KI i journalen: – Kan frigjøre tid for klinikere

SMART Journal er et fireårig prosjekt finansiert gjennom PILOT Helse og gjennomføres i samarbeid Vestre Viken HF, Sørlandet sykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge, Universitet i Oslo og programutvikleren DIPS. Ved Oslo Universitetssykehus (OUS) er Seksjon for presisjonspsykiatri i Klinikk psykisk helse og avhengighet (PHA) leder arbeidet.

Sammen med DIPS skal prosjektet utvikle KI-verktøy som kan tas i bruk direkte i journalsystemene, og som retter seg mot konkrete oppgaver i klinisk arbeid.

– Vi har gjort et innsiktsarbeid og pekt på medisinsk koding og søk i journal som naturlige steder å starte, forteller Thomas Bjella, prosjektansvarlig for OUS sitt bidrag i SMART Journal-prosjektet.

SMART Journal involverer både psykisk helse og somatiske miljøer, og målet er å utvikle løsninger som kan brukes bredt i klinisk praksis.

– Det er en utviklingsprosess sammen med DIPS, og en mulighet til å påvirke hva som utvikles. De er veldig åpne for innspill for å identifisere hvor skoen trykker, og hvor man kan få størst gevinst, forteller Bjella.

Kan frigjøre tid i klinisk arbeid

Et av de første områdene som testes ut i prosjektet er som nevnt medisinsk koding. I dag består dette av flere manuelle ledd, der klinikere først må finne riktige koder i journalføringen, før kodeveiledere kontrollerer og sender informasjonen videre.

– Vi ser at det er for mange ledd. Målet er å forenkle denne prosessen ved at KI kan foreslå koder, som deretter kvalitetssikres. På denne måten trenger kanskje dette ikke lenger være en oppgave for klinikerne i det hele tatt, forklarer Bjella.

Samtidig peker han på et bredere forbedringspotensial i selve journalføringen. Mange klinikere bruker i dag betydelig tid på å plassere informasjon riktig i journalen, noe som både er tidkrevende og sårbart for feil og inkonsistens.

– Det er et kjempepotensial her, hvor en KI-agent for eksempel kan si at «dette har vi sjekket, og dette kan du hente derfra», eller fremheve at «dette er det ikke spurt om tidligere så dette bør du spørre om».

I tillegg ser prosjektet på hvordan søk i journal kan forbedres. Dette kan være særlig
relevant i psykiatrien, der det ofte er behov for å finne frem til sykdoms- og medikamenthistorikk fra journaler som ofte er komplekse og omfangsrike. Likevel gjenstår det mange spørsmål som må kartlegges.

- Det er en del innsiktsarbeid som gjenstår med klinikere om hvordan man bruker søk i hverdagen, og hvor ofte man søker i journal. Er det relevant å bruke mye ressurser på det, eller burde man søke mer i journal når man er i kontakt med pasienter, spør Bjella.

Etikk og tillitt

I SMART Journal-prosjektet leder OUS arbeidspakken som særlig ser på etiske, juridiske og sosiale implikasjoner ved bruk av KI i journal. Her er tillit til teknologi et sentralt tema, og hvilke rammer som må på plass.

– Etiske implikasjoner handler om forholdet til teknologi hos både pasienter og klinikere. Om man stoler på outputet, og hva slags rammeverk vi må legge til for å få tillit til det, forteller Bjella.

– Vi har sett at feil gjort av teknologi ikke er akseptabelt, mens menneskelige feil er mye mer akseptable. Det er en viktig terskel å forholde seg til når man skal vurdere hvor man skal innsette KI-modeller, og hvor man skal ha menneskelig vurdering.

Teste løsninger før sommeren

SMART Journal-prosjektet startet offisielt rett før påske, og utviklingen av KI-agenter er allerede i gang.

– DIPS har allerede noen prototyper de ønsker å teste, og vi skal melde inn testere. Allerede fra mai blir det mulig å teste noen beta-versjoner, forteller Bjella.

For å bistå i piloteringen på OUS er også Digital klinikk-prosjektet hos PHA koblet på. De har i første omgang engasjert klinikere fra Søndre Oslo DPS og Seksjon for Psykosomatikk til testing, og flere vil bli spurt i løpet av prosjektperioden.

-Vår klinikk er spesielt godt rigget for et slikt prosjekt, ettersom de fleste avdelinger ved PHA nå tilbyr sine pasienter bredt samtykke til forskning, sier Bjella.

Foto: OUS

Han understreker at målet med arbeidet og testingen er å oppnå konkrete forbedringer i klinisk arbeid.

– Det er viktig å se på hva som er relevant for klinikken, og hva som gir faktisk gevinst, uten at KI skal brukes til alt, avslutter han.

Det er Seksjon for presisjonspsykiatri som har bidratt i PILOT Helse-søknaden og er prosjekteier for OUS sitt bidrag i prosjektet, med seksjonsleder Ole Andreassen som prosjektleder. Thomas Bjella har ansvar for organiseringen av bidraget fra PHA.