Studentklinikk for psykosebehandling: Et år som former framtidens psykosebehandlere

Fem år med psykose i internklinikken

Det begynte med en klinikk for dynamisk psykoterapi i 1975. Senere kom en egen klinikk for sosialklinisk (pluralistisk) terapi, barne- og familieterapi og klinisk nevrorehabilitering. I 2021 ble klinikk for psykosebehandling etablert som et nytt tilbud ved Psykologisk institutt (PSI), utviklet av professor emerita Anne-Kari Torgalsbøen. Til forskjell fra de øvrige studiestedene med profesjonsutdanning i psykologi, Bergen, Trondheim og Tromsø, har PSI dermed også en egen studentklinikk rettet mot psykose.

Klinikk for psykosebehandling, også kalt psykosepraktikum, er et samarbeid mellom psykologisk institutt og Spesialisert poliklinikk, Vinderen DPS, Diakonhjemmet sykehus der praksisen gjennomføres. TIPS Sør-Øst ved Oslo universitetssykehus bidrar i undervisningen ved klinikken. Professor Carmen Simonsen på psykologisk institutt har det faglige ansvaret for psykosepraktikum i tett samarbeid med psykologspesialistene Morten Skiaker og Josef Mikaelsson ved Vinderen DPS som veileder studentene i deres kliniske praksis.

– Målet med denne studentklinikken er ikke bare å lære teoretisk om hvordan vi forstår, utreder og behandler psykose i dag, men å få solid praktisk erfaring, forteller Carmen Simonsen.  

Under tett veiledning får studentene utvikle trygghet i det kliniske møtet, både knyttet til utredning, alliansebygging, psykoterapi, komorbide tilstander og samarbeid med pasienter, pårørende og kolleger. Det ansees viktig at noen av de nyutdannede psykologene har denne erfaringen fra studiet.

– TIPS Sør-Øst har valgt å bidra inn i dette arbeidet med egne ressurser, fordi fokus på tidlig og god psykosebehandling har lett for å bli underprioritert i opplæringen. Det er mange mennesker som trenger psykologisk behandling, og de fleste er ikke psykotiske. Det er likevel ikke til å komme fra, at psykoselidelsene er noe av det som krever mest ressurser i psykisk helsevern, det er derfor utrolig viktig at også psykologstudenter får kunnskap om denne gruppen, understreker Kristin Lie Romm, leder for TIPS Sør-Øst.

Fra teoretisk undervisning til klinisk praksis

Før praksisåret starter, gjennomfører psykosepraktikum-studentene et fritt, intensivt ukeskurs i psykoseforståelse, utredning og behandling. Kurset er også åpent for andre psykologstudenter, der professor Merete Glenne Øie og Carmen Simonsen er emne-ansvarlige. I tillegg til instituttets ansatte bidrar fagpersoner fra Diakonhjemmet og TIPS Sør-Øst i undervisningen. Praktikumstudentene får også delta på kurs i psykoedukativt familiearbeid i regi av TIPS Sør-Øst. Fra 2027 får de i tillegg et seminar som omhandler teori knyttet til psykoterapi for psykose, gjennomført parallelt med studentenes kliniske praksis på Vinderen DPS.

Den kliniske praksisen til studentene foregår på Vinderen DPS én dag i uken gjennom et helt år. De arbeider som co-terapeuter, får ansvar for behandling av pasienter med førstegangspsykose og deltar i utredning og behandling. Terapitimene filmes og brukes i veiledning, der studentene kan undersøke både konkrete intervensjoner og sin egen utvikling som terapeuter.

– Vi har fått omfattende veiledning, det er satt av god tid til det. Og vi har filmene fra timene som vi har gått igjennom. Vi drøfter intervensjoner, hva kunne man gjort i tillegg eller hva kunne vært bedre, forteller psykologistudent Emma Karin Helvig, som er i psykosepraktikum nå.

Hun trekker også fram muligheten til å drøfte etiske dilemmaer og psykologrollen, og til å lære av andre studenters pasientforløp. Gjennom deltakelse på behandlingsmøter får studentene dessuten innblikk i hvordan erfarne klinikere håndterer vanskelige vurderinger og faglig uenighet.

– Det har vært inspirerende og fint å se engasjementet for å få til det beste for pasientene, men også tryggheten til at vi som studenter kan våge å spørre. Veilederne er alltid tilgjengelige for oss.

Familiesamarbeid som praktisk ferdighet

En sentral del av opplæringen i psykosepraktikum er psykoedukativt familiesamarbeid (PEF). Ved oppstart får studentene være med de ansatte på Vinderen DPS på metodekurs med Inger Stølan Hymer, spesialsykepleier og fagrådgiver i TIPS Sør-Øst og Sykehuset Østfold, og Marius Nybø, spesialsykepleier og rådgiver ved Sykehuset Østfold. Det gir studentene mulighet til å øve på metoden i større grupper, samtidig som det bygges opp kompetanse hos fagpersoner som kan følge opp og veilede studentene gjennom praksisåret.

Studentene får raskt anledning til å omsette det de lærer til praktisk behandling, i samarbeid med både pasienter og pårørende.

– Vi merker at studentene blir veldig engasjerte, de skal sette i gang med metoden med en gang og får tildelt både pasient og pårørende som de følger i løpet av praktikumet, forteller Marius Nybø.

Hymer og Nybø beskriver en tydelig utvikling hos studentene allerede i løpet av metodekurset. Fra å ha en teoretisk og akademisk forståelse av psykose, begynner de å tenke mer praktisk og konkret på hvordan de selv kan bidra til å hjelpe pasienter og familier. Gjennom rollespill og konkrete tilbakemeldinger får studentene erfaring med å formidle kunnskap, møte pårørende og lede samtaler. De blir samtidig mer bevisste på egne styrker og utfordringer i terapeutrollen.

Opplæringen følges opp med veiledning gjennom hele praksisåret, både lokalt på Vinderen og i en større veiledningsgruppe med erfarne PEF-terapeuter. Slik får studentene anledning til å drøfte egne erfaringer og utfordringer etter hvert som de tar metoden i bruk.

– De får trygghet i å snakke med og inkludere pårørende, og de kan da oppleve å ha noen med seg på laget som sammen vil hjelpe pasienten med å få det bedre, sier Hymer.

For psykologstudent Emma Karin Helvig har arbeidet med PEF vært en særlig verdifull del av praksisen.

– PEF er jo anbefalt behandling i retningslinjene, og det er en metode som har føltes veldig trygg å jobbe med som student, fordi metoden er så strukturert.

Hun forteller hvordan arbeidet har gitt mulighet til å følge utviklingen i relasjonen mellom pasient og pårørende over tid, og erfare hvilken betydning nettverket kan ha i behandlingen.

Hele mennesket – ikke bare psykosen

Psykosepraktikum gir erfaring med mer enn én behandlingsmetode. Studentene må kombinere kunnskap om kognitiv terapi ved psykose, psykodynamisk forståelse, familiesamarbeid, tidslinjearbeid, kognitive vansker og andre samtidige psykiske plager. Hva som blir viktigst i behandlingen, avgjøres i samarbeid med pasienten.

Emma Karin Helvig hadde tidligere arbeidet i en akuttavdeling. Gjennom praktikum har hun fått erfaring med en annen del av psykosefeltet: langvarig poliklinisk oppfølging, der man ofte må begynne med det pasienten selv ønsker hjelp til.

– Mange blir overrasket over at man også kan jobbe med psykosepasienter poliklinisk, og nå har jeg erfart det selv at det er veldig mulig og riktig.

Hun beskriver hvordan praksisen har endret hennes forståelse av hva psykosebehandling innebærer.

– Men det som er tydeligst for meg nå, er at psykose kan bestå av så mange ting, og samtidig er det et helt menneske man møter, så det er så mye mer enn «bare» psykose som møtte oss da vi ble kjent med pasienten og de pårørende.

Kunnskap som tas med ut i tjenestene

Maria Zheleva fullførte psykosepraktikum i 2023. Før hun valgte fordypningen, trodde hun en allmennpoliklinikk ville gi størst bredde. Erfaring fra hovedpraksis ved Spesialpoliklinikken på Søndre Oslo DPS, som hun hadde før psykosepraktikum, vekket imidlertid interessen for psykosefeltet. Etter psykosepraktikum fortsatte hun å arbeide ved poliklinikken, nå som autorisert psykolog, i om lag to år. Der bidro hun til at flere begynte å ta i bruk psykoedukativt familiesamarbeid.

Hilde Aasli Daler, leder for Spesialpsykiatrisk seksjon ved Søndre Oslo DPS, har erfaring både med studenter i hovedpraksis og med Zheleva som nyutdannet kollega. Hun framhever at psykosepraktikum studentene har med seg en klinisk grunnforståelse som gjør at arbeidsstedet kan bygge videre på kompetansen deres, framfor å begynne fra grunnen. Særlig trekker hun fram systemforståelse, familiesamarbeid, evnen til å komme i posisjon hos pasientene og interesse for differensialdiagnostikk.

Zheleva mener at det fortsatt finnes usikkerhet og manglende kunnskap om psykose blant psykologer som ikke har arbeidet i feltet.

– Jeg merker at det er en slags berøringsangst blant klinikere som ikke har erfaring med psykosearbeid og tidlig intervensjonsarbeid.

Hun er også opptatt av å nevne erfaringen fra å jobbe med flerkulturelle pasienter. Dette er et komplekst og viktig tema, mener hun, både når det gjelder symptomutrykk og hvordan lidelsen forstås. Hvilke utrykk som er kulturelt betinget og ikke, kan gi viktige nyanser for forståelsen av dem.

– Ved Søndre Oslo DPS har en god del av pasientene mine til enhver tid flerkulturell bakgrunn. Der ser vi blant annet ofte traumer og migrasjonstraumer, som vi jo vet kan være en viktig bakgrunn for psykosesymptomer, og for både utvikling og behandling av lidelsen.

Nå fortsetter hun å bruke kunnskapen i sin nåværende stilling ved Akuttenheten, Søndre Oslo DPS, som er en del av Spesialpsykiatrisk seksjon. Her vurderer de psykoseproblematikk svært ofte - både som en del av grunnlidelse og annen type problematikk.

En praksis det er verdt å bevare

Etter fem år løftes dermed et spørsmål som også handler om framtidens psykiske helsetjenester: Hvordan sørge for at nye psykologer har både kunnskap om alvorlige psykiske lidelser og erfaring med å gi helhetlig behandling? For dem som underviser, veileder og tar imot de ferdige kandidatene, representerer psykosepraktikum en mulighet til å bygge slik kompetanse tidlig.

– Jeg har fått veldig mye ut av det og jeg tror det er fint om framtidige studenter også får muligheten til en praksis med så tett oppfølging som vi har fått her, sier Emma Karin Helvig.

Maria Zheleva er like tydelig:

– Etter min mening er det kjempeviktig at psykosepraktikum består, for denne kunnskapen trengs virkelig!