Nytt fra forskningen
SQuEASE-11 - enklere kartlegging av selvforstyrrelser?
I en ny artikkel i Schizophrenia Bulletin beskriver Paul Møller og medforfattere fra Australia og USA erfaringene med uttesting av SQuEASE-11 (Screen Questionnaire for EASE), som kan sies å være en kortversjon av EASE (Examination of Anomalous Self-Experience). EASE benyttes for en grundig utforsking av typiske selvforstyrrelser ved psykoselidelser (særlig i schizofrenispekteret) eller ved psykoserisikotilstander.
Det kan ta ganske lang tid å gjennomføre, noe som nok har vært et hinder for en større utbredelse i klinikken. SQuEASE-11 inneholder spørsmål om ulike forstyrrelser i opplevelsen av seg selv, som overlapper med tilsvarende ledd i EASE.
Kan SQuEASE-11 egne seg som et første «screening-intervju» for selvforstyrrelser hos personer med forhøyet psykoserisiko? Dette var noe av det den aktuelle studien ønsket å undersøke. I studien ble SQuEASE-11 administrert som et intervju til 328 pasienter med høy risiko for psykose i alderen 12-25 år i Melbourne, Australia. I tillegg til å undersøke den kliniske nytten av instrumentet, var hensikten med studien å undersøke psykometriske karakteristika, samt korrelasjoner mellom SQuEASE-11, full EASE og andre standard instrumenter for symptomer og fungering.
Hva ble så resultatene i denne studien? Det viste seg at deltagerne i gjennomsnitt bekreftet fem av elleve symptomer som tilstedeværende, hvorav de vanligste handlet om forstyrrelser i tenkning og bevissthetsstrøm. SQuEASE-11 viste seg å ha moderat intern konsistens (sammenheng mellom leddene). Ved faktoranalyse kom man frem til to relaterte faktorer, der den ene handlet mest om nettopp forstyrrelser i tenkning og bevissthetsstrøm og den andre mer om svekket følelse av å være seg selv og uvirkelighetsfølelse. SQuEASE-11 korrelerte, ikke overraskende, sterkt med full EASE. Videre ble det funnet sammenheng mellom skårer på SQuEASE-11 og en rekke symptom- og funksjonsmål. Blant annet ble det funnet signifikante korrelasjoner mellom SQuEASE-11 og total skåre og subskala-skårer på CAARMS, som er et instrument som brukes for vurdering av psykoserisiko (ganske tilsvarende SIPS), og noe svakere, men signifikant med mål på fungering (SOFAS).
Forfatterne vurderer at de elleve leddene i SQuEASE-11 ikke synes å være spesifikke for selvforstyrrelser alene (bl.a. synes noen av leddene å overlappe med andre mål på svekkelser i kognitiv fungering). De konkluderer likevel med at SQuEASE-11 kan egne seg godt som et første screening-intervju for mulige selvforstyrrelser hos personer med økt psykoserisiko. Dette kan indikere hvorvidt man bør følge opp med et fullt EASE-intervju, og kan også ha implikasjoner for den videre behandling.
Psychosis Risk: Time to Look Empirically at a First-step Economical-pragmatic Way to Examine Anomalous Self-experience. Exploring the SQuEASE-11. Møller, B. Nelson, P. D. McGorry, C. Mei, G. P. Amminger, H. P. Yuen, et al. Schizophr Bull 2024. Accession Number: 39241740 DOI: 10.1093/schbul/sbae149