TIPS Sør-Øst med forskning og innovasjon på IEPA 2025

Gjennom våre bidrag på konferansen ønsket vi å vise bredden i tilnærmingen til innovasjon og fagutvikling – fra implementering av nye behandlingstilbud til digitale verktøy for pårørende og klinikere.

Implementering av søvnbehandling for personer med psykose

Psykologspesialist og forsker Elizabeth Ann Barrett deltok i symposiet Advancing the Psychological Treatment of Psychosis, ledet av Dr. Felicity Waite (University of Oxford) og Dr. Rory Byrne (Manchester). Symposiet samlet forskere fra Manchester og Oxford – to ledende miljøer innen utvikling av psykologiske behandlinger for psykose. Blant innlederne var Prof. Tony Morrison og Dr. Rory Byrne, som presenterte nye funn fra COMPARE- og MAPS-studiene, samt Prof. Daniel Freeman og Dr. Waite (Oxford), som la frem innovasjoner innen behandling av vrangforestillinger og søvnproblemer.

I dette panelet presenterte Barrett arbeidet med å implementere kognitiv atferdsterapi for insomni tilpasset personer med psykose (CBTi-p) i Norge.  En Mini-metodevurdering ved Oslo universitetssykehus viste at behandlingen er mer effektiv, har færre bivirkninger og er på sikt mer kostnadseffektiv enn dagens søvnbehandling, som først og fremst omfatter søvnhygiene og medikamenter. Vurderingen konkluderte også med at det er etisk problematisk å fortsette med kun de eksisterende metodene, og Klinikk psykisk helse og avhengighet har i etterkant bevilget midler til å utvikle et digitalt opplæringsprogram i søvnbehandling ved psykose for klinikere.

Posterpresentasjoner

Digitale støttetiltak for pårørende

To postere presenterte videreutvikling av den norske versjonen av REACT-verktøyet, som er et digitalt, veiledet selvhjelpstilbud for pårørende:

REACT Bipolar er en ny modul utviklet for pårørende til personer med bipolar lidelse. Her er det lagt særlig vekt på å forklare blandingstilstander, håndtering av symptomer og hverdagsliv mellom episoder.

REACT- ROP er en ny modul for pårørende til personer med samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP). Modulen tilbyr kunnskap om rusmidler, behandling og mestring, samt tilpasset veiledning i samarbeid med helsepersonell.

Arbeid og forebygging i rusbehandling

Flere prosjekter har undersøkt hvordan man kan forebygge tilbakefall og bedre livskvalitet for personer i rusbehandling, noe som ble presentert i følgende postere:

En studie viste at Individual Placement and Support (IPS) gir betydelig høyere sysselsetting og samfunnsøkonomisk gevinst sammenlignet med tradisjonell oppfølging. Over ti år ble gevinsten beregnet til mer enn fem millioner euro.

Et annet prosjekt testet Recovery Management Check-ups (RMC) som strukturert oppfølging etter utskrivelse. Resultatene peker på at dette kan redusere reinnleggelser og bidra til mer bærekraftige tjenester.

Nye digitale verktøy i behandling og opplæring

I en poster ble Tegn til bedring (Drawn to Recovery) presentert. Dette er et interaktivt verktøy for videokonsultasjoner i psykisk helsevern. Her kan pasient og behandler sammen tegne, lage tidslinjer og kartlegge nettverk – en måte å gjøre digitale møter mer likeverdige og engasjerende.

Neste poster i denne kategorien beskrev Bak skjermen (Behind the screen), en studie som utforsker holdninger og bruk av videokonsultasjoner på tvers av privat og offentlig sektor. Studien viser at etablerte antagelser i fagfeltet kan begrense implementering, men identifiserer også flere kreative strategier for terapeutisk bruk av video som bør deles mellom fagmiljøene.

Posteren om Psykosekompetanse.no, beskrev utviklingen av en digital læringsplattform for helsepersonell, en ny ressurs for å styrke ferdigheter i tidlig oppdagelse og behandling av psykose. Plattformen kombinerer videoer, casehistorier, bruk av personas, podkaster og et KI-basert dialogverktøy.

Rusutløst psykose og førsteepisodeforskning

En norskledet kartleggingsstudie viste at rusutløst psykose sjelden inkluderes i internasjonal forskning på førsteepisode psykose (FEP) – kun 1 av 10 studier gjør det. Dette reiser spørsmål om hvorvidt denne gruppen får god nok oppfølging i tidlige intervensjonstilbud, og peker på behovet for tydeligere avgrensninger i forskningsfeltet.