Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Children’s PATHWAYS After Trauma for Health and Well-being through Adolescence and Young Adulthood (PATHWAYS)

PATHWAYS - Barndomstraumer, helseplager og helsehjelp gjennom utviklingsløpet

PATHWAYS er en forskningsstudie som undersøker hvordan barndomstraumer påvirker barn og unges helse, helseatferd og helsetjenesteforløp fra barndom til ung voksen alder. Ved å koble data fra den store befolkningsstudien Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) med nasjonale helseregistre følger vi barn og unge over tid for å forstå hvem som er særlig sårbare, hvordan tjenestene fungerer i dag, og hvordan vi kan gi tidligere og bedre hjelp.

PATHWAYS: Children’s PATHWAYS After Trauma for Health and Well-being through Adolescence and Young Adulthood er en forskningsstudie som undersøker hvordan barn og unges erfaringer med vold, seksuelle overgrep, mobbing og andre potensielt traumatiserende hendelser påvirker helse og helsetjenesteforløp fra barndom, gjennom ungdomstiden og inn i voksenlivet. Mer spesifikt studerer vi hvordan barndomstraumer henger sammen med utvikling av somatiske helseplager og smerter, bruk av smertestillende og andre vanedannende medisiner, risiko for psykiske lidelser og rus, samt hvordan utsatte kommer i kontakt med helse- og velferdstjenestene fra tidlig barndom – og hvilke kostnader dette medfører for både individ og samfunn. 

PATHWAYS består av tre delprosjekter: 

  1. En pille for smerten? (avsluttet, PhD Helle Håve Stangeland)
  2. Killing Pain? (avsluttet, PhD Monica Baumann-Larsen) 
  3. PATHWAYS – Pathways After Trauma for Health and Well-being Among Young People in Services (pågående, postdoktor Maren Caroline Frogner Werner) 

Unge voksne med kroniske smerter, alkoholproblemer, annen rusavhengighet og psykiatriske lidelser forteller ofte om tidlige erfaringer av vold, seksuelle overgrep, mobbing eller andre barndomstraumer. Til tross for at det finnes god behandling for utsatte etter barndomstraumer, har helsetjenestene fortsatt utfordringer med å identifisere og tilby utsatte barn og unge hjelpen de trenger i tide. Mangelen på kunnskap om hvordan barndomstraumer påvirker helse, hjelpebehov, bruk av smertestillende og andre vanedannende medisiner, samt faktisk tilgang til helsehjelp gjennom barndom, ungdomstid og overgang til voksenliv, vanskeliggjør utvikling av meningsfulle tiltak for å styrke utsatte barn og unges tilgang til effektive, kunnskapsbaserte tiltak i tide. PATHWAYS er etablert nettopp for å tette dette kunnskapsgapet. 

Studien bygger på et unikt prospektivt design der vi følger barn og unge fra fødsel til tidlig voksen alder (0–34 år, 2004–2021). Dette er mulig ved å koble data fra ungdom som deltar i Helseundersøkelsen i Trøndelag (YoungHUNT3 og YoungHUNT4) med høykvalitetsdata fra nasjonale helseregistre: Norsk pasientregister (NPR), KUHR og Legemiddelregisteret. HUNT gir detaljerte selvrapporterte opplysninger om vold, seksuelle overgrep, mobbing, helse, funksjon og hodepine, og i ungHUNT4 også objektive mål på søvn, fysisk aktivitet, stillesitting og kroppssammensetning. Registerkoblingen gjør det mulig å følge utviklingsforløp for psykiske lidelser og rus, legemiddeluttak og tjenestebruk over tid. Slik kan vi beskrive ulike «veier» inn i og ut av psykiske lidelser og rusproblemer, og identifisere både hindere og suksessfaktorer for sunne utviklingsløp hos barn og unge utsatt for barndomstraumer. 

PATHWAYS studien ledes av PI Synne Øien Stensland. Stensland er barnelege, forsker ved FORMI, Oslo universitetssykehus, og forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), seksjon for traumer, katastrofer og tvungen migrasjon, barn og unge. Prosjekteier er professor John Anker Zwart (MD, PhD) ved Oslo universitetssykehus, Avdeling for forskning og innovasjon, Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi, Forsknings og formidlingsenheten for muskel og skjeletthelse (FORMI).  

PATHWAYS består av tre delprosjekter: det pågående prosjektet PATHWAYS – Pathways After Trauma for Health and Well-being Among Young People in Services (Helse SørØst, prosjektnummer 2024086), der lege og forsker Maren Caroline Frogner Werner er postdoktor, samt de to tidligere PhDprosjektene En pille for smerten? (Stiftelsen Dam, prosjektnummer 802001) og Killing Pain? (Helse SørØst, prosjektnummer 2020059), der Helle Håve Stangeland (PhD) og Monica Baumann-Larsen (MD, PhD) begge disputerte i 2024. 

Forskningsgruppen utgjør et solid og tverrfaglig team med erfarne forskere fra OUS, NKVTS, FHI, NTNU/HUNT og NORCE. I tillegg til Stensland, Zwart og Werner omfatter kjernen blant annet professor Kjersti Storheim (OUS/OsloMet), professor Grete Dyb (UiO/NKVTS), statistiker ToRe WentzelLarsen (RBUP/NKVTS), Monica BaumannLarsen (OUS), forsker Molly Carlyle (NKVTS), Helle Håve Stangeland (UiS/NKVTS), helseøkonom Egil Kjerstad (NORCE) og Vegar Rangul (HUNT/NTNU). Sammen dekker gruppen klinisk barne og ungdomsmedisin, psykisk helse, traume- og registerforskning, epidemiologi, statistikk og helseøkonomi, og utgjør et faglig sterkt og godt sammensveiset miljø rundt PATHWAYS. 

Publikasjonene fra PATHWAYS viser et tydelig mønster: 

  • Barn og unge som har opplevd vold, seksuelle overgrep eller mobbing, har oftere smerter og bruker mer smertestillende enn andre, både reseptfrie og reseptbelagte midler, inkludert opioider. Risikoen øker med antall typer traumer, noe som tyder på både større smertebyrde og høyere sårbarhet for legemiddelrelatert problematikk. 
  • Nasjonale data fra legemiddelregisteret viser at bruken av smertestillende og sovemidler hos barn og unge har økt de siste 15 årene, med særlig høy bruk blant jenter og en markant økning i melatoninbruk også i yngre aldersgrupper. 
  • Omtrent én av fire unge utvikler i løpet av oppveksten en psykisk lidelse med behov for utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Barndomstraumer øker risikoen for utvikling av hele spekteret av psykiske lidelser og ruslidelser. De som har vært utsatt for flere typer vold og overgrep, har størst risiko for utvikling av flere lidelser. 
  • Barndomstraumer er også tydelig knyttet til økt risiko for problematisk alkoholbruk i ung voksen alder. 

Samlet viser funnene at barndomstraumer er en sterk, transdiagnostisk risikofaktor for både fysisk og psykisk helse, for legemiddelbruk og for rusproblematikk. De viser også at mange traumeutsatte unge først møter helsetjenesten med smerter og medikamentbruk, og ikke nødvendigvis med eksplisitte psykiske plager. Dette understreker behovet for traumeinformert kartlegging og oppfølging der unge får hjelp for smerter, og for tverrfaglige behandlingsforløp som ser fysisk og psykisk helse i sammenheng. 

I det pågående delprosjektet PATHWAYS – Pathways After Trauma for Health and Well-being Among Young People in Services går vi videre ved å undersøke hvordan barndomstraumer påvirker unges psykiske helse, helseatferd og behandlingsforløp mer detaljert. Vi analyserer hvordan traumer henger sammen med søvn, fysisk aktivitet, stillesitting og kroppssammensetning, hvordan ulike utviklingsforløp for psykiske lidelser og rus ser ut, og hvordan traumeutsatte unge faktisk bruker helse og velferdstjenester, inkludert konsultasjonsfrekvens, forløp gjennom tjenestenivåer og tilhørende kostnader. 

Et sentralt mål er å identifisere hvilke undergrupper som har særlig høy risiko for vedvarende psykisk sykdom og rusproblemer, og å avdekke hvor dagens tjenester lykkes eller svikter i å gi tidlig hjelp. Prosjektet er tett koblet til nasjonale strategier og planer for psykisk helse, vold og overgrep mot barn og unge og kunnskapsbaserte tjenester, og er spesielt relevant for Nasjonal helse og samhandlingsplan, opptrappingsplanene for psykisk helse og for vold og overgrep, samt nasjonale planer for barn og unges psykiske helse og for bruk av helseregistre. 

På kort sikt skal PATHWAYS bidra til økt bevissthet i fagmiljøer og blant beslutningstakere om hvilken betydning barndomstraumer har for psykisk helse, rus og helseatferd. På mellomlang sikt vil prosjektet gi konkrete analyser av hvordan tjenesteforløp, timing og intensitet i oppfølging påvirker utviklingsløp hos unge med barndomstraumer, og dermed gi et bedre grunnlag for justering av retningslinjer, prioriteringer og organisering av tjenester. Forskningsarbeidet – i kombinasjon med systematisk brukerinvolvering av unge og helsepersonell, skal munne ut i en kortfattet anbefalingsrapport, «Healthy PATHWAYS», som kan brukes som grunnlag for videre implementering og policyutvikling. På lang sikt er målet at helsetjenestene blir bedre i stand til å fange opp og følge opp unge som har opplevd vold og overgrep, med redusert risiko for kroniske forløp, komorbiditet og høye samfunnskostnader som resultat. 

Vitenskapelige publikasjoner fra PATHWAYS-studien: 

  • Killing pain?: a population-based registry study of the use of prescription analgesics, anxiolytics, and hypnotics among all children, adolescents and young adults in Norway from 2004 to 2019. 
    Stangeland H, Handal M, Skurtveit SO, Aakvaag HF, Dyb G, Wentzel-Larsen T, Baumann-Larsen M, Zwart JA, Storheim K, Stensland SØ. 
    Eur Child Adolesc Psychiatry. 2023 Nov;32(11):2259-2270. doi: 10.1007/s00787-022-02066-8. Epub 2022 Aug 27. 
    PMID: 36030342. PMCID: PMC9419914. Lenke: https://link.springer.com/article/10.1007/s00787-022-02066-8 
  • Killing pain? A prospective population-based study on trauma exposure in childhood as predictor for frequent use of over-the-counter analgesics in young adulthood. The HUNT study. 
    Baumann-Larsen M, Zwart JA, Dyb G, Wentzel-Larsen T, Stangeland H, Storheim K, Stensland SØ. 
    Psychiatry Res. 2023 Sep;327:115400. DOI: 10.1016/j.psychres.2023.115400.115400. Epub 2023 Aug 1. 
    PMID: 37574601. Free article. Lenke: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0165178123003505 
  • Exposure to traumatic events and use of over-the-counter analgesics in adolescents: cross-sectional findings from the Young-HUNT study. 
    Baumann-Larsen M, Dyb G, Wentzel-Larsen T, Zwart JA, Storheim K, Stensland SØ. 
    BMJ Open. 2023 Mar 17;13(3):e066058. doi: 10.1136/bmjopen-2022-066058. 
    PMID: 36931675. PMCID: PMC10030485. Lenke: https://bmjopen.bmj.com/content/13/3/e066058.long 

Kunnskap fra PATHWAYS formidles gjennom faglige presentasjoner for helsepersonell, beslutningstakere og brukerorganisasjoner, deltakelse på konferanser og debattarenaer (blant annet Arendalsuka), en planlagt kortfattet anbefalingsrapport («Healthy PATHWAYS») med konkrete råd til helsemyndigheter og tjenester, samt et bredt brukermedvirkningspanel som også vil bidra til utvikling av formidlingsmateriell, blant annet film rettet mot unge, pårørende og fagpersoner. 

Et utvalg arrangementer og medieinnslag 

  • Arendalsuka 2025: 
    Langtidseffekter av traumer på barns søvn: Hva vet vi, og hva gjør vi? 

Prosjektet rekrutterer ikke deltakere direkte, men baserer seg på allerede innsamlede data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) koblet med nasjonale helseregistre. 

Prosjektleder PATHWAYS: 

Synne Øien Stensland, MD, PhD 
Seniorforsker, NKVTS 
Forsker, FORMI, Oslo universitetssykehus 
Epost: synne.stensland@nkvts.no 

Postdoktor og co-PI PATHWAYS: 

Maren Caroline Frogner Werner, MD, PhD 
Postdoktor, FORMI, OUS 
E-post: macwer@ous-hf.no 

Generell henvendelse om prosjektet PATHWAYS: 

FORMI/OUS: formi@ous-hf.no

Brukermedvirkning og forankring i tjenestene er en integrert del av prosjektet. Brukerpanelet er sammensatt både av unge med egenerfaring fra tjenester og av personell som jobber tett på målgruppen.  

På brukersiden deltar FORMI sitt pasientmedvirkningspanel, med representanter fra ungdomsrådene ved Ullevål og Akershus universitetssykehus (koordinert av Ingrid Bånerud), samt Landsforeningen for barnevernsbarn, ved fagansvarlig Shimron Mohd.  

Fra spesialisthelsetjenesten deltar fagmiljøer ved Barne og ungdomsklinikken, Seksjon for sosialpediatri og Barnehuset ved OUS, blant annet ved Vibeke Gagnum, Victor Krohn og psykolog Annette Johannesen. Regionalt og kommunalt er prosjektet forankret gjennom samarbeid med RVTS Øst, ved blant andre Lars Halaas Lyster og Nils Petter Reinholdt, og Oslo kommunes psykososiale tjenester, representert ved ledere og fagpersoner som Stine Wågsås, Venche Abel, Torstein Kjærsund, Anne Berit Lunde, Vida Kristine Aaker og Silje Klommestein Kristiansen.  

I tillegg har prosjektet en rådgivende gruppe (advisory board) med nasjonale og internasjonale eksperter innen epidemiologi, barne og ungdomspsykiatri og sosialpediatri, blant annet Unnur Anna Valdimarsdóttir (Universitetet i Island), Hanne Greger og Arne Kristian Myhre (NTNU/St. Olavs hospital), Unni Mette Stamnes Köpp (Barnehuset Kristiansand) og Marianne Nordhov (Universitetssykehuset NordNorge). 

Til sammen sikrer dette tette samarbeidet mellom forskere, unge brukere, klinikere, kommune og spesialisthelsetjeneste og internasjonale eksperter at PATHWAYS får best mulig forståelse av tematikken, barrierer og mulige løsninger i tjenestene, og at anbefalingene som utvikles er både faglig solide, relevante og gjennomførbare i praksis. 

Oslo universitetssykehus (OUS) er forskningsansvarlig institusjon for PATHWAYS. Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) gjennom prosjektet «Vold og helseplager hos ungdom» (REK nr. 2017/2229), og registrert hos NSD/SIKT (nr. 735966). Det finnes også egne avtaler via Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og helsedata.no som sier hvordan data kan kobles til nasjonale helseregistre på en trygg måte. 

Alle data i PATHWAYS er strengt beskyttet. Når opplysningene brukes i forskning, er navn, fødselsnummer og andre direkte kjennetegn fjernet eller erstattet med koder. Forskerne har altså ikke tilgang til hvem som er med i studien, vi ser bare tall og mønstre i et stort datasett. Ingen enkeltpersoner blir gjenkjent eller omtalt i resultater eller publikasjoner. Alle analyser gjøres på en sikker server (TSD) ved Universitetet i Oslo, som er laget spesielt for å beskytte sensitive data. 

PATHWAYS bruker opplysninger fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT/ungHUNT), som er fire store helseundersøkelser i Trøndelag der også ungdom (13–19 år) har deltatt. I ungHUNT3 (2006–2008) og ungHUNT4 (2017–2019) svarte ungdom blant annet på spørsmål om vold, seksuelle overgrep, mobbing, helse, funksjon og hodepine. I HUNT4 ble det også samlet inn objektive målinger av fysisk aktivitet og søvn (med aktivitetsmåler på armen) og kroppssammensetning (bioimpedans). 

Disse opplysningene kobles til: 

  • Norsk pasientregister (NPR) – opplysninger om behandling og ventelister i spesialisthelsetjenesten (fra 2008) 
  • Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) – opplysninger fra fastlege, legevakt og helsestasjon 
  • Legemiddelregisteret (NorPD) – opplysninger om reseptbelagte medisiner hentet ut på apotek (fra 2004) 
  • Statistisk sentralbyrå (SSB) –opplysninger om blant annet utdanning, inntekt og andre sosiodemografiske forhold som kan ha betydning for helse og tjenestebruk 

Denne koblingen gjør det mulig å forske på sammenhenger mellom barndomserfaringer, helse og bruk av helsetjenester over tid, uten at noen kan finne ut hvem enkeltpersonene i studien er. 

2024–2027 

  • PATHWAYS: Pathways After Trauma for Health and Well-being Among Young People in Services (Helse SørØst, prosjekt #2024086) 

2020–2024 

  • Killing pain? 
    «Use of painkillers, addictive drugs and the development of psychiatric illness in adolescents» (Helse SørØst, prosjekt #2020059) 
  • En pille for smerten? 
    «Bruk av smertestillende, vanedannende medikamenter og utvikling av psykisk sykdom hos unge» (Stiftelsen Dam, prosjekt #802001)
Sist oppdatert 29.01.2026