Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
World Hydrocephalus Congress 2026

Sterk Oslo-representasjon og forskerpris Emilie Ranheim Skytøen

Kongressen er den største internasjonale møteplassen for forskning på hydrocephalus, cerebrospinalvæske og hjernevæskedynamikk. Emilie Ranheim Skytøen, lege i spesialisering ved Nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, mottok en Young Investigator Award for sin forskning.

Foto: Privat.
Publisert 24.08.2026
Et par kvinner som poserer for et bilde

Foto: Privat.

Professor Carolyn Harris ved Wayne State University, leder av kongressens vitenskapelige komité, og  lege i spesialisering i nevrokirurgi ved Oslo universitetssykehus Emilie Ranheim Skytøen, og mottaker av en Young Investigator Award for sin forskning på shuntrelatert kronisk subduralt hematom hos pasienter med iNPH.

Forskere fra K.G. Jebsen-senter for hjernevæskeforskning ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus var sterkt representert under den 18. World Hydrocephalus Congress i São Paulo i Brasil, 31. juli–3. august 2026. Oslo-gruppen bidro med fire vitenskapelige foredrag, og lege i spesialisering Emilie Ranheim Skytøen mottok en Young Investigator Award for sin forskning. 

Deltakere fra 29 land samlet seg for å dele ny kunnskap og diskutere hvordan forskning kan bidra til bedre diagnostikk og behandling. 

– World Hydrocephalus Congress er den ledende internasjonale møteplassen for fagpersoner som arbeider med hjernevæskedynamikk og sykdommer knyttet til cerebrospinalvæsken. Nevrologer, nevropsykologer, nevrokirurger og basalforskere møtes for å diskutere felles utfordringer og omsette ny kunnskap til bedre pasientbehandling, sier Aslan Lashkarivand, nevrokirurg ved Oslo universitetssykehus og forsker ved K.G. Jebsen-senter for hjernevæskeforskning. Han presenterte tre av gruppens studier under kongressen. 

Fire prosjekter med et felles mål 

Tre av presentasjonene omhandlet idiopatisk normaltrykkshydrocephalus (iNPH). Forskerne undersøkte sikkerheten ved å ta en liten vevsprøve fra hjernebarken under shuntoperasjon, hvilket tidspunkt som er best egnet for kontroll med CT etter operasjonen, og hvordan pasienter med kronisk subduralt hematom kan vurderes mer presist. Det fjerde prosjektet utforsket nye metoder for å måle hjernens evne til å transportere og utskille væske og avfallsstoffer ved hjelp av bildediagnostikk og matematisk modellering. 

Et høydepunkt var at Emilie Ranheim Skytøen mottok en Young Investigator Award for prosjektet om kronisk subduralt hematom etter shuntoperasjon. Studien undersøkte om det CT-baserte Oslo Grading System kan bidra til å forutsi hvilke pasienter som vil få behov for kirurgisk behandling. 

– Vi er spesielt stolte av at Emilie Ranheim Skytøen mottok denne prisen. Forskningen kan forbedre hvordan vi identifiserer og følger opp en av de viktigste komplikasjonene etter shuntoperasjon hos pasienter med iNPH. Vi håper arbeidet kan danne grunnlag for større studier i samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer og på sikt bidra til mer persontilpasset behandling, sier Lashkarivand. 

En person som står ved siden av en stor skjerm

Foto: Privat

Aslan Lashkarivand.

Skytøen forklarer bakgrunnen for prosjektet

– Etter shuntoperasjon for normaltrykkshydrocephalus kan noen pasienter utvikle kronisk subduralt hematom, en blodansamling mellom hjernen og hjernehinnen. Behandlingen innebærer ofte å redusere eller stenge drenasjen av hjernevæske, men dette kan forverre plagene pasientene fikk shunten for. Kun et fåtall pasienter med denne komplikasjonen trenger ny kirurgi, men hittil har vi manglet gode verktøy for å forutsi hvem dette gjelder. Vi undersøkte derfor om Oslo Grading System, et eksisterende CT-basert graderingssystem for kronisk subduralt hematom, kan bidra til å skille mellom pasienter som kan følges konservativt og de som får behov for kirurgi. 

Høyere score var forbundet med større sannsynlighet for kirurgisk behandling.  

Prosjektene viser bredden i forskningen ved K.G. Jebsen-senter for hjernevæskeforskning. Ved å kombinere klinisk erfaring, bildediagnostikk, grunnforskning og matematisk modellering arbeider forskerne for en sikrere og mer persontilpasset behandling av pasienter med sykdommer knyttet til cerebrospinalvæsken.