Sosiale medier og andre digitale arenaer har blitt en selvfølgelig del av hverdagen vår. De kan gi tilgang til fellesskap, støtte og behandling, men også skape nye utfordringer for både den enkelte og helsetjenesten. Hva betyr denne utviklingen for psykisk helse, og hvordan bør helsetjenesten forholde seg til pasientenes digitale liv?

Dette var utgangspunktet for fem korte innlegg og en avsluttende paneldebatt under arrangementet som ble holdt på Litteraturhuset i Oslo 21. september.

Klinikkleder Petter Andreas Ringen åpnet arrangementet, mens fag- og kvalitetssjef Anne Kristine Bergem ledet publikum gjennom kveldens innlegg.

Eline Borger Rognli, psykologspesialist og seksjonsleder ved RusForsk, var det første av innlederne. Hun tok for seg hvordan problematisk bruk av sosiale medier har likhetstrekk med andre former for avhengighet. Hun viste blant annet til hvordan plattformene spiller på behov for tilhørighet og sosial bekreftelse, og hvordan funksjoner som uendelig scrolling, varsler og likes er utviklet for å holde på oppmerksomheten vår.

- Målet er altså å få brukeren til å bli værende på plattformen, sa hun under innlegget.
Rognli understreket samtidig at bruk av sosiale medier i seg selv ikke nødvendigvis er skadelig, men at problematisk bruk er forbundet med psykiske plager.

Brukerrepresentant Martine Michelsen fra PHA sitt brukerråd tok utgangspunkt i egne erfaringer og beskrev hvordan livet på nett kan bli krevende når man er psykisk sårbar. Samtidig kan nettet gi fellesskap, støtte og nye vennskap. Et viktig budskap til helsepersonell var derfor å interessere seg mer for denne delen av pasientenes liv:

- Vi ønsker oss også at dere interesserer dere mer for våre digitale liv. Spør oss mer, sa hun.

Juni Raak Høiseth, faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), tok utgangspunkt i råd fra Ungdomspanelet til det nasjonale implementeringsteamet for FACT ung om hvordan behandlere kan snakke med ungdom om sosiale medier.
Et sentralt råd er å være nysgjerrig på ungdommenes digitale liv og spørre om hvordan de har det på sosiale medier, hva de liker å følge med på og hva de opplever som vanskelig.

- Ungdom ønsker voksne som er genuint interesserte, ikke moraliserende, sa Høiseth.

Behandling gjennom skjermen

Kristin Lie Romm, leder for TIPS Sør-Øst, professor og spesialist i psykiatri, presenterte funn fra en undersøkelse og kvalitative intervjuer gjennomført i Digital klinikk-prosjektet i PHA om erfaringer med videokonsultasjoner. Hun viste til at pasientenes erfaringer gjennomgående er gode, selv om mange behandlere har vært skeptiske. Mange pasienter opplever at de blir like godt ivaretatt som i fysiske møter, og noen synes også det er lettere å snakke om vanskelige temaer hjemmefra.

For pasientene kan videokonsultasjoner i tillegg bety mindre reising og stress. Romms oppfordring til behandlere var å prøve det ut og spørre pasientene hva som fungerer for dem.

- Man må ta det i bruk for å bli god, sa hun.

Psykolog Aurora Brun ved Seksjon ruspoliklinikker på OUS fulgte opp med sine kliniske erfaringer med digitale behandlingstilbud for personer med alkoholproblemer. Hun fortalte at mange med problematisk alkoholbruk ikke søker hjelp, blant annet på grunn av skam eller fordi terskelen for å oppsøke rusbehandling er høy.

Brun viste hvordan digital behandling kan gjøre hjelpen mer tilgjengelig for denne gruppen. Pasientene kan gjennomføre behandlingen hjemme gjennom digitale moduler, kombinert med videosamtaler og chat med terapeut. Tilbudet ser dermed ut til å nå personer som ellers ikke ville oppsøkt rusbehandling.

Kvelden ble avsluttet med en paneldebatt ledet av Are Brean, redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening. I panelet deltok Ingrid Dieset førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og  overlege ved Akuttpsykiatrisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Kaja Asbjørnsen Betin fra Psykologforeningen for digital helse, Petter Bae Brandtzæg, professor i medieinnovasjon ved Universitetet i Oslo, og Sindre Kruse, brukerrepresentant fra PHA sitt brukerråd.

Debatten tok utgangspunkt i spenningen mellom regulering, beskyttelse og individuell frihet. Ett av spørsmålene var hvor langt samfunnet bør gå i å regulere sosiale medier og digitale plattformer, samtidig som digitale arenaer har blitt en viktig del av menneskers sosiale liv.

Panelet diskuterte blant annet hvordan kommersielle interesser og algoritmer påvirker hva brukerne møter på nett, og hvilke muligheter og begrensninger som ligger i regulering.

Den samme spenningen gjør seg gjeldende i helsetjenesten. I akuttpsykiatrien kan helsepersonell for eksempel møte situasjoner der en pasients bruk av mobiltelefon eller internett kan få alvorlige konsekvenser, samtidig som det å ta fra noen telefonen innebærer et betydelig inngrep i privatliv og selvbestemmelse. Behovet for tydeligere etiske rammer og muligheten for å avtale digitale grenser med pasienter på forhånd ble løftet fram.

Samtidig var det viktig å ikke redusere digitale liv til et problem som skal reguleres. Digitale relasjoner og fellesskap kan ha stor betydning, og for mange er nettet en selvfølgelig del av det sosiale livet. Debatten synliggjorde dermed et dilemma som gikk igjen gjennom hele kvelden:

Hvordan kan både samfunnet og helsetjenesten beskytte mot reelle skadevirkninger uten samtidig å begrense verdifulle digitale fellesskap, behandlingstilbud og den enkeltes frihet?

Du kan se hele OUS Debatt: «Hvordan har du det på nett i dag?» på YouTube.

KI har blitt brukt i arbeidet med å oppsummere arrangementet.