Kan B-vitamin redusere symptomer ved schizofreni?

Dagens behandling ved schizofreni består hovedsakelig av antipsykotiske legemidler kombinert med psykoterapi og psykososiale tiltak. Selv om mange har nytte av behandlingen, opplever en betydelig andel begrenset effekt eller plagsomme bivirkninger. Antipsykotika retter seg mot dopaminsystemet i hjernen, men forskning tyder på at også andre mekanismer kan ligge til grunn for schizofrenispekterlidelse, som forstyrrelser i immunaktivering, energiomsetning og hjernens plastisitet. Dette har ført til økt interesse for å utforske nye behandlingsprinsipper.

SHINE er et nytt forskningsprosjekt ved Seksjon for klinisk psykoseforskning, hvor man ønsker å teste virkningen av B-vitaminet nikotinamid ribosid (NR) som tillegg til ordinær behandling. Prosjektet er designet som en dobbeltblindet randomisert studie hvor deltakerne vil motta enten NR eller placebo som tillegg til ordinær behandling over åtte uker. Søndre Oslo DPS og Seksjon for psykosebehandling er samarbeidspartnere, og det planlegges å rekruttere rundt 60 pasienter.

- Det aller viktigste for oss vil være å se om tilskudd av NR, som tillegg til vanlig behandling, faktisk gir en merkbar klinisk gevinst uten å øke bivirkningene. Primært tester vi om tilskuddet gir en generell reduksjon av symptomer ved schizofreni, og sekundært om det er målbare effekter på livskvalitet, forteller prosjektleder Nils Eiel Steen.

- Vi kommer også til å undersøke om det skjer en bedring av kognitive funksjoner, reduksjon av symptomer på aggresjon, om det er målbare endringer på blodprøver, og om bivirkningsprofilen er gunstig, fortsetter han.

Han peker på at studien kan gi ny kunnskap om hvilke mekanismer som driver sykdommen, og hvilke symptomer som er mest påvirkbare med denne typen tilnærming.

- Vi har gjennom mange år forsket på mulige mekanismer for utvikling av schizofreni, og nå ønsker vi å mer direkte teste ut kunnskapen gjennom kontrollerte kliniske forsøk. Dersom studien viser effekt, så kan det først og fremst si noe om den mulige nytten av å gi dette tilskuddet til de som har schizofreni. I tillegg kan det også si noe om potensialet ved å påvirke disse biologiske mekanismene, og eventuelt hvilke typer symptomer som er særlig påvirkbare, forklarer Steen.

Arbeidet med forskningsprotokoll, godkjenninger og praktisk tilrettelegging pågår nå. Opplæring av forskningspersonell er planlagt mot slutten av året, før rekrutteringen av deltakere etter planen starter tidlig i 2027.

- Avgjørende at behandlingsseksjoner deltar i kliniske studier

Hilde Aasli Daler, leder for spesialpsykiatrisk seksjon ved SODPS, er glad for at seksjonen kan bidra i forskningsprosjektet. Hun mener det er viktig at behandlingsseksjonene deltar i kliniske studier for å minske avstanden mellom forskningen og klinisk praksis.

- Vi på SODPS synes det er avgjørende at behandlingsseksjoner deltar i kliniske studier for å sikre at forskningen er relevant og tett koblet til pasientbehandlingen. Når studier gjennomføres i samarbeid med klinikken, øker både kvaliteten på forskningen og muligheten for at resultatene faktisk kan tas i bruk i praksis, sier hun.

Seksjonslederen tror også deltagelse i prosjektet kan oppleves som meningsfullt for pasientene som deltar.

- Vi tror deltakelse i forskning også kan oppleves meningsfullt for pasientene ved at de bidrar til utvikling av bedre behandling for fremtidige pasienter, sier Aasli Daler.

Hun får støtte av Ane Nguyen, enhetsleder for behandlingsenhetene i seksjon for psykosebehandling. Nguyen mener klinikerne er opptatt av hvordan forskningsresultater raskest mulig kan brukes i klinisk praksis, med tanke på både treffsikker diagnostikk og behandling.

– Når man får en så direkte kobling mellom forskning og klinikk, opplever det kliniske miljøet både økt motivasjon for å bidra til pasientnære studier og større mening i arbeidet som gjøres for pasientene.

Styrker forskningskvaliteten

Marit Haram, leder ved Seksjon for klinisk psykoseforskning, mener det tette samarbeidet mellom forsknings- og behandlingsmiljøene er avgjørende for å lykkes med kliniske studier.

– Jeg tror det er veldig viktig. Klinikere sitter på en viktig kompetanse om hvilke faktorer som er nødvendige for at kliniske forskningsprosjekter lar seg gjennomføre. De kjenner pasientene godt og vet hvilke tilpasninger som skal til for at deltakerne skal få en trygg opplevelse, sier Haram.

Hun understreker at den kliniske forankringen også er viktig for kvaliteten på forskningen.

– Det er helt nødvendig for forskningskvaliteten at studien gjennomføres i så tett integrasjon med behandlingsseksjonene som det nå legges opp til. I tillegg til at den kliniske kompetansen kommer inn i forskningsprosjektet, vil vi sammen opparbeide oss kunnskap og erfaringer som blir viktige for gjennomføringen. Dette har også potensial til å bli en unik kompetanse som kan være nyttig i fremtidige studier, sier hun.

Haram peker også på at SHINE er et eksempel på den typen kliniske studier helsemyndighetene ønsker flere av.

– SHINE-prosjektets mål og design er helt i tråd med myndighetenes mål om flere kliniske studier. Prosjektet bidrar til at flere pasienter får delta i forskning, samtidig som vi utvikler kunnskap om nye behandlingsmetoder, sier hun.

SHINE står for Supplementing treatment of scHIzophrenia spectrum disorders with Nicotinamide riboside. Prosjektet er finansiert gjennom frie forskningsmidler fra Helse Sør-Øst.

Foto: OUS

Foto: OUS