Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
COVID Hospital Cohort-studien
En multisenter, longitudinell kohortstudie av helsepersonells erfaringer, arbeidsforhold og helse under COVID-19-pandemien
Om studien
Helsepersonell er den viktigste ressursen i responsen på helsekriser. Samtidig viser forskning at alvorlig belastende arbeidsmiljø er tett forbundet med økt risiko for utbrenthet og helseplager. COVID Hospital Cohort-studien er en longitudinell, åpen kohortstudie som undersøker helsepersonells erfaringer, arbeidsforhold og helse gjennom COVID-19-pandemien. Studien har som mål å identifisere både risikofaktorer og forhold som fremmer resiliens, for å styrke beredskap og bærekraftig kriserespons i helsetjenesten.
Forskningsgruppen bak COVID Hospital Cohort-studien undersøker hvordan pandemien påvirket helsepersonells arbeidsforhold, helse, resiliens og evne til å stå i jobb over tid, med særlig vekt på arbeidsmiljø og beredskap i sykehus. Målet er å identifisere risikofaktorer og beskyttende forhold som kan styrke en bærekraftig kriserespons. Forskningsgruppen er forankret ved Oslo universitetssykehus og ledes av prosjektleder Synne Øien Stensland. Prosjekteier er professor John Anker Zwart. Studien gjennomføres i samarbeid med Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, St. Olavs hospital, Universitetssykehuset Nord-Norge, NTNU/HUNT, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), RVTS og Legeforskningsinstituttet. Gruppen inkluderer forskere, klinikere, statistikere og representanter for helsepersonell og fagforeninger, og har bred kompetanse innen arbeidsmedisin, psykisk helse, epidemiologi, statistikk, arbeidsmiljøforskning og kriseberedskap.
RETAIN FORCE – oppfølgingsprosjekt
RETAIN FORCE er et treårig postdoktorprosjekt finansiert av Helse Sør-Øst (prosjektnummer 2026048) og bygger på datagrunnlaget fra COVID Hospital Cohort-studien. Prosjektet har som mål å identifisere arbeidsmiljø- og organisasjonsfaktorer som kan støtte sykehuspersonells helse, resiliens, motivasjon og evne til å forbli i arbeid gjennom og etter langvarige helsekriser.
Prosjektet kombinerer longitudinelle spørreskjemadata fra COVID Hospital Cohort (T1–T4, 2020–2022) med en femte datainnsamling 5 år etter pandemien i 2027 (T5) og kobling til sykehusregistre med informasjon om arbeidsbelastning, sykefravær og fratreden fra arbeid (2016–2026).
Analysene vil belyse utviklingsforløp av helseplager og sykefravær over tid, samt retensjon og frafall blant sykehuspersonell, inkludert langtidssykefravær og sektorbytte. Et sentralt fokus er sammenhenger mellom arbeidsmiljø- og organisasjonsfaktorer (målt ved FORCE-index), yrkesrelatert eksponering, helse og resiliens, og hvordan disse faktorene påvirker det å bli stående i arbeid versus frafall.
RETAIN FORCE benytter avanserte kvalitative og kvantitative metoder i samarbeid med erfarne statistikere, supplert med analyser av motivasjon, mening og beslutninger knyttet til å bli eller slutte i yrket. Prosjektet vil resultere i flere vitenskapelige publikasjoner og bidra til kunnskapsbaserte anbefalinger for en mer bærekraftig og robust helsetjeneste i fremtidige kriser.
N = 2 496 ansatte
Fire norske universitetssykehus: Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, St. Olavs hospital og Universitetssykehuset Nord-Norge
Datainnsamling via nettbaserte spørreskjema
Fire måletidspunkter under perioder med høy smitte:
T1: april–juni 2020
T2: november–desember 2020
T3: april–mai 2021
T4: januar–februar 2022
Hva er FORCE-index?
FORCE-index (Frontline health workers’ Occupational Risk and Characteristics in Emergencies Index) er et validert kartleggingsverktøy som systematisk måler arbeidsrelaterte risikofaktorer og beskyttende forhold for helsepersonell under alvorlige helsekriser.
Hva måler FORCE-index?
Organisatoriske og arbeidsmiljømessige forhold
Faktorer som påvirker stress, helse og mestring
Forhold som fremmer resiliens og retensjon blant sykehuspersonell i arbeid gjennom helsekriser
Verktøyet er utviklet for bruk i helsetjenester, forvaltning og forskning, og kan også tilpasses andre typer kriser enn pandemier.
Brukermedvirkning i COVID Hospital-studien
COVID Hospital-studien ble gjennomført i tett samarbeid med klinisk praksisfeltet representert ved de fire involverte universitetssykehusene (Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, St. Olavs hospital og Universitetssykehuset Nord-Norge), samt med fagforeninger og profesjonsgrupper innen helse. Helsepersonell fungerte i denne studien både som forskningsdeltakere og som indirekte medvirkere i utvikling av studien. Prosjektets målsetting var å generere kunnskap om arbeidsbelastning, risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer for sykehusansatte under pandemien, med særlig relevans for ivaretakelse av personell gjennom helsekriser, beredskap og arbeidsmiljø.
Planlegging av brukermedvirkning: Allerede i designfasen mars 2020 ble nøkkelrepresentanter fra sykehusene involvert, inkludert ledere, klinikere og fagforeningsrepresentanter. Deres erfaringer og innspill bidro til utvikling av forskningsspørsmål, valg av måleinstrumenter og formulering av spørsmål i COVID Hospital studien, gjennom fire datainnsamlinger (2020-2022). Innspill fra klinikere førte blant annet til at spørsmålene ble formulert med fokus på kontekstualisert erfaring, konkrete arbeidsoppgaver og reelle belastninger fremfor abstrakt risiko.
Gjennomføring av brukermedvirkning: I rekrutteringsfasen ble studien gjennomført i nært samarbeid med sykehusledelse og avdelingsstrukturene på hvert sykehus. Informasjon om studien ble distribuert via ordinære kommunikasjonskanaler til ansatte, og studien ble forankret i interne fagmiljøer for å sikre legitimitet og tillit. Deltakernes tilbakemeldinger etter hver datainnsamlingsrunde ble løpende vurdert og brukt til å justere språk, spørsmål og tematiske prioriteringer til neste måletidspunkt. Dette resulterte i et mer treffsikkert spørreskjema fra T2 til T4.
I tillegg ga helsepersonell indirekte brukermedvirkning gjennom kommentarer og fritekstsvar i datainnsamlingen. Disse ga viktig og kvalitativ innsikt om utfordringer, belastninger og organisatoriske barrierer, og påvirket hvilke områder som ble utdypet videre i analysene.
Erfaringer og læringspunkter: Studien viser at brukermedvirkning, forstått som en kontinuerlig dialog mellom forskningsmiljø og praksisfelt, er avgjørende for å generere gyldig, pålitelig og anvendbar kunnskap som kan styrke beredskap og respons ved framtidige helsekriser.
Samarbeidspartnere og brukerpanel
Universitetssykehus
Akershus universitetssykehus HF (Ahus)
Olavs hospital HF
Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN)
Andre samarbeidspartnere
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)/Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT)
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)