Seksjon for klinisk psykoseforskning

• UngdomsTOP: Ungdom med psykose
  Prosjektleder: Nils Eiel Steen 

• PEDAL-studien
  Prosjektleder: Trine Vik Lagerberg 

• KIT studien: Integrert traumebehandling ved psykose
  Prosjektleder: Akiah Ottesen 

• «Hva skjer i det første behandlingsåret»
  Prosjektleder: Ingrid Melle 

Biologisk psykiatri

Gruppeleder: Nils Eiel Steen 

Gruppen forsker på biologiske og miljømessige forhold ved alvorlige psykiske lidelser for å øke kunnskapen om disse lidelsene med betydning for forebygging, behandling og prognose. Vi undersøker forskjellige biologiske systemer i sammenheng med kliniske forskningsspørsmål, med spesielt fokus på immunsystemet. Forskningen foregår i samarbeid med forskere på immunologi ved Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo universitetssykehus, Senter for presisjonspsykiatri, Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo, og Folkehelseinstituttet. Gruppen integrerer genetiske, biologiske, miljømessige og kliniske data fra kliniske utvalg, biobankmateriale og helseregistre.

Kognitive mekanismer og funksjon

Gruppeleder: Torill Ueland

Gruppen forsker på kognitiv funksjon og kognitive vansker ved psykoselidelser. Formålet med forskningen er å bidra til økt forståelse for hvorfor noen har kognitive vansker, mens andre ikke har det, risikofaktorer for utvikling av kognitive vansker og hvordan kognisjon utvikles gjennom sykdomsforløpet. Vi undersøker også hvordan personer med psykoselidelser og pårørende opplever det å leve med kognitive utfordringer og hvordan vanskene påvirker hverdagslivet. 

Vi har ansatt en brukerkonsulent/medforsker i halv stilling i dette arbeidet. Vi planlegger også utprøving av nye intervensjoner for å bedre kognitiv funksjon ved psykoselidelser.

Forskningen foregår i samarbeid med andre forskningsgrupper i seksjonen og seksjon for presisjonspsykiatri. Vi samarbeider også med kliniske enheter ved sykehuset, forskere ved Psykologisk Institutt, UiO og samarbeidspartnere i USA, England og Nederland.

Kliniske symptommekanismer

Gruppeleder: Trine Vik Lagerberg

Gruppen har fokus på bipolar lidelse, og har som mål å øke forståelsen av mekanismer som bidrar til den store variasjonen vi ser i symptomutforming over tid og mellom individer med lidelsen. Vi undersøker forholdet mellom kjernesymptomene på den ene siden, og vanlige tilleggs-utfordringer som følelsesreguleringsvansker, rusmiddelbruk, hormon- og døgnrytmeforstyrrelser på den andre. For å gjøre dette har vi utviklet og implementert digitale verktøy (smarttelefonapplikasjon, aktigrafi) slik at vi kan samle finkornet informasjon om symptomer og atferdsmønstre over tid.

Forskningsgruppens mål er også å bruke denne kunnskapen til å forbedre behandlingen av bipolar lidelse inkludert utprøvinga av nye psykososiale intervensjoner.

Tidlige psykoser: Forløp og behandlingsutfall

Gruppeleder: Ingrid Melle

Gruppen forsker på forløpet fra første behandling for pasienter med første episode psykose.

Vi har nylig gjennomført en tiårs oppfølging av pasientgruppen og er i ferd med å publisere og følge opp de viktigste funnene derfra. Resultatene bekrefter at den største endringen i forløp skjer i løpet av det første behandlingsåret – «den kritiske perioden». Vi finner også at gruppen som det går dårlig med i et langtidsperspektiv i liten grad har fått behandling ut fra gjeldende behandlingsretningslinjer, og er i gang med planlegging av et prosjekt for å undersøke bakgrunnen for dette.

Vi har og akkurat gjennomført en 20 års oppfølging av ett av de første tidlig-intervensjonsprosjektene på verdensbasis; TIPS prosjektet. Her er det fokus på i hvor stor grad gode behandlingsutfall ved tidligere oppfølginger er opprettholdt. Forskningen foregår i samarbeid med TIPS Sørøst, TIPS Stavanger, andre forskningsgrupper i Mohn Senter for Psykoseforskning og forskningsinitiativ på recovery ved Psykologisk Institutt, UiO.

• Seksjonen skal utvikle kunnskap av høy faglig kvalitet som er relevant for klinisk virksomhet.  

• Forskningsprosjekter skal foregå i aktivt samarbeid med kliniske enheter. 

• Seksjonen skal bidra til bedre implementering av kunnskap som er kjent, men for lite brukt. 

• Samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljø skal opprettholdes og videreutvikles 

• Seksjonen skal være en tydelig samfunnsaktør og påvirke helseorganisasjoner 

Brukermedvirkning er viktig for å gi perspektiv på relevans og nytteverdi, samt etiske problemstillinger. I kliniske prosjekter involveres brukermedvirkere i alle faser av prosjektet hvor dette er relevant, samt i formidling av resultater slik at de når et bredere publikum enn forskere og helsepersonell. I forskningsprosjektet Precognition har vi ansatt en brukerkonsulent/medforsker. Vi er tilknyttet Mohn forskningssenter for psykoseforsknings som har eget brukerråd.