NKTspis – Nasjonal kompetansetjeneste for spiseforstyrrelser
Nasjonal kompetansetjeneste for spiseforstyrrelser (NKTspis) skal heve og spre kompetanse om spiseforstyrrelser.
En viktig milepæl i spiseforstyrrelsesfeltet
Rundt 9000 personer får hvert år behandling for spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten. Behandlingen hjelper mange, men fortsatt blir for få friske. Nå skal Nasjonal kompetansetjeneste for spiseforstyrrelser (NKTspis) bidra til å styrke kompetansen og behandlingstilbudet i hele landet.
Elin Heitmann, NKTspis.
Publisert 27.10.2026
Foto: John Just Jarre
15. oktober 2026 ble opprettelsen av NKTspis markert med et åpent oppstartsseminar i Oslo. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre deltok på markeringen, der fagpersoner, representanter fra helsetjenesten og personer med egenerfaring var samlet.
Gjennom kvelden ble både utfordringene i dagens behandlingstilbud og mulighetene for videre utvikling løftet frem. Et sentralt spørsmål var hvordan kunnskapen vi allerede har om spiseforstyrrelser, i større grad kan komme pasientene til gode.
Skal bidra til et mer likeverdig behandlingstilbud
NKTspis er etablert ved Oslo universitetssykehus etter godkjenning fra Helse- og omsorgsdepartementet for en tiårsperiode fra 2026. Tjenesten skal spre og bygge kompetanse om utredning og behandling av spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten. Målet er et mer likeverdig behandlingstilbud, uavhengig av hvor i landet pasientene bor.
Foto: John Just Jarre
Øyvind Rø, leder for NKTspis, psykiater ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) og professor ved Universitetet i Oslo, presenterte bakgrunnen for etableringen.
NKTspis skal blant annet bidra til at kunnskapsbaserte behandlingsmetoder tas i bruk, styrke fagmiljøene og bedre samhandlingen mellom tjenestenivåene.
Behandlingen hjelper, men for få blir friske
Det har skjedd mye positivt innen behandling av spiseforstyrrelser i Norge. Behandlingskapasiteten har økt, alle helseregioner har fått regionale spesialenheter, og forskning og faglige utviklingsprosjekter har bidratt til økt kunnskap. Likevel er det fortsatt utfordringer. Under seminaret viste Rø til at antallet personer som behandles for spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten, har doblet seg fra 2008 til 2025.
Foto: John Just Jarre
Behandling bidrar til å redusere symptomer, men ifølge tallene som ble presentert, blir omkring halvparten friske. Rø løftet også frem at enkelte opplever å ikke få hjelp fordi de ikke anses som syke nok.
Hva skal til for å gi bedre behandling?
Hvordan kan NKTspis bidra til å utvikle behandlingstilbudet? Dette var tema da Ester M. S. Espeset fra Helse Fonna, Kristine Hakonsen Støp fra Helse Nord-Trøndelag og Silje Sønsterud Olsen fra Spiseforstyrrelsesforeningen delte sine perspektiver.
Foto: John Just Jarre
Støp fremhevet betydningen av gode relasjoner mellom pasient og behandler, riktig behandling til riktig tid og tilstrekkelig oppfølging. Hun trakk også frem behovet for å forebygge tilbakefall, ta hensyn til kompleksiteten ved spiseforstyrrelser og sikre godt samarbeid mellom tjenestenivåene.
Robuste fagmiljøer og tilgang til oppdatert kunnskap er viktige forutsetninger for god behandling, og sentrale områder NKTspis skal bidra til å styrke.
Foto: John Just Jarre
– Ikke snakk til sykdommen min. Snakk til meg.
Pasientperspektivet fikk en sentral plass under seminaret. Lisa Norman Styve presenterte råd fra ungdomsrådet i Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS), utarbeidet av ungdommer med erfaring fra spiseforstyrrelser og behandling.
«Ikke snakk til sykdommen min. Snakk til meg», var et av budskapene fra ungdomsrådet.
Foto: John Just Jarre
Ungdommene beskrev hvordan behandling kan vekke frykt og usikkerhet, blant annet knyttet til å miste kontrollen eller en del av egen identitet. De understreket betydningen av trygghet, tillit og behandlere som møter pasientene med nysgjerrighet og ydmykhet.
Fra pasient til behandler
Også sykepleier Ida Myrsve delte sine erfaringer fra begge sider av behandlingsrommet.
I innlegget «Når erfaring møter faglighet» fortalte hun om sin vei fra pasient til behandler, og hvordan egenerfaring kan være en ressurs i klinisk praksis. Myrsve løftet frem betydningen av håp i tilfriskningsprosessen, ambivalens i møte med behandling og sorgen over tapt ungdomstid. Hun understreket at egenerfaring ikke er en fasit, fordi ingen livshistorier er like.
Foto: John Just Jarre
Hun trakk også frem betydningen av å være en «bærer av håp» for pasientene, og møte dem med nysgjerrighet, tydelighet og anerkjennelse.
Innleggene fra Styve og Myrsve viste hvordan egenerfaring kan gi verdifulle perspektiver i arbeidet med å utvikle behandlingstilbudet.
Nå starter arbeidet
NKTspis er allerede i gang med oppbyggingen av tjenesten. Leder og kommunikasjonsrådgiver er på plass, en nasjonal referansegruppe er etablert, og det er gjennomført innspillsmøter med fagmiljøene. Rekruttering av fagpersoner pågår.
Blant de første prioriteringene er å etablere nettside og nyhetsbrev, samt utvikle faglige møteplasser og kompetansehevende tilbud.
Bilde 1/4
Foto: John Just Jarre
Foto: John Just Jarre
Foto: John Just Jarre
Foto: John Just Jarre
– Nå skal vi brette opp armene og sette i gang med dette viktige arbeidet. Vi har fått en stor oppgave foran oss, og med begrensede midler blir det viktig å prioritere, sier Øyvind Rø, leder for NKTspis.
Samarbeid med fagmiljøer over hele landet blir avgjørende for å lykkes.
Med oppstartsseminaret er en viktig milepæl markert. Nå begynner arbeidet med å gjøre kunnskap og kompetanse mer tilgjengelig for dem som hver dag møter mennesker med spiseforstyrrelser.
