(FORMI skjemaskuff)
Generiske skjemaer
Generiske spørreskjemaer har den fordelen at de kan brukes på tvers av ulike pasientgrupper. I klinisk praksis med mange ulike pasient/diagnosegrupper kan derfor et generisk skjema være mest praktisk i bruk.
En annen fordel med et generisk skjema er at det gir en mulighet til å sammenligne resultater på tvers av disse gruppene. Internasjonale ekspertgrupper anbefaler å benytte minst ett generisk skjema i tillegg til diagnosespesifikke skjema når man evaluerer pasienter med muskelskjelettplager.
Helserelatert livskvalitet
Helserelatert livskvalitet kartlegges vanligvis ved bruk av generiske spørreskjema, det vil si skjema som ikke er diagnosespesifikke. Skjema som måler helserelatert livskvalitet gir opplysninger om pasientens generelle helsetilstand og livskvalitet og ikke bare spesifikke problemer knyttet til helseproblemet pasienten er under behandling for.
SF-36
Skjemaet er utviklet på basis av et enda mer omfattende skjema for kartlegging av helserelatert livskvalitet og består av i alt 36 spørsmål (Ware & Sherbourne 1992, Ware 2000). De 36 spørsmålene oppdelt i åtte underkategorier (Fysisk funksjonsevne, fysisk rolle, kroppslig smerte, generell helse, vitalitet, sosial funksjonsevne, emosjonell rolle og mental helse) som igjen kan deles i to hovedkategorier (fysisk helse og mental helse) (Ware 2000). Det finnes også en kortere versjon av skjemaet (SF-12) (Ware 2000). SF-36 er oversatt til norsk (Loge et al 1998) og den norske oversettelsen er funnet å ha tilfredsstillende måleegenskaper (Loge et al 1998, Kopjar 1996). Skjemaet er brukt overfor en hel rekke norske pasientpopulasjoner. Det eksisterer to versjoner av skjemaet; 1.0 og 2.0. Begge versjonene finnes i en ”akutt” versjon (spørsmål om siste uke) og i en ”kronisk” versjon (spørsmål om siste måned). Forskjellen mellom versjon 1.0 og 2.0 er at versjon 1.0 er mindre fingradert i spørsmålsstillingen på noen av spørsmålene. I tillegg er det slik at versjon 1.0 er gratis tilgjengelig mens versjon 2.0 er lisensbelagt. Ta kontakt med www.sf-36.com eller www.mapi-trust.org for anskaffelse av skjema. Det er også utviklet dataprogrammer som kan brukes for databearbeiding og fremstilling av resultater (kan anskaffes fra www.sf-36.com). Skjemaet er komplisert å score og egner seg derfor primært til bruk i forskningsprosjekter.
Referanse
Kopjar B. The SF-36 health survey: a valid measure of changes in health status after injury. Inj Prev. 1996 Jun;2(2):135-9.
Loge JH, Kaasa S, Hjermstad MJ, Kvien TK. Translation and performance of the Norwegian SF-36 Health Survey in patients with rheumatoid arthritis. I. Data quality, scaling assumptions, reliability, and construct validity. J Clin Epidemiol. 1998 Nov;51(11):1069-76.
Ware JE Jr, Sherbourne CD. The MOS 36-item short-form health survey (SF-36). I. Conceptual framework and item selection. Med Care. 1992 Jun;30(6):473-83.
Ware JE Jr. SF-36 health survey update. Spine. 2000 Dec 15;25(24):3130-9.
EQ-5D
Utviklingen av EQ-5D startet tidlig på 1990-tallet og skjemaet var opprinnelig tenkt som et supplement til andre livskvalitetsmål men brukes i stadig større grad som et selvstendig instrument (www.euroqol.org). Skjemaet består av 5 spørsmål som kartlegger følgende områder: gange, personlig stell, dagligdagse gjøremål, smerte / ubehag og angst / depresjon, i tillegg til en 100 mm VAS-skala / termometer hvor pasienten skal angi sin egen helsetilstand. EQ-5D er raskt for pasienten å fylle ut og det skåres ved hjelp av en syntax-fil som kan anskaffes fra www.euroqol.org. Skjemaet er tilrettelagt for utregning av kvalitetsjusterte leveår noe som gjør at det kan benyttes i helseøkonomiske analyser. Norsk oversettelse er i regi av www.euroqol.org, er brukt i flere norske studier og funnet å ha tilfredsstillende måleegenskaper (Solberg et al 2005). Det er utarbeidet manualer ved bruk av skjema som telefonintervju. Det finnes en egen ungdomsversjon av skjema (8-11 år). Bruk av skjema skal godkjennes av www.euroqol.org, registrering av prosjekt skjer gjennom følgende lenke: www.euroqol.org/euroqolregistertest/RegistrationForm.rbm. Den forholdsvis kompliserte scoringsprosedyren gjør at EQ-5D først og fremst egner seg til bruk i forskningsprosjekter.
Referanse
Health-related quality of life assessment by the EuroQol-5D can provide cost-utility data in the field of low-back surgery. Solberg TK, Olsen JA, Ingebrigtsen T, Hofoss D, Nygaard OP. Eur Spine J. 2005 Dec;14(10):1000-7.
COOP-WONCA for måling av helserelatert livskvalitet:
Et meget brukervennlig skjema for klinisk praksis er COOP-WONCA (Bentsen et al 1997). Skjemaet kartlegger seks constructs som scores individuelt på en skala fra 1-5: fysisk form, følelsesmessige problemer, daglige aktiviteter, sosiale aktiviteter, endring i helsetilstand og samlet helsetilstand. En klinisk meningsfull endring er på 1-2 punkter (Holm et al 2005). Skjemaet er utprøvd både i norsk allmennmedisin og norsk fysioterapipraksis og har også vært brukt i norske forskningsprosjekter (Bentsen et al 1997, Holm et al 2005).
Referanse
Bentsen BG, Natvig B, Winnem M. Assessment of one's own functional status. COOP-WONCA questionnaire charts in clinical practice and research. Tidsskr Nor Laegeforen. 1997 May 10;117(12):1790-3.
Holm I, Risberg MA, Steen H. Outpatient physical therapy influences the patients' health-related quality of life. Advances in Physiotherapy; March 2005; Volume 7 No. 1 Pages 40 – 47.
Smertemåling
Numerisk smerteskala
Senere års forskning og praksis går i retning av å benytte numerisk smerteskala i stedet for den kanskje mer kjente Visuell Analog Skala (VAS). Numerisk smerteskala har flere fordeler sammenlignet med VAS: den er lettere for pasienter å forstå, den er lettere for kliniker / forsker å score, og den har minst like god evne som en VAS til å fange opp kliniske endringer under et behandlingsforløp (Von Korff et al 2000, Grotle et al 2004). Numerisk smerteskala går fra 0-10 hvor 0=ingen smerter og 10=så vondt som det går an å ha. Klinisk meningsfull endring er 2-3 punkter, eller 30 % bedring fra score på første besøk (Von Korff et al 2000, Salaffi et al 2004, Ostelo & de Vet 2005). Numerisk smerteskala kan tilpasses pasientpopulasjonen ved å endre spørsmålet i overskriften; eksempelvis smerte i rygg/hofte, i benet, i aktivitet, i hvile, varighet av smerten (siste uke, siste dag, akkurat nå, etc), kvalitet på smerten (maksimal smerte, gjennomsnittlig smerte, minste smerte, etc.).
Referanse
Grotle M, Brox JI, Vollestad NK: Concurrent comparison of responsiveness in pain and functional status measurements used for patients with low back pain. Spine. 2004 Nov 1;29(21):E492-501.
Ostelo RW & de Vet HC: Clinically important outcomes in low back pain. Best Pract Res Clin Rheumatol. 2005 Aug;19(4):593-607.
Salaffi F, Stancati A, Silvestri CA, Ciapetti A, Grassi W. Minimal clinically important changes in chronic musculoskeletal pain intensity measured on a numerical rating scale. Eur J Pain. 2004 Aug;8(4):283-91.
Von Korff M, Jensen MP, Karoly P. Assessing global pain severity by self-report in clinical and health services research. Spine. 2000 Dec 15;25(24):3140-51.
Smertetegning
En smertetegning kan bidra til å gi et inntrykk av om smerten har et somatisk eller somatiserende preg. Pasienter som skraverer et lokalt område i korsryggen eller et område svarende til et organisk mønster (f.eks. et dermatom) har vist seg å ha færre psykologiske symptomer og bedre mestringsstrategier enn pasienter som skraverer større områder og/eller ikke-organiske mønster (Öhlund et al 1996, Kvale et al 2001). En smertetegning kan også avdekke om pasienten har generaliserte muskelsmerter (Kvale et al 2001). Det finnes ulike varianter av smertetegning. Vedlagte smertetegning er utviklet i Sveriege og er mye brukt i norske forskningsprosjekter (Skouen et al 1997, Kvale et al 2001, Storheim et al 2003). Den brukes diagnostisk i forhold til klassifisering (smerte kun lokalisert over streken (gr.1) eller kun under streken thoraco-lumbalt (gr.2), versus generaliserte smerter med skravering både over og under horisontal th-lumbal linje ( gr.3) (Kvale et al 2001). Denne klassifiseringen gir bl.a. grunnlag for å bruke tegningen som prognostisk faktor. Figuren kan også brukes som effektmål ved å telle antall ruter som er skravert, før og etter behandling. Rutene er på tegningen og synlig for pasienten. I klinisk praksis har smertetegning stor nytteverdi som supplement til anamnesen.
Referanse
Kvåle A, Ellertsen B, Skouen JS. Relationships between physical findings
(GPE-78) and psychological profiles (MMPI-2) in patients with long-lasting musculoskeletal pain. Nord J Psychiatry 2001;55:177-84.
Skouen JS, Vilsvik D, Ellertsen B. A new and simple classification system of chronic low back pain patients. The International Society for the Study of the Lumbar Spine, 24th Annual Meeting , p.108-109. 1997.
Storheim K, Brox JI, Holm I, Koller AK, Bø K. Intensive group training versus cognitive intervention in sub-acute low back pain: short-term results of a single-blind randomized controlled trial. J Rehabil Med. 2003 May;35(3):132-40.
Öhlund C, Eek C, Palmbald S, Areskoug B, Nachemson A. Quantified pain drawing in subacute low back pain. Validation in a nonselected outpatient industrial sample. Spine 1996;21:1021-30.
Pasientspesifikk funksjon
Pasientspesifikk funksjonsskala (PSFS) er et pasientspesifikt effektmål som undersøker funksjonsstatus ved at pasientene selv angir funksjonsområder de har problemer med å utføre (Stratford et al 1995, Chatman et al 1997, Westaway et al 1998). Grad av vanskelighet med hvert angitte funksjonsområde graderes i tillegg på en skala fra 0-10. PSFS har vist gode måleegenskaper (validitet, reliabilitet, responsiveness) overfor pasienter med ulike sykdommer og lidelser, inkludert nakkepasienter (Westaway et al 1998) og korsryggpasienter (Stratford et al 1995). Skjema er oversatt til norsk ved Diakonhjemmet i Oslo hvor det også pågår arbeid for norsk validering. Skjemaet egner seg både til klinisk bruk og til forskning.
Referanse
Chatman AB, Hyams SP, Neel JM, Binkley JM, Stratford PW, Schomberg A, Stabler M. The Patient-Specific Functional Scale: measurement properties in patients with knee dysfunction. Phys Ther. 1997 Aug;77(8):820-9.
Stratford P, Gill C, Westaway M, Binkley J. Assessing disability and change on individual patients: a report of a patient specific measure. Physiother Can 1995;47:258-263.
Westaway MD, Stratford PW, Binkley JM. The patient-specific functional scale: validation of its use in persons with neck dysfunction. J Orthop Sports Phys Ther. 1998 May;27(5):331-8.
Arbeidsstatus
Kartlegging av arbeidsstatus bør inngå i enhver konsultasjon og i alle forskningsprosjekter som inkluderer pasienter med muskelskjelettplager. Vedlagte kartlegging av arbeidsstatus er hentet fra spørreskjema benyttet av Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (www.ryggregisteret.no).
Pasienttilfredshet
Pasienttilfredshet måles vanligvis med to atskilte skalaer; en for tilfredshet med resultatet / opplevd nytte av behandlingen og en for tilfredshet med behandlingen totalt sett (inkluderer behandler, omsorg, oppmerksomhet, oppfølging, fasiliteter etc). For kartlegging av tilfredshet med resultatet / opplevd nytte av behandlingen spør man pasienten om hvilken nytte han/hun mener å ha hatt av behandlingen. Det andre spørsmålet dreier seg om hvor fornøyd vedkommende er med behandlingen han/hun har fått. Skalaene er vanligvis 5 eller 7-delt (Ostelo & de Vet 2005).
Ønsker man en mer omfattende kartlegging av pasienttilfredshet kan man benytte PasOpp.
Referanse
Ostelo RW, de Vet HC. Clinically important outcomes in low back pain. Best Pract Res Clin Rheumatol. 2005 Aug;19(4):593-607.
PGI Patient Generated Index
PGI ble utviklet i Storbritannia på 1990 tallet (Ruta et al 1994) og er et spørreskjema som kartlegger individuell livskvalitet. PGI er teoretisk forankret og basert på Calmans sin definisjon av livskvalitet; ”The extent to which our hopes and ambitions are matched by experience”
PGI består av tre deler der pasienten i del 1 velger seg opptil fem områder i livet som er mest påvirket av ryggplagene (eller annen aktuell sykdom/plage). I del 2 skal de skåre disse områdene på en skala fra 0-6 der 6 er så bra som det går an. I del 3 skal de tenke seg at noen eller alle av de valgte områdene i del 1 kan bli bedre og får ti tenkte poeng som de skal fordele. Flest poeng blir gitt til de områder de helst vil forbedre. En PGI skår kan så regnes ut : [ Σ (area score x points spend /10) ] / 6 x 100.
Den norske versjonen av PGI er blitt validert på norske ryggpasienter og publikasjon er underveis.
Referanse
Ruta DA, Garratt AM, Leng M, Russell IT, MacDonald LM. A new approach to the measurement of quality of life. The Patient-Generated Index. Med Care 1994 Nov;32(11):1109-26.
Martin F, Camfield L, Rodham K, Kliempt P, Ruta D. Twelve years' experience with the Patient Generated Index (PGI) of quality of life: a graded structured review. Qual Life Res 2007 May;16(4):705-15.