Om prosjektet
Pasienter med alvorlige psykiske lidelser har kortere forventet levealder og dårligere fysisk helse sammenlignet med den øvrige befolkningen, hovedsakelig på grunn av samtidig hjerte- og karsykdom. For å belyse disse sammenhengene undersøker prosjektet kropp–hjerne-forhold hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser, sammenlignet med friske kontroller og deltakere fra den generelle befolkningen.
Målet er å opparbeide bedre forståelse av normalsamspillet mellom kropp og hjerne, og å avdekke hvordan kardiometabolske prosesser påvirker utvikling, progresjon og behandlingsutfall ved psykiske lidelser.
Prosjektet undersøker om kardiometabolske markører kan brukes til å identifisere pasientgrupper med ulike risikoprofiler, og hvordan normale kropp–hjerne-forhold henger sammen med hjernehelse i befolkningen. Videre studeres hvordan kardiometabolske risikofaktorer er relatert til hjernestruktur og genetiske forbindelser mellom kropp og hjerne, samt hvilke mønstre som kan skille pasienter med alvorlige psykiske lidelser fra den øvrige befolkningen. Det langsiktige målet er å forbedre behandlingen av samtidig kardiometabolsk sykdom ved alvorlige psykiske lidelser.
Metode / design
Vi jobber med storskala undersøkelser av kardiometabolske markører, kropp- og hjerne-MRI-data, og hjerneutfall som kognitiv fungering. Vi bruker komplekse statistiske metoder for å forstå forbindelsene mellom kardiometabolske markører, hjernestruktur, kognitiv fungering og genetiske faktorer. Undersøkelsene gjennomføres både blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser og i den generelle befolkningen.
Status
Prosjektet startet i 2022 og er godt i gang med å undersøke kropp–hjerne-forhold hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser og i den generelle befolkningen. Vi har vist at svakt håndgrep og dårlig muskelkvalitet (målt som fettinfiltrasjon i lårmuskulatur) er forbundet med både hjernestruktur og lavere generell kognitiv ytelse. Våre funn viser også at økt leverfett henger sammen med markører for småkarsykdom i hjernen (hyperintensiteter i hvit substans) og lavere kognitiv ytelse.
Videre har vi identifisert både genetiske og fenotypiske forbindelser mellom blodtrykksmål og hjernestammen, samt genetiske sammenhenger mellom blant annet alvorlig depresjon og kroppsfett målt med helkropps-MRI. I det videre arbeidet setter vi søkelys på genetiske og fenotypiske forbindelser mellom alvorlige psykiske lidelser og kroppssammensetning (muskelvolum og kroppsfett), samt forholdet mellom kardiometabolske risikofaktorer og hjernestruktur. Vi undersøker også om kardiometabolske markører samlet kan brukes til å gruppere pasienter i ulike risikoprofiler og predikere fremtidig sykdomsaktivitet og utfall.