-
Problemer med BankIDDet er for tiden problemer med ID-portalen. Det kan gjøre det tidvis vanskelig å logge seg inn på tjenester, som eksempelvis helsenorge.no, med BankID.
Hvor mye tid bruker egentlig terapeuter på digital behandling?
Forskning viser at behandlinger som kombinerer egenhjelp på nett med oppfølging fra en terapeut, gir bedre resultater og sørger for at færre faller av underveis enn ved ren egenhjelp.
Digitale psykologiske behandlinger – som nettbasert kognitiv terapi – blir stadig vanligere i helsevesenet. Målet er ofte å nå ut til flere pasienter ved å bruke mindre terapeuttid per person sammenlignet med tradisjonell, ukentlig samtalebehandling ansikt til ansikt. Men hvor mye tid bruker egentlig en terapeut på en pasient i et slikt digitalt løp? Dette har vi sett nærmere på
Hva viser forskningen?
Gjennom en såkalt scoping review (en bred litteraturgjennomgang) analyserte vi 54 studier publisert mellom 2005 og 2026. Vi fant at terapeuter i gjennomsnitt brukte 3 timer og 35 minutter (214 minutter) per pasient gjennom hele behandlingsforløpet, som i snitt varte i knappe 11 uker. Hovedfunnet avdekket imidlertid en viktig svakhet i feltet: Hele 48 av de 54 studiene målte kun den direkte kontakten mellom terapeut og pasient (som meldinger, telefonsamtaler eller plattformovervåking). Andre oppgaver knyttet til pasienten ble i stor grad utelatt fra regnestykket.
Isfjellet i digital behandling
For å sjekke hva som skjuler seg bak tallene, brukte vi også en norsk casestudie fra den digitale behandlingstjenesten i spesialisthelsetjenesten. Den norske casestudien avdekket at over 73 % av tiden terapeutene brukte på pasientrelaterte oppgaver, foregikk utenfor selve behandlingsplattformen. Dette inkluderte blant annet innledende diagnostiske intervjuer, grundige vurderinger og nødvendig journalføring.
Hvorfor er dette viktig?
Studien konkluderer med at guidede digitale behandlinger helt klart sparer verdifull terapeuttid sammenlignet med tradisjonell terapi. Likevel undervurderer eksisterende forskning den faktiske tidsbruken fordi viktige tilleggsoppgaver ofte ikke blir inkludert. For at sykehus og helsemyndigheter skal klare å skalere opp og planlegge bruk av digital behandling på en god måte, understreker forfatterne at man må få en mer helhetlig forståelse av all tidsbruken – både den direkte, den indirekte og den administrative.