Behov for flere studier for å få mer persontilpasset kreftbehandling
Kreftbehandling redder liv, men kan også påføre pasientene skader de må leve med etter at de er blitt kreftfrie. For å minimere senskader, trenger vi mer forskning på hvilke pasienter som vil bli reddet fra kreftsykdommen med mindre aggressiv behandling.
Foto: Oslo universitetssykehus
I kampen mot kreft får noen pasienter i dag større medisin- og stråledose enn de egentlig bør få. Det kan føre til unødvendig bivirkninger og senskader, og til redusert arbeidskapasitet og livskvalitet senere i livet.
De fleste kreftpasienter gjennomgår en standardisert kreftbehandling, selv om enkelte kanskje kunne oppnådd samme resultat med lavere dose eller kortere varighet. Flere kreftforskere forsøker derfor nå å identifisere hvem som oppnår like god effekt av behandlingen selv om inngrepet er mindre, dosen lavere eller behandlingstiden kortere.
Denne typen studier går under navnet deeskaleringsstudier, og har som mål at pasientene skal få et bedre liv etter kreftbehandlingen og at flere skal få tilbake livet de levde før de fikk kreft.
Noen legemidler kan ha samme effekt i mindre dose
– Noen kreftlegemidler kan ha vel så god nytte i lavere doseringer, og da kan behandlingen også tolereres bedre, sier Åslaug Helland. Hun er professor ved Universitetet i Oslo, kreftlege og forskningsleder ved Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus.
– Studiene som ligger til grunn for doseringen er gjort på de sprekeste pasientene, og man har ofte valgt en dosering utfra hva som kan tåles blant studiepasientene. Når medisinene senere brukes på eldre og kanskje sykere pasienter, kan det hende at de slett ikke tåler den samme doseringen, og har bedre nytte av en lavere dosering, sier Helland.
Vi trenger flere gode deeskaleringsstudier for å være sikre på at redusert behandling blir et tilbud til pasienter som vil ha nytte av det, forklarer Kristin Austlid Taskén. Hun er seniorforsker ved Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus.
– Det må også bli endringer i systemet for innføring og finansiering av ny behandling, samt i støtteordninger for deeskaleringsstudier, slik at vi fremover reduserer risikoen for å påføre pasientene unødvendig skade under kreftbehandlingen, sier Taskén.
Nytt europeisk nettverk for deeskaleringsstudier innen kreft
For å rette søkelyset mot at det er behov for flere og bedre deeskaleringsstudier, arrangerte det EU-finansierte prosjektet EUnetCCC – European Network of Comprehensive Cancer Centres i samarbeid med The European Academy of Cancer Sciences (EACS) et symposium om dette temaet på Det nederlandske kreftinstituttet (NKI) i Amsterdam fra 5.-6. mars.
– Flere enn 125 deltakere fra 25 europeiske land var til stede på symposiet, som markerte startskuddet for et europeisk nettverk vi skal etablere for deeskaleringsstudier innen
kreftbehandling, forteller Ieva Ailte, prosjektleder for EUnetCCC ved Oslo universitetssykehus, og en av arrangørene av symposiet.
– Vi håper det nye nettverket vil føre til at det blir flere deeskaleringsstudier fremover, og at disse vil involvere mange flere pasienter fra flere forskjellige land. Med en større pasientgruppe vil vi raskere kunne få resultater av disse studiene, og dermed vil vi også raskere kunne gjøre endringer i pasientbehandlingen i tråd med resultatene, sier Ailte.
Nettverket vil ha flere arrangementer fremover, og alle kreftleger, kreftforskere, legemiddelfirmaer, pasientrepresentanter og regulatoriske myndigheter som ønsker å delta er velkomne.
Bilder fra EUnetCCC-symposiet i Amsterdam
