Etablerer intensivbehandling for voldsutsatte kvinner med samtidige traume- og ruslidelser
Oslo universitetssykehus etablerer nå et nytt intensivt behandlingstilbud for voldsutsatte kvinner med samtidige traume- og ruslidelser. Ved å kombinere traumebehandling og rusbehandling i korte og intensive behandlingsforløp håper fagmiljøet å kunne gi hjelp til flere pasienter.
Foto: Erlend M. Aas
Fra 1. juni starter Avdeling rus- og avhengighetsbehandling (ARA) ved Oslo universitetssykehus opp det nye behandlingstilbudet, som kombinerer intensiv traumebehandling og rusbehandling i et tre ukers døgnforløp.
Behandlingen bygger på en nederlandsk modell for intensiv traumebehandling med Prolonged Exposure (PE), EMDR og fysisk aktivitet. Ved OUS integreres også rusbehandling i forløpet gjennom COPE-modellen, som kombinerer traumebehandling med kognitiv behandling av ruslidelser. Pasientene får i tillegg psykoedukasjon om rus og mestring.
– Traumefeltet er i utvikling med stadig mer utprøving av intensive behandlingsforløp. Vi ønsket å teste det på denne pasientgruppen med samtidige ruslidelser, sier Maren Ellingsen, psykologspesialist og prosjektleder for satsingen ved ARA.
Hun forteller at intensiv behandling åpner opp for at de kan gjøre flere inntaksperioder i året, noe som gjør det mulig å hjelpe flere pasienter med de samme ressursene.
– Hvis vi snakker langtidsbehandling gjennom ordinær rusbehandling, så kan vi med tre døgnplasser ende med at vi behandler tre kvinner i året. Nå planlegger vi for fem inntaksperioder i året, og da får vi behandlet 15 kvinner i stedet for tre.
Tilbudet er en del av et regionalt oppdrag fra Helse Sør-Øst om å etablere spesialiserte tilbud for voldsutsatte kvinner med ruslidelser. Oppdraget omfatter både polikliniske, ambulante og døgnbaserte tilbud. Enkelte tilbud er allerede etablert, mens andre er under planlegging og utprøving. Nå er det døgntilbudet som åpner ved OUS.
- Lettere å gi tre uker en sjanse
Forskning på intensiv traumebehandling viser lovende resultater, både når det gjelder effekt og gjennomføring av behandlingen. Ifølge Ellingsen viser de siste resultatene fra traumebehandlingsforskning at rundt 80 prosent av pasientene får en signifikant reduksjon i PTSD-symptomer etter to ukers behandling. I tillegg er frafallet betydelig lavere, med en dropout-rate på rundt 3 prosent. Til sammenligning ligger frafallet i behandling for pasienter med ruslidelser ofte rundt 30 prosent.
Hun tror også intensiv behandling kan gjøre det lettere for flere å gjennomføre behandlingen.
– Jeg tror det er krevende for pasientene å motivere seg for det de skal gjennom, men det er kanskje lettere å gi tre uker en sjanse enn å tenke at man skal gå i dette over mye lengre tid. For de det virker for vil man se resultatene etter noen uker, sier Ellingsen.
Nytt i TSB
Selv om lignende intensive traumebehandlingstilbud finnes flere steder i Norge, finnes det foreløpig ingen tilsvarende tilbud for pasienter med samtidige ruslidelser.
– I Nederland har de inkludert pasienter med ruslidelser, men med relativt god rusmestring. Det er ingen TSB-populasjon som har hatt et slikt tilbud i Norge. Det blir nytt å prøve å gi COPE i intensiv form, og i det hele tatt gi intensiv døgnbehandling for pasienter med relativt alvorlig rusproblematikk, forteller Ellingsen.
Ved OUS er behandlingsforløpet utvidet fra to til tre uker sammenlignet med modellen tilbudet bygger på internasjonalt.
– Vi tenker at våre pasienter kan ha behov for litt mer tid på grunn av den komplekse problematikken, forklarer prosjektlederen.
Målet er ikke å fjerne minnene
Et sentralt mål i behandlingen er ikke å fjerne minnene om traumatiske hendelser, men å redusere hvordan de påvirker hverdagen. Behandlingen bygger på prinsippet om at unngåelse ofte opprettholder både traumelidelser og rusproblematikk, mens gradvis bearbeiding av traumene kan redusere symptomene over tid.
Ellingsen forteller at mange pasienter søker behandling med et ønske om å slippe å forholde seg til det som har skjedd, og at dette også kan henge sammen med rusbruk som en måte å håndtere traumereaksjoner på.
– Vi legger vekt på at man ikke skal fjerne minnet. Det er en del av historien din, men det skal ikke begrense livet, sier hun.
Hun understreker at behandlingen handler om å endre hvordan traumene påvirker pasientenes liv i dag.
– Vi kommer ikke til å klare å endre på det faktum at det som har skjedd har skjedd. Men vi kan endre på hvordan det påvirker deg.
Skjermet tilbud for kvinner
Døgntilbudet etableres ved Seksjon Voksen i ARA. Tilbudet er kjønnsspesifikt og skjermet fra øvrige enheter.
– Det er et poeng med intensivbehandlingen at det er en kjønnsspesifikk behandling og at kvinnene er skjermet. De er frivillig innlagt og kan komme og gå som de vil, men de kan velge å skjerme seg fra andre pasienter, forklarer Ellingsen.
I forbindelse med oppstarten etableres det også tre skjermede plasser ved Avgiftning 2 på Aker sykehus for pasienter som trenger avgiftning før intensivbehandlingen starter.
– Vi tenker at skjerming også er viktig i en avgiftningssetting. Kvinnene som skal til intensiv behandling og trenger avgiftning i forkant skal ha et tilbud om å skjerme seg der. De plassene skal også være for hele helseregionen.
Håper tilbudet kan bli tilgjengelig for flere
Ellingsen håper tilbudet både kan bidra til bedre behandling for pasientgruppen og gi erfaringer som kan brukes videre i utviklingen av rus- og traumebehandling.
– Jeg håper at vi skal klare å behandle flere pasienter med traumelidelse og samtidige ruslidelser, at behandlingen skal bli tilgjengelig for flere, og at de skal få et likeverdig tilbud til de med rene traumelidelser.
Hun håper også prosjektet kan bidra til økt oppmerksomhet rundt voldserfaringene mange kvinner med ruslidelser lever med.
– Vi er gode på å kartlegge traumelidelser, men det å bli utsatt for vold, og den risikoen pasientene lever med i det daglige, er vi ikke alltid like gode på å kartlegge. Jeg håper prosjektet kan bidra til en større bevisstgjøring rundt hva disse kvinnene er utsatt for, og viktigheten av at vi fanger det opp og følger det opp, avslutter Maren Ellingsen.