Hvordan Norge kan bli en verdensleder innen KI og kreftbehandling
Tarjei Sveinsgjerd Hveem, konstituert leder ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk (IKI), var nylig medforfatter av en artikkel i Dagens Medisin som fremhever Norges unike tilgang til helsedata.
Illustrasjon: Marian Seiergren
Et av de mest ambisiøse initiativene på feltet er NEXTMAP-prosjektet, som har som mål å utnytte potensialet i helsedata og KI for bedre kreftforebygging, diagnostikk og behandling. NEXTMAP vil utvikle banebrytende KI-teknikker med utgangspunkt i kreftdata, inkludert flermodale modeller og generativ KI, med en sterk forankring i reelle behov på sykehus og i samfunnet. Prosjektet understreker betydningen av tverrfaglig samarbeid og involverer eksperter fra medisin og teknologi, både nasjonalt og internasjonalt. Ved å kombinere Norges omfattende helseregistre med avanserte KI-modeller, legger prosjektet til rette for mer presis og effektiv pasientbehandling.
Regjeringen lanserte "KI-milliarden" sommeren 2023, med mål om å styrke forskning og kompetanse på kunstig intelligens i Norge. I februar 2024 besluttet Forskningsrådet å bruke disse midlene til å opprette fire til seks tverrfaglige KI-sentre. Etter en første søknadsrunde i juni 2024 sendte NEXTMAP-prosjektet sin endelige søknad til forskningsrådet i januar 2025. Tross den sterke konkurransen om disse midlene, er inititivtagerne optimistiske.
IKI ser frem til å dele sine erfaringer og bidra til å styrke Norges posisjon som en ledende aktør innen KI-drevet kreftbehandling.
Les artikkelen på norsk på dagensmedisin.no, eller på engelsk på Oslo Cancer Clusters nettside.