Inkludering av flere analyser er gunstig for prostatakreft-pasienter i aktiv overvåkning
Dr. Karolina Cyll ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk (IKI) ved Oslo universitetssykehus og Professor Erik Haug ved Sykehuset i Vestfold takker 558 vestfoldinger for deres bidrag til kreftforskning. Tillatelse til bruk av data er kjernen i deres forskningsartikkel som nylig ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet British Journal of Cancer (BJC).
Prostatakreft er en av de vanligste kreftformene blant menn over hele verden, og årlig får rundt 5000 nordmenn påvist denne sykdommen. Hvilken behandling pasienten tilbys, er avhengig av hvor utbredt sykdommen er på diagnosetidspunktet. I mange tilfeller har prostatakreft lavt vekstpotensiale og sprer seg sent, og disse pasientene kan ofte inkluderes i et behandlingsopplegg som kalles aktiv overvåkning (AS). Målet er å unngå overbehandling og utsette krevende behandling (kirurgi/strålebehandling) som kan ha betydelige bivirkninger og gi redusert livskvalitet. Er krefttypen lite aggressiv er det ofte til fordel for pasienten å forbli ubehandlet, inntil prøveresultater eventuelt viser tegn på sykdomsutvikling. Pasientene i aktiv overvåkning følges opp med jevne mellomrom ved lokalsykehuset, og aktiv behandling iverksettes først dersom og når sykdommen viser tegn på utvikling.
Finner flere tidligere
Haug og Cyll viser at i tillegg til PSA- og andre konvensjonelle analyser er det mulig å identifisere de pasientene som har forhøyet risiko for å utvikle aggressiv sykdom tidligere om DNA-ploidy-analyse og PTEN-status inkluderes i overvåkningsprotokollen. Ved å følge disse rådene kan aktiv behandling igangsettes tidligere for nesten halvparten av pasientene som til slutt ender opp med å trenge behandling etter dagens anbefalinger.
Disse funnene er et resultat av omfattende molekylære analyser og søken etter relevante faktorer knyttet til sykdomsutvikling og respons på behandling. Ved å samle inn hele 3197 prøver fra 558 menn med prostatakreft og hjemmeadresse i Vestfold, har Haug og Cyll kunnet bekrefte at deres teori om å inkludere flere analyser vil være gunstig for pasienter i aktiv overvåkning. Ikke minst vil mange kunne føle seg tryggere på at sykdomsutvikling oppdages tidligere.
Studien er finansiert med midler fra Helse Sør-Øst.
Avhengig av pasienter som gir tillatelse til forskning
Forskningsmiljøer i Norge har gode forutsetninger for å lykkes takket være et velfungerende offentlig helsevesen med store mengder datamateriale, samt ikke-kommersielle aktører som kan tilby finansiering. Forskerne er likevel avhengige av at hver enkelt pasient gir sin tillatelse til at deres prøveresultater og behandlingshistorikk kan benyttes i forskningsøyemed. Dette bidraget fra pasienter behandlet ved Sykehuset i Vestfold har muliggjort et vitenskapelig funn, som igjen kan føre til betydelige fremskritt innen behandling av prostatakreft som rammer så mange.
British Journal of Cancer er et ledende internasjonalt tidsskrift som publiserer banebrytende forskning innen onkologi og formidler de nyeste fremskrittene innen kreftbehandling til helsepersonell globalt. For forskere henger det svært høyt å få publisert sine artikler i anerkjente tidsskrifter. At denne artikkelen har kommet gjennom nåløyet til både den strenge fagfellevurdering og redaksjonelle vurderingen betyr at funnene er av betydning for mange.
Daniel Ask
Styreleder Prostatakreftforeningen.
Å publisere forsknings-resultater i vitenskapelige tidsskrifter er viktig for å formidle kunnskap og bidra til forbedring av diagnostikk og behandling. Artiklene kan bringe forskningsmiljøer fra hele verden sammen, gir helsepersonell tips om hvordan de kan behandle pasienter, og hjelper politikere å ta smarte valg. Det er et viktig samfunnsoppdrag for forskere å formidle sine oppdagelser.
Utviklingen av kreft i prostata kan variere og det kan ta opptil 20 år fra celleforandringene starter til kreft i prostatakjertelen påvises. Prostata spesifikt antigen (PSA) kan måles i blod og er som oftest forhøyet ved prostatakreft. Som følge av PSA-testen, har prostatakreft de siste 10–20 årene blitt diagnostisert tidligere i sykdomsforløpet, og aktiv overvåkning er et godt behandlingsalternativ for mange(Kilde: kreftlex.no).