Bedre søvn på Akuttpsykiatrisk avdeling

 - Kroniske søvnvansker er regelen snarere enn unntaket for pasienter med psykoselidelser, sier Fyhn. Søvnvansker har mange negative konsekvenser, som dårlig affektregulering, dårlige læring og hukommelse, irritabilitet og nedsatt stemningsleie, utslitthet og flere konflikter med andre. 

Vi ble inspirert til å fokusere på søvnbehandling i mars 2019, da TIPS Sør-Øst arrangerte workshop om behandling av søvnforstyrrelser ved psykose med Felicity Waite og Louise Isham fra Department of Psychiatry ved University of Oxford. De har blant annet gjort en pilotstudie av søvnbehandling basert på kognitiv terapi for insomni på en akuttpsykiatrisk avdeling i Oxford. Ledelsen her på Akuttpsykiatrisk avdeling på Ullevål ønsket at pasientene her skulle få tilsvarende behandling. Samme år ble avdelingen vår regorganisert, og vi så muligheten til å prøve ut denne behandlingen som en naturlig randomisert studie.

- Avdelingen tar imot pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp, og dekker seks av Oslos bydeler (ca 280 000 innbyggere). Avdelingen har ca 1000 innleggelser pr år, og gjennomsnittlig liggetid er rundt 20 dager. Avdelingen har én mottakspost, en post for affektiv lidelse, og tre poster for behandling av psykose. Pasienter med psykose fordeles etter fødselsdag til en av de tre psykosepostene. Søvnprosjektet ble gjennomført på psykosepost 3, og resultater fra denne posten kunne sammenlignes med resultater fra psykosepost 2 og 4.  

- Våren 2019 søkte vi om og fikk innovasjonsmidler fra Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus til innkjøp av hjelpemidler og opplæring, forteller IngerDieset. Vi søkte om godkjenning fra Regional etisk komite, og etablerte en prosjektgruppe med interne og eksterne krefter. Med innovasjonsmidlene fikk vi anledning til å dra på kurs om søvnbehandlingen i Oxford.

 

- Nei, behandlingen i Oxford studien innebar intensiv behandling av trente forsknings-psykologer, d.v.s. 8 – 10 samtaler over 14 dager, som ble gitt i tillegg til ‘treatment as usual’,» sier Fyhn. Vårt mål var å bruke de ressursene vi har, ved å jobbe inn effektive søvntiltak som en integrert del av det miljøterapeutiske arbeidet vårt. I Oxford studien deltok pasienter som hadde insomni og som ønsket å delta i en studie. Hos oss skulle alle pasienter på post 3 ha utbytte av tiltakene, og pasienter ble inkludert i prosjektet ved bredt samtykke ved utskrivelse. 

- Miljøpersonalet fikk opplæring på to fagseminarer; det ene med deg, Elizabeth, det andre med søvnekspert Håvard Kallestad fra NTNU. Men på samme måte som i Oxford studien laget vi en manual til pasientene, og vi kjøpte inn de samme hjelpemidlene som dem, i tillegg til blålysblokkerende briller. Blant hjelpemidlene vi kjøpte inn var saccosekker og nye møbler til pasientrom, slik at pasienter har et annet sted å være enn bare i sengen på rommen sine.

Dieset beskriver at de hadde tre forskningshypoteser. Den første var at det var mulig å implementere behandlingstiltakene i det miljøterapeutiske arbeidet på en akuttpsykiatrisk avdeling. Den andre hypotesen var at tiltakene ville føre til bedre søvn og redusert symptombelastning, pleiekategorisering og voldsrisikoskalering. Den tredje hypotesen var at søvntiltakene ville føre til kortere liggetid. 

- Fra september 2020 til juni 2021 ble 73 pasienter inkludert i prosjektet; 39 på post 3, altså intervensjonsgruppen, og 34 på de andre postene, d.v.s. kontrollgruppen, forteller Olsen. De to gruppene er ganske like med tanke på alder, kjønn og symptombyrde. 

Olsen forteller at alle nye pasienter så tidlig som mulig ble informert om prosjektet. 

- I pasientmappen fikk de søvnmanualen, som har flere moduler med informasjon om søvn og gode søvntiltak. Den inneholder også en søvndagbok, som pasienter kan fylle ut hver morgen. Vi snakket med pasientene om søvnen deres og eventuelle søvnvansker. Vi hadde tidlig fokus på å utforme mål for pasientenes søvn - sammen med pasienten og tilpasset pasientens tilstand. 

- Tiltakene ble endret etter hvert som pasienten ble bedre. Et viktig element var at vi fokuserte på at pasienten skulle få dagslys så tidlig som mulig på dagen, eventuelt bruke nyinnkjøpte dagslyslamper (10 000 lux). Pasientene ble tilbudt å bruke aktigraf, slik at vi kunne få en grafisk fremstilling av aktivitet og hvile. Vi tilbød søvnmasker og ørepropper, som pasientene kunne bruke for å skjerme seg mot lys og lyder om natten.  De fikk tilbud om nattlamper, slik at de kunne ha redusert lys på rommet om kvelden og natten – ikke bare taklys. Og så fikk de tilbud om blålysblokkerende briller, til å ha på om kvelden for å roe ned. 

- Ja, på flere nivåer, sier Fyhn. Den planlagte oppstarten i mars 2020 ble utsatt p.g.a. COVID-19 pandemien. Da vi startet opp i september 2020, hadde vi mistet litt momentum. Det er stor turnover i personalgruppen, og vi fikk ikke ekstra ressurser til opplæring. Vi opplevde vel også at planen vår var vel ambisiøs med tanke på at arbeidshverdagen på en akuttpskiatrisk avdeling er uforutsigbar, og på grunn av tilstanden til pasientene på vår post. For mange ble det for krevende å ta inn skriftlig informasjonsmaterialet, og mange var for syke til å ta full del i prosjektet. 

​Vi hadde laget en plakat/poster som ble hengt opp på posten (se illustrasjon over), og som enkelt beskrev de viktigste faktorene; nemlig å stå opp til samme tid hver dag, få lys på øynene tidlig på dagen, være våken på dagtid, og roe ned på kvelden ved å blokkere ut blått lys. For mange pasienter var det denne vi brukte for å gi informasjon. Ganske mange pasienter ville ikke bruke aktigrafen, og mange fylte ikke ut søvndagboken. 

 - Klinikk Psykisk helse og avhengighet ønsker klinikknær forskning. Vi legger ikke skjul på at dette har vært krevende å få til dette prosjektet i tillegg til vanlig drift. Hvis vi skal få opp andel kliniske studier, må ledelsen legge til rette for det, understreker Diset.

 

- Vi opplevde at pasientene syntes at det var bra med fokus på søvn – det var et viktig tema for dem, svarer Olsen. Det å snakke om søvn er et takknemlig, ufarlig tema sammenlignet med andre symptomer – det ga grunnlag for alliansebygging og videre gode samtaler. Pasientene selv tok initiativ til å snakke om søvn. Vi har inntrykk av at fokuset på søvn engasjerte både pasienter og ansatte. 

- Av tiltakene var de blålysblokkerende brillene ganske populære – hvis først noen pasienter brukte dem, var det flere som også ville bruke dem. Mange pasienter ga utrykk for at de opplevde positiv effekt av brillene, i den grad at de ville bruke dem hele dagen, men det er jo ikke anbefalt.

Har dere fått svar på forskningshypotesene deres? 

Dieset svarer at de har vist at det er mulig å implementere søvntiltak som del av det miljøterapeutiske arbeidet på en akuttpsykiatrisk, men med tilpasninger sammenlignet med Oxford-studien. 

- Vi har samlet inn data på symptommål, liggedøgn o.s.v., men disse er ikke ferdiganalysert ennå.

I følge Fyhn vil erfaringer fra søvnprosjektet holdes aktuelt på egen post og kontrollpostene. 

 - Vi har etablert en bevisstgjøring rundt søvn og mer presis rapportering av søvn i journal. 

 - Vi er raskere på ballen med å etablere søvntiltak, og så tenker vi det er viktig å forankre søvntiltak i pasientens individuelle behandlingsplaner, legger Olsen til.

Du kan lese om søvnstudien i Oxford her: Stabilising sleep for patients admitted at acute crisis to a psychiatric hospital (OWLS): an assessor-blind pilot randomised controlled trial (nih.gov)