Pårørende kan få helsehjelp – også når pasienten ikke er i behandling
Mange behandlere er ikke klar over at de kan gi et strukturert og inntektsgivende behandlingstilbud til pårørende – selv når personen med alvorlig psykisk lidelse ikke er i kontakt med tjenestene. Vi oppfordrer ledere og klinikere til å ta i bruk REACT-veiledning som en del av helsetilbudet.

Viktig informasjon om denne artikkelen
Denne teksten er skrevet som en informasjon til behandlere og ledere i helseforetakene. Det finnes foreløpig ikke en oversikt over hvor disse tilbudene til pårørende gis, da disse varierer i stor grad fra foretak til foretak. Det eksisterer ikke et konkret tilbud ved Oslo universitetssykehus på nåværende tidspunkt for denne gruppen av pårørende.
Artikkelen er ment som en veiledning til behandlere og ledere som ønsker å systematisere et slikt tilbud.
Et oversett handlingsrom i tjenestene
I helsetjenestene møter behandlere ofte pårørende som står i krevende situasjoner – uten at den som er alvorlig psykisk syk ønsker behandling. Blant annet NRK dokumentaren Barbeint i snøen, satte søkelys på denne tematikken. Mange behandlere opplever at handlingsrommet er begrenset. Men det finnes rom for løsninger.
Det er fullt mulig å gi et kunnskapsbasert behandlingstilbud direkte til pårørende, uavhengig av om pasienten selv er i behandling.
Gjennom det digitale programmet REACT-NOR (www.reacttoolkit.no) kan pårørende få strukturert veiledning, støtte og kunnskap – levert av helsepersonell.
Dokumentert effekt – også for pasienten
Forskning har over lang tid vist at:
- Pårørendestøtte reduserer stress og belastning
- Pårørende får økt mestring og livskvalitet
- Prognosen for den som er syk forbedres
Å gi behandling til pårørende er derfor ikke bare støtte til familien – det er også en indirekte, men viktig behandling av pasienten.
Dette er også tydelig forankret i Helsedirektoratets pårørendeveileder (lenke til veilederen).
Registreres som behandling – gir inntekt
Et vanlig hinder for å etablere nye tilbud er usikkerhet rundt finansiering og aktivitet. For REACT-veiledning til pårørende er dette allerede løst innenfor dagens systemer.
Pårørende kan henvises – eller henvise seg selv – og registreres som pasient
Det betyr at:
- Aktiviteten registreres som ordinær pasientbehandling
- Konsultasjonene gir refusjonsgrunnlag og inntekt
- Tilbudet kan inngå i enhetens produksjon og måloppnåelse
Dette gjør REACT-veiledning til et lavterskeltiltak som ikke krever nye finansieringsmodeller – men som tvert imot kan bidra til å styrke aktivitetstallene.
Kort praktisk oppsett:
- Diagnosekode: Z71.0 (kontakt på vegne av annen person)
- Prosedyrekode: IBBB15 psykoedukativ behandling
- Kontakttype: videokonsultasjon, telefon eller fysisk oppmøte (fleksibelt tilbud)
- Aktivitet føres som behandling på den pårørende
Når dette gjøres systematisk, vil enheten kunne:
- Øke registrert behandlingsaktivitet
- Utnytte behandlerressurser mer fleksibelt
- Tilby helsehjelp til en gruppe som ellers ikke får et tilbud
Med andre ord: Dette er ikke bare god faglig praksis – det er også god drift.
Se detaljerte forslag i dokument nr. 21: "Forslag til prosedyre for registrering, koding og journalføring av REACT-veiledning. (DIPS Arena)" under fanen "Metodebok" på Ressurssiden for opplæring av veiledere i REACT NOR
Et strukturert og kvalitetssikret tilbud
REACT-NOR er et veiledet, digitalt opplæringsprogram for pårørende til personer med:
- Psykose
- Bipolar lidelse
- ROP-lidelser
Programmet kombinerer:
- Psykoedukasjon
- Oppgaver basert på kognitiv atferdsterapi
- Veiledning over 4–6 måneder
Målet er å redusere belastning og styrke mestring i hverdagen.
TIPS Sør-Øst tilbyr opplæring
For behandlere som ønsker å ta dette i bruk, tilbyr TIPS Sør-Øst opplæring i REACT-veiledning.
Dette gir konkrete verktøy for å:
- møte pårørende på en strukturert måte
- gi kunnskapsbasert veiledning
- implementere tilbudet i egen enhet
En mulighet for bedre helsetjenester
Å tilby hjelp til pårørende – også når pasienten ikke er i behandling – er:
- faglig anbefalt
- praktisk gjennomførbart
- økonomisk bærekraftig
Spørsmålet er derfor ikke om det er mulig – men om vi tar det i bruk.