Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Når taushet ikke er gull;

Hvordan best hjelpe barn med selektiv mutisme

Selektiv mutisme er en alvorlig, men sjelden tilstand der barn ikke snakker i visse situasjoner, som på skolen, selv om de snakker hjemme. Denne studien undersøker hvor mange barn som har fått diagnosen, hvilke tilleggsvansker de har, og hvilken behandling de får.

Se engelske sider på OUS-Research her

Selektiv mutisme er en relativt sjelden tilstand, med en antatt forekomst på i underkant av 1% av barnebefolkningen. Den har vært ansett som vanskelig å behandle. Tilstanden er alvorlig og medfører sosiale og akademiske vansker og den kan vedvare til voksen alder. Selv etter behandling i barnealder er det vist at mange fortsatt strever med kommunikasjon og sosial angst som voksne.  

Vi vet ikke hvor mange som er henvist og behandlet for selektiv mutisme i ved Barne- og ungdomspsykiatriske klinikker (BUP) i Norge. Prosjektet vil undersøke nettopp dette.  

Med mer kunnskap om selektiv mutisme hos barn og unge kan vi legge et grunnlag for å tilby god og riktig behandling til barna som er rammet. 

Bakgrunn 

Selektiv mutisme er karakterisert av en konsistent mangel på tale i spesifikke situasjoner (som skole/barnehage) til tross for normal tale andre steder (oftest med nær familie hjemme). Mange kan også ha grader av samtidige utviklingsforstyrrelser. Tilstanden debuterer tidlig (før 5 års alder), men oppdages ofte ikke før barnet går på skolen hvor tale er en nødvendig og integrert del av læringsprosessen.

Primærhelsetjenesten er dermed sentral for å oppdage problemet og for tilrettelegging rundt barnet, men BUP er ansvarlig for å stille diagnose(r) og igangsette behandling, så data fra spesialhelsetjenesten er nødvendige for å forstå mer om tilstanden 

Metode og design 

Deltagere er alle i alderen 0-18 år med diagnose selektiv mutisme registrert minst en gang i Det norske pasientregisteret (NPR) for årene 2008-2022.  

For å gjennomføre prosjektet må data aggregeres fra NPR som har data fra spesialisthelsetjenesten på hele befolkningen og kobles til data fra Det norske reseptregisteret (NorPd). 

For i tillegg å kunne vurdere hvor stor andel barn med denne tilstanden utgjør av totalt antall barn i BUP over tid, vil NPR utlevere disse tall i anonymisert form for årene 2008-2022. 

Formål/forskningsspørsmål:  

Prosjektets hovedmålsetting er å undersøke forekomst av selektiv mutisme og tilleggsvansker i et nasjonalt klinisk utvalg. Vi vil videre vurdere faktorer ved henvisning og behandling slik det fremkommer i Det norske pasientregisteret (NPR) og Det norske reseptregisteret (NorPd). 

Problemstillinger:

  1. Hva er forekomst av selektiv mutisme og eventuelle tilleggsvansker hos barn og unge (0-18 år) og hvor stor andel utgjør disse av den totale BUP-barnepopulasjonen? Er det forskjell blant kjønn, regioner og over tid?

  2. Hvilke henvisningsgrunner er registrert, hva er alder ved henvisning og diagnose(r) og er det endring over tid?

  3. Hvor mange behandles med medikamenter? Hvilke faktorer ved forekomst og henvisning (alder, kjønn, tilleggsvansker, regioner) er assosiert med denne behandlingen, og er det endring over tid? 

Status:

Per april 2025 er datafilene mottatt og begynt bearbeidet og analysert.

Annet:

Forskningsgruppen har skrevet et lærebokkapittel som er oversatt til norsk. Se lenke: Norsk – Norwegian - IACAPAP 

Vi har og blitt intervjuet om Selektiv mutisme for Psykopoden, episode 69: Psykopoden - Det medisinske fakultet 

Kontakt: 

Beate Ørbeck

Prosjektleder og psykolog

beate.orbeck@ous-hf.no

Øvrige medarbeidere:

Kristin Romvig Øvergaard, Overlege, seksjonsleder BUP-Forsk, OUS 

I tillegg vil barnepsykiaterne Hanne Kristensen (Oslo) og Katharina Manassis (Toronto, Canada delta i diskusjoner rundt funn og artikkelskriving.

 

Sist oppdatert 16.05.2025