når hjernen «skrus av», under dyp søvn uten drøm, er bølgene langsommere med rundt 2-3 svingninger per sekund og disse blir store da mange celler endrer spenningsnivå i takt. Spenningen på overflaten endrer seg ettersom det kommer synkrone tog av elektriske signaler mellom områder i dypet av hjernen.
Funksjonsforstyrrelser
Ved skader i hjernen ser vi ofte at det går langsomme bølger der det normalt skulle gått raskere bølger når hjernen er aktivert. Vi sier da at det er patologi, eller funksjonsforstyrrelse, i et område fokalt eller generalisert overalt. Hvis vi ikke vet noe mer om pasientens sykehistorie, kan vi ofte ikke si hva som er årsaken. Imidlertid kan visse bølgemønstre antyde noe om årsaken. For eksempel ved infeksjoner, demens, skader eller nedsatt blodtilførsel (ischemi) ser vi ofte spesielle forskjellige mønstre.
Skarpe bølger ved epilepsi
Ved epilepsi blir det gjerne brå og ukontrollerte elektriske utladninger i en gruppe med hjerneceller som er skadete eller feilkoblede. Da får man ofte en «fokal epilepsi» med anfall som utgår fra dette området og kan spre seg til andre områder.
Noen ganger kan det være en liten genetisk feil i alle nervecellene som gjør at mange fyrer ukontrollert samtidig og vi ser epileptiform aktivitet fra begge hjernehalvdeler på likt i EEG. Alt etter hvilke hjernefunksjoner som da kan slutte å fungere og hvor i hjernen dette skjer, får man forskjellige symptomer ved anfall.
Spenningen som måles i EEG endres da ofte brått og kraftig når det blir en slik ukontrollert utladning. Vi ser en skarp og høy bølge i EEG. Slike bølger kaller vi epileptiforme. Disse bølgene er skarpe og har en spesiell form. De kalles ofte «spikes» (pga. piggformen), «spike - wave» eller «sharp waves». Ulike årsaker til epilepsi og epilepsitype kan gi ulike mønstre. Under epileptiske anfall blir ofte EEG forandringene litt annerledes enn det vi ser mellom anfall.
Lær mer
- Det finnes mye litteratur om EEG-patologi. For en rask introduksjon er det masse gode videoer på youtube. Vi pleier ofte å anbefale denne videoen som en grunnleggende innføring i EEG fra Yale School of Medicine for nye sykepleiere som begynner hos oss, avslutter Markhus: Basics of the EEG (youtube.com)